Hvordan kunne jeg ikke tenkt på det? At den lille firkantede pakken, knallgul og kul, var spennende for min sønn på 8 år? Jeg skulle jo egentlig se etter patroner og sånnt, you know. Tamponger. Jeg hadde nettopp stått der og gapet da jeg fant ut at ved kondomene, der var det funspace, for å si det sånn.
På Normal!
Så jeg kaster en oppi handlekurven, en vibb til samlinga mi.
Jeg snakker ikke kondomer. hva skal man med kondomer som singel alenemamma med innholdsrik koffert? Med en kjøkkenbenk å vaske? Selv om den er liten? Med en egen dimensjon av klær man ikke lenger vet om er skitne eller ikke, fordi man nylig lærte ungen å sjekke det, nøyaktig det. Før han kastet alt i skittentøyet.
Gulv å vaske. Støv å ikke gidde å tørke. Sexy?
Nei, det var nok ikke gummi, men en GUL, FIRKANTET SPENNENDE PAKKE med vibrator i.
Så står vi der. Min sønn, hans kompis, jeg, verdens søteste butikkansatte undomsjente, og halve byen i kø bak oss. Føltes det ut som.
Varene på kassa, en etter en. Tannbørster. Munnskyllevann. Skumsåpe. Dospray.
Men.
Foran meg står altså plutselig barnet mitt med en gul pakke med vibrator i hånda si, ler, og spør høyt: “Haha MAMMMMMA DAAAA…, TA Å SI KA HERRE E DA..?!
Der jeg står og krymper til ei ert, skjønner jeg jo at han tror jeg har kjøpt en leke eller noe godteri til han. En overraskelse.
Jeg prøver. Ikke så godt jeg kan, men:
“….nææh altså, ææh veit itj helt ka … æ skal si. Hrm”
“…HÆ?? MEN MAMMA SI KA DET EEE DA!”
Han studerer den lille pakken.
Det løper tanker i hodet mitt som sjeldent før. Jeg møter blikket til kassadama igjen; den unge, forståelsesfulle damen, og vi begynner å fnise.
“….MAMMAAA?”
Det står kjentfolk i køa, og jeg krymper videre. Ned til et frø.
Leter og leter, etter noe å svare. Men ingenting er innafor.
Som om jeg skal si høyt og tydelig at den derre geia der, den er til ved siden av her eller der eller hit og dit, til mammaer?
Javisst ville det vært feil å si, men jeg kan ikke unngå å grue for alle spørsmålene som da ville oppstått foran kassa på Normal.
Så hvordan endte det?
Vel. Jeg betalte mens jeg svettet av meg 2 kilo. Så fikk jeg latterkrampe mens jeg tuslet ut sammen med en fortsatt nysgjerrig liten uvitende tassi og kompisen hans.
Lykkelig var jeg værtfall, som ny eier av en ny beboer i samlingen min.
Dere vet, jeg hadde kjøpt ei sånn normal greie på Normal. Gjett om jeg var normalt glad, og gjett om dette faktisk ikke er reklame; jeg er ikke sponset.
Jeg ga barna is, og så gikk jeg på fellesdoen på kjøpesenteret, pakket ut min gave til meg selv, kastet den forbanna spennende pakningen i søpla, og puttet tingen min i lomma.
Ja, jeg se den. At det kunne blitt ei fancy historie: fellesdoen og vibben. Men sorry. Ærlighet varer lengst: det er faktisk turnoff å havne i en slik pinlig shopping-situasjon. Du er ikke gira som ei ert etterpå liksom.
Jeg husker en gang jeg skrev et innlegg her inne på forbipolene om en gang jeg spurte på en kiosk ved Trondheim torg: “Jeg ser du selger porno. Selger du leketøy som kun er ment for damer også? Som dildoer og vibratorer?”
Svaret er fortsatt skyldig.
Kanskje trodde den stakkars kioskfyren på Trondheim torg at jeg mente leketøy som spader til sandkassa?
Eller dukkehusmøbler?
Derfor jublet jeg altså nesten høyt da jeg fant vibratorer ved tampongene på Normal.
Jeg mener; fantastisk!
Men var det en god idé å putte en gul en med spennende forpakning oppi samme kurv som helgegodis, såpe og nye tannbørster? Selvfølgelig ville både 8åringen og kompisen hans hjelpe til ved kassa!
KASSA! KRISEKASSA!
Hormonell og mer bomullshjerne enn alle tampongene i hele verden, stod jeg jo der og ikke ante hvordan man takler en sånn situasjon.
“Vennen, hehe, det er ei voksengreie.”
Hæh MAMMA? VOKSEN KA?
Det finnes tre måter å takle en slik situasjon på:
-Run for your motherfucking life! Stikk av, løøøøp!
-Forklar alt foran alle, til en gutt som ikke skal ha den forklaringen på flere år.
-Eller: Svett deg gjennom det, le til du gråter, og gled deg til kvelden!
Det er normal(t) å krympe til et frø by the way, så hvis alle i køen plutselig virker å se ut som kjemper, da er det vibbene fra vibratorer.
Uansett? Jeg valgte å svettegråtele, og i ettertid er jeg superfornøyd (bare ta av den gule plastikken, se på det som et kinderegg for voksne!)
22.mars ankommer en sliten Vitalina Norge. Hun har forlatt mannen sin Valery, venner, familie og sin salong. Hun har master i negledesign og er veldig glad i jobben sin.
Det er krig i hjemlandet. Tenk det. Det ble krig, og hun har levd i den i et år. Nå står hun her alene i Norge.
Ukraina møter Norge, helt helt alene.
For noen uker siden flyttet Vita inn i nabolaget vårt her. Rett over gangen, der vi bor. Til å begynne med ville hun ikke trenge seg på, og lo høflig da jeg ba henne bruke terrassen min.
Men hvordan skulle vi kommunisere? Hun kan ikke engelsk. Så vi tyr til apper på telefonene våre. Har så mye vi vil snakke om.
Og gjett om vi er lei av de apene (Unnskyld, det var autokorrekt. Jeg mente appene.)
Vita gjør alt for å lære seg norsk.
Plutselig en dag får jeg en gave av henne.
“Helen! Do! I morgen! Negler!”
Jeg ante ikke at Vita jobbet drevent med master i negledesign, på en salong i Ukraina, og jeg har heller aldri fått lagt falske negler på mine slitte, myke, rare, sådan.
Reglene er slik at jeg må merke dette innlegget som “sponset” når jeg har fått noe i gave. Det er ikke slik at Vita vil reklamere for noe gjennom meg; salongen hennes er jo i Ukraina. Hun ville bare gi meg en gave.
Og FOR en gave! Dama er superprofesjonell, og jeg har ikke ord. Selv om jeg aldri har fått lagt negler på mine egne hender, har jeg gått kurs på negleakademiet i Trondheim, så litt peiling har jeg da.
Mens hun jobbet med neglene mine, prøvde vi å kommunisere som vanlig. Hun viste meg bilder, og jeg har fått hennes tillatelse til å publisere de her.
Vi er enige om at vi SKAL greie å kommunisere med med språk så raskt som mulig, og at da skal vi rett og slett fortsette å bli kjent med hverandre.
Kjære venn, du var alene her. Ikke klager du heller. Tvert imot, du skriver til meg: “Man blir vant til det.”
Det kommer ingenting godt ut av en krig. Men iallefall skal du og jeg sørge for at det kom et vennskap ut av det.
Og noen fantastiske, nydelige negler som holder som stål.
