Han spyr det ut av seg som den wannabe (but aint) giftige slangen han prøver å være: “Du er dum!”

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jovisst kunne han vært giftig. Hvis noen noensinne tok ham seriøst. Men hvem gidder i det hele tatt å henge med i svingene, når det stormer den ene dagen, sunshine the next hour; for så å pøse på med stakkarslig regn den neste uka?

God damned. 

Alltid noe galt med resten av verden. Det er en av oss sin skyld. Aldri i livet om man tar ansvaret for egne handlinger, og været skifter altså så brått at du ikke rekker å henge med. Fra “stakkars meg” til “føkk deg” til “let’s be friends, huh?”

Det heter “manipulasjon”, og det finnes hjelp for de som blir utsatt for det.

I dag fikk jeg altså høre at jeg er dum. Nei, jeg er ikke dum, det heter bipolar og betyr at jeg er smart nok til å oppnå toppkarakterer hva enn jeg prøver meg på. Det bare krever litt mer av meg enn andre. Nope, det at jeg har bipolar betyr ikke at jeg er dum. Han kommer snart til å merke at jeg er smart som en satan med vinger, og intelligent som en djevel med motor.

Noen ganger heter det: “Brenn i helvete, eller vær selv en satan.” 

Du kødder ikke med ei som ikke lenger bryr seg om manipulatoren synes hun er ei bitch. Nei, du messer ikke med ei som per dags dato allerede har begynt å lære seg å sette klare, tydelige grenser som lyser i mørket. 

For man kan ikke føle så mye rundt alt og alle. Hvis noen er bitchy mot meg, kan jeg ikke drive og bekymre meg for hvordan jeg blir oppfattet. Å være snill mot noen som behandler deg som møkk, er som å skru på kranen i ørkenen. Hva får du tilbake? En oase kan du se langt etter. Og en oase er hva du fortjener. 

Det heter: “Åja, så for tiende gang truer du med selvmord, og det ovenfor ei som har mistet flere i suicide? Ring legevakten, for jeg kan ikke stanse deg. Kun du kan.”

Alle manipulerer til en viss sunn grad. Det skulle tatt seg ut uten, innen politikk og diskusjon. Men av diverse årsaker er det enkelte mennesker som manipulerer mer enn du har godt av. Hvis du blir utsatt for atferd som får deg til å føle deg uvel; ta kontakt med kommunen der du bor. Selv får jeg eksperthjelp for å takle slik atferd, og det er meget interessant å tenke i nye baner, samt sette grenser jeg ikke visste jeg eie. I own them limits! Yes I do, og denne personen kan aldri mer greie å overbevise meg om at jeg er noe jeg ikke er, eller bringe meg til tårer. 

Endelig er jeg på vei til midten. Jeg har tidligere fortalt om psykologen som sa til meg for ca 12 år siden: “Her er en psykopat (viste med ene hånden, tegnet ei linje med andre hånden) og her, på andre enden er du. Du burde komme deg mer mot midten. Først nå forstår jeg hvor tragisk det var å dingle helt på andre siden, som det motsatte av en psykopat. Nå skjønner  jeg at hun ikke tulla: jeg BURDE bli litt mer egoistisk. Å komme meg til midten handler om å ta kontroll, og sette alle de grensene som krever håndfasthet. Det kan medføre at noen synser og mener at jeg er ei kald bitch. Men hva 

gjør

det, 

når 

jeg selv vet at jeg er snill?

Ta til spaken og styr. Grip roret; det er ditt. Oppfattes slem? Oppfattes bitchy? So what? Du har ikke tid til å dvele ved det, det er jo DITT liv, og rett og slett ikke ditt problem 😉

You aint got time for manipulators, cuz you aint got space for haters!

Tittei 😉

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Her kommer en energisk hilsen fra Lykketoppen. Jeg er innom for å fortelle litt om hvordan vi har det for tiden, og hva som skjer her oppe. 

For å si det sånn: vi har det steike bra!

Standard setning jeg får høre for tiden er “Å mamman min æ ælske dæ!” 

En liten treåring med blå øyne kommer løpende mot meg titt og ofte; og jeg må svare dønn: “Å Even min æ ælske dæ!” 

Snart har min kjære 8åring endelig ferie, og vi gleder oss til han inntar toppen med oss. 

