Når jeg dummer meg ut, så  d u m m e r  jeg meg ut. Men jeg var verre før. Jeg var mere fjolsete, kan man si. Jeg som i dag er komplett avholds, kunne være glad i en fest og i det å leke hippie da jeg var omkring 20 år. For 15 år siden.

Vi skal til år 2003. Jeg var 23 år og bodde sammen med en snedig tassi av en fyr. Glad i partylivet han også, og den dagen jeg skal fortelle om, var vi på heisanntur i Oslo. Vi hadde vært i Østfold til en venninne av meg, og nå ruslet vi rundt i Oslo’s solfylte Karl Johan, ikke så rent lite brisne på livet’s goder. Han måtte se slottet, min x. La oss kalle han Ola.

Dette var tabbenes dag for min del, og opp langs Karl Johan så jeg en fyr med langt hår som holdt i et pappbeger. Jeg skjøt hånda frem med en femkrone klar, full av sympati. Langhårmannen skvatt til og rev begeret til seg mens han fnøs: “Jeg tigger ikke!!!”  Mulig han skiftet både stil og plass å drikke kaffe på etter den teite trønderjenta med femkronen. Inte vet jag. Vi ruslet videre i retning slottet. Formen var på topp og Ola gledet seg til å få sett slottet i virkeligheten, han også. 

Kunne tulle, denne Ola serru. Tullet og tøyset og vimset bort mot ene slottsvakten. Jeg prøvde å si at vakten ikke kunne svare han likevel. Han ropte:”Æ veit det. Ska bærre toill litte…” Han stilte seg foran vakten i giv akt, og tullet: “Kain få komma inn hahahaaa”  Vakten pekte mot slottet’s høyre side og sa: “Ja. Det er åpent slott nå. Billetter selges på posten, kanskje de har noen dere kan kjøpe bak der..” 

Jeg aner ikke hvorfor det var så viktig for akkurat freaken Ola å komme inn på slottet. Han hørte vel mer hjemme nede i Christiania han. Men han insisterte. Vi kjøpte billetter og ventet. Og ventet. 

Vi var 2 av 25 stk som skulle på omvisning på slottet. Inn og ut av svære rom med masse megamalerier som omvisningsdamen i stramme klær fortalte lenge om. Vi var ikke kledd så fint vi da. Og jeg var ung, og visste alt.. Neida. Jeg mener, jeg var ung,og visste ingenting om kunst. Det var kjedelig for ei pie på 23 dette. Så meg rundt og kjente at her hørte jeg ikke hjemme, jeg som bodde i ei slags rønne og ikke liknet på de resterende interesserte 23 folka. 

Guidedama stod pittelita under et svært maleri og fortalte. Og pratet. Pekte og pratet, morsk og seriøs. Jeg så ut av vinduet og snudde meg tilbake da følget begynte å gå ut døra. Vi skulle inn i neste rom og lytte mer. Akkurat DA bøyer Ola seg over meg og hvisker hvesende inn i mitt høyre øre:”Æ FEIS! E DET DERFOR FOLK VIKE UNNA??” 

Akkurat der og da, midt oppi det kjedelige, virket det bare så innmari komisk dersom Ola faktisk hadde sluppet en fjert inne på selveste slottet, og alle de folka vek unna pgr av DET. Jeg mener,  jeg visste jo at han tulla, men tanken var ikke til å holde ut.

Der i de svære slottsrommene, under megamaleriene, fikk jeg tidenes latterkrampe. Det var bare det at hverken Ola eller jeg KUNNE ha noe latterkick der og da. Ikke noe måtte høres iallefall, da ble vi vel kasta ut. Vi tviholdt begge hendene foran munnen, men det hjalp ikke, for da pep det høye pipelyder ut av ører og neser, og hulkelyder fra halsene våre gjorde at alle de andre så på oss. 

Vi slet. Vi kjempet mot latter og flir for harde livet. Gjorde alt for at den ustoppelige og voldsomme latterkrampa ikke skulle bugne utover slottshallene, med den gjenklang og kjempelyd det måtte medføre.. Det var på ingen måte mulig å unnskylde hysterisk latter der foran den morske guidedama. Som forøvrig helt tydelig så hva vi slet med. Vi var fanget i hysterisk latter og svære slottshaller som vi ikke ville bli kastet ut av eller hva som ville skje dersom slike høye lyder fikk utløp..

