Hersketeknikker. Manipulasjon. Du vet. Sånne som aldri tar ansvar for egne handlinger. Da jeg var lita, hørte jeg et uttrykk: “Tissa i buksa og skylda på meg.” Jeg har ikke tenkt å tatt på meg den derre tissebuksa di. Skjønner du det?

Du merker det først i det du kutter ut dem. Energien er tilbake på dagen, og det er ikke måte på plutselig energiske reaksjoner. En merkelig blanding av økt matlyst og høyere sinnsstemning, skreller av et par kilo på bare noen dager. Kropp og sinn har hatt på seg en ekstra rustning, og tar den nå av seg. Trenger den ikke mer. Det er som om hjernen har vært i dvale for å beskytte seg mot noe plagsomt. Humøret våkner til liv, og alt blomstrer i din verden. Når du sier farvel til energivampyrer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er for snill. For tålmodig med folk. Jeg vet det, og jeg vet også veldig godt hva som skjer hvis jeg lar manipulative mennesker få for mye av min tid. De spiller på alt. Tårer. “Angst”. Løgner. Sinne. Trusler. Og selvfølgelig: ansvarsfraskrivelse fra sine egne handlinger.  En umoden oppførsel av en annen verden skyller over deg. Og noen ganger kan det være i en relasjon der du av en eller annen grunn må finne en måte å forholde deg til vedkommende på.

Innse det. Vedkommende kommer ikke til å endre atferd eller intensjon. Kun taktikk. Fra sinne til tårer. Fra tårer til sinne. Fra glimt i øyet til iskald stillhet.

Det er farlig. Et farlig farlig spill å røre borti. Særlig da du ikke er i stand til å spille tilbake, siden du er en ærlig statsborger i din egen verden. Det er nettopp denne verdenen vedkommende prøver å overta. Dine tanker forurenses av sladder, løgner og en evig sutring omkring denne personens negative helse. En blanding av fysisk og psykisk slagmark. Kritikk mikset med paranoia. 

Og du prøver å hjelpe. Tørket tårene til en stakkars ensom sjel. Dine egne har tårer forlengst blitt til likegyldige fisker på et tørt kinn. De rakk ikke engang å svømme bort. Men du prøver å hjelpe. Trøster og trøster. Samtidig må du hele tiden med hevede skuldre være beredt på at tårene plutselig fryser til is. Og det blir kaldt. Kaldt og stilt. Og det er bra, for du er jo så sliten. Innimellom kjenner du irritasjonen vokse. Du forsøker å si fra. Men det er som å prøve å sette grenser til en edderkopp i full gang mye lengre ut i nettet enn der du sitter fast.

Sola skinner kun når all kontakt er kuttet. Når skuldrene dine er befridd fra alt ansvaret personen over tid har prøvd å legge over på deg. 

Blodet pumper kun når den alt for enorme blodiglen har ramlet av, etter at du blindt har oversett den, og det faktum at den er for stor, altfor lenge.

Du er fri. Det er din verden. Og der finnes mange andre planeter som lar deg være akkurat den du er. Som aldri bruker sine egne handlinger mot deg. Som aldri faker tårer og ord som sårer, for så å vende om og smile og le bak ryggen din. For disse friske, de har kontroll på seg selv, og har ikke behov for å forsøke å oppnå kontroll over din verden.

Du må herved kaste ut blindpassasjerer, og suse videre. Som næring og hvile, er dette like viktig. Dette med å sette grenser omkring en barnevennlig, fredelig og rolig verden. Du må få puste liv i deg selv, og leve.

Du vet at slike vampyrer suger deg tom. Du vet at de prøver å plassere feilaktige oppfattelser omkring deg selv, både av egoisme og paranoia. Du vet at de ikke vet at du vet det. Men du kan ikke være snill mot andre, mens du sakte men sikkert utrydder hele din eksistens. Du kan ikke fortsette å la andre plage deg. Du kan være snill, og samtidig sette tydelige grenser. Er du med?

Så. Se å kom deg videre! Nå har dem kødda nok med deg! Se! Tidsuret ditt, det tikker. Tikker kun i en retning. Du har ikke tid til dette. Det er ikke sant at du behøver menneskevampyrer i din verden. De vil du skal tro du er avhengig av dem. Det er ikke sant.

Sannheten er at slike trenger deg. De er ulveflokken som trenger alfahunnen å hakke på. Hakke på til hun ligger der såret og NESTEN blør ihjel. Nesten. De stopper så hun kan overleve. Ikke av medlidenhet. Men fordi slike monster trenger noen å hakke på for å overleve. 

