Gutt (8) sparer til langt hår. Les hva lærerinnen hans sier til det.

 

Når en lærer får en reaksjon på noe, kan det bety mye for et barn. Og for foreldrene.

 

Han har tatt beslutningen, og latt hårlokkene forbli uklipt. Mammaen og pappaen hans fikk klar beskjed før jul: “Jeg klipper meg ikke til jul, morsan og farsan, nå skal jeg spare til langt hår.”

 

Viktig å respektere. Jau. Men enkelt? Hva vil folk si? Vel, det holdt med de første tankene; hva “folk ville si” fikk virkelig ikke telle; guttungen måtte få spare til langt hår hvis han ville det. Klokelig overså de sidehårene og fall i håret, skrytet av hårkvaliteten, og lot ham spare.

 

Det gikk noen uker ut i nytt år, og det ble på tide med en telefonprat mellom lærerinnen til gutten, og moren hans. Det var en fin prat, og den stolte mammaen fikk høre at gogutten deres var flink i timene. Så kom det en uventet kommentar fra lærerinnen: “..og du, ikke klipp ham, vær så snill. Han er så innmari søt med det lange håret, så please hold saksa unna!”

 

Det var jeg som var den heldige mammaen i andre enden av røret. Lærerinnen som jeg snakket med, er verdens cooleste lærer. Jeg takker høyere makter for at akkurat hun er læreren til sønnen min.

 

Min tøffe, fine, langhåra guttunge. Selv om vi gir blanke i hva folk sier om at vi lar ham ta dette valget selv, var det kjempegodt å høre at vi har lærerinnen hans med på laget. Tenk at hun digger det halvlange håret til gutten vår, vi som er så kjempestolte av ham.

 

Vi foreldrene gleder oss til tiden fram mot sommeren, da vi får se 8åringen vår bli en 9årig gutt med langt hår.

Akkurat som pappaen hans en gang i tiden hadde.

 

Heia skolegutten vår, og hipp hurra for verdens tøffeste lærerinne!

 

 

 

Denne bloggeren duger ikke som forbilde. Les hvorfor.

 

 

It’s all about the money, honey!

 

Joda. Mange av oss bloggere kunne vært gode forbilder. Men hvor store penger er det i å fronte trend i form av gjenbruk av klær? Shoppestopp for kloden og sin egen økonomi? Mindre kjøpepress? Hvor god business er det i å anbefale å bruke Cocosa som dagkrem, nattkrem, øyekrem og hårkur, spenol som krem og vaselin som usynlig mascara og eksfoliering? Eller å fikse sin egen lykke ved hjelp av affirmasjoner foran speilet, åpenhet rundt psykiske lidelser, samt det faktum at man ikke behøver å leve som et offer om man har en psykisk lidelse? En gave kan være godt pakket inn, og de unge trenger å lære seg å pakke ut den gyldne lampen de bærer på.

 

Hallo, det er meg det. Jeg er bloggeren som ber ungdommen din slutte å røyke, drikke og ruse seg, og begynne å trene. Jeg er hun som anbefaler barnet ditt å slutte å bruke så himla mye penger på klær, hudpleie og hårpleie, og heller bruke hodet smart.

 

Men media vil ikke bruke meg som noe forbilde, for en stor del av media handler om reklame for alle disse tingene jeg anbefaler å bruke en eneste stor shoppestopp på å boikotte.

 

Nei jeg bruker ikke fillers, det kan man nok se. Restylane og silikon er fremmedord for meg, og jeg lot meg ikke operere før det kunne bli hudsykdom av keisersnittarrene mine. Sett etterpå kan man ikke akkurat kalle det “skjønnhet”, det lange arret der. Humre. Men jeg har to skjønne barn. Og jeg en m@therf@cker god damned pokker så god mamma! 

 

Dagens outfit, ser du, er en gammel bukse og en singlett som jeg bruker til pysj. Digger å ligge nude, men når jeg har kids i sengen er det på med klær. Her på Lykketoppen der vi bor, er det like mye lykke i gammelt og brukt, som i nytt. Tore mobber meg for at jeg stadig vekk må sy igjen hull i denne fargerike buksa, men jeg er så glad i den. Den eneste luksusen jeg har unnet meg i stedet for å kjøpe mange eyebrowpencils, er microblading, som ikke er permanent. Jeg var så uvitende da jeg var ung at jeg raserte øyenbrynene mine med piercings. 

 

Jeg fronter sunt kosthold som ikke koster særlig cash, joggeturer til bra musikk, å heller bruke penger på opplevelser enn tingklærsminke; jeg digger gjenbruk og billig hudpleie hvorav noe man også kan spise. Cocosa kan brukes både på kjøkkenet og badet, og jeg digger fretex og bytteparty. 