For jeg virkelig elsker gutta mine, de er alt for meg. Når vi alle tre er samlet er det krutt og fyrverkeri, og det er da jeg har frihelgene mine; når barna er her.

I kjelleren bor min venninne Solfrid med sine barn Isack og Marte, og innimellom er Marthe’s kjæreste innom, pluss at Solfrid’s sønn Ole stikker ovom iblant. I går feiret vi Marte’s konfirmasjon, så jeg og en super dame ved navn Elisabeth var med og hjalp til. Vi hadde en herlig dag i Stjørdal sentrum. Sukkersjokk og hetebølge i skjønn harmoni.

Pusen Evine bor også nede i kjelleren, vel og merke med sine 5 kattunger. De tiltrekker mange nabobarn som vil kose med de små nøstene.

Det er altså stappfullt med rikdom og kjærlighet her oppe nå, with more to come. Flere kommer innom huset i uka som kommer. Vi er noen sosiale vesener her oppe, som du kan se hvis du følger meg på snap (forbipolene).

Mai rocker Trøndelag med skikkelig sommervær, og vi bader og soler oss. Stjørdal viser seg fra sin beste side, og jeg har akkurat fått vite at Solfrid & co blir værende lenger enn planlagt. Det betyr at følelsen av herlig og livlig kollektiv vil vedvare. Takk og pris for det.

Om kveldene ser Even og jeg tegnefilm oppi mammasenga, og når barna har sovnet studerer Solfrid og jeg flaggermus fra terrassen. 

Oh holy life, nå er det digg. Ja nå er det bra å ha kollektiv på toppen. Ok så blir vi litt sløve i heten, men vi har hverandre. 

Sitat fra komedien “Tilsammans”: “Det är bättre at eta gröt tilsammans, änn biff ensam!” 

Har du tenkt over det i disse dager hvor fokus på ensomhet regjerer? Kan du se bort fra biffen og heller dele grøten? Godt selskap har sin egen verdi 😉

Hilsen grøt, fiskesuppe, lasagne, kaker og smileys på Lykketoppen sommerkollektiv 🙂

Reklame | Steakhouse Stjørdal

Velkommen til Stjørdal. Hvor du skal spise? Ha god komfort mens du nyter maten? Få den beste servicen og den gladeste stemningen? Digge den beste maten? Få respekt for typ kosthold, hva enn det er preget av lavkarbo eller allergener? Finne stor smiley fra mattilsynet?

Ok, følg nøye med: Du skal gå til torget, og der finner du Steakhouse. Sett deg ned, og nyt!

I går kunne vi avsløre at Steakhouse tar hensyn til din lavkarbo. Les om det på http://m.forbipolene.blogg.no/1527347069_vi_lekker_info_om_denne_restauranten.html

Vi er nemlig en gjeng som rett og slett testet service, atmosfære og mat på Steakhouse. Hils på Christina, Hilde Marie, Mathias, Tommy,  Elisabeth, Elisabeth F, Solfrid, og så meg da. På bildet øverst ser dere en servitør. Han heter Ian, og er litt av en kar. Med humor og seriøs service vil han og de andre ansatte gi deg en en opplevelse. Det er en ekte rastaurant, dette. En lekker og elegant en. 

Vi er jo sponset, så vi måtte smugtitte litt på hvilken service de andre gjestene fikk, snakke litt med andre kunder, og sammenligne med mat vi har fått servert på steakhouse før, for å finne fram til en ærlig oppsummering av restauranten som pryder Stjørdal torg. Du har kanskje lagt merke til at den har blitt penere og penere i det siste? 

Grunnen til at jeg valgte å samarbeide med Steakhouse, var at da jeg tok med 3åringen min Even hit 17.mai, ble han behandlet som en liten prins, og jeg som en dronning. På de utrolig myke, nye hagemøblene, kunne vi nyte deilig mat og god service, omgitt av palmer, blomster og hygieniske forhold. De ansatte flørtet i vei med min fornøyde lille sønn, og de greide ikke å nøye seg med å gi ham en kjærlighet på pinne. Han fikk to, og vi gikk derfra fra oss av glede. Jeg følte meg rett og slett uthvilt, og det på 17.mai!

