Mona Stenseth Larsen bidro i 2011 med en tydelig bloggstemme. En stemme for oss alle. Som fortalte datidens rosabloggere akkurat der vi alle ønsket å si..
Men først skulle jeg prøve å fokusere å risablogging selv for en dag. Se hva jeg fikk til.
Jeg satte ettåringen min på fanget mitt, og laget tidenes fiaskosminkevideo. Tenkte jeg kunne bidra med “Hvordan legge eyeliner med barn på fang” jeg nå da, på denne knall rosa dagen der jeg wannabe rosablogger…
Det er ille dårlig. Ingen må noensinne se det. Så jeg sletter det stinkende kjedelige opptaket mens jeg håper Even ikke er en sånn en som husker fra han var et år.
-“Mammaaaaa… hvor ble det av den latterlig dårlige filmen vet du. Jeg husker du plaga meg til å sitte på fanget mens du malte deg selv i ansiktet og jeg ikke fikk male meg…”
Omkring rosablogging, ønsker jeg å snakke med en ekspert. Jeg ringer blogger Mona Stenseth Larsen, som står bak dette innlegget fra 2011:
(Resten av innlegget inne på bloggen hennes)
Du har sikkert sett det, for det har florert noen runder på sosiale medier, og selv om det ble postet i 2011, ble siste kommentar skrevet 14.05. 2015.
Mona forteller at rosabloggere har endret seg på de 4 årene som har gått siden hun postet det berømte innlegget. Hun var da 25 år, og er nå 30 år. Hennes eget syn på rosabloggere er også radikalt endret, men hun lar seg fortsatt provosere av folk som ikke respekterer seg selv.
Jeg snakker med henne om hvordan jeg alltid føler for å forklare, i det jeg presenterer meg som “Blogger”, at “Jeg er ikke rosablogger altså..”
Da sier Mona at hun også har måttet gått noen runder med seg selv. Følte for å forklare før, hun også.
Den dag i dag har Mona fast jobb som blogger for side2, og er grunder med store ambisjoner.
-“Det er et stort spenn innen bloggverden, og nå til dags har mange bloggere konmersiell drivkraft. Dette gjelder også rosabloggere
Hun forteller om da hun skrev innlegget om og til rosabloggere: “Det var på den tiden vanlig at jentene bak rosabloggene la ut veldig lettkledde bilder av seg selv en lørdagskveld, med spørsmål om hva folk drev med. Jeg følte for å belære dem om egenrespekt”
…hvilket det ser ut til at hun klarte. Vi skal ikke se bort fra at innlegget hennes, som er lest av millioner på de 4 årene, nådde frem.
For innen begrepet rosabloggere i dag, finnes en ny type verdi. Mona og jeg kommer fram til at vi som ikkerosa-bloggere mener det er helt ok at det postes useriøse innlegg fra rosabloggere. At det er rom for det også. De må gjerne skrive om uviktige ting innimellom. Det gjør jo vi også.
De rosa småjentene har blitt flinkere til å beskytte sin egen integritet, er konklusjonen
Takk for praten, Mona, og takk for digg blogg. Jeg skal heretter prøve å la være å forklare folk at “jeg ikke er rosablogger”.
Men bite my toes altså, jeg har jaggu hengt langt etter i mitt syn på rosaroser, mens de har brukt tiden på å utvikle seg innen kommersiell drivkraft.