 

Now really; jeg kunne joinet mølla, ikke sant. Pøst på med sponsede operasjoner, reklamert for 5 forskjellige kremer som “du behøver”, hvor hver krem hadde kostet over tusen spenn krukka. For omg du trenger å fylle den skrukka.

Eller gjør du det? Kan du ikke bare være som du er? Hva er galt med rynker, smale lepper, bruktklær, vaselin, cocosa og spenol?

 

Jeg begynte aldri å blogge for å bli noe slags forbilde. Dette er i utgangspunktet et arkiv der mine etterkommere kan finne min historikk innen psykiatrien på 90tallet. Jeg ser meg tilbake og vet at jeg nå er et forbilde for den jenta jeg en gang var. Hun som kviet seg for å stå opp av senga fordi hverdagen langt fra var noe å skryte av. 

Nå er jeg stolt av meg selv. Jeg er mitt eget forbilde, for mitt selvbilde for 7 år siden. Jeg er nok ingen andre’s forbilde, men mitt eget, yeah.

 

Du kan være ditt eget forbilde, du også. Se deg tilbake på tider tøffere enn dette, og erkjenn at du nå er det forbildet du da behøvde. Framtids-deg. Visualiser det forbildet du vil være for deg selv i framtida, og strekk deg mot deg selv. 

 

La oss fortelle ungdommen: Hey, du kan få psykiske lidelser av å røyke hasj, listen to my story long time ago. Fjern alt dette sukkeret og stivelsen, og spis heller mer spennende mat. Bli avholdsmenneske, det er en rus å alltid være edru og rusfri. Lag et gjenbruksparty der dere bytter klær og ting dere er lei av. Lag SPA og bruk billig shampoo og balsam, samt cocosa som hårkur. Bruk cocosa, vaselin, sukker, salt og spenol som kroppspleie og hudpleie etterpå. Snakk positivt til hjernen din og fokuser på det du er takknemlig for. 

 

Ta deg et bad og slapp av,

stans verden fordi du vil av.

Vær fornøyd med den du er.

Hva sier du, er du sær?

Det er bra, det trenger vi her

 

Vær ditt eget forbilde nå

for den gang da din fortid lå

i ruiner, og du var forlist.

Nå har du livsgnist,

og du har reist deg.

Ditt eget forbilde du er på din vei.

 

Rise and shine,

drop the wine 

Don’t go shopping even more,

stay inside and lock the door.

 

Du er bra nok som du er nu

ditt eget forbilde, all day throught!

 

Han jeg deler seng med i natt

 

Han snorker faktisk, men ikke i nærheten av så mye som meg. Noen ganger rykker han til, og jeg snur meg for å se om alt er bra.

 

Den lille 3åringen har feber, og det er ikke lenge siden siste stikkpille. Han er varm, og han hoster. 

 

Det er ingen annen plass i hele verden han skal sove i natt, enn her ved siden av meg. Han jeg deler seng med i natt, er en ekte skatt.

Jeg stryker ham på panna si. Så gir jeg han en kos, før jeg nusser ham på kinnet. Det er tussi å være tassi nå for tiden, som feber og hoste herjer, og en nys betyr to lange elver over munnen og haka. Hvem skulle tru, at nåko sånt kunne bu, i ei så bitte lita nese?

 

Jeg elsker, digger, liker og er så innmari glad i det lille vesenet som må bæres over på den andre siden av senga fordi han absolutt må sovne på min side. Min lille mammadalt.

 

Han kommer til å vekke meg om noen timer, og feberen kommer til å henge i. Så kommer vi til å gripe fatt i dagen som best vi kan, selv om det ikke er stort å gjøre når han ikke kan dra i barnehagen. Vi får leke rolig med Paw patrole bilene, lese i dyreboka og legge puslespill. 

Stakar liten, som gledet seg til å leke med vennene sine i barnehagen. Så fikk han feber. 

 

Heldigvis kommer pappa og storebror og skal være sammen med oss, i morgen. Derfor må han sove sin stille guttesøvn og bli så uthvilt han bare kan. For storebror og pappa er heltene. Hans store idoler. 

 

Og jeg passer på som en ekte løvemor, han jeg deler seng med i natt. Her kommer ingen tusser og troll fram til mitt lille hjerte. Han er min gogutt, og han kommer til å smile og gi meg en klem når han våkner. Og jeg kommer til å synes at det er den største gaven i verden.

 

😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍😍

 

Har du hørt om meglerfru1?

 

Neida, Christina har ikke kjøpt og betalt meg. Hun vet ikke engang at jeg driver og skriver dette innlegget. 

