Narsissister? Hvordan takle dem

 

Kjære lesere, det er dag nr 1 i sommerferien 2022.

Jeg har senket skuldrene, i min oppgave som alenemamma, og kjenner at det bare eksisterer ro og fred rundt oss.

Jeg har savnet dere, og jeg er like klar over hvor lite blogginnlegg jeg har postet, som dere også vet. Det dere gjerne spør om er “Hvordan går det med bloggen, Helene?” Jeg har møtt dere som har lest og grått med dem som lot meg skrive deres historier, og jeg har truffet dere som altså etterlyser mer.

Jeg skylder dere noen svar. Man forsvinner ikke bare fra å skrive i mangfold og bidra med det man kan på en blogg, til å forsvinne mer avansert enn en struts noensinne gidder å engang tenke på å utføre. Selv om denne bloggen aldri har vært en inntektskilde for meg. Og det er jo bare latskap fra min side; all min fokus var på å skrive. Reklamerte jeg, var det aldri penger inn i bildet. Smart og spreke er mine bloggkollegaer som gjør det til business, jeg er stolt av dem alle.

Så forsvant jeg, og dukket bare opp i vannoverflaten for å puste iblant.

Svarene er enkle, og i 3 deler.

Jeg fikk å gjøre med mennesker ut av denne verden. Psykisk terror heter noe av det. Svartmaling, manipulasjon, tåkelegging og ryktespredning er navnene på mer av det. Å kjempe for alt du har kjært, heter det siste av det.

Er det farlig? Ja.

Livsfarlig? Hvis man ikke vet å stanse når musklene rundt hjertet roper stopp, kan stresset føre til nærmeste sykehus. Man må ta kontroll over seg selv, hvile, og gjøre alt for å ikke la det onde få kontrollen.

Verden har i det siste kokt omkring Amber Heard, as her dog stepped on a bie. Rundt Johnny Depp har vi strikket ullpledd for å varme ham fra kulda han ble utsatt for. I kjølvannet kom YouTube med sine innlegg om narsissister.

For Johnny valgte å deale med demoner som ikke var hans i det hele tatt. De var Amber sine, og hører til der de hører hjemme!

Narsissister, folk med psykopatiske trekk. Titlene er ikke mange. For det er kjært barn som har mange navn. Ikke et troll. Et troll er bare et troll. Så la meg bare kalle det troll.

Plutselig fikk jeg altså et par sånne å deale med selv.

Så valgte jeg å prioritere. Jeg gikk i dekning.

Det koster krefter i starten, å sette grenser ovenfor trollskap, når du er født med for mye empati. Ja, du synes tilogmed synd i skogens troll, og du prøver i det lengste å vise dem de vakre blomstene, naturen som er magisk, og la dem vite at du bryr deg. Du blir desperat til slutt, og tørker falske tårer i fossefall ned trollkinn. Iallefall om du har en diagnose med for mye empati innabords. Kanskje ADHD? Bipolar?

Men hva får du tilbake? Annet enn kritikk, terror og hån?

Ingenting.

Så du går i minus, og må begynne å prioritere pluss-siden, for kanskje noen behøver deg?

Jeg hadde ikke krefter til å skrive. Blogge. Være kreativ. Jeg skrev en del i komiboka mi, men ikke særlig her på forbipolene. Forbi polene. Bipolar 1. Helene. Skrivingen stoppet alltid tidlig, noe som var uvant.

Det sier litt om hvor sterke krefter som var i sving, for jeg skrev alltid, samme hvor mye motstand jeg møtte. Men nå måtte jeg samtidig sette grenser. Og et offer er jeg ikke villig til å bli, jeg overgir meg aldri!

Å legge bloggen til side var enkelt, for jeg har aldri søkt oppmerksomhet, men tråkket ut i den berømte salaten om og om igjen. Jeg trodde ingen kom til å lese den da jeg opprettet forbipolene i 2015. Det var jo derfor jeg turde å skrive. Da aviser kontaktet meg var jeg nølende. Da TV2 kontaktet meg sa jeg nei. Ingen God morgen Norge på meg, nei takk. Men jeg har et nettverk som gjorde det de kunne for å overtale meg og tilrettelegge. Så jeg sa ja likevel, og døde litt da sjenerte meg skulle live tidlig en skummel morgen.