Du skal ikke lenger være denne alfahunnen! Du skal rømme, og det nå. Energien kommer tvert du har kastet dem av toget ditt. 

Løgner. Svik. Sladder. Sutring. Klaging. = samme hvor sunn du ellers er: Lavt energinivå.

Mat. Næring. Frihet. Hvile. Kjærlighet. Ros.  = Energi og livsgnist. 

Å legge ut på rømmen, inn i deg selv, er så absolutt helt ok. For å kjenne etter hvem du vil ha til naboer i ditt friske univers. Ditt indre, private, hellige, uforstyrrede landskap.

Ditt, og bare ditt 😉

Jeg gjør oppmerksom på at dette innlegget er skrevet på generell basis, og at det ikke omhandler en person, men felles personlighetstrekk hos enkelte mennesker man kan støte på gjennom livet. 

“We go way back-gjengen” møtes hvert år til julebordfeiring. I år var vi nesten fulltallig hos vertinne Hilde Mari, og manglet bare Tine og Monica. Vi spiste pinnekjøtt, og musikken bringet en glad gjeng back to the 90’s 🙂

Her kommer et lite bildedryss fra kvelden:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Liz til venstre Siw bak, og jeg til høyre. Vi har mange minner å fortelle hverandre, der fortelleren husker, mens lytteren sjeldent husker. Som: “Enn da du va 15 år, og vi spyla dæ i dusjen pgr av (pip. Sensur.) Og du løp rundt (pip.) etterpå hahhaaaa!” 

Janne (til høyre) er en god som en engel for min del. Hun er så ærlig, god og snill. Sånn ei dame altså, rett fram ærlig, og alltid verdt en laaang skravlegåtur. Noen synes det er mest behagelig med overhyggelige fakes, mens jeg finner det mest behagelig med sånne som Janne, som snakker rett fra både lever og hjerte. Der og da. Foran deg. Ikke bak deg.

Wannabe duckfaces?

Oh no, not theese 90’s yo’s!

Vertinne Hilde Mari til venstre og Liz til Høyre. To rolige behagelige damer med trivelig lynne. Vi har ødelagt Liz sin ungdomstid fant vi ut i kveld. Fordi hun alltid passet på oss under festivitetene med en hånd å holde i, spylende dusjer og beroligende sang, når nettene ble svimle og bedugne.. 

Liv i midten, er en av de i gjengen som er mest bereist. Hun er tøff, og har lagt ut på reiser vi andre bare kan drømme om. Den fine kjolen hun hadde på seg i kveld er fra India. Sorry til mine lesere at jeg ikke tok bilde av den, for den var urban som bare det.

Gode snille Siw, ei fantastisk dame med en sjelden dybde. Hun hadde et godt, varmt og klokt vesen allerede som ungdom. Ei så kul dame som henne skal man lete lenge etter. I kveld nevnte hun noe som jeg ønsker å inspirere den yngre garde av mine lesere med:

Da VI hadde vår ungdomstid, var vi så kreative i vår freakete klesstil, at det rett og slett ble billig for foreldrene våre. Vi lette. Søkte. Etter gamle hippiebukser med sleng, på loftet. Kloret dongeribuksene og tskjortene våre, og formet vår EGEN stil. Omtrent det eneste som kostet ekstra, var 555-buksene fra Levis..  de med sleng. Woow, så smashing coole vi var. Yo!

Hva vi er utstyrt med for å lage en toppers julebordfeiring? Jo det skal jeg fortelle dere! Vi er utstyrt med minner og rare husketap fra ei tid uten mobiler og data. Ei deilig og fantastisk tid med våre egne hemmeligheter å prate om. Heftig bra musikk, som setter oss tilbake 20 år. Jeg kaller det “gamle dager”, de andre kaller det definitivt ikke det enda. Vi er utstyrt med selvstendige, egne meninger. Og slik har det alltid vært med oss. Også da vi var 15 år i 1995 (Liz var da 14): Vi var såpass tøffe at vi turdte å være enige om at vi var uenige om greier og sånnt, da også. Som Torgersen sang: “…tenke sjæl!” Det er det fine. Rådende ytringsfrihet i en moderne damegjeng, med røtter som surrer seg langt tilbake på begynnelsen av 80tallet.

 Vi har girlpower rett fra 80 og 90-tallet, og vi var den siste generasjonen som opplevde barndom- og ungdoms-tida UTEN internett og mobil. De første mobilene våre var murstein-store og uten internett. Kun samtale og korte meldinger. 

SELVFØLGELIG har vi alltid mye å skravle om, le av, synge til og bli rørte av. 