 

Innimellom må jeg bare blogge litt om hennes meglerfru1, fordi den bloggen har gitt meg så mye gjennom året som har gått. Utsatt for fedmesykdommer, og med 2 medisintyper innabords, hvor hovedbivirkning er overvekt; måtte jeg ta meg sammen i fjor på denne tiden. For jeg var faktisk lett overvektig. 

 

Jeg må holde meg unna heftige blodsukkerstigninger, og hva er vel da bedre enn suksessterten, sjokoladekaken og gulrotkaken inne på meglerfru1?

 

Lavkarbo livsstil er en undervurdert måte å balansere et helsemessig fordelaktig kosthold på. For min del står lavkarbo i stil med hva diabetikersykepleieren lærte meg i 2014, da jeg kjempet mot svangerskapsdiabetes og skyhøyt blodsukker.

Bort med frukt, potet, ris, gluten, sukkerdrikke og sukkertøy; inn med kjøttmåltider med grønnsaker fra over bakken, nøtter, mandelmel, kokosmel, fett, fisk, tagatesse, rømme, sauser, fløte og ost. Det var en verden jeg ikke hadde peiling på, og jeg skulle ønske det fantes en meglerfru1-blogg der og da. Alle de diggsunne kakene og sukkerfri godteriet som jeg høygravid kunne momset i meg. I stedet satt jeg fast uvitende, midt mellom salatblader og Double O yoghurt, med et blodsukker som var rede til å ta knekken på babyen min og meg dersom jeg spiste det jeg virkelig hadde lyst på.

 

Innen diagnosen min, bipolar 1, er kosthold veldig viktig. Medisinene jeg går på kan ikke bare gi overvekt, men også lavt stoffskifte. Etter svangerskapsdiabetes er jeg særlig utsatt for diabetes, og jeg bør leve skjerpet. 

 

Ingen kunst det vel, når en av mine nærmeste venninner kjører på med verdens beste lavkarbo-blogg. Sjekk den ut da vel. Kanskje du vil prøve å finne ut hva som skjer med deg etter 2 mnd med rent kosthold? Du finner frokosten, lunsjen, middagen, desserten, godteriet og kaken inne hos Christina’s meglerfru1; slå deg løs: http://m.meglerfru1.blogg.no/

 

Nå skal jeg lage meg en kjapp lowcarb pizza til kvelds, og etter det skal jeg spise lavkarbo ostekake. Som forøvrig smaker like bra som “vanlig” pizza og “normal” ostekake.

Sjekk ut alt du kan bruke Cocosa og Vaselin til!

 

Først og fremst; dette er ikke reklame. Jeg har kjøpt meg en krukke Cocosa for 99 kr på helsekosten, for aller første gang. Det er på tide, etter alle bruksområdene jeg har hørt den dekker. Begge vaselinboksene mine er tomme som fy, og det er på tide å gjøre som Marilyn Monroe: kjøpe en til. Jeg kommer tilbake til alle bruksområdene vaselin dekker. Hvorfor ikke gå inn i en shoppestopp av en budsjett-tidsalder med smarte og billige produkter som dekker mange områder på en gang?  Let’s go natural quality, my dear!

 

For min naturlige del skal jeg bruke kokosoljen Cocosa til følgende:

 

– Fettkaffe

 

– Bordsmør

 

– Ansiktsmaske

 

– Hårkur

 

– Roe ned hårtuppene

 

– Barberingskrem

 

– Leppekrem

 

– Ansiktskrem

 

– Sammen med salt eller sukker: kroppsskrubb

 

– 1 ss daglig for å forebygge demens har jeg også hørt

 

– Sammen med eple-eddik: hvis lusa skulle dukke opp: lusekur! (Først eggeknekk med eddik, så flere timer med Cocosakur)

 

– Du kan forresten også bruke cocosa som glidemiddel, men visstnok ikke sammen med kondom.

 

 

Foreløpig har jeg testet Cocosa som hårkur, ansiktsmaske og fuktighetskrem. Jeg masserte oljen i tørt hår og lot det virke i noen timer, sammen med ansiktsmasken. Så shamponerte jeg håret 4 ganger, før jeg helte oppi billigbalsam. Rett og slett; jeg er ikke mer jålete enn det. Akkurat som sminkeboksen min inneholder kun en av det lille jeg trenger til det går tomt, kjøper jeg gjerne balsam for 11 kr. Forresten har jeg til enhver tid kun to øyenskyggefarger: Hvit metall og mørk brun. Hva skal jeg med flere farger? En stift i turkis kjøpt på salg er grei å ha, men jeg trenger ikke flere øyenskygger, derfor oppbevarer jeg ikke flere. 

