Til landets ensomme på julaften

 

 

Å sitte alene ved livets elv, og samme hvor frossen den er hver førjulstid, se den liksom flyte forbi likevel. For så å stivne i smerte.

Å vite at dersom du døde nå, kunne det tenkes at det gikk både uker og måneder før noen fant deg. Aldri noen som savner deg. Alltid alene, på samfunnets nederste trappetrinn. 

Så faller du av hele trappen, hvert bidige år. Ingen rus kan fjerne smerten, og intet forsøk på likegyldighet kan overskygge sannheten.

Du vet ikke hva du gjør her lenger, for alle som en ser de ut til å høre til her. Men ikke du. Du, pikene med svovelstikkene og alle Oliver Twistene i undergrunnen.

Hvordan kan de alle ha glemt hva julen egentlig handler om? Hvor mistet de kunnskapen om førjulstida og dens budskap om å bry seg? 

Noen har en gang sett deg for første gang, og elsket deg akkurat som du er, kjære outsider. Da du kom hit, hørte du til. Så du hører til, du som det stressa morgenfolket. Og når ettermiddagen kommer, og jula ringer inn: hold deg fast, og hold ut. 

Av meg skal du få en tåre. Den triller nedover kinnet mitt nå, fordi mitt hjerte gråter for deg. 

Enda en tåre skal du få. Den triller nedover det andre kinnet mitt, fordi jeg fortviler over den materialistiske vendingen julen har tatt.

Vit at jeg nekter å bli med på karusellen. Nei, jeg vil ikke være med på julestresset lenger. Hvordan kan jeg det, så lenge så mange i mitt fedreland faller utenfor i smerte og skam?

Jeg skal la julen komme, og jeg skal la den gå. Har et par planer innen frivillighet som jeg foreløpig ikke kan røpe her, og skal handle noen gaver i fred og ro. Her hjemme skal vi ikke skeie ut skamløst. Vi skal ikke kaste særlig mat, men lage sånn passe, slik at det ikke blir overdådighet til overs. Vi skal takknemlig kjenne på fred og ro julaften, og når barna sover lykkelige i sengene sine, skal jeg drømme meg bort til et gedigent og varmt slott i framtida, der jeg kan invitere dere alle. Alle dere som sitter ute i kulda og tigger. Alle dere som er så ensomme at det ikke skulle gå an i verdens “rikeste” land.

Kjære outsider. Jeg gråter av kjærlighet for deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Du er som en stjerne; jeg vet du er der. Jeg folder mine hender og ber for at du skal overleve ensomheten denne jula også, og jeg skulle ønske du var på et tryggere og mer gledelig sted i livet. Kan vi sammen håpe på at du er der neste år? Kan jeg sende deg usynlige klemmer på julaften, vil du ta imot dem, lese disse ordene, og håpe sammen med meg? Tørre å tro på at framtidas samfunn vil bry seg om deg?

 

Alle fasadevellykkede mennesker l landets butikker og gågater: hva er rikdom? Har DU tenkt over hvem du skal glede i år; som  virkelig både trenger og fortjener det? Utenom familie og vennekrets.  DET er hva julen handler om. DET er den rikdommen du bør tilstrebe. Ikke la butikkene blende deg. Finnes det noen der ute det er på tide å ringe? Noen du kan glede? 

For det fantes en gang et lite samfunn, der man hadde ei bitte lita handelsstuggu. Der stod utstilt trefigurer som barna i bygda kunne peke på og ønske seg til jul. Klærne ble sydd og reparert, maten ble dyrket og høstet; og nabokjerringa, ja hun brydde seg. Og godt var det, for ingen ble glemt, og alle var inkludert. Når førjulstida kom var det fred. Fred, ro og ekte samhold.

Og ekte samhold, det kan ikke kjøpes for penger.

Verden stod stille, og ordet shopping var ikke funnet opp enda. Når jula nærmet seg, ble det tent lykter, og det ble slaktet mat. Kanskje var man heldig på julekvelden, og fikk pakke ut en trefigur man hadde ønsket seg og tenkt på inderlig. 

Takknemlighten over en trebit har blitt erstattet med selvfølgelige luksusleker og dyre ting. 

Og ekte takknemlighet, det kan du heller ikke kjøpe for penger.

Men du kan gråte noen tårer i ren empati for våre medmennesker som falt av underveis, og dele denne slik at den når frem til dit den skal, til jul. 

For her er min gave til alle ensomme i Norges bakgater og stille hjem: 

Hvis jeg kan gi deg en bit med lykke, vil den se slik ut: Når det ser som mørkest ut, tenn et lys: Tenk på alt rent vann du har tilgang til. Skap takknemlighet. Se på alt du har som kan varme kroppen din, og lag takknemlighet av det. Prøv dette magiske, men helt naturlige: Alt du kjenner takknemlighet over, vil du tiltrekke deg mer av. Hvis du sitter der på julaften og ikke har annet å ta deg til enn å kjenne på smerten, ta pause fra den, og prøv dette nye. Innen en uke med takknemlighet for alt du har, vil du altså tiltrekke deg mer av det. Slik er universets naturlover. Du skulle sett meg for 7 år siden. Jeg har selv brukt denne metoden. Handler om bølger også, ikke sant? Da må det vel snart komme en bølgetopp. All grunn til å holde ut og henge med her, ikke sant. 

