Har du pult? Jeg har ikke, men hadde en engang. Den var hvit. Dum og dummere? Jeg nei? Bare Ăžrlitegrann tarted enn re. Og litt mindre re enn tarted, men completely gone polar.
Ok. SÄ er jeg flink til Ä ordlegge meg skriftlig. Derfor ville mine lesere nok fÄtt bakoversveis hvis de hadde fulgt meg en hel dag og hÞrt meg muntlig. For jeg kjenner absolutt ingen som er sÄ helt pÄ jordet til Ä ordlegge seg MUNTLIG, og som deretter ogsÄ blir misforstÄtt sÄ mye, som jeg. Som glorifisering. Glor i fisering?
Sammenlagt mÄ jeg vel bruke ca en halvtime time av dagen min pÄ Ä forklare folk at jeg definitivt IKKE mente DET, men DET!
Det kan vĂŠre bagateller. Som at jeg stĂ„r ved disken i en restaurant, ferdig spist og ferdig betalt, og klar til Ă„ spĂžrre om kaffe. Jeg er treg i talen i blant, sĂ„ jeg sier: :âŠĂžĂžh.. Ăžh.. e det.. kaffe..?â
Uheldigvis har en kunde fÞr meg satt en brukt kaffekopp samt et brusglass pÄ disken.
ServitĂžren bak disken sier: âĂ Ă„Ă„ beklager! Jeg skulle ta den kaffekoppen. Ja. Det ER kaffe. En kaffekopp er hva det er. Var det noe merâŠ?â
Og sÄ mÄ jeg bruke noen minutter pÄ Ä forklare at jeg absolutt ikke mente Ä klage pÄ kaffekoppen der, men at jeg lurte pÄ om de hadde kaffe.
Det er som et barn som lĂŠrer seg Ă„ snakke, for svarte⊠Du vet, den lille pia pĂ„ tre som til stadighet mĂ„ forklare at âNeiiiiii! Jeg mente ikke det! Men DEEEET!!â
Hver gang jeg oppdager at folk har misforstÄtt meg, peser jeg, sÄ puster jeg, og sÄ puster og peser jeg meg gjennom det. Og hÄper pÄ det beste. At de skal forstÄ.
Men tenk pÄ alle de gangene jeg IKKE oppdager misforstÄelsen??
Og hva med alle de gangene jeg virker treeeg fordi jeg misforstĂ„r selv? AltsĂ„ det er storforbruk av qtips her i huset, og vi renser de Ăžra altsĂ„. Men det KAN muligens hende jeg tror du stĂ„r der og sier at det nettopp ble âtime-outâ pĂ„ ungen din inne pĂ„ kjĂžpesenteret, mens du ser skremt ut nĂ„r du ser pĂ„ meg i det jeg babler videre om time-outer og barn. For du mente âthai-matâ. For svarte..
Og det fÊleste er kanskje at jeg hÞres ut som jeg grÄter nÄr jeg fÄr latterkrampe. Og ingen er sÄnn til Ä le av meg som meg selv, sÄ det er stor fare for at du fÄr oppleve meg krampe meg gjennom en slik pipete tÄrevÄt latterseanse.
Sorry.
Men sÄnn er det bare.
Jeg har vurdert Ä ta et kurs i Ä gjÞre seg mer tydelig forstÄtt. Jeg har prÞvd Ä snakke tydeligere. Men falt tilbake i gamle vaner.
Kunst. Er vidt begrep. Omtrent like vidt som âbloggerâ. Siden jeg er en rimelig grĂžnn og passelig rufsete blogger, er nok ogsĂ„ min sans for kunst deretter. Out of space. Kosmos heaven. Planet paradise, inspirert av en drĂžm jeg hadde om meg og min sĂžster. Vi badet i glitrende vann, som bredte seg utover i landskap med foss under vĂ„rt platĂ„. Himmelen var fylt med close planets, og vi var fylt med glede og gode energier.
Jeg elsker Ă„ male med akrylmaling og water color pencils. Problemet var bare at selvtilliten svikter meg i Ă„revis, og jeg trodde ikke at jeg kunne male sĂŠrlig. Helt til kjĂŠresten min begynte Ă„ snakke om det. Det var det lille sparket i rĂŠva som jeg behĂžvde.