Overlever en shy lady det, ja så overlever hun det meste.

Det var noe av det letteste, å unngå å stikke meg fram her på forbipolene. Det vanskelige var å savne det å skrive. Skribent er det jeg er, og det var det jeg alltid var underveis hit. Fra jeg kunne alfabetet. Til jeg hadde 30 brevvenner og jobbet i lokalavisa. Åh, gi meg et par frimerker, og jeg skal drømme meg tilbake til da.

Så i dét ordene forsvant, forsvant nesten jeg også.

Jeg brukte kreftene på å være mamma, og på å snakke i timesvis med nære venner, en dyktig Psykolog, ei fantastisk oppfølgende dame, flinke legen min, veiledere..  and we made it!

Jeg kom til det punktet at troll mistet sine krefter, og jeg fikk tilbake mine. Med det jeg lærte meg om trollskap, mistet trollene all makt over meg. Alle sine våpen.

Jeg tror ikke de engang vet det den dag i dag, at de har mistet alle våpnene sine. At jeg ikke lenger bryr meg om noe av det de bruker mot meg, samme hvor ekstremt det er. Er par bitre sure troll i skauen fra eller til, hva er vel det? ….jeg kommer til det.

Jeg aksepterer at troll ser prinser og prinsesser i speilene sine.

Og jeg har akseptert det en lang stund.

At troll ikke ser, fordi de er blinde.

Hvilket leder meg til det beste rådet jeg fikk på veien hit:

SI HØYT TIL DEG SELV AT DU IKKE BEHØVER Å HA NOE Å GJØRE MED VEDKOMMENDE LENGER. TROLLET SOM LETER ETTER FEIL I DITT INDRE LANDSKAP:

KAST DET UT AV LIVET DITT, ASAP!

Jeg hadde kommet et stykke da jeg lærte dette siste. Jeg kunne med god samvittighet fortelle meg selv at trollene hadde daua. Vi skal alle dø, men slemme folk hadde dødd før sin tid, i min verden.

Jeg ropte det høyt gjennom musikken på ørene da jeg jogget:

“JEG ER FRI! JEG TRENGER IKKE Å HA KONTAKT MED SLEMME TROLL! NO ASSHOLES ALLOWED! JEG BESTEMMER SELV HVEM SOM FÅR VÆRE MED I MITT LIV..

….in the change of rules!”

Er du med? Tryggheten kommer til å gjøre din verden så magisk som du ønsker. Du behøver ALDRI MER å ha noe å gjøre med blinde troll som ikke skjønner selv at de ikke er gyldne prinser og prinsesser; DU ER SÅ FRI SOM DU BARE VIL!

Er du i begynnelsen, kan det kreve mye av deg. Jeg er altså ferdig med helvete, og har brukt noen år på å komme dit jeg er nå. Du sier kanskje at det ikke er så lett å bli kvitt dem? Men om dem er blokkert over alt, kan de komme på døra di?

Ja riktig. Det er mye vi ikke kan kontrollere. Å ringe nødtelefonen kanskje ikke alltid fungerer. Kanskje har det gått for langt. Da er gode råd dyre, og du må nok ha hjelpetiltakene klare. Men de fleste troll er feige. I de aller fleste tilfeller kan du ta tilbake kontrollen din.

Du kan være mentalt skadet etter at troll har herjet i livet ditt, men det finnes plaster. I begynnelsen hjelper ikke plaster, for man plastrer ikke åpne skuddsår.

Kan hende er det eksperter som må operere.

Men kun DU kan la dem operere 😉

Kun DU kan bygge deg opp igjen 😉

Kun DU kan velge å lytte når dem heier på deg😉

DU setter grensene i DITT LIV. Og nei, en narsissist i nær relasjon bør ikke være med deg på din reise videre.

Jeg heier på deg: Change the rules. Du blir ikke kynisk. Du bare aksepterer at troll ikke ser seg selv som hva de er. De avslører seg selv ned sitt eget kokende smør og sprekker til slutt i lyset av den sola du vet du er.

Sprekk, splætt, fysj og æsj; når trollet sprekker ønsker du å være på avstand, tro du meg 😉