 

Anyway; Nå er håret lett, smidig og fuktet, og jeg sliter til vanlig med brusete og skadet hår. Slik effekt som dette får jeg ikke av noen vanlig hårkur. Huden i ansiktet ser ikke tørr ut lenger, og det skal bli spennende å se hvordan cocosa virker som nattkrem i ansiktet. 

 

Har du forresten fått med deg alle bruksområdene til Vaselin, som jo er en luktfri og fargeløs ingrediens i mange skjønnhetsprodukter? En rimelig boks med den magiske salven med biprodukt av petroleum, er i virkeligheten et produkt som gir blant annet:

 

– Gjennomsiktig mascara

 

– Vippeforstørrende effekt ved påførsel hver kveld.

 

– Beroligende krem etter barbering

 

– Helbredelse av arr

 

– Hårtuppekrem

 

– Middel mot knirkende dører

 

– Fotkrem

 

– Fuktighetskrem

 

– Fikser tørre albuer, knær og lepper

 

– Sminkefjerner

 

– Sammen med salt/sukker: eksfoliering

 

– Massasjekrem

 

– Øyenbrynsformer

 

– Middel mot flass (massere i hodebunn før hårvask)

 

– Sikring mot hårfarge langs hårfestet ved hårfarging

 

– Tatoveringskrem; helbredende effekt

 

– Lærbehandling; får lær til å skinne 

 

– Skopuss

 

– Hjelp til å løsne seige lokk

 

Jeg heier på smart og naturlig shoppestopp. Med disse to produktene er det mye jeg får dekket framover, både innen ansiktspleie, hårpleie, skopleie og kroppspleie. Bort skal dagkrem, nattkrem, øyekrem, hårkur, leppomade og mye mer, og inn skal ei krukke med Cocosa. Siden jeg har brukt opp to stk bokser vaselin; en liten vaselinboks. Og så er jeg hverken sponset eller kjøpt og betalt: jeg har testet dette, og det funker fett!

 

 

Du behøver ikke alt det kostbare, og alt som glitrer er ikke gull. Vil du ha kvalitets-SPA? Legg deg i et badekar og smør inn ansikt og hår med Cocosa. Skrubb kroppen med Vaselin, sukker og salt, og legg deg og nyt. That’s all you need, wise lady 😉 Kanskje vil du pynte deg litt for typen etter badet, for kvelden? Men du vil ikke sminke deg for å sove liksom. Form vippene med usynlig vaselin-“mascara”, form øyenbrynene med magisk vaselin, smør deg med cocosa i ansiktet og ta på highlighter-vaselin på øyelokkene og i kinnene; voilá ☺

 

 

Farvel, superpappa

 

Det er timer som renner ut i sanda, og minutter mer verdifulle enn oasen i ørkenen. Så her sitter vi og nyter nuet. For i morgen tidlig skilles våre veier igjen for noen dager.

 

Men vi er vant til to hjem og alenetid. Jeg og minsten skal hjem til lykketoppen i morgen, og legge puslespill etter barnehagetid, mens 8åringen er overlykkelig over å få ha pappa for seg selv her i Hommelvik. Ikke rart det, siden han er en superpappa.

 

Mens Stian og Stian bygger bål på farmen, undrer Tore på om vi ikke heller skal se en film. Han fikk viljen sin med The mummy i går, og ok da; i kveld skal han få Stormageddon.

I morgen kveld skal jeg jo ligge alene i køya på Lykketoppen med pc’n foran meg, og se en eller annen dramafilm.

 

Vi valgte å snakke ut om mye i det siste, Tore og jeg, så nå er vi klokere på hverandre enn vi noensinne har vært. Jeg føler meg ikke bitter, men ønsker ham oppriktig alt godt. 

 

Jeg skriver svært dårlig i dag. Det er en bad write day, så jeg freser til, og Tore skvetter: “Ka det E for nåkka?”

Jeg svarer som sant er: “Æ HATE når æ skriv dårlig! Tørre kjedelige sætninga!”

-“Ja ka du skriv om da?”

-“Dæ.”

 

Tore skulle ønske han var flue på veggen hjemme hos meg, påstår han. Vet ikke helt det, for jeg er snar med fluesmekker’n. Men ja, hvem skulle ikke vært flekk på veggen hos en bipolar tulling som meg. Akkurat dette med å ha dårlige skrivedager tåler jeg iallefall ikke. Og da freser jeg til for meg selv. 

 

Jeg sier farvel til verdens kjekkeste superpappan for denne gang, vel vitende om at det nærmer seg legohelg for han, og frihelg for meg. Blir det party mon tro? Well I don’t care. Det er like mye digg i en filmkveld og ei lang natts søvn. Og aller mest digg er det når alle fire er samlet. 

 

 

 

 

 

 

Du ditt bygdadyr

 

 

Før du spytter i motvind og slår knyttneven gjennom tåke av uvitenhet; kjære bygdadyr, listen up yo!