Jeg ønsker deg virkelig, av hele mitt hjerte, en forvandlende magisk og god jul. I want action for you, men bare du har power til å trylle i ditt liv. Jeg kan bare trylle i mitt eget. Kraften bor i oss alle.

Så håper jeg, at midt oppi ensomheten, har noen gjort deg litt glad i år. Har noen gitt deg en gave og et smil, og et par varme ord. Har du selv bestemt deg for, å være din egen beste venn, og gjøre deg selv glad 😉

God førjulstid kjære potensielle venn i framtida, du som befinner deg på et sted i livet der du må lære litt vel mye på en gang. Jeg heier på deg.

 

Hun var blakk; og skulle bare skaffe seg mat og drikke i Amsterdam. Les hvordan det gikk

 

Hun triller rundt i Amsterdam på en eldgammel sykkel. Ser på blomstene som flommer over i byen, kjenner duften som siver ut av kaféene, og kjenner det rumler i magen. Hun har “bodd” her en stund nå, dvs litt her og litt der. Strandet hos folk hun har blitt kjent med, og nytt sitt eget lille eventyr. Young and free. Nå begynte det å røyne på hva angikk penger, og hun undret på hva hun skulle finne på for å skaffe seg mat og drikke.

Vær hilset godtfolk, dere leser forbipolene.blogg.no, and I’m about to tell a story. En ekte historie som er helt sann. Som dere vet, er jeg godt i gang med å presentere for dere mine venner. (Ikke fått det med deg? Trykk på denne og få det med deg: http://m.forbipolene.blogg.no/1480012159_nytt_p_bloggen.html )

Dette er en historie som min mediesky og deretter anonyme, venninne “Iben” opplevde for omkring over et tiår tilbake. Dette et en sprek, samfunnsengasjert og behagelig boheme aktig venninne av meg, som jeg er veldig glad i. Hun er fantastisk god til å fortelle om sine opplevelser, og får alltid frem ei latterkule av meg. Da jeg ringte henne i dag for å spørre hvor anonym hennes presentasjon skulle være (jeg kjenner henne. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt hun SKAL være anonym.)  …hadde hun nok en morsom story to tell.

Iben sykler og sykler. Hver bidige dag sykler hun gjennom sentrum i Amsterdam, men nå er hun god og mett. For hun fikk en strålende idé. Rå er hun på å lage kunst, men andre’s kunst er ikke alltid så interessant for Iben. Det som ER interessant, er at ved hver kunstutstilling i Amsterdam, serveres gratis mat og drikke. Hun sykler fra utstilling til utstilling, og spiser seg god og mett. Smilende og fornøyd kjenner hun at dette er en knallbra løsning.

En dag står hun som vanlig og glor på et random kjedelig bilde. Det er overhodet ikke en givende stund for henne, men hun må nesten vise litt troverdig interesse, skal hun kunne forsyne seg av mat og drikke. Hun står der og ser. Og ser, og ser.

Kunstneren selv fatter interesse, for ikke å snakke om mistenksomhet, for Iben, så han kommer bort til henne og spør og graver. Er hun interessert i kunst? Kanskje er hun ikke så troverdig likevel, så Iben føler at hun må smøre på tykt og saftig nå. 

-“Javisst er jeg interessert i kunst. Jeg er utsendt fra Norge for å kjøpe opp kunst, jeg.” Hun utdyper det hele ved å innlede en samtale omkring hans kunst, og nå kommer også galleristen gående. Hun forestår at de tar det hele på bakrommet. Dette er jo serious shit!

På bakrommet var de flere enn kunstneren og galleristdama, også. Forhandlingene småkokte, og alt Iben kunne tenke på var hvordan hun skulle komme seg unna denne meget pinlige situasjonen. Magen var mett og god, likevel gjorde det litt vondt i den. Møte, ja! Jovisst skulle hun rekke et møte! Hun lovte å ta kontakt snarest, i det hun hastet ut døren.

Magen blir vondere og vondere utover kvelden, og neste dag bestemmer Iben seg for å ta kontakt med den stakkars kunstneren. Hun er snill, denne venninna mi, og har slettes ikke samvittighet til å lure folk slik. Hva om kunsteren slet økonomisk? Hva om han hadde munner å mette, og nå gledet han seg til å selge stort til Norge? 

Iben ringer kunstneren, og avtaler å treffes. Hun legger ikke bare alle kortene på bordet, men slenger med en lur liten joker med vondt i magen sin også. Forteller om hvordan hun sykler rundt i Amster og spiser smulene hun kan finne. 

Jøss. Han tenker seg om. Hva om Iben vil jobbe for ham som kunstassistent? Hun kan få bo på atelieret hans, siden hun valgte å være så ærlig. Dette var midt i blinken for min venninne, det var jo midt i sentrum også, dette atelieret. Selvfølgelig takker hun ja.

Ja dette var jo en fin historie med trivelig slutt, tenker du. Er den virkelig sann, tenker du vel også. Og ja, den er sann. Iben er en av de vennenes mine som i likhet med meg selv har tiltrekt seg både abnormal action og originale hendelser i sin fortid; så, sann er den like lang som dagen er lys på sommeren. Men trivelig slutt? Nope..