Vi berget såvidt å kvele tidenes lattis. Med stygge blikk og våre egne bøyde lattermilde hoder, berget vi akkurat å bli kastet skamfulle ut av slottet i pinlig scenario.. Vi berget med hyperventilering, pipelyder av alle hodet’s hull (tro meg, er det krise, PIPER det av ørene!) og fortrengte latterkuler i traumatiske intervaller.

Aldri har det vært så godt å le, som da vi gikk ned Karl Johan den ettermiddagen. Vi lo og vi lo, og vi ga blaffen i om folk hørte, glodde og ristet på hodene sine. Vi var ikke i stand til å snakke, for vi måtte le le og atter le. Få det ut. Måtte få fortrengte lyder ut i lovlig friskluft og med ikke-royalt publikum. Etter dette er jeg alltid takknemlig for en fri, god hodekastende LATTER! For, jeg hører dem sier: Det er lov å le. Men nei, det er IKKE alltid lov til å le altså, DET skal jeg love deg!

Nå skal jeg endelig fortelle historien om våre 3 søte små mirakelunger, søskenbarna Even, Johannes og Maria Louise.  

Jeg er mamman til Even som ble født i oktober i fjord, min bror er pappan til Johannes som ble født i November i fjord, og vår søster Silje er mamman til Maria Louise som ble født i desember i fjord. Først en liten babypresentasjon:

Fra venstre: Even født 20.10.14, Johannes født 22.11.14, Maria Louise født 22.12.14.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I fjord vår befant vi oss plutselig i en merkelig situasjon. Jeg fant ut at Tore og jeg ventet barn nr to. Så fikk jeg vite av min svigerinne Astrid at de også ventet barn nr to. Men jeg måtte ikke si det til noen.

Etter noen uker fikk jeg vite at min søster Silje også bar på barn nr to…  Jeg kunne ikke tro det. Hormonella meg kunne ikke gå rundt og vite at min bror, min søster og jeg skulle bli foreldre alle 3. Og det innen det tredje året etter pappa døde, var omme..

Jeg inviterte til grillparty. Og visste at de ikke kom til å klare å holde hemmelig ultrabildene i lommene sine. 

Der satt vi, en stk mormorfarmor som skulle få fordoblet antall barnebarn innen nyttår, og tre stk sjokkerte og følelsesladede søsken. Glade og bevegede. For det er jo oss tre. Vi har ikke flere søsken, og nå skulle vi alle tre bli foreldre omtrent samtidig. 

 Fra Venstre: Jeg med Even, Hans Even med Johannes og foran sitter Silje med Maria Louise. (Ja, Even er oppkalt etter sin onkel😉)

Sommeren kom og gikk. Magene vokste, og vi hadde våre utfordringer å gå gjennom alle sammen. Men vi greide det til slutt. Vi har ikke telling på hvor mange taco og lasagnemiddager vi spiste sammen. Eller hvordan vi aldri helt sluttet å være sjokkerte. Ja og hvordan vi forklarte folk at dette aldeles ikke var planlagt.

Vi gledet oss ubeskrivelig mye. Husker jeg tenkte på at vi alle skulle få to tante/onkel-barn samtidig som et eget barn… For en rikdom..  Vi ville for alltid på nye måter være knyttet til hverandre. Silje’s Glenn Aron gleder seg til å bli storebror, Hans Even’s Tuva skjønte at en liten bebi lå i mamma Astrid’s mage, og Mathias gledet seg til å få seg en lillebror. Tre fantastiske julegaver skulle vi få!!

Vi er stolte stolte stolte. Jeg liker å si at de tre siste månedene av det tredje året etter pappa reiste for godt, fikk vi alle tre søsknene hver vår baby. Tre små gaver, våre mirakler. Som vi elsker høyere enn himmelen. 20 oktober kom Even. Og den som var med meg på det planlagte keisersnittet var ingen ringere enn høygravide Astrid. Så kom Johannes 22.november. Vi gråt like mange gledestårer da. 22.desember var ringen sluttet, og gledestårene trillet for den siste lille pia, nydelige Maria Louise. Tre fantastiske gaver var i våre armer. Og 1000 tanker i våre hoder, over bankende hjerter.