Takk for en arti og fresh kveld, powerdamer, you grunge rock boom boom pow! 

God førjulstid fra gjengen som er like ungdommelige nå som da. Bare litt klokere. Og …freshere 😉

Våre barn er kjent for å ha vært fornøyde smilebabyer begge to. Minsten her på bildet, kalles Smiley. Sånnt kommer ikke av seg selv, og det er på tide å avsløre noen knep. Med forutsetning av at baby er frisk (altså ikke har smerter og behøver profesjonell hjelp)

Her er 10 steg man kan bruke fra dag 1 med sitt lille vidunder for å få en SMILEBABY 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1. Fra dag en, tenk kopimaskin og apekatt. Tenk speil. Legg grunnlaget for et babysmil ved å smile vennlig til babyen din. Se h*n dypt inn i øynene ikke bare under mating, men også ved kos, og server et stort smil. I begynnelsen kan du prøve å holde munnen lukket og smile bredt. I naturen er ikke flekkede tenner vennlig. La baby bli kjent med smilet ditt forsiktig. Fremover kommet du til å smile det smilet mye! (Husk den deprimerte damen som stod foran stellebordet og undret seg over at datteren på 3 mnd aldri smilte. Hun lurte på om noe var galt med jenta, før hun fortvilet kom på at hun i sin depresjon bare hadde hatt et mammaansikt å by på som var preget av sorg og uttrykksløshet. Babyen hennes hadde ikke hatt noen å kopiere og lære av.) Dess mer du smiler til babyen din, dess mer smilebaby får du.

2. Sørg for ypperlig velvære. Bad og babymasser, kos og syng. Husk å ikke bade for ofte den første tiden. 

3. Selv om dette rådet er en selvfølge; aldri la babyen din ligge med bæsjebleie. Tvert du merker det er pakke til deg, skift! Bruk kun den beste rompesalven du finner fram til, og unngå sår og vond babystump. Ingen greier å smile fornøyd når de har vondt. Her i gården: Betapanthen og Sebamed protective diaper cream. Den siste best og rimeligst.

4. Gjør alt du kan for å hjelpe ditt nyfødte barn under barseltiden, finn ut hva som forårsaker tårer som fortsetter når du har sjekket alt av kos, hygiene og næringsbehov. Gjør konkrete tiltak. Ved amming, spis og drikk alt som er gunstig hva gjelder luftsmerter hos baby. Jeg måtte av medisinske årsaker gi flaske. Han gråt. Jeg byttet fra Nan til Hipp. Det hjalp, men han gråt fortsatt på kveldene og hadde tydeligvis luftsmerter. Tiltak som hjalp: Å kjøpe minifom-dråper på apoteket og ha i melken, å kose og trøste, og å samsove (Tryggest mulig: Babynest, ingen puter og store dyner som kan falle i veien for babyansiktet, og kun ei lita babydyne til den lille. Ikke noe for for foreldre som røyker.)

5.Barnet vokser til, og det er en vane for deg å besvare behovene til den lille kjapt, både hva angår næring, kos og hygiene. Husk å koke frukten du moser før du lager mos. Rått gir vondt i magen.

6. Jeg har lært av profesjonelle at babyer får dårlig forhold til ei seng de ligger og gråter lenge og oversette i ved leggetid. Gå inn til barnet, kos, trøst, og gi av foreldrenærheten. 

7. Hard mage eller luftvondt for baby? Masser nede på venstre del av magen, forsiktig, i mandarinstor sirkelbevegelse mot høyre og ned. Snu på magen og masser litt over halebeinet. Dette setter fart på sakene.

8.Sliten en lørdag natt klokka to, og baby har akkurat endelig sovna? Tenk på hvor slitne alle partyfolka kommer til å være i morgen. Dessuten, å være sliten er ikke farlig. Litt deilig også ikke sant? Som å være litt naturlig brisen og høy på livet. Keep smiling!

9. Fra dag en: vær god på turtaking. Svar på barnet’s lyder med en vennlig lyd tilbake. Men ikke skravle ivei. Gi barnet tid til å svare. En baby kan bruke over et minutt på et svar.

10. Det er ikke alltid barnet ditt er klar for stimuli. Det finnes skjema som kan vise deg eksempel på dette. Familieambulatoriet har. For eksempel er ikke babyen din klar for lærende stimuli når det ser bort, har trøtt ansiktsutrykk eller hikker. 

Ellers går det fint an å vise barnet ditt at det er viktig, også når det er et år og leker alene mens du vasker kjøkkenbenken. Gi et lite “titt titt baby!” , eller svar på babylydene. Dette er mer verdifullt for en liten tassi enn vi kan tenke oss. Det å bli sett. Smilt til. Betrygget og hørt. Et smil er et grunnlag for selvtillit for en så liten kropp..  