Vi har bestemt oss! Denne restauranten er en sekser, hilsen både store og små. Her får du ypperlig service; sponset eller ei, og de ansatte er opptatt av å gi deg helhet, oppdatert sådan. Nye palmer, nye utemøbler; og fleksibel meny dersom du går på lavkarbo og ønsker gratinerte blomkål i stedet for poteter. 

Sitte inne eller ute? Samme det, i 2.etg finner du roen og ute kan du velge sofa eller stol, mens du nyter Stjørdalslivet.

Du blir ikke glemt. De som jobber her har sett deg, og kommer tilbake for å oppvarte deg etter alle kunstens regler. 

Det handler om at god mat er vel og bra, men man må huske atmosfæren. Den bør være positiv, og du skal trives. 

Vi trives på Steakhouse, både på dagtid med barn som får lov til å være barn, og på kveldstid ute med en glad gjeng. 

Vi kommer tilbake!

Reklame | Steakhouse Stjørdal

Annonse

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Vi har gjort en unik oppdagelse her på Stjørdal, og deler den så gjerne med dere, at vi ikke kan vente. Det egentlige innlegget kommer i morgen, men vi må bare lekke litt info; NÅ! 

FOR: Denne restauranten tar hensyn til deg dersom du er en lowcarber! Respekten for lavkarbo oser her på Steakhouse Stjørdal, og de har både lavkarbopils og alternativer til potet, som gratinerte blomkål. Her blir du tatt vare på etter alle kunstens regler, og som at din lavkarbo handler om allergener. Hvilket burde skje på alle restauranter, ikke sant? 

Nå har vi altså to steder på Stjørdal der vi lavkarboentusisaster kan nyte god mat og drikke: Smile kafé og Steakhouse.

Mer info om Steakhouse kommer i morgen, vi er nemlig en gjeng som har testet både mat, service og atmosfære der; you better be ready 😉

Sorry, Finnmark, men nå tar Trøndelag over. På alle måter. Vi har finværet, og i kveld lander selve Sola på Værnes flyplass: Solfrid og lille Isack, yeah yeah!

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg er så glad at jeg må ut og løpe det av meg. En joggetur må til nå, for vi har ventet lenge på denne dagen. Har du slike venner som sier det rett ut? Som “Ka faen, e du tre år i høvve eller?” Eller “Nei no får du gi dæ, ka e det du tenke med no? Ræva?!” Solfrid er en sånn krutt-tønne som kaller en spade en spade, og siden jeg er av samme ulla skjer det som regel noe når vi treffes. En gang havnet vi på Svartlamon i Trondheim på åpen dag. Vi glemmer aldri togturen tilbake, da en eller annen tysk Jorgen ble kastet på hue ut av toget etter å ha klikket og kastet pizzabiter omkring seg i kupéen ved siden av. Jeg var gravid og nervøs, Solfrid tøff som en okse, og det hele endte bra for oss. Til dags dato har jeg undret på hvor Jorgen skulle. Rekke et fly på Værnes?

Jaja, horray for Jorgen. Sola kommer i kveld, og da er alt bra. Jeg skulle egentlig på sjekk på sykehuset i dag, men siden jeg er i så fin form trenger jeg ikke å vise meg der før om 4 uker, når viruskuren er over. 

Ut og sanke dvitaminer, og springe av seg litt for hyper aktivitet da, ha en fin dag 🙂

Good evening from Trøndelag.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Jeg vet; det har vært lite å høre fra meg i det siste. Hverdagen har krevd mye av meg, og jeg har holdt tunga beint i munnen. Kjørt på. Hengt med. Prioritert. Tenkt på meg selv. Hva er vel en mamma uten litt egenkjærlighet og evnen til å ta pauser når det behøves? Det har nok vært mest oppdateringer på snap herfra i det siste (forbipolene).