Alle seks søskenbarna samlet, bak fra venstre: Glenn Aron 12 år, Even 9 mnd og Mathias 6 år. Foran fra venstre: Johannes 8 mnd, Maria Louise 7 mnd og Tuva 4 år. Våre skatter, våre supermegaverdifulleste skatter… 

Tuvamora er ei stolt og snill storesøster, og en bestemt ung frøken. 

Mormorfarmor Eva står på, og er like glad i alle barnebarna sine. Der er alltid et fang og en klem hos henne, og de små heldige liker “mormorhuset”/”farmorhuset”. Her er hun med Even og Johannes, og ja jeg vet dere ser det: Dem er like som to dråper vann, guttene knoll og tott ☺☺

“Tante Jene” det er jeg, Tuva’s rare tante og fadder. 

Vi lager taco, liv, lasagne og røre, og her går det for seg hver gang det er fellesmiddag på gang. Vi liker å møtes og spise, skravle, ete, leke, flire og le. Ja og vi har alltid babyutstyr klart; alle har jo babyer. Bestemor har skaffet seg babyutstyr hjemme hun også, likesågodt.. 

For en rar familie vi er.. kremt, ikke helt vanlig nei..  jeg ser det i det jeg skriver dette, og ler litt for meg selv. For dette samholdet ville jeg aldri byttt ut mot noe i hele verden. Vi har spist taco hjemme hos oss her i Lia i dag. Nok en gang har vi kosa oss, hele 12 stk fulltallig.

Og selv om vi er typiske søsken, med alt det innebærer opp gjennom tidene, er vi bundne med tykkere bånd enn noensinne. Alle foreldrene til barna, ikke bare vi tre, og mormorfarmor, er en del av noe helt spesielt. 

Vi ser på de 6 søte snille barna våre og beundrer dem. Kan nesten ta og føle på slektsrøtter som slynger seg rundt føttene våre. Going nowhere. Hører til her. Blant babylatter, babygråt, barnelatter, barnegråt, og noen voksne som smilende og leende gjør så godt de kan blant bleieskifting, mating og lek…

Jeg tørker noen rørte tårer fra tantemammaøyenkroken min, for her er det jaggu mange å være GLAD i. Ble mange koselige tantesommergaver i år. Og flere blir det visst neste år 😀 Humre …  (ikke her, jeg venter ikke barn 😉)

God sommer fra familien Dalland Baby Boom Boom Boom ☺😊😀

Få tema har vel skapt så sterke reaksjoner som kulturhuset man valgte å bygge på Husbyjordet i Stjørdal sentrum. Underskriftskampanjer og sterke meninger har ruvet høyere enn det ferdige kulturhuset som står der nede der det tidligere lå et teppe av gress. Mange har vært sinte som fy i det Stjørdal kommune har presset gjennom prosjektet og sakte men sikkert laget kulturhusbankelyder som har hørtes helt forbi Sandskogan. 

Så står det der da. Og jeg er en av de som har vært sinte. Ville ha park. Ønsket PARK park og atter park. Og har vært en av mange som har inntatt holdningen: ..jaja, det er nå her nå da. Dette kostbare store bygget..  Så kom filmprogrammet for de nye kinosalene. Jeg som ELSKER film.. Tenkte: hmh, må vel prøve kino’n jaffal.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Man aner parkeringskjeller i er svært hull på framsiden av kulturhuset. Jeg har ruslet forbi der mange ganger og klødd meg i hue. Dag ut og dag inn har jeg spekulert på hva som skal bygges OVER parkeringskjelleren…

Jeg er gammel freelanser for nittitallets Stjørdalens Blad, og jeg er alltid ute etter fakta fra sikre kilder. Rykter fnyser jeg av. Vil ha fakta. Så i dag har jeg tatt steget ut og snakket litt med to stk som har peiling.

Først får jeg en prat med Kristin Kvithyll, som jobber i kafe kulissen inne i Kimen kulturhus. Jeg får vite at kafe kulissen selger mat og drikke fra lokale produsenter som Maria’s kjøkken, Mikkelhaug og Eidum gårdsbakeri.

Så snakker jeg med kultursjef Jarle Stein Førde, som kan bekrefte hva Kristin forteller meg: at det over parkeringskjelleren foran Kulturhuset skal lages en stor park… EN STOR PARK! Jeg jubler med en gang jeg får vite dette. Skal vi virkelig få i pose og sekk? Jepp, forteller kultursjef Stein, det skal vi.