Det går en stund, og i sin nye jobb havner Iben på en større kunstutstilling. Der møter hun en ung finne som hun kommer i prat med  Iben forteller om hvordan hun får bo i atelieret til denne kunstneren hun i utgangspunktet lurte trill rundt i sin sultne mage’s desperasjon.

Den unge finnen klødde seg i skjegget, og sa: “Nå skal du høre her. Jeg har vært der du er. Bodd i det samme atelieret og blitt fortalt at jeg jobbet for ham som kunstassistent. Men bifil som denne kunstneren er, var han til syvende og sist bare ute etter å utnytte meg seksuelt. Tro meg, det finnes ingen “kunstassistent-stilling”, han er kun ute etter underlivet ditt!”

Iben nølte ikke med å ta dette opp med sin sjef kunstneren. “Du lurte meg eller? Det finnes ingen stilling annet enn eventuelle seksuelle stillinger på det atelieret ditt, hva??” Hvorpå han svarte: “Ja stemmer det. Du lurte jo meg. Trodde vi kunne drive å lure hverandre, jeg.. “

Min venninne har ikke skjegg, men der og da hadde hun et i ei postkasse i Amsterdam. Han hadde jo rett. Hun hadde lurt ham, så nå lurte han henne tilbake med en visuell liksomjobb. Og selv om han ikke fikk henne til køys, fikk han le sist.

Sånn en rikdom slike venner med spennende ryggsekker, er. Jeg gleder meg alltid til å tilbringe tid med venninner og kompiser. Og det kan dere nok sikkert forstå, når dere ser hva for eksempel Iben kan fortelle om her. Mine venner er gullskatter som har mer enn nok å prate om av sine egne opplevelser, så de har ikke tid til å snakke om andre. Det er behagelig; veldig behagelig.

Glad i deg Iben, you still rock 🙂

Julevask midt på lørdagsnatta, da har du bipolar1!

 

Når det er søndag og du våkner opp med sjololade smeltet under skulderen din og brus på nattbordet, vet du at det har skjedd igjen: Du har tatt livsnytesansen helt ut, og riktig boltret deg i all verdens kaloripregede nytelser. 

Du går ned i stua og får bakoversveis. For det stemmer det! I stedet for å dra ut på byen går kveld, hold man seg hjemme, og sørget for å overraske morgendagen-seg med nyvaskede gulv, shinet kjøkken og julepyntet stue (!)  (Sånn er det når man har bipolar 1..)

I går dekket jeg stuebordet slik:

 

….og så inntok Ankie, Dianelys og vår mediesky kompis stua. Vi danset. Eller; zumbainstruktørene Ankie og Dianelys, danset. Jeg “danset”. Vi småplukket tapastaco kvelden lang, og skikkelig koste oss gløgg, før vi splittet oss: Dianelys og jeg holdt oss hjemme på lykketoppen, mens de andre dro ut for å ta en øl. 

Det er deilig, innimellom, å bare holde seg hjemme. Droppe det pesende, vinterkalde utelivet, og bare være i sitt trygge rede. Det var da det skjedde: midt på natta vasket jeg og pynta til jul. Det var så mye diggere å våkne opp til enn sjokoladesøl på skuldra, men jeg tenkte nok å spise den sjokoladen. 

Nå kommer snart minsten hjem, og jeg skal ta godt imot ham med juice fra Sverige  ( http://m.forbipolene.blogg.no/1480105670_25112016.html ) …og en god bok å lese i. Savnetisavn 💜

 Det er deilig med julepyntet stue, da slipper jeg å stresse med det. Det er på slike dager jeg er takknemlig for de kreative energikickene diagnosen min gir meg ganske ofte 🙂
 

 

Skjerp deg, ditt hysteriske bygdadyr

 

 

Nok en gang har jeg fått bekreftet at jeg har en slags kvinnelig stalker i byen her jeg bor, som ikke begrenser seg til å lese alt jeg skriver, men kommenterer overalt i frekk tone, og ser ut til å dukke opp litt vel close der jeg befinner meg.

Hun er visst ikke så glad i meg, likevel må hun på død og liv følge meg til fingerspissene og korrigere hvert minste lille feilsteg.

Til henne har jeg et forslag:

For å fokusere positivt, kan det være smart å følge en blogg der du faktisk liker selve bloggeren. Jeg har sett deg på fylla i den lille byen vi bor i, og det var ikke et vakkert syn. Du hang rundt halsen min og snøvlet noe jeg ikke helt kunne forstå. Men hey, jeg driver ikke og minner deg på det hver uke på internett bare for å være kjip og negativ vettu.

Jeg liker ikke det du står for så godt, jeg heller, men jeg har det for travelt i hverdagen min til å tenke på deg generelt. Du er et slags utskudd av det berømte bygdadyret, og ditt godteri er negativt gossip. Din yndlingshovedrett er når du med dine store, sjokkerte og ivrige øyne kan annonsere til dine cafévenner noe noen har sagt, skrevet eller gjort, som du kan vri om til feilsteg.