Anyway; dere lesere lar høre fra dere. Jeg får ofte vite hvem dere er, og det er alltid like hyggelig. Dere fortjener litt oppdatering fra denne kanten, så her kommer 10 stk helt ærlige fakta som jeg dealer med for tiden:

1. Jeg er i besittelse av altfor mye empati. Det har hittil vært et stort problem, og jeg har vært det bevisst siden en psykolog diagnotiserte meg som det motsatte av de med psykopatiske trekk. Men det er ikke nødvendigvis en bra ting; jeg har vært lett å utnytte og enkel å manipulere. For det “er jo så synd på dem som sliter.” Ja er det det? Noen kanskje, de som virkelig har det tøft, og som har til mål å komme seg opp av gjørma. Men det finnes skuespillere og det finnes de som suger energi, penger og lyttende ører til empater som meg nesten selv faller ut i gjørma. Og uti den gjørma kan jeg ikke hjelpe noen. Jeg får faktisk profesjonell hjelp for å lære meg hvordan jeg setter klare tydelige grenser for folk som manipulerer. I dag lærte jeg blant annet: “So what om de mener du er ei kynisk bitch, Helene, når du selv vet at du er snill som bare det?” Elsker kursdama og hun som var med på første time!

2. Jeg er ferdig med bygdadyr og har spist dem opp. Etter det kastet jeg restene på bålet og danset rundt det. Det vil si: jeg snakker rykter og sladder. People will talk. Smalltown issues gone. Hva så om de snakker? Jeg fant til slutt ut at min kjære far hadde rett: åpenhet er det beste. Med denne 3 år gamle bloggen tok jeg ryktepenna i min egen hånd, og serverte sannheten. Jeg bryr meg ikke lenger om muggen bygdasladder. Og det burde ikke du heller, det koster for mye verdifull tid.

3. Jeg elsker å skrive, men hater å chatte og skrive meldinger. Enkelt og greit. 

4. Jeg er altfor tålmodig med folk generelt. Du vet, slike som maser om hvor pene de er (aldri møtt sånne? De finnes! Og jeg lover deg at du himler litt med hele sjela di den tredje gangen du får høre eksempelhistorien om hvor forbanna vakker og deilig vedkommende mener h*n er. For: er utseende SÅ viktig?), folk som finner seg for mye til rette som en bulldoser i livet ditt, de som lever av å baksnakke andre for å heve seg selv over møkka, og disse som forstyrrer nattesøvnen din med pripne, sene meldinger.

Aaah la meg puste inn syrinduft og nyte denne sommervarmen i fred sammen med coole, freshe folk 😉

5. Jeg er mer glemsk enn en tiny gullfisk. Og det er gull verdt. Bidrar til den mer trofaste måten å holde på andres hemmeligheter på; jeg har jo glemt alt innen to minutter med dette racerhodet her. Plopp. Faktisk. Der var det borte. Long gone.

6. Jeg ER lykkelig. Og da mener jeg superlykkelig, som i en problemfri tilværelse der jeg ler, smiler og koser meg hver eneste dag. Dette har ingenting med materielle goder å gjøre, men min unike tankegang, som jeg har finpusset på i årevis. Med en innstilling om at det fortsatt er masse å lære, at jeg selv er ansvarlig for alt i mitt liv (også min egen lykke), og evnen til å tilgi, stormer jeg inn i framtida med et glis. Ikke et dollarglis, men et ekte smil rett fra et takknemlig hjerte. For takknemlighet er en kraft i seg selv. 

7. Å være en blogger var lenge shame for me. Og det er det litt fortsatt. Som i “hæi blåggen. La oss kappe ned alle bjørketræra, så slipper de allergiske å bli så deprimerte!?” Jeg mener, HVA slags “seriøsiteter” er det vi alle forbinder “blåggere” med? Jeg skulle ha en slags skjult blogg, men det gikk ikke helt etter planen.

8. Jeg priser livet for tiden, og det er fordi jeg nå opplever en helt ny og frisk hverdag. I nesten 15 år gikk jeg rundt med blodviruset hepatitt c, og jeg har enda ikke akseptert eller helt fattet at jeg faktisk hadde denne sykdommen. Nå har jeg vært frisk en stund, og har overskudd for første gang på lenge. Om morgenen er jeg som en sprudlende sol, og jeg har ingen smerter i leddene lenger. Jeg har fått livet i gave, og følger opp kontrollene på sykehuset. Det er helt vanvittig å oppleve slik forandring, og jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er til staten Norge for behandling.

9. Jeg mener bipolar er mer enn en sykdom. En sykdom vil jeg bli kvitt, men bipolar ønsker jeg faktisk å bære på. Kreativiteten og erfaringene er viktige for meg, og jeg ville ikke vært noe av det foruten. Det er den verden jeg kjenner, og den er fargerik og fantastisk.