1.september i fjor, 2014, tredte trompet og flygehorn-spilleren fra Langevåg på som Stjørdal’s nye kultursjef. Han har bakgrunn som bookingsjef og medlem i bandet The Brazz brothers, og er en imøtekommende mann å snakke med.

KIMEN kulturhus har en prislapp på godt omkring 740 millioner kroner, og inneholder tre kinosaler, en konsertsal, et kirkebygg, et bibliotek, en ungdomsklubb og et galleri. Og en trivelig kafe med kiosk altså. Det er nesten så jeg er blitt litt glad i kulturhuset i dag… siden det kommer med en park på kjøpet… Åpningsdagen er offisielt 21.august, men jeg har allerede begynt å åpne hjertet mitt for både kulturkus og 💖P💙A💚R💛K💜

Neste år, neste år, kan vi kose oss på benker mens barna våre leker i fine nye lekestativer, i PARKEN VÅR! Parken som står ferdig i Stjørdal sentrum sommeren 2016:  v e l k o m m e n,  grønne parken!

God morgen bloggers, her har vi spist frokost og koset oss, og nå er vi klar for FREDAG! Sorry, Kong Harald og Dronning Sonja, men jeg ville mye heller spist frokost med Even og Mathias emn dere to, sorry…  

Vi aner høstluft utenfor, vel vitende om at sommerens hetebølge er rett rundt hjørnet. Nede på lekeplassen til guttene her i stua, hører jeg Mathias skvetter til innimellom og sier anpustent: “Går det bra Even?? Går det bra???”  Storebror blir livredd for sin lille verdifulle bror bare han triller rundt litt som babyer gjør. Det er rørende for mammahjertet mitt å høre på 💜

 Vi runder over til august, og dette er tiden da våre kjente og kjære vender nesa hjem fra nord. Min kjære venninne Solfrid er snart på vei hjem fra Finnmark, og min bror med familie, min søster med familie og vår mamma, har kommet hjem fra Vesterålen. Velkommen hjem alle sammen, vi har savnet dere.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Let the  day begin, and haveaniceone, we will! ☺😊😀

Ja jeg holder foredrag. Spørsmålet har dukket opp, og jeg velger å informere her på bloggen om at jeg har holdt foredrag om personlige erfaringer før, for en ambulanseklasse, og at dette er noe jeg gjerne gjør igjen. 

Ja jeg skriver sangtekster og dikt, og jeg elsker det.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Ja jeg ønsker at du skal kontakte meg dersom du tror det er noe jeg kan hjelpe deg med innen foredrag og tekstskriving.

Mvh Trønderine Forbipolene, ved Helene Dalland.

Ja jeg elsker dette ytringsfrigjorte landet med alle de spreke komikerne som stiger fram! Furet værbitt over vannet med de tusen komishow og komiserier som vi bare digger digger ♡ Elsker elsker det å slippe å tenke, og le til man detter av sofaen, og den latterkrampe som tar helt av og ender med tårer og pinlige lyder… jepp, vi elsker dette landet ☺

Pappa fra Sigerfjord i Vesterålen var opptatt av humor. Han likte å gjøre slikt som å fylle opp kompisen’s tannkremtube med blå aftershavegele, og vente med gniende hender og lattis på lur. Gleden bugnet nok enormt i pappa da kompisen eeénnnndelig pussa tenna… Pappa kunne slippe en promp og skylde på meg. Da jeg nektet og fniste febrilsk, sa han: “Det e jo det æ sei: bærre skyld på mæ. Vi veit jo alle at det va dæ!” 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vi vokste opp med Fleksnes og sånnt. Med tiden var jeg stor fan av skjult kamera og alle Espen Eckbo’s karakterer. Det har blitt en del Senkveld og Torsdags kveld fra Nydalen. Og jeg har ledd meg hysterisk av Helt perfekt, Neste sommer og underholdningsavdelingen. 

Våre naboer fra Sweet Sweeden haler innpå med Ack Varmland og Solsidan, og jeg ler så jeg nesten revner noen ganger.

En sabla god latter er en av de største gavene man kan få, synes jeg. Vi er priviligerte her til lands innen emnet, og jeg sender en lattermild takk til alle våre fantastic komikere. 

