Hvorfor er det ikke plass til dem? Allerede på ungdomsskolestadium, før de begynner å medisinere et overaktivt hode med rus; hvor blir det av de spennende, splitter nye yrkesretningene som passer kreative hjerner? “Design og håndtverk” holder ikke lenger, vi må utvikle oss!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har blitt kjent med et menneske som ikke helt skjønner selv hvor bra han er. Du vet, enkelte mennesker need no education til syvende og sist. Noen kan rett og slett leve som den Rønneberg eller Steenstrup de er. Relax, Thomas Numme; det gjelder deg også. 

Yeah. Enkelte mennesker kan sørge for at du holder magen i form uten at du så mye som trenger å gønne på med et par sit ups. De er som genier. Som natural born, amazing dirty dancers ‘nd entertainers.

Det er ikke bare dette med komikeren som bor i ham. Han kan så mye. Greier som en utdanning aldri ville pirket borti. 

Men samfunnet er hundre år for tregt. I Annie og Oliver Twist sine gater kommer innimellom både Peter Pan og Petter smart på besøk. Men det holder ikke. Yrkene av den mer kreative arten som min nye venn behøver, kan ikke engang Peter, Annie, Petter eller Oliver finne opp. Og hvis de fant dem opp, ville ikke samfunnet være klar enda. For glinsende gründere skinner ikke som gull. De koker som vulkaner og bølger som storm i ukjent farvann, mens de stråler som sola og lider som mannen på månen. Kreftene må ofte dempes med noe. For noen betyr det et liv som selvmedisinert rusmisbruker, fordi alle evnene og ressursene innabords has arrived 100 years too soon. Få det bort, demp det ned, du passer ikke inn i et primitivt 2017. Kom tilbake i futurama. 2120 would be great, come back then, you gründer!

Verden er ikke klar for dem enda. Nei. Jordboerende har ikke skjønt denne form for ressurser enda, men er fortsatt knyttet fast til sitt ego, der det går sport i å finne noen å se ned på for å heve seg oppover. Det er bare det at frøet på bakken som du nesten tråkket på nettopp, kan hende du møter igjen om et par år. Som en stolt orkidé. Eller hva med en stikkende vakker rose? Stemor? Tulipan? 

Dagens samfunn forstår ikke hva selvmedisinering innebærer, og hvor raskt verden kunne utviklet seg dersom de kreative folka i rennestenen fikk pusset opp underverdenen. En grobunn for framtida der gründere, kunstnere og genier fikk vokse i fred.

Noen hjerner er for kloke. De trenger å roe ned tankekjøret for å greie å henge med. De har allerede stanset jordkloden, og de har hoppet av. Mange ganger. Men du velger å ikke se dem hver gang de prøver å lande igjen. Hver gang et geni sklir ut på rus mister planeten en viktig brikke i utviklingen til et bedre og mer velutviklet samfunn. Det fattigslige i dagens utdanningssystem dreier seg om alle de spennende nye yrkene som forblir uoppdaget fordi rusmisbrukeren sklir ut på en sidevei langt utenom systemet. Hva med å spørre: “Kjære rusmisbruker, hvilke idéer har du? Har du forslag til nye oppfinnelser av jobber samfunner kan dra nytte av? 

Jeg ser deg, og jeg digger det jeg ser. Jeg lytter til deg og liker det jeg hører. Ser deg for meg på scenen, sammen med han eldre mannen som du sier du skulle ville jobbe bra som vaktmester sammen med. Ser deg for meg som gründer og som noe innen antikk, salg og service.

Man må bare se deg i øynene og godta at du ser med annet blikk enn andre. At du er en verdifull kunstner av en original. Mer enn bra nok akkurat som du er. Bedre, og mer spennende, enn så mye annet her på kloden.

Kjære såkalt vellykkede A4menneske: Pass deg, så du ikke tråkker på et frø. Ikke se ned på et menneske i utvikling når det befinner seg i sin aller første fase opp og fram. Det du knuser, kan hende var nettopp det frøet som skulle bli til den plantearten som skulle redde verden. Vokt deg for dine fordommer, og ta en titt i speilet. Der finner du det du skal endre på. Ikke nede på bakken under deg. Der finner du skattene. Det er stort dette, det er så globalt; det som kan skje med alle samfunn her i verden dersom vi inkluderer geniene.

Vi har en artist her i Norge, som har skjønt hvilken holdning vi bør utvikle:

“…var det lettere å se henne den gang, med træler og sår og svidd hud? Nå har a nålstikk i armen. Små arr etter gårsdagens skudd. For da ho gikk ut gjennom døra, var det for seint da for ho til å snu. Den blei for tung denna børa, vi skulle hjelpa ho, jeg og du. For ho satt nederst ved bordet, og øverst er det makta som rår. Ho prøve å ta dem på ordet, men tida, den bare går…”  (Rune Rudberg, “Nederst ved bordet”.)

Du leser forbipolene.blogg.no

Facebook: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/

Kjære idiotblogger, vi vanker i samme kjerka, og må skal jeg banne høyt i den! Hold deg fast der oppe. Hvis du faller kan det hende du spretter opp og ned som en plastikksprettball, til evig tid!

Vi bloggere skriver og tar bilder. Så preker og synger vi det ut i denne blogg-kjerka. Har du noen gang tenkt på hvem resten av menigheten er?

Du tryner ut av paradis, og rett inn i en blogg. Så tjener du noen slanter på reklame og partyjobber, og bestemmer seg for å operere den nesa. Og de brystene. Og de leppene. Og resten av sulamitten. 