Og en ting til: Pass på tempen. Det er ikke godt å være glovarm baby med for mye ull på. Samtidig fryser de så lett de minste. Balanser og gjør det vanlige ofte; nemlig å kjenne bak i nakken.

Smil, smil og atter smil, til din bitte lille. Ved ettårsalderen kommer den lille ikke til å bruke lang tid om gangen før h*n besvarer andre’s smil kjapt. Men h*n  s k a l  være littegrann skeptisk. Det er bra. En del av dette kan oppleves som en selvfølge for mange. Men før de førstegangsfødende kan det være ok med litt tips. 

Lykke til med lille Smiley 🙂

Jokkee, der oppe… Eeer så enig altså. Dette er “den kalde fine tida!” Hårete legger og små cellulitter har gått i hi der inne bak ulla, og jeg kan gjøre noe av det beste jeg vet: trille babyen min i vogna og la han sove i frisk luft. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Null stress. Bare trille, gå og lytte til bra musikk. Se på den fine lille …og koose meg! 

Takk, dronning vinter, vennligst hold det sånn: akkurat passe temp og ukludrete snø..

 God helg fra lykketoppen og ned til by’n 🙂 

Mona Stenseth Larsen bidro i 2011 med en tydelig bloggstemme. En stemme for oss alle. Som fortalte datidens rosabloggere akkurat der vi alle ønsket å si..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men først skulle jeg prøve å fokusere å risablogging selv for en dag. Se hva jeg fikk til.

Jeg satte ettåringen min på fanget mitt, og laget tidenes fiaskosminkevideo. Tenkte jeg kunne bidra med “Hvordan legge eyeliner med barn på fang” jeg nå da, på denne knall rosa dagen der jeg wannabe rosablogger…

Det er ille dårlig. Ingen må noensinne se det. Så jeg sletter det stinkende kjedelige opptaket mens jeg håper Even ikke er en sånn en som husker fra han var et år.

-“Mammaaaaa… hvor ble det av den latterlig dårlige filmen vet du. Jeg husker du plaga meg til å sitte på fanget mens du malte deg selv i ansiktet og jeg ikke fikk male meg…”

Omkring rosablogging, ønsker jeg å snakke med en ekspert. Jeg ringer blogger Mona Stenseth Larsen, som står bak dette innlegget fra 2011:

(Resten av innlegget inne på bloggen hennes)

Du har sikkert sett det, for det har florert noen runder på sosiale medier, og selv om det ble postet i 2011, ble siste kommentar skrevet 14.05. 2015. 

Mona forteller at rosabloggere har endret seg på de 4 årene som har gått siden hun postet det berømte innlegget. Hun var da 25 år, og er nå 30 år. Hennes eget syn på rosabloggere er også radikalt endret, men hun lar seg fortsatt provosere av folk som ikke respekterer seg selv.

Jeg snakker med henne om hvordan jeg alltid føler for å forklare, i det jeg presenterer meg som “Blogger”, at “Jeg er ikke rosablogger altså..” 

Da sier Mona at hun også har måttet gått noen runder med seg selv. Følte for å forklare før, hun også.

Den dag i dag har Mona fast jobb som blogger for side2, og er grunder med store ambisjoner.

-“Det er et stort spenn innen bloggverden, og nå til dags har mange bloggere konmersiell drivkraft. Dette gjelder også rosabloggere

Hun forteller om da hun skrev innlegget om og til rosabloggere: “Det var på den tiden vanlig at jentene bak rosabloggene la ut veldig lettkledde bilder av seg selv en lørdagskveld, med spørsmål om hva folk drev med. Jeg følte for å belære dem om egenrespekt” 

…hvilket det ser ut til at hun klarte. Vi skal ikke se bort fra at innlegget hennes, som er lest av millioner på de 4 årene, nådde frem.

For innen begrepet rosabloggere i dag, finnes en ny type verdi. Mona og jeg kommer fram til at vi som ikkerosa-bloggere mener det er helt ok at det postes useriøse innlegg fra rosabloggere. At det er rom for det også. De må gjerne skrive om uviktige ting innimellom. Det gjør jo vi også. 

De rosa småjentene har blitt flinkere til å beskytte sin egen integritet, er konklusjonen

Takk for praten, Mona, og takk for digg blogg. Jeg skal heretter prøve å la være å forklare folk at “jeg ikke er rosablogger”.