Nå vil jeg gjerne vite hva mine lesere ler av ☺😊😀 Så: hva ler DU av? Dersom du gidder å slenge inn en kommentar her og fortelle meg det, blir jeg veldig glad. På forhånd supertakk 😉

Den sanne historien om KAREN JONSDATTER

La meg igjen ta dere med tilbake til 1600-tallet. Vi skal reise om lag 350 år tilbake, til en tid som har vært beskrevet som “den verste perioden i kvinnenes historie”. Vi befinner oss i fiskeværet Kiberg i Øst-Finnmark, og det er på slutten av 1640-årene. Ei ung jente ved navn Karen Jonsdatter tar arbeid som tjenestejente hos bygdas ledende mann, Peder Hemingsen…

Karen kom opprinnelig fra Andenes i Nordland. Så var hun i tjeneste innom gården Nordre Steinsland i Skånsland, før hun dro videre nordover, og endte opp i Kiberg. 

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Tjenestejenta mikser sin egen trylledrikk, en drikk bestående av sjø, munngodt, syre, ferskvann og pepper. Munngodt betegner en type hjemmelaget øl, mens syre mest sannsynlig henspeiler på surmelk. Karen leste sterke formularer, og lot blandingen koke opp til en kraftfull lykkebringende trolldomsdrikk. Hun mente det var viktig av blandingen ble slurpet inn med skje, og ikke drukket direkte. 

En av egenskapene drikken skulle ha, var at den beskyttet folk mens de var ute på havet. Trylledrikken skulle imøtegå fiskernes store frykt for å omkomme på havet. 

Karen løp rundt i fiskeværet og markedsførte sine tjenester og sin trykkedrikk. Minst 12 fiskere fikk tilbud om å kjøpe drikken. Dette var ikke tiden å selge trylledrikker på. Etter  utgivelsen av den paranoide “Heksehammeren” i 1487, hadde Norden utviklet seg til et naivt samfunn som trodde på trolldom, og som mente straffen burde være ubønnhørlig. Vi skjønner nå, at jenta ville tjene noen goder på sin kreativitet. Og vi skjønner at hun var på feil sted til feil tid. 

4 fiskere bestemte seg for å forlange trolldomssak på Karen Jonsdatter, da 1950-årene hadde begynt. De sa at Karen hadde tilstått til den alle, og pgr av anklagene ble hun arrestert og forhørt. Karen mener det er Guds ord som gjør og vil at drikken hennes virker. Men ting blir vridd mot henne, og det påstås at Karen haddet slikket ondskapen i seg i form av stemorens varme blanding av melk og vann.

I Andenes hadde jenta fått dette servert av stemoren, og det var skummet Karen slurpet i seg som skulle være ondskapen. Dagen etter hadde stemoren og Karen ridd på sopelime til Dovrefjell. Der hadde stemoren kalt lenge og vel på djevelen før han viste seg. De hadde spilt kort. Stemoren vant, og siden Karen tapte, måtte hun i tjeneste  hos djevelen. Slik skulle jenta ha tillært seg mektige og skadelige krefter, og var dermed utlært heks. Og dette trodde de på…

I rettsaken står Bergensborgeren Hans Christensen fram og sa at han personlig forbød sine drenger å ta imot blandingen. Saken preges også av at tre personer har latt seg fristet til å kjøpe seg lykke gjennom trolldomsdrikken. Oluff Oluffsen kjøpte drikken, og hans kone Inger Tjæraldsdatter smakte på det. Deres tjenestegutt Peder ga Karen ei gammel skjorte for trylledrikken. De tre unnskyldte seg i retten med at de ikke visste om Karen’s trolldomsrykte og den ondskap som blandingen var brygget på. I tråd med forordningen fra 1617 fikk de tre lykkejegegerne dom som “enn trollkvinnes medvitere”, som betydde at de hadde benyttet seg av Karen’s ukristelige tjenester. Det ble bot og skriftemål på dem.

Og da forstår du sikkert allerede at nok et heksebål fyres opp der oppe i Vardøhus, som Finnmark her den gang. Nok en gang stod et lokalsamfunn omkring et illeluktende syndig bål, i ærefrykt og ydmyk redsel, idet de fornøyde så at heksa var avslørt og i ferd med å brenne opp. Det eneste som hjalp mot slik trolldom må vite…

Slik ble Karen Jonsdatter en av flere unge nordlandsjenter som kom til Vardøhus’ vidder, fjell, hav og arktiske klima for å søke bedre kår i rike fiskevær, og som dermed møtte sin grusomme skjebne i forbindelse med den brutale hekseforfølgelsen på 1600-tallet.. 