 

Det er ikke det at jeg tror jeg når gjennom til deg, nei nei. Jeg vet jo godt at din næring heter drama ala gossip, så det er ikke derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg skriver dette for alle de du dømmer, ødelegger for og sprer ondsinnede rykter om. Jeg skriver dette for å gjøre det litt vanskeligere for deg å ture fram med dine oppkonstruerte løgner, og jeg gjør det ved hjelp av moderne åpenhet. 

 

Med den danske, imaginære byen Jante, mente forfatter Sandemose å skape et bilde av at alle bygder og byer har en Jantelov. Forvaltere av Janteloven kaller jeg “Bygdadyr”.

 

So what’s up på menyen? Det vanlige? Du spiser fortsatt siste nytt om narkomene? Du gafler enda i deg sladder om alle i byen’s originale? Du eter alt som handler om alle som tydeligvis har fått psykiske vansker i det siste? Alle siste innleggelser? Hun som ser sliten ut? Han som sitter i varetekt? De du har hørt har gjort, vært og blitt sett? Sammen med? Hvilken deilig rottesuppe skal du koke sammen i dag, for å slippe unna fokus på deg selv? Hvem er du her for å kritisere nå? Hå hå, ja du er spennende du, hva? Virkelig er du tillitsvekkende for alle dine venner.

 

Hva med å åpne øynene dine, bygdadyr, før du sitter der alene med sultent blikk og falsk, forbitret fasade? Janteloven er stinkende gammel, og det er på tide å tenke nytt.

 

For grunnen til at han du snakker så ivrig om, sliter med narkotika, ligger i et godt gjemt tjern som bare han og nøkken vet om. Du vet ingenting, og hvis du visste, ville du grått et helt nytt tjern til ham å gjemme sannheten i. Han har så mye vondt å bære; og der sitter du og sladrer som ei overfylt blære. Han nesten drukner, og du er med og slukner .. lyset hans.

 

Nemmen oi, er en av byens kvinnelige kriminelle innelåst i påvente av sak, hva? Men gjør det deg til dommer? Jury? Er dette noe du har peiling på, fordi du har hørt at han har hørt hun har hørt at han skal ha hørt? Skal du være en av de som dømmer, spytter og slår? Vennligst ikke dum deg ut; hold den uinteressante munnen din limt sammen med lynlim. Vi vil ikke kjøpe forhåndsdømmingen din, og forøvrig ei heller noen av teoriene dine. Snart går det mot ny vår, og hun frifinnes. Sannheten visste du aldri noe om.

 

La vennene mine være i fred, hvis ikke har jeg en ny venn til deg. Jeg kommer snart tilbake til henne.

 

Å heve deg over, er  noe du kan. Å lage iskulde og fryse ut alle originale som ikke passer inn i din oppblåste verden laget av A4, er også noe du er ekspert på. Men det stanser der. Du har stagnert, og vi ser det. Du kunne aldri holdt ut å være annerledes. Kanskje er du innerst inne ikke helt hetero, men du gyver heller løs på alle de som gikk ut av skapet, enn å ta det modige steget ut. 

 

Du gjemmer din angst og du skjuler din depresjon, bak fasaden du har laget av sladder og kvass kritikk. Ingen må se deg, så du gjør alt for å kle deg ut i heldekkende bygdadyr-kostyme. Men showet er over long time ago, og nå er det du som stikker deg ut som en umoden sutremunn blant voksne mennesker som tross alt søker noen å stole på. Noen de kan snakke med. Hvis de snakker med deg, vet de at du ikke greier å holde deg innen du når utedoen. Du lider av store lekkasjer som alle kan lukte seg fram til, og du kunne aldri greie å tie om noe som helst, men sprekker innen 2 minutter ute av syne, ute av sinn, og alt siver ut. 

 

Derfor sitter du der alene nå, og det er nesten litt synd på deg. For årene gikk, og alle frifinnende sannheter om alle du ødela for; poppet fram og gjorde dine sladreteorier til skamme. Han narkomane ble rusfri og gikk åpent ut med historien sin, en story som fikk deg til å gråte i dagesvis. Hun som var tiltalt skrev bok om det hele, og siden det ble ble en bestselger, endte hun opp blant de rikeste i byen. Rundt omkring i gågaten går lykkelige homofile par hånd i hånd; og det ser ut til å være en trend å godta folk som de er.

 

 Ingen kunne stole på et unaturlig kostyme. Så hvordan føles det å være byens venneløse? The walkalone? Ville du tålt å bli fryst ut i tillegg, av slike som deg selv? 

 

Jeg har en trøst til deg. Det er en ekte og god venn som du kommer til å bli kjent med framover. Hun kan være ei forbanna bitch, men iallefall er hun rettferdig og ekte. Hun heter Karma. 

