Reklame | Shangri La
^^^Dette er ikke reklame, men produktene i hjemmet mitt er fra tidligere sponsorsamarbeid med Shangri La. I koronatiden støtter jeg den hjertevarme butikken i Oslo, ved å bestille spennende varer. Og i stedet for å jobbe for dem med bloggreklame, betaler jeg normale priser, jeg som deg^^^
Hva er egentlig lykke? Er det noe du skal jakte på? Lete etter? Finne? Og hvor; i et annet menneske? Hvor inni et annet menneske skal du finne lykke? Tarmen? Nyrene? Utenpå, som på kinnene? I leveren? Hjernebarken? Leggene? Tærne eller fingrene? Visste du forresten at leppene er den andre siden av endetarmen? (Sitat “Sjarmen med tarmen”)
Aller først litt om bakgrunnen til at jeg kan gi deg et par kraftfulle råd om lykke. Til slutt i dette innlegget vil jeg mer konkret forsøke å treffe din spiker midt i hodet. Jeg har ingen utdanning innen området enn livserfaring, men mener jeg godt kan viderebringe noen ord som kan bidra til dine valg om viktig retningsskifte.
FINNE ELLER VELGE GODFØLELSEN?
Finne den er umulig. Du må nok velge.
Bli med meg inn i veien til velvære og lykke. Denne sommeren har lært meg en del, og minnet meg på mye som gikk i glemmeboka under stress og jag etter å være goe nok mamma. Jeg har nok vært en altfor snill mamma, går det opp for meg, og glemt meg selv. Du blir så opptatt av å glede andre, at det spabadet ditt blir sjeldnere og sjeldnere. Bøkene støver ned, og likeså malesakene. Glassmalingen holder på å størkne. Det skulle bli så spennende å rydde i uteboden, men nå bare geiper den til deg hver gang du ser på den døra inn til skattekammeret. Som du liker å kalle skrotrommet der ute.
“Åja så du har med en kompis fra skolen hjem på overnatting (som vanlig. Sist drakk du og han tredje du hadde med, så mye milkshake på isbaren at det tøt shake ut av ørene på dere), ..og mormora hans brukte å gi ham loff med syltetøy? Da kjøper vi loff med syltetøy.
Åja, du vil ha alenetid med muttra bursdagsønske 2019? Gran Canaria, gutten min! Granca here we come. Oi stakkars lillebror med bursdag noen mnd etter: Come, let’s go to Mallorca, boy!”
Let us dessuten by a pool på flekken straks juni titter fram, you guys. Som mamma skal pese med å fylle i, tapoe ut og vaskeeeee. Nei, de mangler ingenting.
Men til slutt var det andre påkjenninger som skulle gi meg naturlige reaksjoner på at nok var nok.
Kjenner du deg igjen? Det behøver ikke å være sånn at du har barn. Du kan være så opptatt av å gjøre andre glad, at du glemmer deg selv uansett. Noen kan ha såret deg grundig, slik at du falt ned i stresshavet.
Våre urkrefter kan vi stole på, uansett. Å ta disse i bruk kan føles som å flytte fjell, men dette er tankefjell. Du kan egentlig lett moove’em akkurat dit du vil: TANKER. Det er tanker, dude, lette som fjær.
Jeg var altså langt nede for noen uker siden. Tårene rant og jeg isolerte meg en del. Jeg følte meg fanget, for jeg er ikke av den sorten som har mot til å forlate denne verden, og aldri i livet om jeg ville latt barna mine være igjen her uten meg. Så dypt nede var jeg. Samme hvor vondt og utfordrende livet var, satt jeg i det og gråt meg ferdig. Jeg ble mobbet og hengt ut på det verste lokalt, og facebook var arenaen.
Det gikk så langt at jeg måtte ta en prat med politiet og legge en strategi.
Ondskapen bak hetsen sendte meg rett ned i kjelleren akkurat da, for tankekraft kan bringe mer ulykke enn en tornado.
Du vet, den mobbetypen som aldri blir ferdig med å rakke ned på andre? Jeg var midt i denne personen’s fokus, og folk oppsøkte meg for å fortelle meg at de mente dette var helt uakseptabelt og at de støttet meg. Selv ville jeg ikke vite hva som stod skrevet i de mobbestatusene, selv om mange andre visste.
Det kjipe for slike avsendere er at det de sender ut kommer tre ganger tilbake.
Time etter time brukte kloke ansatte i denne byen på veiledning. Fra forskjellige instanser kom setninger jeg virkelig trengte å høre. Påminnelser om viten jeg hadde fra før.
“Valg. Alt er et valg, Helene.” Ja det stemmer det. Jeg husker jo det.
-“En klok mann sa: Det er ikke mer synd i deg enn i andre.” Visst pokker. Sant det. Så hvorfor skal det være synd i meg i det hele tatt?
“Hekseregler. Stå opp kvinne, og la deg ikke dirigere.” Oh yeah, hvor mange ganger har jeg ikke blitt kalt heks. Med kortene, røkelsen og runesteiene mine.