10. 18.mai hørte jeg rop og hyl fra kjelleren. Det var verdens gladeste Mathias som ville fortelle at a Evine dreiv å presset ut den siste av 5 kattunger i senga hans. Om 3 måneder er de klare for nye hjem, og en er allerede så og si lovet bort. Evine’s puser bruker å bli populære, så ta gjerne raskt kontakt hvis du ønsker deg et søtt lite nøste utpå sensommeren; nærmere bestemt 18.august 😉

Ellers driver jeg og sovner grytidlig disse sommerkveldene, for morgenduggen er så vakker å få med seg før sola reiser seg over viddene bak her. I morgen kommer de virkelige solene: SOLFRID OG ISACK FRA FINNMARK! Kjelleren er rundvasket, og alt er klart for ei herlig uke med venninna mi og sønnen hennes. Vi gleder oss, og Even har bestemt seg for å låne bort den svære minions-bamsen sin til lille Isack.

Velkommen til lykketoppen, Finnmark, we love you 😙😙

Du sitter der alene i sanda, og koser deg. Men det er bare en pause. For du er ikke en 3åring som er laget for ensomhet; du er en sosial liten gutt.

Hvordan greier du å fylle ei stue med solskinn når det regner ute? 

Hvordan klarer du å være så snill mot andre, når livet bare akkurat har begynt for din egen del? 

Jeg digger å bo i samme hus som ei solstråle. Du finner så mye glede, bare i å vanne blomster og spise “rosafisk” og brokkoli. Jeg gjør alt for deg, og det er ok for deg at jeg gjør alt for storebror også. Du unner ham det. 

Livet er en fest med deg, Even. Du løper mot meg i barnahagen, og roper MAMMAAAA når jeg henter deg. Jeg løfter deg høyt opp, og du fryder deg. 

I morgen har vi fri, og alt vi har på timeplanen er å henge med nabogutten og mammaen hans. Vi sitter i mammasenga; og du ser på paw patrol. Jeg har akkurat sett ferdig filmen om Solsidan. Kvelden er fredelig som vanlig, og vi rett og slett koser oss. 

Men det er fordi du er her, lille venn. Du er sola i huset på Lykketoppen akkurat nå, og du gir hverdagen mening. 

Jeg er så takknemlig fordi jeg får være mammaen din. Og som du vet: mamma sine bukser har to lommer, og jeg har to armer. En til deg, og en til storebror. 

Du sitter oppe på klatrekubene og er midt i leken. Det er deg og meg i full sisten-fart. En ukjent gutt blir dagens lekekompis, og du ler høyt. “Stjeler” veska mi og terger meg så jeg skal løpe etter dere. Min Mathias, 8 år. Snart er du ni, og etter det blir du ti. Årene går; men vi roper fortsatt av glede når katta har født årets kull, og vi danser rare dansemoves på stuegulvet. Jeg gråter inni meg når du må dra. Savner deg alltid. Alltid. Men så lenge du har det bra, er det det viktigste. Du kan le av meg så mye du vil, så lenge du har det godt.

Jeg holder meg gjerne avholds for dere to småtroll, for å alltid være årvåken og i balanse. Jeg legger meg mer enn gjerne samtidig som dere, for da kan jeg sprette opp til ny dag med samme energi som dere. Alt annet kan vente, men dere to skjer her og nå. Det er NÅ jeg har muligheten til å være mamma. Ikke før; ikke siden; men NÅ! 

Jeg er superheldig, for dere lever og er friske, så det er en selvfølge å ta vel imot muligheten til å være mamma. Jeg kommer aldri til å waste den sjansen, men gripe den hver dag; frisk, sober, edru og klar for alt vi måtte oppleve. Jeg har aldri hatt rusproblemer, men alle kan bli avhengige. Den sjansen tar jeg ikke. Nei den veien eliminerer jeg for at dere skal være trygge. Mamma kan drikke kaffe og brus, saft og juice. 

Det er nå jeg har muligheten til å sette meg selv til side og stille opp for dere. Jeg garanterer at jeg ikke skal svikte dere, noensinne. Jeg er her med alle sanser inntakt, også når dere ikke er hjemme. Alltid mamma. Jeg lover å alltid være mamma for dere; alltid gripe muligheten, hver eneste dag. Men jeg tar ingen sjanser: I promise to do it with style.