Vi hvisker det nesten. Vi snakker fremdeles nesten ikke om det. For slik forferdelig kvinnehat har ikke egentlig funnet sted vel? Eventyr nesten, dette vel? Men nei, vi må se sannheten i hvitøyet: dette var tidene da nordens kvinnesyn stod på bunnen og svaiet helt nederst på havets bunn. Usynlig, mørk og nederst, ikke engang på et av rangstigens trinn. Der gjemte kvinner seg. Derfra har vi klatret opp hit vi er nå.

Dette er ikke bare skrevne ord. Dette er i Norges rettshistorikk. Innen jus finnes disse historiene sanne arkiverte i rettsarkivene. Det hendte, og det brente… Svidd stank av menneskehud, menneskehår og menneskekjøtt var en vanlig eim i dette landet på 1600-tallet. Samvittighetsløse menn og kvinner fantes det mange av i dette naive samfunnet, og at såkalte hekser “fikk sin straff”, behaget dem i de onde sinnene deres. 

Vi vet nå at dette var feil. At de virkelige kriminelle var dem som rottet seg sammen og groteskt påførte uskyldige damer skam og død. Måtte de uskyldige menneskene hvile sin hvile i fred, og måtte deres sjeler finne tilgivelse og fred et sted… For jeg kan ikke forestille meg verre og mer umenneskelig måte å ende sine dager på. Som regel var de unge jenter, disse dømte kvinnene. Det fortjener å aldri bli glemt. De fortjener at hver detalj av deres historier kommer fram i lyset, for å påvirke og forme samfunnet den dag i dag. Rest in peace ærede damer, kalt hekser, virkelighetens uskyldige engler.

Kilde: Rune Blix       Skrevet av: Helene Dalland

Hvordan går det med min grønnere hverdag? Generelt er jeg flinkere med kildesorteringa, og jeg har satt meg mer inn i klima, vær og hudpleie. Disse produktene på bildet har jeg testet. Jeg liker måten huden min blir renere på av dusjsåpen Virgin coconut oil body wash. Men jeg må nok prøve en med en annen duft enn denne i serien. Denne minner mest om sitronduft for min del. I samme serien tester jeg for tiden et serum, Organic Rose Otto restoring oil facial serum. Jeg har funnet ut at huden gløder mer og ser friskere ut av denne, og at det er mest allright å bruke den under nattkrem om natta, da huden min blir litt oljete av denne.

For tiden tester jeg også Glycolactic Masque eclat peau neuve fra det anerkjente merket REN, fra apoteket. Med inne i pakken følger et tørkle. Det viser seg at etter den glatte masken (som ikke tørker) har sittet på i ansikt og hals i 10 minutter, skal jeg bløte det hvite tørkleet og massere av ansiktsmasken med sirkelbevegelser og mer lunkent vann. Overrasket merker jeg første gang jeg bruker masken, at fargen på bbkremen jeg bruker (som jeg har vasket av med god ansiktsvask før masken) vises godt på tørklet. En uke senere er det klart for maske nr to. Denne gangen vises bbkremfargen fortsatt, men svakere. Etter tredje maske enda en uke senere, er det hvite tørkleet helt hvitt. Fantastisk..  Aldri prøvd en maske som renser så godt i dybden. Føler meg ren… 

 Øverst til venstre ser dere gullet… Merket Way of living sin nattkrem Algae night cream for mixed skin. Huden min blir strammere og får maksimalt med fukt. Jeg tester også øyekremen i samme serie, og jeg tør påstå at dette må være den beste øyekremen jeg noen gang har prøvd. Jeg greier å miste og knuse den, og tar vare på den dærten som er igjen, for dette er gull.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Merket Way of living er så profesjonelt gjennomført rent, økologisk og bra, at jeg tar kontakt med damen som står bak, nemlig Bente Gatzschmann. Hun forteller at Way of living produktene er det merket i Norge med flest aktive ingredienser, og at øyekremen jeg er så fornøyd med, inneholder hele 12 aktive ingredienser.