Men bite my toes altså, jeg har jaggu hengt langt etter i mitt syn på rosaroser, mens de har brukt tiden på å utvikle seg innen kommersiell drivkraft.

For foreldre med barn mellom 10 mnd og 3 år. 

Kroppen kjennes slapp. Pusten er tung, du er høstforkjøla, har jobbet alt for mye og sovet alt for lite.. Ja det kan tilogmed hende det er lørdag. Eller søndag. Som foreldre kan denne akutte tilstanden av naturlig brisen intreffe anytime. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men vi vil så gjerne aktivisere lille trille likevel. Toppers at barnet har lekt litt alene nå, men iblant trenger det oppmerksomhet også, og du er aaaltfor sliten og trøtt. 

Barn elsker å klatre og utforske, så nå skal du lage et klatrefjell. Og fjellet, det er deg. Ned på gulvet med deg. Legg deg der, først på magen med hodet i håndhvil. Bytt over på ryggen etter hvert.

Sørg for å ha på deg gode myke klær, du som småttisen, og ha med deg tre små barnevennlige ting ned på gulvet. Det kan være alt fra plastarmbånd til plastleke eller duplokloss. 

La barnet klatre i vei. Kommuniser avslappet med det. Kan det ikke snakke, svar på lydene med like lyder. Klapp i hendene når det klapper, og le når det ler. Speil barnet ditt i fred og ro. 

Varier leken der du ligger og gjør to ting samtidig, (nemlig hviler og leker.) Gi en av lekene til barnet, så det kan klatre og utforske samtidig.

Prøv å husk at dette er noe av det morsomste og næreste barnet kan gjøre sammen med deg. Du behøver bare å være der. Være nær, og være der sammen med. 

Og de er så søte og koselige, disse sjarmtrollene, der de tripper rundt deg og sikler, ler og babler. Dette er noe av det beste jeg vet som mor; disse stundene. Jeg leker klatrefjell med barna i blant også når jeg ikke er sliten. Som en kosestund.

“Suss da mammaaa..!”

“Lyder og bevegelser. Ro og fred. Bare mamma/pappa og jeg.” Gulvlek er det beste barna vet å gjøre med foreldrene sine hjemme, og det kommer på det samme om det er vill bil-lek, lego eller helt i ro. Oppmerksomhet fra far eller mor er det essensielle i den trygge delen av utviklingen.

Å få kravle rundt i fred og ro, med mor eller far så nær, er av uvurderlig verdi i et barn’s liv.

Etter en hvilestund, sett deg opp litt der nede på gulvet. Kos litt med lille fantastiske, og kjenn på en type mindfullnes som bare dere kan skape: foreldre og barn sammen.

Se på lekene sammen. Det er nok at barnet ser at du ser. Du trenger bare å sitte der sammen med. Kose, klemme og vise rolig kjærlighet. Oppmerksomheten er stor likevel, der nede på gulvet.

Nå har barnet ditt fått hatt deg for seg selv en god stund. Du kan med god samvittighet la det få leke litt alene nå. Før sengetid, da du nok en gang kan kombinere denne trøttheten din sammen med den oppmerksomheten lille gullskatten din trenger. Hva med en stund med kos og klem i stedet for boklesing og sang i kveld? 

Du er mer enn god nok som du er, for barnet ditt. Også når du trenger hvile. 

En trend skyller over landet. Vi skal fikse oss selv. Vi skal gå til psykologer. Det er lov, men barna våre, de er våre statussymboler på at vi gjør en bra jobb. De får beskjed om å gå til skolen og være snille. Ikke plage medelevene sine. Og vi FORVENTER at de lar sine medelever være i fred. Barnevern er en skam, og vi er perfekte foreldre. Vi trenger coaching-hjelp med oss selv, men husker vi å verne barna våre? Dagene går, og vi prøver å tenke mye og enda mer på oss selv, for det har både coachen og psykologen sagt..

Så setter vi oss rundt middagsbordet og klager på innvandringen, mens vi tydelig viser barna at vi ikke hjelper til med å intergrere innvandrerne og trøste dem. I den store skolegården “verden” står vi og ser på at medmenneskene våre har det knalltøft. Vi tenner på asylmotak og gjør umodent herverk. Det er “voksenspråket” vi snakker i 2015!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Flere cm under oss står barna våre og ser på det hele. Så går de små englebarna på skolen og mobber sine medelever.

Og vi voksne klør oss i hue mens vi undrer på hvorfor.