De fleste russ sier “nope, sorry, tom!’ hvis barn spør og de har gått tomme i russekortlomma si. Kanskje de gir et beklagende smil. 

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Men ikke årets russ. Nei, Alida Knutsen fra Stjørdal er ikke sånn. Hun gir så mye mer av seg selv.

Da lille Even kom ut gjennom barnehagegrinda i dag, 16. Mai 2018, stod en russebil parkert utenfor. Han ville så gjerne spørre, men turde ikke, så mamma meg måtte spørre om russekort. Vi fikk til svar av ei søt jente i rødt at hun var tom.

-“Åja.” Sa Even og så ned.

-“Men jeg kan hente!” Sa russejenta. Hun lo og sa hun bare måtte få start på russebilen, så forklarte hun veien til huset i nabolaget.

-“Det huset der, bakom det røde der. Der bor jeg. Møtes der.” 

Even snakket om røde hus hele veien bort til Alida, og smilte og lo. For han skulle få seg russekort likevel. 

Da vi kom fram var den blide, og ikke minst supersnille ungdommen rask med å hente russekort til minsten, og det er sjeldent det smilet er så bredt på gutten. Han ble kjempeglad. 

Vi ønsker Alida og resten av de 7 jentene i bilen Wild thoughts en fantastisk fin siste kveld av russefeiringen. Vi vet dere har hatt en knall russetid og at dere har vært veldig fornøyd med været. Nå kan dere også feire at 

ÅRETS RUSS heter Alida Knutsen!

Kos dere på Lerkendal i kveld!

Ps: Alida. Trenger du jobb? Akkurat du kunne godt fått passet lille Even iblant 😉 Ingen andre. Bare du 😍

Takk for russekortet, kos fra Even 3 år:

Kjære Norge. Når jeg tenker på at du snart har bursdag, hører jeg et drønn til minne om fortiden du bærer på. Som kanondrønnene fra Hegra festning ved Stjørdal, tidlig morgen 17.mai. BOM! Drønn… BOM! Drønn… BOOM! Drønn… 

Boom, kjære Kari og Ola, aldri glem Kong Haakons demokratiske NEI!

BOOM, kjære norske folket, ære være forfedrene våre; alt hva de har kjempet. Boom drønn, hvor mai er skjønn. Så fin og grønn.

Jeg har gråten i halsen om morgenen 17.mai. av mange rørte grunner. 

Da jeg var lita jente, var det norske flagget beskyttet av uskrevne regler. Man pirket ikke i bakken med flagget i skoletoget. Man holdt det opp. Opp, for Norge, opp, jente! Strenge og alvorlige ble de voksne dersom man glemte seg, og frøken fulgte med: opp med flagget, barn. Alle visste tidspunktene for når man måtte ta ned flagg fra flaggstangen. Heist flagg: feiring. Halv stang: sorg. Man kan si at det norske flagg er mer enn hellig for det norske folk. 

Det faller meg tungt for brystet at enkelte nå til dags ønsker å gjøre lille Ola og Kari’s bursdag til hele skolen’s bursdag. Man feirer ikke alle’s bursdag en dag i året. Man spotter heller ikke det Norske flagg. 17.mai er det i mine øyne kun plass til et flagg. Og det er rødt, hvitt, blått og respektabelt behandlet hele året.

I går var jeg på besøk hos en Syrisk familie. Bare datteren på 16 år kunne litt norsk. Foreldrene hennes og jeg prøvde å kommunisere med henne som tolk. De spurte etter mannen min. Jeg sa jeg bor alene. De ble opprørte, både foreldrene og datteren, for det var haram. Å bo alene med barn er fy skam seg i Syria. 

“Ser den. Men nå er vi i Norge.” Sa jeg.

Vi snakket om alkohol. Der var vi enige. Jeg er også avholds. 

Så kom vi til temaet homofili. Det går ikke, sa de. To menn går ikke. Det er ikke lov. Det er haram. Datteren så bestemt på meg. 

Men der har Listhaug og jeg en god del til felles; ikke kom hit for å endre. Kom hit for å tilpasse dere. Integrere dere. 

Jeg så bestemt og vennlig tilbake: ” Men her er det lov. For nå er vi i Norge.”