Det du driver med er mobbing, baksnakking og svertekampanjer. Og vi skjønner det, vet du, at uten alt dette ville livet ditt vært svært kjedelig. Spesielt må du hakke på meg fordi du bestemt mener at dersom jeg som har bipolar 1 er glad og har det bra, ja gosh: da må jeg være syk, hva? 

Og dersom jeg tar igjen hvis noen antaster meg med å klå på meg, da er det feil av meg å synke på vedkommende’s nivå. I følge deg skal jeg visst finne meg i det. I følge deg skulle jeg vel helst hatt en hel bibel som du hadde skrevet, eller? Og fulgt den til punkt og prikke. For du tror visst at det er svært nødvendig for meg å oppnå at du skal være fornøyd med meg. Hva du mener er visst THE LAW it self i mitt liv. Virkelig?

Jeg kan se hvordan du bevisst blotter deg selv for ironi og humor hva angår meg. Samme hva jeg skriver, blir det komplett feil og dumt i dine nysgjerrige øyne, bare fordi du har bestemt deg for å mislike meg.

Det er verdens beste kompliment å få, at en sladrevirrevipp som du, ikke liker noe ved meg, uten at du kjenner meg. Jeg ville ikke holdt ut en time rundt det kafébordet ditt med all den mobbesladderen du har å servere. Du kan fortsette å fokusere på all gossipen du så interressant kan fortelle, til du koker ned i ditt eget smør for min del. I don’t care. Bare ikke påstå at du kjenner meg. Bare ikke tro du er noen slags pinlig liksompsykiater som kan diagnotisere meg slik du selv behager.

For det kan du ikke!

Bygdas baksnakkende bygdadyrdame, det er altså hva du ønsker å være kjent for. Jeg synes forferdelig synd på deg, siden alle rundt deg jo gjennomskuer ditt behov for å kritisere alle og enhver med de sjokkerte øynene dine, bak ryggene deres. Bare ikke tro det er et slikt blikk som skaffer deg venner med tillit til deg. Dramaøyne er ikke slikt som skaper trygghet og lojalitet. 

Det er merkverdig at du ikke tok imot tilbudet mitt om å ta en kaffeprat med meg og få vite fakta, siden du var så offentlig kritisk og misfornøyd. Rart og mistenkelig at du velger å fortsette dine svertekampanjer, stygge kommentarer og gossipsladring, heller enn å søke fred og oppklaring over en kopp kaffe. Ja, det er jo rent latterlig, hva? At du er så glad i falsk drama, at du ikke heller vil ta en prat og bli ferdig med det?

For nei, desverre, bipolar 1 er ikke det samme som bipolar 2. 

Nei, desverre, jeg er ikke syk hvis jeg er glad og lykkelig.

Nei, du har ikke mer rett til å trakassere meg bare fordi jeg skriver en blogg. Facebook er en slags fellesblogg, og ofte mye mer offentlig enn en blogg. Vi bloggere bruker facebook for å nå folk; har jeg rett til å trakassere deg bare fordi du har en facebookprofil?

Nei, du virker ikke særlig flatterende i det du desperat forsøker å framstille deg selv som ekspert på min bipolar 1, bare fordi du selv har utgaven bipolar 2, noe som jo er noe helt annet.

Nei, du har ingen rett til å mobbe meg og prøve å framstille meg på dine merkverdige måter, bare fordi jeg skriver en blogg. 

Ja, jeg kommer til å gjøre feil, jeg som alle andre. Og det er ikke din god damned business.

Ja, jeg synes du skal trekke til deg nebbet, og fokusere på noe annet enn det du ikke kan forakte.
 

Og gjett om supert; nå har du mat: Noe du kan ringe bygdadyrslekta di og fortelle om: “Nei giiid  gosh! Se hva forbipolene har skrevi nå a! Attegåran lattertåran… Herreguuud! Sladremat! Det er dekket og bare å forsyne seg; iiik!”

 

Du leser forbipolene.blogg.no

snap: forbipolene

facebook: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/

 

Hun skulle bare hjem og se porno. Les hva det førte til.

 

 

 

Hva skjer når en kvinne skal se porno, og omgivelsene begynner å spekulere rundt dette. Hvorfor finnes hverken pornoblader eller annen type verktøy for damer å få kjøpt på kiosken, på lik linje med det tilbudet av utvalg menn kan velge og vrake i? La oss se nærmere på dette. For der ER sant, hun SKULLE bare hjem og se porno. 
 

Hun ser på meg, og så klapper hun seg på låret, mens hun sier: “Nei fan! Nå! Takk for mat, men nå! Nå skal jeg dra hjem til meg selv og sette på litt “pårrno”, altså!”  

Jeg roser henne for inspirasjon til å pakke ut kofferten alene en slik deilig fredagskveld. Det kan ofte være best alene det der. Og det booster liksom selvtilliten å hoppe i høyet, uten at noen blingser på halmstrået og hopper på deg litt for raskt. 

Vi brekker oss i latter. Det er liksom den greia med at de skulle bare visst. Vi er akkurat som kyr som begynner å prate på enga etter bonden har gått inn for å drikke melk og spise brødskive.  Vi er som fisker som vandrer i land, med føtter de ikke kan se: vi er damer som er søkke enige om at denne kvelden skal avsluttes med en real runde alene, liksom..