Jeg mener det bor en kunstner i de fleste. Manifestet til materiale vil all denne kunsten gi positiv energi; det gjelder Ä fÄ kunsten satt ut i verden. Der den hÞrer hjemme
Hver dag blir jeg overrasket med en gang jeg vĂ„kner, med tanken âOi! Jeg har kjĂŠrest!â Og ikke bare det, men: âOi! Jeg har kjĂŠrest og oppfĂžrer meg som en fjortis av en lovebird in deep deed (deep shit)âŠ!â Man er tilogmed offisiell om det, og henger sĂ„vidt med i svingene.
AltsĂ„, jeg mente at kjĂŠrlighet var oppspinn, og at folket var preget av vrangforestilninger. Jeg fnĂžs av fjortiserier, og mente bestemt at oppspinnet âkjĂŠresteriâ var en handling ut fra âmisforstĂ„elsen monogamiâ, mens jeg henviste til skillsmissestatistikker og bad endings.
Og sÄ dukket HAN opp for 3 uker siden. Midt mellom telefonintervjuer og TV-intervju pÄ direkten, fikk jeg tidenes surprise.
Anyway; DIGG er det! Men jeg skal ikke glemme dere lesere altsĂ„. Letâs update.
Jeg har hatt legohelg, og begge gutta har herjet huset. Deilig, som vanlig. Siden mamaâs in love, blir det en del music out loud og tente lys. Guttene digger typen, og hva er vel bedre enn det. Til lunsjen i dag ble det rocket pĂ„ kjĂžkkenet..
âŠi dette fy-antrekket (typen hadde enda ikke ankommet, donât worry Jan Thomas!) (.. btw; âlykketoppenâ? More like hippietoppen!)
Fyantrekket:
Ettermiddagen ble tilbragt pĂ„ middag hos min mor rett nedi gatene her, sammen vĂ„re mange sĂžte smĂ„, nytypen og min kjĂŠre svigerinne og min bror. VĂ„r form for âpartyâ.
NÄ har jeg stua for meg selv. Det er pÄ tide Ä sjekke ut en film om en stund, og bare relaxe skikkelig. Akkurat det kan vÊre toppen av lykke for en alenemamma. Take care/over og ut/so long (velg en selv )
Hilsen hun som aaaldri i verden skulle inn i noe nytt forhold -ik!
Det er dagen din, kvinne, og medsÞsteren din ser deg. Ser deg nÄr du grÄter. Ser deg nÄr du smiler. Jeg ser deg nÄr du danser i badekaret der dusjen din er. FÞler med deg nÄr du tryner sÄ det synger, og ler med deg nÄr du reiser deg.
Jeg ser deg i det du entrer mÞtelokalet for Ä gi jernet innen politikken. Freser sammen med deg nÄr hersketeknikkene hagler mot deg, og fryder meg sammen med deg nÄr du hersker tilbake, som den dronninga du er. Aldri la noen gjÞre deg til et objekt. Aldri la dem kjÞre deg fast. Fres pÄ, kvinne!
Jeg ser deg.
Hei du. Du som ligger pÄ gulvet blodig og skadet. Jeg ser at du rister, og jeg merker at du er i ferd med Ä gi opp. Du skulle lÞpt til legevakta, men du makter ikke. For iblant funker ikke hjernen som den skal, og alle tankene har knust til smÄ biter.
Reis deg kvinne. Bruk gjerne tid, men reis deg. Det kommer ikke alltid til Ä vÊre et stort sÄr inni deg. Det vil gro.
Jeg ser deg nÄr du lÞper ut av dÞra og smiler om kapp med sola, i det du lykkelig ser tilbake pÄ en brukket fortid. Som ikke lenger plager deg. Kvinne sÄ glad, pÄ vei for Ä mÞte vennene sine. Kvinne sÄ sterk. Jeg ser deg. Heier pÄ deg. Ler med deg, og fryder meg sammen med deg. Framgangen i det hele er en joyride du ikke er vant til. SÄ le! Kom igjen og le hÞyt!
Jeg ser du bÊrer pÄ skatten i magen din. Kjenner hormonene dine herje, og dagene snegle seg hurtig forbi. à h kvinne, jeg grÄter med deg, hvis du ikke fÄr holde rundt den lille kroppen, men mÄ si farvel fÞr du fikk si hei. Barna i himmelen har sin egen grÄt. Mamma du, mamma for alltid. Uansett. GrÄt. GrÄt det ut.