Mine lesere vet at jeg bestemte meg for å slutte med dette. Jeg ville ikke se på, lenger. Og tenk, jeg har blitt styrtrik inni meg! Jeg er så GLAD! På bildene ser dere Tatiana og meg sammen på kafe i dag. I’ve had the time of my life! Sjelevenn, en naturlig del av mitt liv, en nær venninne. Hun er alt dette etter bare noen dager. 

Og i dag fikk jeg møte hennes venninne fra Sudan. Hun grep mitt hjerte, hun også. Ensom i landet vårt, uten sine tre barn og sin mann, og med så mildt og vennlig vesen som overhodet mulig. 

Så nå er jeg besøksfamilie for to skjønne kvinner, ei jente på 6 år og en bebi i en voksende mage.

Jeg la mine fordommer på hylla og lyttet til mitt hjerte. R u with me? Kom igjen, bli med, der er så mange som trenger DEG. Har du ikke bare noen timer i uka ledig. For en kaffeprat. En historie så sterk at du kommer til å gråte. Med både øyne og hjerte..

Kjære du der oppe i himmelen som kom hit til Norge for flere generasjoner siden. Tror du var min tippoldemor. På pappas side. Du ble funnet i en båt i Bergen som baby. Jeg tror båten kom fra Frankrike. De tok vare på deg, noen snille mennesker. Der stopper den delen av slektstreet. Vi aner ikke hvor du kom fra. Et annet land, et fremmed sted.

Så i blodet mitt er jeg også en innvandrer. Er vi ikke alle det?

Aller først vil jeg si til deg som inspirerte meg til å skrive og publisere dette innlegget: relax az, jeg vet du mente det hyggelig. 

….men SEXY? Som i objektet “SEXY”?? Var det det beste komplimentet du kunne finne på da du skulle kommentere et av mine siste innlegg? Sexy? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fres! Så du forstod ikke intellegensen som lå bak innlegget, du? Du kunne ikke foreksempel skrevet “Sabla SMART at du fant på alt dette assa, Helene, du er go du!”

Jeg finner meg selv nok en gang nedgradert til en liten ting. Fra en mann. Gutt. Whatever. Det ække mye MANN i en dude som ikke ser alt jeg er. Og du, mens vi er inne på det objektiviserende ordet “sexy”, som jo er nært beslektet med det latterlig fantasiløse “Foxy”, skal jeg fortelle deg ei greie:

I det siste har jeg også selvfølgelig opplevd å blitt klaska på ræva. Big booty’n min, som jeg ikke skal nevne, men som vi alle vet, siden alle har en, hva jeg bruker til. Jeg snudde meg, og der stod en slektning av meg. Han ble til en liten fargeklatt, og utbrøt: “Oiii! Æ vesst itj at det va en slæktning ass! Hadd æ visst det så..”  Jeg kunne jo ikke ta forbipolenegrepet mitt da (realt og altfor stramt ballegrep foran, utenpå buksa hans, skviiis til, mens du sier høyt og tydelig: “hvordan føles det at jeg tråkker over intimgrensa di??” ), siden det var slektningen min. Men slektning, jeg vet du leser dette: Slektning eller ei, DU ANTASTER IKKE DAMER! Du ser dem i øynene og viser respekt! RESPEKT!

Jeg vet da vel at hvis jeg vil, kan jeg finne plenty ved meg som slettes ikke er i kategorien “sexy”. Disse puppene, de kryper seg nedover i takt med tyngdekraftloven med årene. Som de skal. Helt naturlig. Og hva gjør vel det? Jeg er da for svarte huteste heiteste ikke HER FOR Å VÆRE HEIT! Jeg er her på jorda for å bruke hodet mitt riktig, være lykkelig og oppleve mest mulig positive greier sammen med de jeg er glad i, og prøve å hjelpe flest mulig folk som trenger det.

Ikke søren om du skal få degradere meg til et lite objekt. For jeg ER MYE BEDRE ENN “SEXY”. Jeg har ikke tenkt å skjule celluliter, hengepupper, arr og naturlige former for å behage deg og dine øyne, mann. Jeg har det alt for travelt med å leve mitt meningsfylte liv til å prøve å være ditt lille objekt. Og jeg skal love deg at hvis jeg ville, skulle jeg såvisst kunne utdannet meg til sjefen din. Og jeg kan også love deg at dersom du kalte meg “sexy”, hadde du fått sparken. Jeg skulle tatt tak i den søte lille mannerumpa di og sparka deg rett ut av arbeidsplassen min.

Menn av 2015, her er hva vi moderne og oppegående kvinner av noen sabla bra damer, vil høre for noen komplimenter: Fortell oss at vi er kreative, at vi ville blitt en god sjef på en arbeidsplass, og at vi har god sans for logikk. Se oss i ØYNENE og si at vi er SMARTE, at vi er snille og gode inni oss og at dere liker stilene vi setter sammen. Gjerne også si til oss at dere liker måten vi kommuniserer på. Klær er også noe vi godt kan snakke om.