De preppet meg. Herdet meg. Fikk smilet mitt til å nærme seg ørene.
Stresset stormet inni meg, men ordene sank inn som tusen anker i mitt sinn: Hvis jeg FØR kunne velge LYKKE og AKSEPT, så kunne jeg vel like så greit velge det NÅ også?
Vi har brukt tid. Vi har snakket på telefonen og jeg har blitt respektert som sterk mamma. Som kvinne med en snedig fortid, men hvem har ikke en? Ei som ikke ønsker å være et bittert offer.
Likevel: Behøver jeg egentlig å tilgi? Jeg trodde på det før, men hva betyr ordet “tilgi” som en hjerne en gang fant opp? Og er det noe jeg gidder å bruke tida mi på? Å tilgi en mobber som har hengt meg ut offentlig på det groveste, med tydlig henvisning til hvem “jeg er”? Nope!
Jeg har faktisk behov for å bruke tiden min på annet, så denne gangen kommer ingeb tilgivelse fra min side. Jeg er beintøff, lykkelig, tilfreds og bestemt. Aldri bitter. Bare med en viss dose selvrespekt.
NKS-senteret, familieteamet og legen min, var det som vekket opp meg fra min stakkarslige prinsessedvale. Jeg sov min offer-søvn, som en annen tornerose, bare at ingen prins skulle få vekke meg. Kloke koner, damer av 2020, ja kall dem gjerne ekte godhjertede hekser fra hekseideologien, ropte: “Våkn opp Helene, you’ve got stuff to do!”
For jeg er en versjon av hva Justin Bieber snakker om i sin dokumentarserie på Youtube: Jeg tør nesten ikke å stå opp sammen med sola. Hver morgen våkner jeg med et sjokk, og en angst for å møte folk. Treffe dagen. Være et bra nok menneske. Kall det hva du vil, men kaoset ser omtrent sånn ut i hodet:
Jepp. Ny dag. Livredd. For hva? For at jeg har ti fingre og tjue tær (skulle jeg til å skrive nå.) Ti tær. Tjue sånne rare greier til sammen, som stikker ut.
Med alle disse tjue greiene som står ut av fire utstikkere av den greia de kaller “kroppen min” skal jeg være en mamma som duger. Frokost. Tannpuss. Pust. Pust dypere. Aktivisering. Vaske klær. 4 tørketromlehauger på vent: “Legg oss sammeeeen, putt oss i skap og skuffer!” Akkurat det bare ler jeg av. No way! Tar det når det passer MEG.
Skrive handleliste. Glemte hele pustinga, more like snapper etter pusten. Det er gøy å leke tyven tyven med 5åringen på plenen, jeg får mer lattis enn ungen. Men det må i ferien vente til utpå dagen, da jeg tør å titte ut.
Handletur. Omg. Føler meg som en dinosaur med apehjerne. Hompetittentei.
Men nå må jeg altså VELGE. VELGE, VELGE, og atter velge. I am my boss, ingen andre styrer denne romskapningen her, så JEG er den som velger. Vi MÅ ingenting; vi velger.
Og jeg velger alt dette apete dinosaurtullet her BORT. Nå begynner min elskede lille rampetassebasse i første klasse, og uperfekt mamma får være bra nok. Lære meg å gi mer blaffen. Hoppe opp av sengekøya og henge på.
Hva angår forberedende faktor bortsett fra tynnull og uteklær, har jeg allerede valgt lykken. Etter påminnelser fra de smarte damene som jobber i kommunen her, som traff som spikeren på hodet, har jeg de siste ukene kjent meg glad og tilfreds.
Det kjennes som stress å som alenemamma ikke ha tid til alt jeg ønsker å gjøre utenom husarbeid, matlaging, hygienestell, sosiale greier, legobygging, lesing for minsten og alt det andre som følger med. Pokker, vinduene. Vaske. Ja come on, du greier det også. Men “Lykke” hva er altså det?
….en ting kan jeg love deg. Du kommer aldri i verden til å finne lykke inni et annet menneske. Bare å se det for deg er grotekst, ikke sant? Stikke hånda di hvor inni denne personen for å finne den lykken, ta den ut og putte den inn i øret ditt eller?
Du må velge den. Velge lykken. Så kan du DELE den med et annet menneske.
Og ja, det er litt av en snuoperasjon, men det er altså ikke mer synd i deg enn i andre. Så hvorfor ikke ta det valget som krever mest jobb, minst tid og et velvære du kommer til å sette umåtelig pris på om et par uker? Og for all del; ikke LAT som at du er lykkelig. Vi trenger kontraster for å kjenne på godfølelsen.
Du blir naturlig sint, redd, skuffet og trist. Men du kan VELGE å reise deg igjen etter hver eneste gang.
Du vet hva du må gjøre? Ikke? Affirmasjonene, de er mer kraftfulle enn ti vulkaner: stå foran speilet. Si det i nåtid: “Jeg er nå lykkelig. Jeg velger nå positive tanker. Jeg er NÅ takknemlig for…”
Å skrive det for så å lese det foran speilet, hadde kraftfull effekt da jeg testet ut affirmasjoner på matematikk. Der jeg tidligere så og si strøk, oppnådde jeg kun 5+ til 6 hele året. Toppkarakterer.