Jeg kjenner kjÊrligheten din, kvinne, og jeg kjenner sorgen din. Hver dag er en kamp for Ä vise at du ikke er det lille objektet brettet ut over et blad. Du er sÄ mye mer enn hva man fÄr presset inn i stÞrrelse A4. Ikke en ting, men et sterkt menneske som kan trÄkke pÄ slike blader, og vise hva en kvinne er i stand til Ä gjÞre. Fordi hun vil, ikke fordi hun mÄ.
Jeg ser du er syk, kvinne. Det er sÄ mye Ä takle for tiden, men styrken din jager alle vonde tanker bort, og du holder ut. Jeg digger deg. Du er rÄ. You rock; keep on, be strong! GrÄt, ras, be, but be strong!
Du er en ukjent. Dronning. Prinsesse. BostedslÞs. Min venninne. Du er min sÞster. Min svigerinne. Du er en stÞdig dame som jobber for det offentlige, som hjelper meg. Du er min lege, min kollega, min inspirator. Kvinne, hva var livet mitt uten DEG? Jeg takker deg pÄ kvinnedagen din, for alt det sterke som du er.
Alle kvinner reiser seg; please stand up! Power er i ditt hjerte, so heal it.
Kvinne, glem aldri den power du besitter, og bruk den for alt den er verdt. Mange av oss kaller dette for det sterke kjĂžnn. Det kjĂžnn som lager liv og bĂŠrer heavy. Be proud, go loud: YOU ROCK!
Jeg ser meg rundt i stua mi og kjenner stoltheten bugne. Disse tingene mine⊠Jeg kan stÄ for dem. De er enten hand made by my friends or family, gaver med sjel i eller smijern som jeg har fÄtt av svigerinna mi fordi hun vet jeg elsker sort smijern. En del er kjÞpt pÄ salg eller loppis, mens skjell og steiner er plukket i fjÊra pÄ en Þy her i TrÞndelag. Av meg selv og barna mine. SÄ rusler jeg opp trappa til soveloftet mitt. Der er stilen like freaka; og klÊrne mine har slettes ikke kostet skjorta.
Lampen i stua har jeg lÄnt av min eldste sÞnn. Den henger der i taket som et slags hÄn mot det moderne samfunnets statusbesettelse. En billig barnelampe fra Ikea. Bordet har jeg fÄtt, og sofaen kjÞpte jeg brukt. Enkelte telysholdere har jeg selv malt med glassmaling, og mattene er bÄde handlet pÄ salg og fÄtt i gjenbruk.
SÄ slÄr jeg pÄ nyhetene og ser dem inn i Þynene. SmÄ sultende barn som er rammet av krigen. De er alvorlig underernÊrte. Uskyldige fattige som kanskje ikke lever til sommeren.
Til sommeren, da mange europeiske finere damer planlegger Ă„ handle splitter ny sommergarderobe. Hell yeah, an expensive one! Bare bikinien kommer til Ă„ koste 5000 kr, gid a may som de gleder seg. HĂžstjakken er ogsĂ„ grei Ă„ ha i forkant av kulda, ja du vet; den til 7000 kr som bare eeeer for schtili til Ă„ gĂ„ glipp av. Yeah, gjett om alle kommer til Ă„ like disse prippenfisene sĂ„Ă„Ă„ mye bedre. En popularitet basert pĂ„ luft og fake money. Det mĂ„ fĂžles âgodtâ, at alle vennene sine ikke ville likt deg dersom du var en cheap freak som meg. Dersom du bygde opp din egen smashing style pĂ„ gjenbruk og salg. Dersom du hverken glitret, funklet eller strĂ„lte om kapp med all verdens trollgull.