Så banker vi i benken: søkki ta, hvorfor skal det VÆRE SÅNN, at vi damer blir ansett for perverse grisepurker å være hvis vi sier: “Nei nå blirre pårrno!”, mens herrenes evige og legale verktøy for satisfaction vises dønn oppi bladhyllene foran barna våre og det hele, bare vi skal kjøpe en tyggis på kiosken?

Sist jeg var på Trondheim torg, kunne jeg ikke dy meg… Jeg skulle kjøpe meg en sånn derre tyggis på Narvesen. I sidesynet får jeg øye på pornoblader med nakne damer i seksuell positur. Jeg peker dit, og spør den unge herremannen bak disken: 

“Kremt. Hømm hømm. Selger dere dildoer og vibratorer også?”

Han “skjønte ikke hva jeg mente”. “Diiilljdoa? Her”

Jeg sa: “Du selger verktøy for menn. Selger du verktøy for meg som kvinne også?” 

Du skal ikke SI SÅNNT! HYSJ KVINNE, du skal finne det i deg og TIE!  Fytti skam seg lang inni kroken, ja nå har du tråkka langt over grenseland…

Ja har jeg det? Tråkket over grenser? Really??

Hvis jeg skulle tedd meg som en mann, skulle jeg gå toppløs sommeren lang, kjøpt pornoblader med nakne menn, ikke brydd meg om at alle i kiosken skjønte at de bladene ikke akkurat skulle brukes til å fyre i peisen med, tatt menn på rumpa titt og ofte, og sagt høyt og tydelig: “Næææi NÅ damer, NÅ går går jeg og tar meg en r*nk med dette bladet altså, med dette manneobjektet her på forsiden, og så er det bare å kauke ut liksom, dersom flere har bruk for ham!

Er jeg grov nå? Nope. Jeg er slettes ikke grov. I forhold til den brungrovbrødete holdningen som hersker blant menn, er jeg for rene loffen å regne her og nå. 

Det er merkelig.

Merkelig og rart, at ikke vi kvinner skal kunne kjøpe oss tilfredsstillende redskaper på kiosken, slik menn kan. 

Snedig som fy, at menn skal kunne vise sine uidentifiserbare pupper, mens vi må skjule dem med to hijaber kalt bh.

Så utrolig rart, at dette innlegget blir regnet for å være “grovt”, mens det kryr av nakne groviser på narvesen og alle de andre butikkene. 

Bemerkelsesverdig at menn slenger ut skjellsordet “hore” mot damer, mens de kjøper blader pornostjernene aldri ville gitt dem for free. 

Våre barn og alle andre samfunnsborgere ser nakne kvinnekropper i bladhyllene, men ikke et eneste nude mannfolk er å se. Hva lærer de? Jo, alle lærer at en kvinne ikke trenger å ha lyst, for å ha sex. At en kvinne er et objekt til å brukes.

Er dette ok for deg, kvinne?

Jeg har altså en venninne som informerer meg om når hun skal hjem og tilfredsstille seg selv. En annen venninne av meg gjør sitt fornødne, uansett lydnivå, med dodøren åpen når det er bare meg og henne her. Så har vi henne som legger snusen fra seg overalt. Og hun som ler med like grov latter som meg, så vi høres ut som to motorsager i det vi er på vei til å falle ned fra sofaen. Er de ikke herlige, hva? Jeg elsker dem! Det er jo sånn vi damer er: mangfoldig forskjellig.

Vi damer kan være mer maskulin enn noen mann noensinne kan bli. 

Vi er heavy, vi er rå, og vi snakker ikke “stå”; vi snakker “multi o” liksom! 

Kjære kiosken, benserten og dagligvaren: selg oss utstyret vårt på lik linje med mannfolka sitt, og vi skal trofast handle hos dere. Inntil da har dere sviktet oss. Da drar vi ikke til dere, men til erotikk 1.

La oss kvinner slippe å settes i kunstige båser bare vi er litt naturlige og kåte på lik linje med menn. En mann trenger bare å kjøpe seg et blad på sjappa. Men vettu hva, vi damer trenger bare å kjøpe oss annen type slags verktøy på sjappa. 

Er det grovt?

Ja da er hele sjappa grov slik den ser ut per dags dato…

 

Du leser forbipolene.blogg.no , og kanskje har du selv lyst til å sette kioskansatte på prøve, og stille spørsmålstegn ved hvorvidt de selger rosa siden de selger blått?

 

snap: forbipolene

 

Lik bloggens facebookside for jevnlige oppdateringer: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/

 

 

 

 hits

Uansett legning – we are one roadtrip!

 

 

En Pasat krysser svenskegrensen, og 4 stk juleglade happilopper ved navn Diva, Roar, Britta og Helene, synger i takt med musikken; nå skal det shoppes. Nå skal det biles. And it better biles good!

Vi stanser sånn rent Harrymessig på Storlien, og kaster bort ca 10 minutter på å diskutere prisen på diverse julekindereggerier. Nei gosh, det blir 108 svenske kronar for 2 stk svære kindetegg, iiik.

“Er det i Åre vi skal rekke polet, Roar?”
-“Ja knis, haha, mulig æ er dårlig te å informer dåkker om kor vi ska..:

Men, Roar, vi kunne nå spurt vi også da..

“I want to be free!” Mercury ass. Ure the king in our car!