Spar det “sexy” lille “komplimentet” ditt til soverommet da. Please. Med den dama du vil være intim med. Ikke dum deg ut ved å demonstrere at vi damer er jenter av år 1915, ergo bare objekter som hører til ved kjøkkenbenken. Noen av oss VIL være der. Men det er av fri vilje. Vi er intellegente vesener som bestemmer selv.

Og ganske mange av oss bestemmer oss for at hvis “sexy” er det første du kaller oss, ønsker vi aldri mer å se dere igjen. Og DET bestemmer altså VI SELV. 

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva du synes om meg og kroppen min. Men jeg kan love deg en ting. At den er HELT GENIAL, og at den to ganger som ved et mirakel har båret fram og skapt TO LIV! Hele to guttekropper har den lagd. 

For vet du hva, mann. Du kan så et frø. Du kan kun så et frø. Men JEG. Jeg er jorda, vannet, vinden og hele resten av den MODER JORD, som BÆRER FRAM LIVET!

Nå har jeg blogga snart et halvår, dere. Og selvfølgelig snappa opp noen bloggtips som jeg bare må dele med dere.

Nr 1: Du må videoblogge en spørsmålsrunde. Be leserene sende deg spørsmål. Og i det du innser at du kun har fått et og et halvt spørsmål, finner du på noen selv. Eller be mamma og pappa, vettu, finne på noen morsomme.

Og siden leserene dine nok ikke vet at du ikke kan motta meldinger fra andre lesere på bloggen din, kan du la dem tro det. Ja, eller skyld på miss mail og frøken sms, samt fru face 😉 Vips har du ca 30 spørsmål, som DU styrer. …yeah!  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er et bilde fra min fake up videoblogg. Den …kremt.. ble sletta.. host…

 2: Vær original og try not to be wannabe  …wannabe, wannabe… I stedet for velbrukte “Dagens Outfit”, Hva med “Dagen’s try to fit” ¿

Når barna sover, danser du i vei, åkei? Er du med? Nei, for ung til det ordtaket? Ok: “Når katten er borte, danser musene på bordet i et forsøk på å wannabe dansemus. See? C?  Lån klærne til 6åringen og prøv å få dem til å passe. Da får du samtidig sjekka om alle de 10 forskjellige ukebladkurene og diettene funker. Du har ingen 6åring? Dukkeklær da?

Som dere ser, gjelder ikke den slanke-delen for meg. Nei, forbipolene kurer ikke dietter og sånn. Hun bare jogger for å finne tilbake til tankene når det blir messy upstairs.

3: Sur selfie! Du må ha en tynn, sur, lavt blodsukra selfie, så alle ser at du riktig blogger deg på slankern. All the time. Alle er tynne ovenfra. Ta bildet fra oven, og se dønn seriøs ut. Riktig. Det heter “seriøst”, ikke “serr”. (Min Mathias på 6 år nekter på at serr betyr seriøs. Serr!)

4: Aldri post dobbelthakeselfiene som du tar på gøy nedenfra. Det er forbeholdt oss omkring førti som no longer care bout that, u c. 

 5. Hvis du skal gi 5 tips i innlegget, skriv 5. Ikke “3” feks.. 

God lørdagskveld 🙂 Her sitter jeg med pappan til barna mine, og jeg innser at fyren jo nok sikkert er en skapkomiker. 

Vi er to bestekompiser som prater om og evaluerer det meste. Som foreldre til to snille rakkerunger, har vi forlengst innsett at vi må bruke det beste fra mannehjernen, og det allrighte fra damehodet. Og sette det sammen til bra foreldresamarbeid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Foreldresamarbeid trenger forøvrig ikke å være kjedelig. I kveld har vi for eksempel øvd oss på og gransket oss frem til de beste grimasene å få småtrollene til å le av. Ikke verst, hva?

Vi har begge bred bagasje. Mye å ta tak i og prate om. Blant annet mine gærne ideer. Som noen ganger kan være litt i det meste laget for en rolig fisker fra Vika rett bortom her. Og når vi bipolare får slike store ideer, og vi er friske og symptomfrie, ja da kan det tilogmed være i det kreativeste og største laget selv for den bipolare selv. 

