Hold the line, come as you are, the answer is perfect for you… Nittitallet rocket budskapene fram til oss mens vi satt inne i ei eller anna stue ved potetåkrene på Ytterøy og lo så vi nesten trillet ned til fjøset. Det var ingen glam factory, men det var de morsomste festene du kan forestille deg.
Ordet “toppblogger” var oss totalt fremmed. Og “internett”?? Wtf..? Vi hadde mer enn nok med å finne frem nettet, altså fiskegarnet, så vi fikk løst opp flokene og satt i gang med pilkefiskingen.
Smells like teen spirit, all that she wants, baby baby… Vi hoppet uti gjørma og rullet rundt. Fjortiser under Vesterålens skinnende sol skulle bade i elvekroken uansett. Det som om verden var orange som et bilde framkalt på 70tallet. Vi dro og fisket, og det var bare å ta i den fisken og blogge den. Og så pynta vi oss i freaky dongeri og grønne strikkejakker for å dra på ungdomsklubben. Glamorøs var et fremmedord, that I promise you. Vi var frie som fuglene, unge som morgenen, og blottet for divanykker. Veske til flere tusenlapper? Pøh. Trengte ikke veske vel? Hadde lommer..
Hjemme i Stjørdal grillet vi marshmallows i fjæra og løp ned til stranda og badet. Mange jenter hadde like hese stemmer som gutta. Unge frøkener spilte i knalbra grungeband, mens vi andre headbanget oss gjennom ungdomstiden.
Selv om det var da, nå er nå, jeg het Hege da, og Helene nå, har jeg ikke møtt noen tryllefe som har simsalabimma meg om til noe glamorøs rosapie med sukker på. Jeg hører den samme musikken, og har den samme klessmaken.
Helene 2016: Innom topplista iblant hindrer ikke meg i å kjøpe shampoo til under 10 kr og balsam til samme prisen. Det er som om jeg ikke helt greier å fatte hva som er forskjellen på fisefine svindyre produkter i forhold til mer guttejentete fjøstøs-varer. Kan jeg ikke heller handle kvalitet til barna, og billigst mulig shit til meg selv? Kremen min koster noen og femti kroner, og brukes både dag og natt. øyekrem? Den som er på salg på apoteket der og da. Vi har alltid råd til det vi trenger her i huset, fordi mamman i kåken ikke er noen egodiva med kostbare nykker. Barna har kvalitet på uteklærne sine og tynnull i lagevis. Vi har det godt. Og så mener verden at vi trenger så mye mer. Dyre gjenstander og pynteting i flertusenklassen. Men vi har det godt som vi har det, vi…
Jeg setter på shitlist med L7 og drømmer meg tilbake til ei tid da jeg gjerne deltok i mormors fjøsstell, og sorterte poteter som en helt på potetopptakeren. Neglene mine var svarte under der, og hele meg så ut som en potet rett fra gjørmeste gjørma i åkeren.
Så ruslet jeg nedi fjæra og lekte med leire.
Sorry, men jeg må nok skuffe dere som gjerne vil se meg med restylaniserte lepper og med botoxpreget gladpanne. Leppene mine er tynne, og panna mi er dekorert med ei sinnarynke, men det plager meg ikke. Jeg hører hjemme blant åkrer og fjærer, oppi ei jolle og enkelt og greit sammen med gode venner.
De som kjenner meg, vet hvor enkelt jeg har det. De vet at jeg er så happy god damned lykkelig at jeg mer enn gjerne lever singel og fri livet ut. Med glede. De vet hvorfor det ikke gjør noe for meg hvordan andre people synes jeg ser ut. De som kjenner meg vet at jeg er laget sånn at jeg er klomsete og har talent for å flaue ut meg. Og at jeg har like stort talent for å le av meg selv. De vet at pumpesåpa på toalettet mitt koster 7 kr, at jeg putter blå konditorfarge oppi og tar av etiketten for å få den til å se spennende ut.