Jeg ba den kritiske, syriske ungdommen si til foreldrene sine at dette er en av mange kloke grunner til at det er fred i Norge. 

-“I Norge, Danmark og Sverige har vi ikke sharialover. Vi er fri. Vi bruker ikke ordet haram. Kanskje er det derfor dere er her; fordi vi lever slik, og da er det fred, slik at dere kan være trygge her. Her har også vært krig. Vi måtte forsvare oss. Men nå er det fred, både for homofile, aleneforeldre og alle andre her.” sa jeg. De så på hverandre og ristet på hodene side idét datteren oversatte mine ord. 

Nå er vi i Norge!

Så kjære Norge. Takk for friheten. Kjære forfedre; takk. Alt hva dere har kjempet for at vi skal ha det fredelig her. Jeg hører maifuglene synge for deg, Norge. Hører de kvitrer om din vakre natur. Du er vakker, stolt og sterk!

 Jeg har invitert den syriske familien på besøk, men av fare for svinekjøtt vil de lage maten selv og heller ta med seg. Kjære Norge aldri gi slipp på alt det vakre, kloke, gode, frie som du er. Jeg vil dele deg med de som kommer hit, og vise dem hvor godt vi har det her. Skulle så gjerne servert dem ribbe til jul også, men sånn er det bare. De skulle fått møtt mine homofile venner også, og det synes jeg definitivt at de burde.

Bare du fortsetter å skinne fritt, kjære Norge. Ikke la deg kue. Bare alle gjør det jeg gjorde i går. For jeg tok en alvorsprat med innvandrerfamilien fra Syria om homofili. De kan se så mye ned på meg de bare vil (not really), men de må respektere mine lesbiske og homofile venner. Aldri spytte på dem i forakt, men tilpasse seg Norge og godta at her kan homofile gifte seg. Og sånn er det. 

Stay strong, Norway! La det drønne ute i det grønne, til tårene triller når korpsene spiller. Spis is og vær glad. Vær dessuten sta!

 La flagget vaie i vinden, ta bunad eller finstasen på, vær stolt av dine homofile venner og spis så mye svinekjøtt du bare orker. Aleneforeldre: you rock, man kan fint klare seg alene. Hold på tradisjonen: ut og rop HIPP HIPP HURRA FOR NORGE, 17.MAI ER VI SÅ GLAD I!

Nei nå! Nå har hun gått for langt altså! Bloggkrig som bare sukkerpokker! Dette er rett og slett ikke akseptabelt. Hun derre meglerfrua, med sine deilige, sukkerfrie kaker, smakfulle middager og herlig bakst! Alt med fare for å gå ned 10 kg i vekt slik at forifjorårets bikinitruse ramler av deg! Bare pass deg for meglerfru1 sier jeg bare; du blir hekta, og du forsvinner. Mye av deg værtfall. Så ikke finn på å gå inn på linken

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

 http://m.meglerfru1.blogg.no

Det begynte med en suverent perfekt roadtrip to Sweeden. Christina meglerfru1 og Helene forbipolene. Hvilket sounds great huh? En aldri så liten harrytur. Sola skein og vi grein. Neida, men det rima. Vi glisa, skravla og lo som vanlig. 

Da vi ankom Norge igjen, bare måtte jeg kjøpe dopapir og lyspære, og Christina begynte å få det veldig travelt. Så etter å ha bøyd og vridd meg gjennom to butikker i Sverige, bøyde og tøyde jeg meg gjennom Rema 1000. Du vet, du må bøye deg og sånn for å få tak i varene. Hadde jeg bare visst hvilke varer jeg selv drev og viste fram hver gang jeg satte ræva til. 

Jeg løp fra rema til bilen, og da skjedde det: Man løp av seg bikinitrusa fra i forifjor! Jeg kjente den falt, og jeg satte meg halvkvalt av latter i bilen, og ropte til Christina: “Du og den bloggen din ass! Det er den sin feil at bikinitrusa mi faller av!”

Så sjekket vi en viktig ting; vistes den bikinigreia når jeg bøyde meg? Jepp! 

På grunn av et og et halvt år med lowcarb forsvant 10 kg og den kuleste bikinitrusa jeg har. TAKK meglerfru1!

Neida. Jeg elsker deg Christina, you rock 😙