Ydmykt ser vi snurten av rompa til en skånsom elg, i det vi klokken 17.40 suser innover den altfor lange strekningen rett ovenfor Åre. Vi avtaler at noen nærmest hopper av i småfart; mens resten saumfarer det stengetidsbelagte polet. Jeg spøker med at dette nesten er som om nissen som må rekker nordpolen. Bare at dette er polet. Visstnok er det morsommere enn Dora the explorah værtfall. Innertier.
Med store og aldri så rent lite Harry øyne, inntar vi polet. Det er på tide å forberedejulebordssesongen, og vi har omtrent 10 minutter på oss.

Wuæææ…

Etterpå handler vi ost og sånnt, og jeg blir ikke særlig populær da  jeg har for lite penger på kortkontoen. I det jeg prøver å slå på mobilnettet, bygger køa seg opp, og nettet lar vente på seg. Noen varer må legges tilbake, og strengt tatt burde jeg vel føle meg flau. Who cares, jeg fikk spart penger på den andre kontoen, hellyeah 🙂 Sorry svenske kassafyr, men dette er harrynordmenn, use to that huh? I give ya money, you give me credit 🙂

But life still goes on .. synger Mercury over anlegget i en Pasat på veien mellom Åre og Stjørdal.

“Jeg må tisse!!” betyr “Hææ må du bæsje??” 

“det er så kaaaldt!” betyr “Er du så kåt??”

Men så betyr det ikke det likevel. 

Vi stopper ved en restaurant, og da kommer feministen fram i Diva. Hun viser frem puppen som leg, og vi andre kan bare bøye oss i støvet. Hva er e pupp? Jo, et matfat god damned….

(For gods sake read it: http://m.forbipolene.blogg.no/1434047801_free_them_b__b_boo_bo.html

Så kjører vi ned til Stjørdal i skjønn harmoni, enige om at heterofile og homofile kan omgås i lykke og glede, joy and happiness!

Hvilket er et tema som etterhvert kommer til å prege denne bloggen framover:

-Hva er kjærlighetshistorien bak “homoseksualiteten”?

-Hvem er menneskene bak kjønnsdiagnosene?

-Hvem i alle dager bestemte normene omkring legning?

Mine venner er en nonstop-pose, get used to it. Vi har mye å fortelle, and goddamned u’ll be surprised! 😉

Takk for verdens morsomste harrytur, Britta, Roar, Diva og Frack  -dette var gøy!

 

Bli kjent med mine venner: Grete, stjerna mi 🌟


 

 

Velkommen til mi nye greie her inne på forbipolene.blogg.no, nemlig innleggene hvor du får bli bedre kjent med mine geniale venner. Dere kommer til å forstå hvorfor vennene mine gjør meg så forbanna lykkelig, etter hvert som dere blir bedre kjent med dem. Noen vil være diskrét, så da anonymiseres de deretter. 

Hils på min stjernesjelevenn Grete, og bli kjent med et vakkert vennskap som har vart i årtider. Dette er et menneske du godt kan kalle et geni. Jeg vet hva jeg snakker om, vi har nemlig bodd sammen to ganger og holder kontakten gjennom å treffes og telefoneres.

 


 

 

Livet har talt til oss parallelt flere ganger. Vi mistet vår nærmeste kompis da 1999 skulle bli til år 2000, et selvmord som skulle sette dype spor og prege oss for livet. Noen år forsvant i tåka, til vi møttes på Trondheim torg for noen år siden, med hvert vårt jevnaldrene barn. 

 

Respekt og ekte kjærlighet for vennskapet, er viktig i en slik søsterpakt som vi har. Jeg respekterer alltid min venn Grete, i alle hennes valg, mens jeg vet hvor klok hun er.  Sammen eier vi en hel fortid med lyse og mørke minner. Vi var ungdommer sammen og opplevde ting de fleste aldri gjør. Vi kan se oss tilbake og huske ei elv, en benk, en godtepose og en hund, og bare vi vet hvorfor vi kan le av det. 

Kjeder du deg? Gjør som unge Grete og jeg gjorde i år 2000 da vi bodde i samme leilighet: Sett på en rap låt, slå på TV’n og skru av lyden på den. Finn fram til noen nyheter og lat som om vedkommende rapper. 

 

Du er en naturlig del av livet mitt, kjære gode snille coole herlige morsomme Grete. Du besitter kunnskap av en annen verden, og jeg er så glad for å få være en del av deg og din amazing datter’s liv 😍

 

Som dere sikkert skjønner, blir jeg inderlig og dypt glad i vennene mine. Sånn har jeg alltid vært. I den voksne delen av livet har vi måttet forstått at det kan gå lenge mellom vi treffes. Men når vi så møtes, er det som om det var i går vi sist satt der og skravlet. Man skal ikke kreve tid av venner, men la dem være stjerner på en himmel der du ikke alltid ser dem. Men du vet de er der. 

Fremmede er potensielle venner, og det finnes alltid space i et menneske med en hjerne som har skjønt at vennskap ikke trenger all verdens med tid. Det holder med følelsen av vennskap.