Jeg elsker loppis og fretex, jeg trener gratis jogging på landeveien nedom her og tar styrkeøkten i stua i stedet for et treningssenter jeg egentlig elsker å trene på. Slik får jeg bedre råd, og kan kjøpe god mat, godteri og leker til barna mine. Og desverre, jeg kunne fortsatt blitt med på fjøsstellet og laget leirfigurer nedi ei fjære sammen med søstra mi og herdet dem på egenkomponerte “ovner” av svære stener utpå øya. Det ga mer mening for meg enn å kjøpe lamper og vesker til langt over husleia. Slike ting og tang uten sjel gleder ikke meg, og ville slettes ikke skaffet meg noen status blant de kloke vennene mine. De hadde ledd og trodd jeg tullet hvis jeg hadde vist fram ei veske og sagt at den kostet 10 000 kr.
Men er hun ikke toppblogger? Jo innimellom er jeg det. Men jeg kommer ikke til å endre på dette. Sånn er jeg og slik er det. Er jeg ikke bra nok uten dilldall og divaluksus, da anbefaler jeg ikke denne bloggen 😉
Det eneste som kan få meg til å bytte ut billige såper er økologisk, bærekraftig, vegansk og parabenfritt innen hud og hårpleie, samt parfyme og munnpleie. Jeg har hatt dem med på forbipolenefesten før, og må jo innrømme at jeg ser ut som en nisse på håret når jeg absolutt skal være så økonomisk bevisst guttejente. Men hvem vet? Kanskje jeg akkurat nå driver og tester ut amazing miljøvennlige, bærekraftige, veganske og økologiske produkter, som i tillegg er både billig og superbra? Følg med og se. Jeg vil kun det beste for mine lesere, og denne bloggen har hele tiden ment å være ekte.
Hva angår reklame, selger jeg ikke denne bloggen i hytt og pine. Skal jeg reklamere, må det dreie seg om bra kundeservice, miljøvennlige og rene produkter, genial kvalitet, feminismevennlige opplegg, og humor for å pakke pent inn alt det triste alvoret her inne på forbipolene.blogg.no. Jeg må kunne se dere lesere inn i øynene og stå for det jeg anbefaler. Derfor tjener jeg ikke særlig penger på denne bloggen enda, siden det er først og fremst skrivingen og det at bloggen må være fra hjertet, som opptar meg.
So what? Jeg har jo ingen dyre vaner. I stedet bærer jeg på en gave fra 80 og 90 – tallet. Jeg kommer fra en tid der blogging handlet om å drepe fisken, og nettet var handledingsen til farmor. Jeg kommer fra fortiden, og den gang da ble vi vant til andre gleder enn tull og fjas.
Jeg lover på tro og ære, at selv om jeg har bipolar og ingen dyre vaner, er jeg så lykkelig at brystkassa mi holder på å sprenges hver dag. Og selv om jeg er blogger, må jeg nok skuffe dere når det kommer til alle operasjonene, dilldallet og kostbare tingetangene. Jeg tror ikke jeg oppmuntrer dere til ekte glede ved falsk reklame 😉
Her er min rikdom:
Even og Mathias, tenk at vi får våkne opp til nok en dag sammen i morgen!? Tenk at jeg får være mamman deres… Ankie, la oss gå en tur igjen snart. Det var rikdom for meg! Amir, vi tar en kopp te snart, hva? Yes! Linn Alice, skravles i morgen. Stina og mamman til Stina, gleder meg til middag og candy i mårra. Søs, broder og svigerinne med kids: tacosamling en dag eller? Gjengen: gleder meg til julebord hos Monica! Dianelys, Franc og Roar: soon to be seen! Lotte, Drea, Christina, Nandita, Marte, Victoria, Kristin, Helene: Glad jeg kjenner bloggere som dere, virkelig, you rock.. Raaya Raaya, let’s tapas! Grete I love to phonetalk! Elisabeth jeg digger deg. Solfrid, jeg ringer snart, grattis med babygogutten. Rita, Tjompen og sjarmis: Takk for kaffen 🙂 OsloRita og Ak, dere i Sigerfjord og dere i Lofoten, dere i Oslo, Klæbu og dere på Ytterøya: jeg tenker på dere. Barnehageansatte i to barnehager i Stjørdal: u r the best!
Dette var en brøkdel av dem..
Dem kan jeg jaggu reklamere for! De er gull, diamanter, skatter og gods i ett. Og dem kan ikke kjøpes, så svindyre er dem.
Slik ser jeg på rikdom. Og kjærlighet, det er alle rundt meg og meg selv. Og en god film. Så enkelt er det.