Merket er sertifisert av Ecocert, og vant pris for årets beste merke i den største messa i Europa, i Bologna i 2013. Også i London i 2014 vant hun pris, og jeg forstår at merket rett og slett har vunnet flere priser. Jeg blir enda mer nysgjerrig i det hun forteller om geniale barneprodukter.

Og jeg lover dere lesere følgende: Jeg skal reise inn til Trondheim og besøke Bente og hennes butikk med prisvinnede produkter, for bilder og intervju, innen de neste ukene. Jeg traff nåløyet i dag, og kan være sikker på at produktene til denne damen samsvarer perfekt med min vei til en ren og økologisk livsstil.

Husk at jeg er like grønn som de fleste på området, og jeg skal ringe, søke, teste og spørre til jeg lærer om så mange typer økologiske og rene produkter som mulig. Følg meg på min vei mot en renere livsstil. 

Yeah jeg liker å skrive tekster, elsker det. Storkoser meg når jeg kan trylle med ord og rim. Denne er ca ett år gammel, og jeg har fortryllet den litt og frisket opp den. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

 35 år og livsnyter. Inderlig livsnyter. Mens mange undrer på hvorfor. Som om det bare har kommet til meg på en to tre vips. Jeg har gjort spennende prosjekter med hue mitt, hver eneste dag i 10 år. Har tatt med meg det beste av hva jeg har lært, og tatt det i bruk. Og deler gjerne noen livsnytetips her. For ville det ikke vært godt å kjenne seg sterk, glad og likegyldig til Janteloven, med et bredt livsnytende smil?  …. here we go:  

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

1. Jeg vil du skal starte med å trekke deg tilbake litt. Unna folk og støy, i 5 minutter. Ha noe å sette deg ned på, og aller helst ha det mørkt i rommet. Dette for bedre konsentrasjon dersom du åpner øynene under veis. Sett på en alarm om 5 minutter, og sitt eller ligg ned. Lukk øynene og start med følgende: Tenk over alt hva du har å være takknemlig for. Ingenting av det er en selvfølge her i verden. Er det venner? Familie? Har du dyne, pute og seng å sove i hver natt. Du har det, ikke sant? Fantastisk. Rent vann i springen? Drikkbart? Woow.. Har du bil? Badekar? Sofa å sitte i? Mat? Tenk på alt dette og kjenn at du smiler. Kjenn at du gjerne skulle delt det med verdens fattige, dersom du fikk muligheten. Kjenn at du er heldig. Heldig og trygg.

2. Skaff deg penn og papir. (Kjenn hvor heldig du er som har det også btw). Tegn en horisontal strek. Tegn en prikk midt på. Prikken er deg. Streken bak deg er fortid. Streken foran deg er en mulig framtid. Tenk over at prikken er alt hva du har. At fortiden er forbi, og at framtiden ikke er en selvfølge. Alt du har er her og nå. Så hvorfor skal du ikke NYTE her og nå?

3. De små små tingene er store store, og her og nå. Kun her og nå. Må du gråte, så sett deg ned og gråt for harde livet. Gråt til du ikke har flere tårer. Kle av deg og gå i dusjen. Rens deg selv. Kjenn hvor mange i verden som ville gjort alt for å kunne dusje denne dusjen. Hvor vi skylder dem å iallefall være takknemlig for dusjen. Gå ut av dusjen, kle på deg rene klær og drikk et stort glass vann. Kjenn at tårer og dusj, alt vannet har skylt deg og renset deg. Du er klar for å gå videre. Og fra nå av skal du slutte å bry deg om hva NOEN andre mener og synser og DEG. Fra  nå av settes DU høyest, sosial angst eller ikke: DU selv og DINE meninger er VIKTIGE. Andre sine meninger kan tas opp til vurdering av DEG, inne i ditt hue, i din kropp. 

4. Still deg foran speilet og se deg selv i øynene. Bestem deg for 10 ting du er takknemlig for, og si dem i nåtid til deg selv i speilet. Nåtid er viktig. F.eks: Jeg er NÅ takknemlig for at jeg har en trygg, myk og deilig seng å sove i, hver natt.  Aldri glem affirmasjoner i nåtid. Sier du dem uten nåtid, vil hjernen din pushe det foran seg. Forover i tid. Og det vil aldri skje. Hjernen din trenger å vite at der er NÅ det skjer for å tiltrekke seg det som likner på nuet. 