Ok da; her er han 😊

 

Noen historier hugges ikke i stein, men skrives i snø. Det er noe vi alle vet. Men hva med det som bare fortelles til lyttende ører. Det som lagres i hjertet og huskes i en sjelevenns indre landskap? 

 

Det tok ham 10 år å fortelle meg alt. Og jeg er den første han åpnet seg til. For når ekte kjærlighet aldri rustet, samme hvilke stormer den red på, kan man ikke unngå å møte hverandre på ny under Gjertrud’s misteltein. (Fant ikke bedre måte å beskrive det på, så takk Gjertrud og Olaf.)

 

For mange venner av meg kommer det ikke som noe sjokk det som skjer mellom pappan til barna mine og meg for tiden. Det er nok mer vi selv som er overrasket, for dette trodde vi aldri om oss.

 

Men det var alltid han. Ingen kunne måle seg på noen måter, og jeg er rede til å leve singel resten av livet hvis vi ikke får dette megatannhjulet til å fungere. Det krymper og blir lettere hver dag, forresten, og tilgivelse og forståelse ser ut til å smelte alle isbreér.

Vi begravde det dypt, dømte hverandre nord og ned, og satte på oss hvert vårt foreldresamarbeids-smil. Helt til vi begynte å kommunisere på ordentlig, og snakke sammen om alt. 

Trenger vi å krangle, bare fordi resten av verden mener man “må krangle og rope til hverandre” innimellom, ellers er det ikke å anse for en normal kjærlighets-relasjon? Få renset lufta, liksom? Men hva hvis man kommuniserer så bra, at den lufta er ren til enhver tid? Han er en god mann tvers gjennom, og jeg vet alt om ham.

 

Han har blitt spyttet og slått på, og rykter har surret verre enn biene på 70tallet. Men jeg er mammaen til barna hans, og vet sannheten. Jeg kjenner detaljene, og blir bare mer og mer glad i det mennesket jeg har laget unger med. 

Hvis vinter kan forvandle seg til sommer, kan istiden mellom oss bli til paradis.

 

Vi er fortsatt gode venner, og har ingen hastverk med noe annet. Men jeg kjenner hvor naturlig det er å ha ham med på middag hos gode venner. Kjenner hvor trygt det er når han sitter ved siden av meg i en begravelse og holder meg i hånden. Han er min mest trofaste bloggleser, og med en gang jeg legger ut innlegg er han på leser’n. 

 

Det kjennes så riktig å se film sammen med en som har samme humor. Kjennes så bra å snakke med en som er så lett å prate med. 

Jeg tenker at det umulige er mulig. At den gode praten forklarer det meste. Der ryktene tok grundig feil av ham, med mobben som lekte dommere, og bygdadyret som elsket å få all negativ fokus over på ham, er jeg superstolt av at Tore er far til mine barn. Han er en stor kunstner med et like stort hjerte, selv om falske og onde tunger sikler etter å svartmale ham. Jeg har vunnet alt på å velge å heller bli kjent med ham og den sannheten han tross alt kan bevise, og like stolt er jeg av det.

 

Bare han elsker barna mine like høyt som jeg elsker dem. Bare han kjenner meg som mamma. Nei det er sant; ekte kjærlighet ruster aldri, og nå skal vi se om ikke vi kan bruke litt tid på å pusse opp den til noe nytt og vakkert, og litt vintage.

 

Vi har hvert vårt hjem, og sånn er det. Vi skal ikke endre på noe, ikke på år og dag. Vi har så mye å ta igjen når det kommer til å bli kjent med hverandre på nytt, at vi gjerne lar barna våre kjenne den trygghet det er i det velkjente.

Men de bærer på en drøm, de også. En 3åring og en 8åring som smiler lurt hver gang mamma får en klem av pappa, og som elsker å være sammen alle fire. 

 

Ingen mann er så rå som du, Tore. Du er verdens beste superhelt for Even og Mathias, og du er en stor kunstner. Misforstått, ja, men de vet ikke sannheten. Jeg kjenner det du bærer på, og jeg forstår deg. Jeg kan trygt leve her, fordi hvis jeg skulle reise før deg, vet jeg at barna våre er trygge her hos deg. Du er en superpappa, og jeg har tillit til deg. 

 

Jeg er spent på hvor framtida bringer oss, og du kan stole på at jeg er her for deg min venn.

Fyllesyk? Da bør du se dette

 

Å føle seg litt bedre time for time er utelukket. Det bare blir verre dess mer du husker alt du håper du ikke gjorde likevel. Du drikker brus og spiser junk. Men pokker, det er nådeløst, hva? Fyllesyke og hukommelsestap danser tango foran tankene dine, og gjør deg ytterligere mer svimmel, som om ikke det var ille nok å klamre seg fast til senga opp ned. Du har en real swetty bad sunday, og håper gårdagen var funday, selv om du har glemt deler av den.