I tillegg til den europeiske fantastic summer warderoben (âŠfor den nordiske sommer varer SĂ Ă Ă lenge. Og man kan virkelig ikke bruke fjordĂ„rets bikinimodell..) planlegges innkjĂžp av nye hagemĂžbler til 25000 kr (for man kan ikke sette penstumpen sin pĂ„ en utdatert 2 Ă„r gammel modell, neyyy fy hva ville naboen si? Det KAN tross alt bli grillevĂŠrâŠ)
For ikke Ä snakke om lyskronen, servicet og de fancy moderne sommergardinene du bare Mà , VIL OG SKAL HA (Reminds me of your nordic spoiled kid hrmf). Alt dette blir egentlig for mye med de 50 ekstra tusene. Men hey, never tell huh? Om alle lÄnene, kortene; ja du vet: disse luksusfellene.
Jeg blir KVALM!
Ja, for vi ser de SAMME nyhetene, eller? Vi ser inn i de samme smÄ barneansiktene? Du vet, de som sulter og holder pÄ Ä dÞ et annet sted pÄ denne kloden⊠Vi ser alle de samme krigsskadene pÄ dem skjermen? Really? Now, for real?
Noen ganger undrer jeg pĂ„ om det finnes sensurerte nyheter for slike som deg. Eller om du bare kniper Ăžynene igjen sĂ„ den svindyre mascaraen din drysser av gullstĂžvet, slik at du har en grunn til Ă„ trippe ut av stua og inn pĂ„ toalettet for Ă„ vaske det av med den unĂždvendig dyre ansiktsvasken din. Ja, for du vet vel innerst inne at du strengt tatt ikke behĂžver Ă„ punge ut 1599 kr for en slik ansiktsvask? Du kan handle en billig en pĂ„ salg til 30 kroner. Men Ă„ja, sorry, for hva ville vennene dine sagt til DET dersom de mĂ„ snike seg ut pĂ„ det fancy badet ditt for Ă„ prompe? Ya know; disse ekte, gode vennene dine i gode og onde dager. Ja dem kan du seriĂžst stole pĂ„. La gjerne de fisefine tagatesseprompene deres menge seg med den gĂžrrdyre ansiktsvasken din. Letâs do that; itâs the meaning of life; huh?
Her i stua er det MINE og barna mine sine regler som gjelder nÄr det kommer til pynting og kreative innfall. Vennene mine er sÄ ekte, mange, gode og omsorgsfulle at de ser det positive i det faktum at jeg er en selvstendig forbanna rufsete freak som alltid gÄr sine egne veier. In fact sÄ er de alle noen herlige originaler av noen kunstnere og musikere som lager sine egne smashinh stiltyper. Det er vel sÄnne som oss som finner opp alt det stashet sÄnne som deg kjÞper, tenker jeg.
Men EN ting kan jeg GARANTERE deg! Den dagen kontoen min koker, og minibankkortene mine bobler av iver etter Ä brukes, da skal ikke jeg vÊre stupid nok til Ä drive Ä falle i luksusfeller jeg aldri i verden kunne forsvart dersom jeg en gang fikk sjansen til Ä trÞste et fattig barn i et uland pÄ sine siste dager. Da er det ikke en latterlig dyr bikini og en tÄpelig kostbar hÞstjakke som skal ha stÄtt pÄ min kloke handleliste. Ja, da driter jeg en lang kabel pÄ det hippie badet mitt i hva mine naboer mener om fjorÄrets hagemÞbler. De funker til rÊva mi og til rumpene til vennene mine i mange Är til. Og etter det kan de sikkert bÄde males og repareres.
Om jeg ikke snart skal kjĂžpe nye kjĂžkkenmĂžbler? Ja for de er jo flaket av og har fĂ„tt sin dose barn som maler â flekker, ikke sant? Nope. Jeg skal ikke kjĂžpe nye. Jeg kommer til Ă„ handle inn maling og male dem i forskjellige farger, basert pĂ„ hvordan JEG OG BARNA MINE liker det, ikke med hensyn til hva omgangskretsen vĂ„r synes.
SÄnn egentlig; hva er det du holder pÄ med? Kan du slutte med dette latterlig meningslÞse overforbruket ditt? Vil du vennligst stoppe med all forsÞplinga di fordi du nesten ikke rekker Ä Äpne all innpakningsplasten fÞr du har handlet mereMEREmere i din streben etter falsk lykke lagd av forurensning, og Äpne Þynene? At du viser til at du ikke har noe med fattigdommen Ä gjÞre fordi du bor pÄ den andre siden av kloden, betyr ikke annet enn at du bruker gamle og utslitte argumenter for Ä lukke Þynene dine og knipe sammen de svindyre vippene dine.