5. Innen livsnyt, er DU viktig. Elsker du å bade? Lag en date med deg selv en hel dag og dra et sted du kan bade. Elsker du å sykle? Sykledate med deg selv that is! Er det mat du elsker? Lag deg et bedre måltid, eller dersom du vil prioritere det: dra alene på restaurant! Er det lesing som er digg? Lesedate! Shopping? Hva som helst, vær kreativ og husk at en date med deg selv er viktigere enn alle andre. Husk at i et fly må du sette på deg oksygenmasken selv først før du kan hjelpe andre…

6. Stopper røyken deg fra å nyte livet. Ikke hør på alt maset og all reklamen for nikotinerstatning. Skaff deg heller boka “Endelig Ikke-røyker” av Allen Carr. Les den, vel vitende om at du slettes ikke trenger å bestemme deg for å slutte å røyke på slutten av boka. Det er en gøyal bok med hele røykekoden knekt av et geni. Jeg har selv vært helt røykfri i snart 10 år siden jeg leste boken. Og det var aldri noe slit å slutte ved hjelp av denne metoden. Dette er en bok som vil gi deg livsnyt og kick så det holder dersom du følger Carr’s smarte og humoristiske men akk så kloke ord.

8. Har du badekar? Har du store planter? Fyll opp karet og bær inn planter på badet. Sett på deilig oppmuntrende musikk der inne og hold deg der en stund. Har du det tøft, la tårene trille og aksepter at du både kan være trist, kjenne takknemlighet og at du lever, på en gang. 

9. Legg planer. Ikke sånne kjipe alvorlige planer, men spennende, morsomme og kule planer. Vil du prioritere det, og har lyst til å reise, så bestill turen. Planlegg med glede i brystet og smil om munnen. Google det du bestiller, se på det, og GLED deg. Vil du ikke prioritere pengene, legg planer inntil det som ikke koster penger. Kjenn at du er kreativ i det du planlegger, enten det er gratis eller koster penger. Gratulerer, du har nettopp planlagt noe å glede deg til! Noe å nyte mens du gleder deg, og noe å nyte i det du gjør det.

10. Sett deg gjerne inn i hva affirmasjoner er (Louise L Hay). Hvor mektige de er. Eller ikke sett deg inn i det. Dette funker likevel: Gå til speilet igjen. Denne gangen skal du ikke innen takknemlighet, nå skal du innen egen-hjerne-manipulasjon. Si : “Jeg er NÅ en livsnyter!” “Jeg er nå lykkelig og glad!” “Jeg smiler og ler nå, hver dag!” Gjenta dette i speilet hver morgen, og hver kveld. Skru på kranen på vasken dersom du ikke vil at evt andre som befinner seg i kåken, skal høre deg. Helt ok dersom du synes dette er helteit. Ingen vet at du gjør det uansett. Gi det en sjanse, og kjenn etter om en uke. Kjenn større forskjell etter to uker. Og kjenn etter om du fortsatt synes det er helteit etter en måned. 

11. Sorry, jeg ER enig med visse eksperter i at vi velger alt selv. Vi bestemmer det med vanetankene våre. Det er nemlig ingen andre enn DU som kan bestemme hva DU skal tenke til syvende og sist. Tanker som går i vante negative spor i flere år, for så å plutselig utløste angst, kan skjule tankekraften ved at det virker så plutselig. Jeg sier ikke at du der og da bestemmer deg for å slite med angstanfall. Men dersom du endrer tankemønstrene nå, vil du ikke slite med angstannfall om to år. LÆR Å ELSKE DEG SELV, bli GLAD I DEG SELV så fort som overhodet mulig. Stopp med en gang å prøve å løpe fra dem eneste du aldri kommer til å løpe fra. Stopp med å sette alle andre over DEG. DU er viktigst i ditt liv, så lær å respekter DEG! Janteloven er gjeldende over alt, mente Sandemose. Men den er ikke gjeldende INNI DEG! …og ingen vil merke at du begynner å forandre deg inni deg. Ikke før du har blitt sterkere, tydeligere og mer selvstendig i forhold til uskrevne normer og regler. Du skrev aldri under og de ble aldri egentlig skrevet, normene og reglene.

12. Nyt deg selv. Hele deg. Du vet hva jeg mener. Du trenger ingen andre for å nyte deg selv og ditt liv. Kroppen din er DIN, med alle kiloene DU selv bærer, og tankene dine er DINE 😉