 

 

Du leser forbipolene.blogg.no

facebook: forbipolene

snap: forbipolene

 

 

 

Nytt på bloggen: Bli kjent med mine venner


 

Jeg er en rik dame: har to herlige barn og en hel skog med gode venner. Her inne har jeg skånet dem fra å eksponeres offentlig, og når vi har møttes, har jeg stort sett lagt bort kamera og fokusert på tilstedeværelsen.  Men god damned da, mine venner er så spennende og så fantastiske, at jeg fremover kommer til å vise dere hvem flere av dem er. Jeg er nemlig så heldig å få livet mitt beriket med gode samtaler, turer, latterkramper og verdifulle stunder. 

Jeg har ingen “bestevenn”, og mener uttrykket er barnslig. De er best alle sammen, og jeg er inderlig glad i dem akkurat som de er.

Hver uke fremover skal jeg forsøke mitt beste å innta rollen som hun plagsomme fotografen. Hu derre bloggervenninna som på død og liv må ta både selfies, pics og aloties. Jeg skal dessuten straks sette i gang og lage et innlegg om ei av dem, wait n c n watch me! 

På bildet over ser dere noen av mine gullskatter:

-Nederst: Dianelys fra Cuba. Hun er min nærmeste nabo, og vi har vært venninner siden 2001. Kontakten var laber en periode da vi begge strevde med vårt – but we’re back! Diva, som hun kaller seg, er mamma til tre, hvorav minsten på 2 er kompisen til min toåring i barnehagen to minutter nedom her. Annenhver helg er vi begge alene hjemme uten barna, i hvert vårt rekkehus. I morgen skal vi på Sweedish road trip med et herlig par som jeg har fått blitt kjent med gjennom henne, nemlig Franck og Roar!

-Øverst til venstre; Sola mi Solfrid fra Finnmark som nylig ble mamma til sitt barn nr 4, lille søte Isac, og som bor aaaaltfor langt unna meg nå. I hope n pray that it comes a day, da hun tar med seg darlingen, kiden og sin eldste datter og inntar Trøndelag igjen. Savner henne hver dag 😍

-Øverst i midten; Young Siri, som er klok som en eldre dame, og skravler like mye som meg. Denne dama er rett og slett en empatisk og snill superladie som det er awesome digg å ha besøk av. Hun var innom meg senest i dag, og det er alltid givende og ekte med en Siriprat. Hun er mamma til ei lita pie, og jobber selvfølgelig med mennesker innen rus og psykiatri. Heldigvis, for de trenger ei som henne.

-Øverst til høyre: Ærlige, dønn herlige Janne som jeg har kjent siden 1.klasse på barneskolen, er ei dame jeg er stolt over å kjenne. Vi har gått turer sammen i skog og mark og pratet og skravlet i all slags vær, og vi vet vi alltid er der for hverandre. Vi står opp for hverandre, og jeg kan alltid stole på denne dama. Hun har en tendens til å dukke opp når livet gir meg bratte bakker, og så rusler hun sammen med meg. Jeg går mer enn gjerne sammen med henne også, når hun møter sine oppoverbakker.

Ingen penger og intet gull, hverken diamanter eller fjåseri og tull, kan får meg til å føle meg så bra inni meg, som disse og alle de andre vennene mine kan. 

10 grunner til at forbìpolene ikke har laget noen sminkevideo


 

 

På nettet florerer det av sminkevideoer med lekkert innbakt reklame. Dette er noe av det bloggere ble best kjent for. Har du som leser noen gang ever, like however, undrer deg over hvorfor i bjørkeskogen hu derre forbipolene aldri har fulgt både strøm og mote, og slengt ut en slik delikat “thisishowmemyselfandImakeupmyface”-video? Her kommer 10 grunner til nettopp det:

 

1. Mitt rufsete og lite innholdsrike sminkeskrin, nei, sminkeboks fra søstrene grene, ville blitt det motsatte av reklame for butikkene. Ansatte på parfymeriene ville glodd på meg med så drepende blikk at jeg nesten hadde dødd. For jeg HAR testa de dyre mascaraene, men det er og blir (og dette er IKKE sponset) den billige, grønne og rosae maybelline mascaraen jeg har falt tilbake på. De svindyre har bivirkninger som dryssing, sverting og en tendens til kun å fønke første gang jeg påfører dem på vippene Og jeg har faste produkter jeg bruker. Behøver ikke mer. 

 

2. Den derre freaka sminkeboksen på badet her er lite spennende å vise fram, og jeg handler kun sminke når jeg holder på å gå tom for det jeg da behøver. Jeg har EN brun og EN hvit øyenskygge, som jeg refyller på i et bittelite skrin. No need for more. 

 

3. Jeg kan bare en eneste måte å sminke meg på.

 

4. Jeg SERIKKEUUUT i det jeg sminker meg, med grimaser hit og dit; jeg tenker folket må spares.

 

5. Det ville slettes aldeles ikke blitt noen lærerrik seanse, siden alt fokuset ville forholdt seg på gummiansiktet mitt. Men en god latter; det hadde dere fått.