Jeg hadde forstĂ„tt deg dersom du bodde pĂ„ en annen planet. Men ta nĂ„ for deg en fotball. Den er rund. Dritten pĂ„ ballen sprer seg. Og dritten, det er slike meningslĂžse holdninger som Ă„ tro at det er riktig Ă„ bruke 100 000 pĂ„ sommer-egoet ditt, foran Ă„ hjelpe noen som trenger det. Bare vent til jeg blir rik! Da skal jeg vise sĂ„nne som deg, at slike rufsetufser som meg iallefall bor pĂ„ samme klode som barna pĂ„ nyhetene. Bare vent. Iâll keep my style!
Holdningen til slike som deg, gjĂžr meg kvalm fordi det handler om dumhet og meningslĂžshet. Like dumt som Ă„ tro det er mer slitsomt Ă„ kakke to egg i en bolle og vispe dem, vispe krem av flĂžte og sĂžtning, rĂžre dosis og krem sammen og putte det i fryseren, enn Ă„ sette seg i bilen sin, eksose seg til butikken og handle en ny boks med forsĂžplende innpakket is! Skjerp deg bigtime, kom deg pĂ„ loppis, make your own stuff and open earth eyes. Youâre too local 2 b coOL!
Livet har en endestasjon som vi kaller dĂžden. Og for at vi ikke skal se, er ferden tĂ„kete, slik at vi ikke vet om pĂ„ forhĂ„nd, nĂ„r toget stanser pĂ„ endestasjonen. Noen ganger skjer det brĂ„tt. Noen ganger kjenner man togetâs sakte brems. En gang i blant rekker ikke toget fram.
De dĂžde.
Skal jeg glemme dem, er det slik Ă„ forstĂ„? De levde. Satte spor. Lo. GrĂ„t. Var her blant oss. SĂ„ dro de for alltid. Men for evig? Nei assa vi aner ikke. Ingen av oss. Noen sier de vet, men det er som Ă„ be meg tro pĂ„ rosa giraffer. Jeg har aldri sett en rosa giraff, men hvis du sier det sĂ„nn sĂ„âŠ
Anyway. De var her. Jeg sÄ jo dem. Kjente og fÞlte dem her. SÄ var de plutselig borte. Noen dro med vilje. Det var grusomt. Noen bare reiste. Det var vondt. For hver og en som drar sin vei blir jeg mer og mer redd for at de jeg fortsatt har her skal dra sin vei pÄ samme mÄte.
Ikke reis fra meg. Aldri si farvel. Jeg holder ikke ut tanken pÄ det. La meg ikke vite det, men kast meg ut i det hvis det skjer. For jeg er sÄ glad i dere. TÄrene presser pÄ bare jeg tenker pÄ farvel for alltid.
Og jeg holder ikke ut Ă„ holde kjeft og vĂŠre stille om dĂžden. Tie om de som var her inntil en ny dag tok form. Morgendagen. Nei, man skal helst ikke snakke for mye om dĂžden. Jeg vil helst ha meg frabedt slike regler. Jeg vil snakke om dĂžden!
Jeg kan ikke vite hvor det ble av dem.
Men her jeg gÄr omkring pÄ et sted kalt jordkloden, kan jeg virkelig hÄpe.
Jeg hÄper de komme gÄende mot meg den timen jeg mÄ reise for godt. HÄper de omfavner meg med varmen jeg sÄ ofte har tenkt pÄ. HÄper jeg bryter sammen i gjensynsglede og grÄter et glitrende hav av lykkelige tÄrer. HÄper de sender noen engler til Ä ta vare pÄ de jeg mÄ ta farvel med.
HĂ„per de sier at de aldri ga opp meg, og at de tilgir mine feilsteg.
For en dag er det jeg som skal savnes og bli kalt âdĂždâ. Men jeg vil ikke glemmes og aldri mer bli snakket om.
For jeg er ikke i havn, og jeg bÊrer pÄ savn. Savn sÄ inderlig og desperat, sÄ intens og levende, at ord ikke strekker til. Kanskje skulle de ikke ha reist med vilje, de som gjorde det. Kanskje var det skjebnebrudd og avgrunnsklang. Farvel farvel for denne gang.