Du kan innbille hjernen din at du liker noe du egentlig ikke liker. Og når du liker noe, blir du god på det. Jeg likte plutselig alt ved matematikk i et helt år.
Pusteteknikkene, du vet om dem? Ikke? Ok.
Vær helst naken og alene i et stille rom, eller ha klær på som ikke irriterer eller strammer.
Ta firkanten først: senk kjeven i avslappende stilling mens munnen fortsatt er lukket. Pust inn mens du teller til 4 inni deg. Hold pusten mens du teller til 4. Pust ut på 4. Hold pusten i 4. Osv. Prøve deg på 6?
Videre vil dette bringe deg inn i mindfullness. Slutt å kjeft på deg selv, det er det som er så lett med mindfullness i forhold til det jeg anser som strengere meditasjon. Du fokuserer på nuet. Alle lydene og luktene, alle kroppslige vondter og godter er med. Du trenger bare å være til stede her og nå, puste i kant, eller…. vil du ta pustingen til høyere nivå? Ok:
Snyt nesa di. Senk kjeven. Munn lukket. Tett høyre nesebor med finger, pust inn på 4 inn venstre nesebor. Hold pusten i 4. Tett venstre, pust ut høyre. Hold pusten i 4 før du puster inn høyre igjen. Hold 4. Tett høyre, pust ut venstre.
Fram og tilbake, inn det ene neseboret, ut det andre. Tilbake inn det andre og ut det første.
Du kommer til slutt til et stadium der du kjenner velvære bre seg, og så lar du pusten få være naturlig mens du er mindfull en stund. Så kan du bevisst se for deg alt du har å være takknemlig for. Har du ei dyne? En sovepose? Et måltid? Vann å drikke? Da er du heldig. Det finnes detaljer å være takknemlig for. Du kan være glad for en stein du fikk av et barn i dag. Eller en blomsterbukett?
Snuoperasjonen min har krevd all innsats. Men nå er jeg i kontakt med mine sterke urkrefter, og føler at jeg kan takle alt. Uflaksen har også gått over, så kanskje har den snudd seg 3 ganger tilbake dit den kom fra? Til riktig adresse.
That my dear, is more than I know, men jeg vet iallefall at ordet tilgivelse ikke helt passer for meg lenger. Man behøver ikke å bli bitter selv om man ikke gidder å drive og tilgi hele forbanna tida. Hittil har for min del tilgivelse og underdanig atferd kun gjort at folk har utnyttet det.
So let’s go witchy happy lucky:
-Velg!
-Det er ikke mer synd i deg enn i andre!
-Pust, og det med kontinuerlig deilig øvelse og ny kraft!
-Affirmer! Skriv det, si det, i nåtid! Hvis ikke skyver hjernen det for alltid fram i en framtid du aldri rekker å nå. Som i : “Jeg elsker meg selv …når jeg blir sprekere, mer sosial… osv”
Nei! “Jeg elsker meg selv NÅ!’ For likt tiltrekker likt. “Nå” tiltrekker ar det skjer snarest, nemlig nå. Dette er hverken religion eller overtro. Sånn er det bare: Likt tiltrekker likt.
-Kjenn etter om du har tid til å drive og tenke over om du i du i det hele tatt gidder å forstå hva ordet “tilgi” betyr. Andre’s gjerninger tilhører dem som valgte å utføre dem, og du eier ikke andre sine ansvar. Tid er alt du har. Har du tid til å dvele ved “tilgivelse” for så å utvikle upraktisk snillisme?
-Let us give a damned om hvordan vi ser ut, vi behøver ikke å være service-innstilte. DEM ser deg. Men DU får kun gleden av å se deg selv de få minuttene du ser deg i speilet. Utseendet har intet med lykke å gjøre. Du skylder ingen den service å se så innmari bra ut. Er du bra inni deg er det NOK!
-Pynt deg for deg selv, da kommer det innefra.
-Elsk deg selv og bli din egen beste venn.
-VÆR TAKKNEMLIG °•○●●○•°
Er det så enkelt? Nei. Enkelt er det ikke. Handlingene ut fra hva jeg nå har skrevet, krever sin kvinne og sin mann for å gjennomføre. Men det er så enkelt i ordform, som at alt er DINE VALG.
Du kan sette deg opp og tørke tårene. Og selv om du ikke gidder å gå i dusjen, ja så sett deg i dusjen da, og grin litt mer der. Men ved tredje gjentakelse: Det er ikke mer synd i deg enn i andre.
Du er power, du er stjernestøv, du er muligheter, du er alt hva du velger og bestemmer deg for å være.
☆☆☆☆☆☆
Det må tilføyes at i diagnoser’s tilfelle, kan det hende slike valg handler om medisinsk behandling i samtale med lege eller annen kyndig, som psykiater.
Med rette utgangspunkt: Sky is the limit🤸♀️🏋️♀️