 

Kanskje ligger du der i den verste tåka og prøver å huske om du var naken da du danset på bordet i går, eller om du i det minst beholdt trusa. For tiden er det nemlig craving som gjelder foran shaving. Du legger hendene foran ansiktet ditt som apen emoji, og håper på det beste.

Danset du disco og litt zumba opp gågaten i natt, mens du “sang” nittitallslåtene til Dr Alban?

Klatret du opp stolper på vei til narspill som en annen wannabe lønneberg-unge?

Hva skjedde da du ble dårlig i magen mens du bestilte burger foran luken på bensinstasjonen? Hva er vitsen i ei lita luke hvis man …hvis man blir syk? Rakk de å stenge luken? Hjelp. 

 

Kanskje er det vanskelig å vite hvorfor doen din ser ut som den gjør, eller hvorfor bordet på stua er dekket til fire, og du er bare en. Og ingen har spist av rottesuppa mellom fatene. Hvor var du i går, og hvem dro du ut med? Mysteriet banker opp hodet ditt, men du tør ikke ringe en eneste venn, i frykt for å ha oppført deg som en gladnaken nisse. Nå igjen.

 

Eller du har satt deg opp i senga og sitter der og rister på hodet for å huske om du gikk ut på byen utkledd som Donald Trump i barisen for ca 10 timer siden. Eller var det en drøm som i Jokke’s aftenbønn? Nothing else matters, liksom; enn å huske, for søren.

 

Hvorfor late som, når det ekte kan være ganske komisk? Ring en venn og finn ut hva som skjedde i går; du kan jo få deg en god latter. Akkurat som jeg får når jeg ser meg i speilet nå. Prosjekt sminke er uoppnåelig, og jeg respekterer meg selv for at jeg ikke gidder nå. Hvorfor ikke bare være litt “truth underdog” litt oftere? Være litt stygg. Være den som har dumma seg ut. Le av seg selv. Bare føkke fasaden og la verden se fiasko. Er det ikke litt deilig?

 

Jeg sitter her på Lykketoppen med familietroppen, og er elefanten i rommet. Selveste morning face på time 3. Fyllesyk er det over et år siden jeg har vært, but I feel you deep. Kanskje kan det hjelpe deg å se sannheten bak bloggfasaden. Huffa bak Huldra. Frosken bak prinsen. Nøkken under den glitrende vannoverflaten. Mårratrynet bak bloggen. Hud bak foundation. 

 

Bloggverden er glam-infisert, preget av mote, even more glamorøs, og tilslørt med vakre fasader. Har dere ikke fått nok av det? Vil dere ikke heller se de grusomme mårratrynene våre en kjedelig søndag morgen, for så å føle dere litt bedre selv? For det er sant; jeg ser ut som krøllalfa uten koffein akkurat nå. I look like real shit, og jeg har ikke tenkt å gjøre noe annet med det enn å ligge her på sofaen og se lat ut i tillegg.

 

Og du har dagen derpå i bakrus?

 

La meg trøste deg: sjekke dette bloggemårratryne da. Jeg får det ikke bort med sterk kaffe, og jeg var ikke engang ute i går. Det verste er at en fyr jeg digger sitter her i stua mi og ser på meg. Well hello; han får ta basen under sminkefjasen som den er. Jeg digger mårratrynet hans, for han er prikk lik den moderne Askeladden. Så da får jeg bare flashe min sannhet og håpe jeg ikke minner for mye om heksa med nesa i klem. Snart skal jeg ta et bad og huldre meg til, men vi vet jo alle at det er som å gi ham et forhekset gulleple for noen sminkede timer.

 

I refuse to be a fake, at least some part of the time. Jeg kan sminke meg halvpen, jeg som alle andre, men hvorfor vise dere bare juks og fanteri her på bloggen? 

Du kan også slappe av. Ok så har du tatt deg en fest og sluppet løs dopaminene i full shakedance. Kanskje var de nakne, kanskje ikke. Kanskje trumpet du deg gjennom dokøa i frykt for å drite deg ut mens tarmsystemet ga deg en på trynet fordi du egentlig ikke tåler glutenpils. Kanskje er det derfor du har et blåøye, fordi den køa var totally wrong i forhold til kjønn, he too, me too, them too, get a grip and see too, before it’s too late too.