Jeg hÄper og hÄper. HÄper de ikke forsvant inn i intet. For det ville betydd alt Ä fÄ mÞte dem igjen. Ja det ville vÊrt sÄ stort at jeg ikke kunne holdt ut lykkefÞlelsen.
Jeg gÄr rundt omkring her pÄ jordkloden med tÄrene like innom Þynene mine, og mange rare tanker, mens jeg lengter og savner; savner og lengter. La meg snakke om dem. La meg fortelle deg om pappan min som aldri ga opp. La meg vise deg maleriene han malte mens han smilte. De siste Ätte Ärene han levde med afasi og lam hÞyrearm. La meg fortelle om gamle tider. Om da Eivind levde, og han skulle lÊre meg Ä stupe. La meg fortelle deg om farmor og farfar. Om Nina som barn, og om Arild Frode. For de var jo her. Jeg lover deg.
Lukk ikke Þyne og Þre, men la oss snakke om de som dÞde. La oss savne dem sammen, og dele tanker og tÄrer, latter og savn. For de dÞde, men minnene om dem kan aldri forsvinne sÄ lenge vi lever her.
KjĂŠre engleskare, trygg i fare.
Kom gÄende. Den dagen klokkene ringer sorgen inn i kirken, og jeg sakte vinker mitt farvel. Kom og hent meg varsomt, og si at dere aldri forsvant for godt. La meg leve lenge pÄ jorden fÞrst, men vÊr med meg. Jeg kommer aldri til Ä reise med vilje, sÄ dere mÄ hente meg.
For jeg holder ikke ut tanken pÄ aldri mer Ä fÄ se dere. Holde dere. Klemme dere. Hardt og mykt. Varsomt og takknemlig.
âKor du trur det blir av alle tankan og fĂžlelsan den dagen man dĂžr?â sa han pĂ„ midten av nittitallet. NĂ„ er han dĂžd, og jeg hĂ„per han passer pĂ„ meg. HĂ„per han venter pĂ„ meg et vakkert sted langt ut og inn i kosmos. HĂ„per.
OverbÊrende og hÞy pÄ min egen overbevisning har jeg fnyst av forelskede fjollepar, blitt pinlig klineberÞrt og skjemtes pÄ vegne av fnisete fjortisfakter og andre tullerier. Kom vi i land som pattedyr en gang i tiden, utviklet oss til aper en annen gang i tiden, skulle det vÊrtfall ikke enda senere i nÄtiden funke slik at vi rent monogamt ville ha godt av Ä surre rundt sammen, to og to. Nei sÞren ta. Det fikk lande pÄ blomsten sammen med biene, og man fikk komme seg videre til neste flower og gÞnne pÄ med power.
Jeg hadde ikke tro pĂ„ kliss og rosa hjerter. FlĂ„sete smil og flaue kjĂŠrlighetserklĂŠringer. Sa til dem alle: Screw the love thing; jeg skal vĂŠre singel til jeg tryner; now watch me! âJeg LOVER dere; jeg blir alene og lykkelig forever.â
NÄ stÄr jeg her og rekker finger til meg selv: you were wrong, lady!
For hvem er det som pinlig nok ligger i evigheter og glor pÄ et par ah ha aa altfor fine, nydelige, helt aldeles vakre Þyne, nÄ? Hvem er det som spiser kveldsmat i badekaret sammen med en superkjekking, til altfor klissete musikk? Hvem babler kjÊrlighet og bimbam nÄ? Jo det er meg det.
I didânt see this one coming. Han er for snill. For god. For deilig. For lett Ă„ snakke med og for kjekk Ă„ se pĂ„, med for god humor. Dufter for godt. Er gentleman. Altfor bra til Ă„ gĂ„ overens med mine tidligere overbevisninger. SĂ„ jeg bare mĂ„ nok innse det: hele min fremtid er endret, og jeg har skiftet kurs. Jeg ville vĂŠrt brĂžd-dum hvis jeg sa nei takk nĂ„.
Here we go, og sÄ fÄr jeg bare ta av meg capsen og bite meg i leppa; blomster og bier, er det ikke det dem sier? SÄ. To langefingre opp mot fortidsoverbevisninger, og to tomler opp for fremtidskos og badekarkveldsmat!