Men her om dagen, da jeg satt foran TV’n og så på nyheter, fant jeg meg selv med trillende tårer og vondt i magen. Jeg tenkte: “Kan jeg ikke GJØRE noe for noen da?” Jeg grep etter fjernkontrollen og slo over på noe muntert. For det kan bli for voldsomt. En pine å ikke kunne gå inn i TV’n og plukke ut barna fra krig og hat, gi dem mat og putte dem i en god og varm seng. Trygge. Her hos meg. Trøste dem, for svarte, trøste dem. Det skulle bare mangle. Vi har vel ingen rett til å glo på slik urett mot barn.

Jeg ville melde meg som besøkshjem for invandrere.

Men. Som friskmeldt dame med diagnose bipolar, og ganske så mye erfaring med det, dukker motstridende tanker opp med en gang en følelsesladet ide danser sving der oppe i topplokket: “Hva er dette nå da?? En hypoman ide fra space?”

Men denne gangen banket jeg i mitt indre bord! Jeg kunne da ikke slutte å være meg selv pgr av en diagnose jeg lever synptomfritt med! Og alle de andre som vil hjelpe andre da, er de syke de også? 

Og her sitter vi og er sabla glade for at jeg banket i bordet mitt denne gangen, og fulgte drømmen. For i dag har vi hatt en helt magisk dag, dere! 

Hils på Tatiana og datteren Elaine, våre nye medlemmer av Lukketoppen 🙂 Det eneste jeg visste om dem var at Tatiana var veldig ensom. At hun ikke kjente noen her. 

 Nå gjør hun det. Hun kjenner mange.

Frivillighetssentralens snille Hanne, kom kjørende med dem hit i dag. Og alt klaffet. Vi fant tonen med en gang.

Jeg ble rett og slett kjempeglad i disse to, og nå skal jeg fortelle dere om drømmedagen våres:

Zumbanabo Dianelys kom over og fant likesågodt tonen med Tatiana hun også. De skravlet ivei på Spansk og norsk, og trivdes godt i hverandres selskap.

Monica og Michelle var her, og de knyttet bånd, de også. Michelle og Elaine ble gode venninner. Jaggu bor de nesten i samme gate også. Det ble utvekslet telefonnummer flere ganger i dag.

Lille Mina Madelen, Even’s prinsesse, koset seg sammen med prinsen sin. Og jeg fikk meg også noen klemmer.

Og Even fikk nabokos.

Tore og Mathias kom, og da tok vi med Tatiana og barna til mamma Eva. Hun hadde besøk av min bror Hans Even med familie, og min søster Silje med Maria Louise. 3 babyer og to glade 6åringer.

…Mathias og Elaine ble rett og slett bestevenner, og jenta gråt da hun måtte dra hjem. De to kan nesten ikke vente til neste helg, da Elaine flytter inn sammen med mamman sin på gjesterommet vårt for helga.

Søs Silje inviterte våre nye familiemedlemmer til Åsen, der hun bor. 

En lykkelig storebror og en glad lillebror. Full av glede over sine nye venner. Trygge og tilfredse. Jeg føler at jeg gjorde det rette som mor i dag.

Jeg kommer aldri mer til å sitte bare og se på hvordan mennesker fortvilt sliter alvorlig. De er ikke langt unna. Dem befinner seg her. På samme klode. Vi har mange muligheter til å hjelpe folk. Norske, eller invandrere, mange behøver DEG og din OMSORG.

Hvis du vil hjelpe, støtte og være der for noen som trenger deg; ring kommunen der du bor. Har dere frivillighetssentral, ta kontakt med dem. For selv om du ikke ser dem, og vegger og avstand skiller oss fra å se dem, der de sitter på gulvet med foldede hender og gråter, finnes de. 

Ville du oversett dem dersom noen satt rett ved siden av deg og gråt av ren ensomhet? 

Tenke lokalt globalt. Er det så vanskelig? Krympe planeten til hva dem er; en grenseløs klode der vi alle hører til..

Dere ANER ikke hvor mye jeg gleder meg til neste helg! Jeg føler at jeg skal på tidenes party. Jeg skal pynte gjesterommet til et hotellrom, og kjøpe inn digg mat. Når ungene har sovna, skal Tatiana og jeg se action eller grøsser-film. Og vi får besøk av venner og familie som er gira på å bli bedre kjent med de to nydelige. 

Hun er ikke lenger ensom. Hun sa det i dag. Kjenner ikke lenger på ensomhet. Tårene presser på av glede når jeg tenker på det. Da jeg viste lille Elaine soverommet og fortalte at de skulle bo der neste helg, hoppet hun av glede og ga låret mitt en klem. Dette føles helt komplett riktig.

Og jeg lover mitt bipolare hode å ta de store ideene mer seriøst heretter.