 

Men de andre husker mest sannsynlig ei gira partyløve. Nesten litt bedre det, enn han herremannen her i stua mi, som fra nå av skal huske følgende mårratryne:

 

Det gjør så vondt

 

Som et slag i magen dundrer alarmen, og en gammel tone av “ingen liker meg” er altfor altfor høy for ører som leder til de fra før tusenvis av tankene. Det er fortid og nåtid i ugly dance, og man har ikke lyst til å henge med, or a chance. Den heter “Miss understood”, og er ikke til å kødde med. Ei heller til å bare legge bort.

 

Det er ikke det at jeg har det tøft. Nei nei. Barna har ei kvikk venninne på overnattingsbesøk, vi har spist taco, og snart kommet barnefar Tore for å være sammen med oss denne lørdagskvelden. Alt er kos og samhold. Vi har det bra.

Det er ikke det.

 

Men jeg må få det ut et sted, det forbanna faktum at jeg er en bipolar outsider som ofte blir misforstått. Kombinasjonen lite etikette, ingen høy utdanning proppet med fremmedord, konfliktsky holdning etter et voldelig forhold for lenge siden, er nådeløst uheldig.

 

Når jeg blir misforstått, ser det ut til å være beinhard no mercy. Jeg kan bli tolket per chat, eller i en samtale, og siden jeg ikke er helt med blant 1000 tanker, kan jeg oppleve å plutselig bli nærmest tiltalt for å være bitch all mighty. 

 

Well well. Det har vært komiske tilfeller av misforstått bippehode, og det er ikke det at jeg kan “skylde på en diagnose”, men det er en viss forklarende faktor. Der “Time out” har vist seg å være “Thai mat” under en samtale, er det klart det utgjør en viss forskjell at en jentunge ikke fikk timeout inne på et kjøpesenter, men thai mat. 

 

Men når folk blir sinte på meg uten grunn… Huff, jeg får så vondt i magen. Det slår i som et støt; og jeg havner rett tilbake i voldsalarmen’s tidsalder. Det eneste som da skulle redde meg hvis en sint mann fullførte truslene, var en alarm. Nå har jeg blitt ei pingle uten alarm, før jeg står midt i det som en annen dum askeladdine.

 

Det er ikke uten grunn at denne høydesky bloggeren ikke har konflikter i livet sitt. Jeg kutter ut sinnafolk på flekken, og stikker mye heller hodet i sanden. Strutsen i streeten; det er meg det. Og jeg er vel omtrent den eneste bloggeren som startet bloggen nettopp fordi jeg trodde jeg slapp unna lesere. Jeg tenkte på det et helt år. Ville ikke ha oppmerksomhet. Denne bloggen skulle være et sted der jeg kunne lagre mine tekster, og det var genialt å finne ut at jeg eier alt jeg skriver her inne. Ingen kan kopiere det jeg lagrer her, for det er ikke lov. Blogg.no er beskytteren av mine tekster, noe jeg er takknemlig for. 

 

Å blogge medfører å dra strutsehuet opp av hullet, og sette strutsetrynet opp i skuddsonen. Jeg vil bare skrive. En skrivenerd som vil være i fred. Hvor mange som trykker seg inn på denne bloggen er fortsatt noe som farer forbi meg, og jeg har opplevd å bli litt redd i høyden når folk misforstår meg og blir hatefulle og bitre uten grunn. Jeg har hatt dager der jeg med vilje har unnlatt å blogge for å presse lesertallene ned, slik at jeg føler meg så usynlig som jeg hadde tenkt. Enkelte innlegg som handler om andre mennesker derimot, vil jeg gjerne ha ut for dem.

 

Da jeg var lita jente var drømmen min å skrive bøker. Jeg tror jeg kunne både jobbet som forfatter og bevart det sky privatlivet mitt. Man blir ikke en type kjendis som folk kjenner igjen på gata ved å skrive bøker, innbiller jeg meg.

For årene skulle servere meg alt som ikke gir status, som elektrosjokk, diagnose, vaskejobb, medisinering null utdanning og uføretrygd, og jeg lærte meg å tenke automatisk “ingen liker meg”. Ganske interessant dukket den holdningen opp som automatikk da tiden kom for å lære å elske seg selv. Jeg var glad i meg selv, men avslørte gang på gang automatfølelsen av at folk jeg møtte “ikke likte meg”. Det hadde blitt noe jeg bare gikk ut fra, og begynner nå å gå over i takt med mestringsfølelse og egenrespekt.

 

Det er visst bare ikke greit at en dame med så lav sosial status som meg, setter grenser og sier fra, for enkelte ulveflokker.

 

Anyway. Her i strutsehullet under bakken kan jeg gjemme meg for sinnatagger, pmsbomber og nett-troll, ikke sant. Her er jeg trygg, og alt som er ute av syne er ute av sinn. 

 

Hilsen pingle og fornøyd med det  …nesten.