 

6. Jeg passer ikke inn i alt som er pent, vakkert og klassisk stilrent. Selv inne på et duftende parfymeri føler jeg meg malplassert dongerihullete feiladressert. I’m from the 80’s, what am I doing here? Det var aldri aktuelt å lage sminkevideoer med mine foreldre’s svære kubbe av et kamera. (Hihi, jeg ser for meg mamma og nabodamene lage “sminkevideoer” for hverandre på den tida. Liksom. Bare på liksom 😂)

 

7. Jeg lager annen type reklame, og trives med dette. Alltid har jeg måttet gått mine egne veier, svømt mot strømmen sammen med alle de andre kjerringene, og jeg bare KAN ikke herme etter som gåsene vi svømmer forbi underveis. 

 

8. Jeg fikk en idé da Even var baby, om å lage en slik original, rent ironisk og usponset versjon av en sminkevideo, nemlig; “Hvordan sminke seg i tidsklemma med en baby på fanget?” 10 minutter ut i eksperimentet føltes det langt fra riktig mot stakkars lille Even på fanget. For riktig nok KUNNE jeg sminke meg med ham på fanget og speilet på kjøkkenbordet, men bare når fokuset var på babyen min. Ikke på et forbanna mobilkamera. Og hva gjør vi med innlegg som ikke fønker? Vi kaster det i elva og fortsetter opp mot strømmen igjen 😉

 

9. Jeg kunne aldri laget en slik video seriøst, da jeg har mer interesse for skjult kamera og sånne greier. En GRUNN til å begynne å danse midt i gågata: Skjult kameraaa iha! En GRUNN til å dumme seg ut, yeah: skjuuult kaamera!

 

10. Jeg kunne latt meg sponset av Maybelline for bra mascara, men jeg kan ikke stå for alle de andre produktene innen merket. Jeg kunne reklamert for den digge flytende eyelineren til Makeupstore, men mascaraen deres er ikke noe for meg. Og jeg er ikke pen diva nok, jeg er bare en…

…freak of nature fra åttitallet, med en ungdomstid from the 90’s, og da bærer man med seg en verdighet som strider mot glam og vesker som koster 17000 kroner. Man har en sunn holdning omkring alt det fornuftige man kan bruke de 17000 kronene til, og oppfordrer ikke leserene sine til å skaffe seg trollgull.

 

Vi trenger ikke mer en en mascara, en eyeliner, en eller to øyenskygger og en av hvert av alt det vi bruker innen makeup for å føle oss ok, og vi behøver slettes ikke trollgullreklame. Det er det mer enn nok av. Vi blir ikke lykkeligere av å eie mer enn vi strengt tatt har behov for. Og lykke, det kan jeg litt av hvert om.

 

Men hmm… skjult kamera? Noen som er med på det? En god latter, det er verdifullt, det 😉

 

Du leser forbipolene.blogg.no

Snap: forbipolene

Lik min facebookside for alle oppdateringer herfra: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/

Slik takler du fremmede menn som vil grisechatte på nett


 

 

Moderne menn kan være svært direkte i sin framtoning, og nå er det på tide å lære seg knepene som setter dem ute av spill før de rekker å sende bilde av en framtoning du helst ikke vil se..

For DU skal ikke bli HANS underholdning, eller hur? Hva med å snu det hele til HAN blir DIN underholdning, og du iallefall får deg en god latter, ikke sant? R u with me?

Put him on display, here we go! Dette er fra min chat på fb i dag. Husker dere han stakkaren som klådde på rumpa mi for noen uker siden? Ikke? Trykk på linken nedenfor for en huskefrisk:

http://m.forbipolene.blogg.no/1477825006_ung_mann_beflte_dame_.html

Aller først, legg an en vennlig men bestemt tone. Sexifiseringen av deg har allerede rent objektivt begynt fra hans side. Nå er det opp til deg å vinne denne herskegreia hans.

 

 

Før eller senere skjer det. Han blir enda mer uhøflig og tråkker langt over streken. Men hva vet vi? Er dette for å herske? Sjokkere? Sette ut av spill? Som i hersketeknikkisere? En ting er sikkert: Han vil se deg nede for telling. Behold roen og sleng tilbake en ydmykende liten setning. Vær omtrent like grov, og gjør litt narr nå. For dette ekke pent av ham:

 


 

Når en mann er så ufin som dette, er det lov å lyve. Nå hadde ikke han her dopapir ut av baken sin, men heeey, hvem sa det er ok å spørre meg om så private greier? Og inte vet han hva han hadde ut av baken sin den kvelden på byen..

 

 


 

 

Vær avslappet. Han skal ikke så se sinte meldinger eller en ydmyket dame. Han skal jekkes ned. Vær direkte, og litt frekk. Ikke frekk som i sexy hot chic, men frekk.

 

 


 

 

Nå skal du kvitte deg med ham, ikke sant. Regner med dette bare er waste of time huh? Slå til med så mange løgner om deg selv og ditt liv som overhodet mulig. Skrem ham bort ved å male et uoppnåelig, falskt perfekt bilde av deg selv:

 

Lat som du er rå innen alt. Ikke minst kampsport og selvforsvar.

Og så skal du “stikke”. Grunnen til at du plutselig må dra, skal være et løgneraktig sikkerstikk. …funka ikke?  :  Sett deg selv i et lite flatterende lys hva angår sex. For det er jo det han er ute etter. Han ser på kroppen din som er objekt, det har han forlengst bevist.

Lykke til, og la oss for all del håpe du slipper bilder av ensomme fyrtårn…