Jaggu ta; det var pÄ tide at forbipolene kom seg ut pÄ eventyr. Mellom bakkar og berg, langt fra havet, sitter jeg her og har kapret ikke bare ei gullhÞne; men to GULLHANER! God damned. Denne kvelden er til Ä ta Ä fÞle pÄ.
Yeah.
When crazy meets nuts goes mad, da kan man faktisk ta litt pÄ lufta og fÞle pÄ stemninga.
En av disse er en jeg gjerne kaller kompis. Han andre er en som fĂ„r det til Ă„ krible kraftig i magen min. Is it mr right, or is it mr left? To the left to the rightâŠ
SÄnn er det med meg, og slik har det alltid vÊrt, at jeg har hatt like mange kompiser som venninner opp gjennom Ärene. à sitte her en lÞrdagskveld oppi MerÄker og skravle og le sammen med to menn, faller meg helt naturlig. Hvorfor bare to venninner? Why not two GUYS? Det som er litt snedig er at alle mine venninner ogsÄ en gang i tiden var typiske guttejenter. NÄ har vi vokst opp til Ä bli noen kompiser hele gjengen, alle som en. à ha en kompis eller 10 er noe som vil gi bÄde humor og inspirasjon til nye mÄter Ä tenke pÄ.
We love them guys, right girls?
Og gjerne to eller flere om gangen!
Hvem sa koffert?
Ikke jeg!
Happy saturday night fra tjukkeste bĂžgda i TrĂžndelag
Tenk deg at du er alenemamma og vant til den tÞffe hverdag alene med barn, og i evig runddans med klokka. Ryddevaskefikse her og matlagekokebake der. Hentebarnibarnehagen her og lekekrokodille der. Du elsker hverdagen og det faktum at du fÄr vÊre sÄ heldig Ä oppdra dine sÞte smÄ, og har forlengst gladelig godtatt en singel framtid. Framtidige typer fÄr i bli hallisene pÄ gamlehjemmet. So what?
Men sÄ dukker plutselig en melding opp pÄ face, fra den eneste mistet perfect du noensinne kunne huske Ä ha smugtittet pÄ back there. Men du la det fra deg og tenkte han var i en annen liga. SÄ er han ikke det likevel.
Jeg bare mÄ hviske dere i bloggÞret, at her en dag sÄ fikk jeg en gave som skikkelig varma meg altsÄ. Hviskevise dere liksom. Bare bittelitt. Tenk dere en mann som gir sÄnne air wick lys i gave, bare fordi han ville gjÞre en rufsete freakylene glad.
Jeg mÄ innrÞmme at jeg ble over normalen happy. NÄr sant skal sies, har jeg lenge siklet etter sÄnne lys, og for Ä vÊre helt Êrlig har jeg altsÄ ikke vÊrt vant til Ä fÄ gaver fra superkjekke menn i min alenemortilvÊrelse.
He aint no bad dude, og lenge fĂžr han kom med verdens vakreste lys, hadde jeg smeltet. Denne grĂžnnlilla bloggeren ligger ikke lenger alltid alene i sofaen om kveldene, men skravler og koser og prater og stryker. Og det passer meg fint. âŠpasser faktisk helt perfect.
Tider har svunnet, og vi har minner Ä bÊre pÄ. Opplevelser Ä dele, frysninger pÄ armene, og tÄrer i Þynene. Marie Marie. PÄ tide Ä treffes over en varm kopp kaffe, og snakke. Bable. Skravle.
Et fÄtall i samfunnet forstÄr oss. Men en ting er sikkert; vi forstÄr hverandre.
Hva vi har opplevd, er for kulturskatt Ä regne. kanskje er det sansen for humor som har fÞrt oss hit. For bak oss var det sÄ mange vi mista. De ga opp, og vi stod igjen med grÄten i halsen og slappe armer ned langs bÞyde kropper. Levende kropper? SÄvidt, men vi klamret oss fast, and here we are. Vi made it, selv om tunnellen var lang og vond.
Du har glimt i Ăžynene og en hel bok i ditt hjerte. Jeg digger deg Marie, og ser fram til flere samtaler med deg. SĂ„ ung, yet so wise. At lyset ditt fortsatt brenner, gir meg flammer i hjertet av glede. Takk for spesielt vakkert besĂžk.
Spre@d the word 