Og vet du hva? Det synes jeg er helt ok. Fabelaktige greier for deg dette. Jeg dømmer ikke andre mennesker for at de opererer seg. Kjenner mange som har fikset på seg selv, men det er en privatsak for dem. At du utsetter deg selv for dette, skulle jeg jammen ikke blandet meg inn i

HVIS DU BARE HADDE HOLDT DETALJENE FOR DEG SELV, FOR POKKER!

For her på siste benk må alle vi andre reparere skadene som du forårsaker ved å reklamere for såkalte skjønnhetsoperasjoner. Alle vi bloggere som er oppmerksomme på hvilken påvirkningskraft vi kan besitte, må trøste og plastre sår på en stor og deprimert gruppe av våre lesere. Fortelle dem om virkeligheten. Vise oss uten sminke innimellom. You know. Skrive innlegg som dette og sånnt som du ikke liker at vi gjør.

Hva er det du tenker med, idet du skriver innlegg inn og innlegg ut om silikon, botox, restylane og nosejobs? Har du glemt midt mellom alle narkosene, at samfunnet har en stor gruppe som heter “UNGDOMMER”? More like: lettpåvirkelige ungdommer, som tror dine blogginnlegg om nye pupper, den nye nesa di og enorme ballonglepper ER SLIK DET SKAL VÆRE. Det tror de. At det er dette de skal prioritere tid, penger og energi på, framfor å lære å elske seg selv akkurat som de er. KUNNE DU IKKE HELLER LÆRT DEM DET Å VÆRE GLAD I SEG SELV SOM DE ER med den innflytelsesmakten du har? Mange andre bloggere har gått bort fra å blogge umodne innlegg omhandlende “misnøye med eget utseende og hva man gjør for å fikse det”. Nå blogger de heller om VIKTIGE saker, og påvirker heller leserene sine til å ta riktige valg i forhold til miljøvern og dyrevern, samt fokus på dette med å uegoistisk bry seg om sine medmennesker og dyr, og hvordan virkeligheten er med en sykdomspreget hverdag å hådtere. Det å overleve akkurat som man er.

Og du. Jeg vet ikke om jeg skal le, grine, brøle eller hvine like a desperate pig; men sånn seriøst useriøst: Siste mote er små brystvorter?? Men hva i helvete gjør du neste sesong da? Når det blir på mote med svære brystvorter? Eller firkantede brystvorter? Slå denne a: brystvorter formet som en rekkende langefinger! HVA SØREN HAR MATFATPUPPER MED “MOTE” Å GJØRE? Hvem er så avhengige av andre’s smak og behag, at de kjøper en mote bestående av en bitteliten brystvorte? Din forbanna voksesmert du er, du kyniske lege som fant opp denne “moten”, gikk ut i media med den, og prakket den på lettlurte ungdommer!

Og “bleke analåpningen”? Djizes… Virkelig? Kvinne skjerp deg; du er ikke laga for å være et objekt. Såpass åpen om privatlivet mitt skal jeg være, at jeg innrømmer det: BLEKE FISERINGEN MIN GJØR JEG IKKE! BASTA! Du kan likevel kysse meg bak, idiotblogger som åpent støtter denne bransjen, slik at ungjentene bleker ræva si i stedet for å drite i det. De som heller burde bruke hue og fise videre i livet akkurat som de er. Da ville de sluppet trangen til å ta frem den ræva si til enhver anledning for å vise frem siste mote! Hva skjedde meg klær på siste mote? Miss sixty, 555, boots og skinnjakke? Og for å banne enda høyere i denne bloggkjerka: kvinner har gjennomført analsex i årtider uten så mye som å klore rompa si! Det heter DIRTY, og Christina Aguilera kan fortelle deg om det i en av sine låter.

Hva skriver de fiseringklorede folka på datingprofilen sin by the way? “Har bleket rumpe; klar til bruk og kast..”

Og denne bransjen støtter du, slik at sponsorene dine kan tjene seg søkk rike på triste jenter som tror de får det bedre hvis de blakker seg på “siste mote”!

Hvorfor? Gi meg EN god grunn til hvorfor du deler dette med ungdommene våre, når det finnes så mye annet du kunne valgt å blogge om? Ok, så du får operasjonene gratis mot reklame? Er du virkelig så egoistisk, at du rett og slett grådig tar i mot operasjon etter operasjon, mot å bidra til at våre ungdommer tror de må operere seg for å bli bra nok? At du selger dine egne verdier og din egen selvrespekt er en ting, men driver du med god samvittighet også å selger selvtilliten til barna våre til en kynisk bransje? Kan det virkelig være slik at du mener det er greit å påvirke ungjentene våre til å tro at det bare er å operere seg? Hva om du får barn selv en dag; er det dette du vil lære dem, at de bør operere bort trekkene de arvet av deg? 

Allright, du mener det florerer av folk på media som fronter operasjoner. OK, MEN MÅ DU? Må du virkelig ødelegge livet til den andelen unge jenter som ville gjort som deg hvis du hadde latt være å fronte dette? De som trengte ditt siste innlegg for å bestemme seg for at de ikke er bra nok som de er? Sannheten er, at du aldri må noe som helst. Du VELGER alt!

Du velger å skryte av din totalforvandling for å sanke lesere? Du kunne ikke bare sagt og skrevet elegant “Ingen kommentar”, dersom noen spurte om de nye puppene dine, leppene dine eller nesa di? FORDI GRUNNEN VILLE VÆRE AT DU SKULLE LA VÆRE Å PÅVIRKE NORGE’S UNGDOMMER I NEGATIV RETNING? 

I dette landet har ungdommene det travelt. De studerer, de trener og er sosiale. Et døgn har ikke mange timer. Har det falt deg inn at mange av disse bare har tid til å lese Norske blogger? Hvilket er nettopp der du tryner så det dundrer i ditt argument om at internett og annen media allerede er eksponert for plastisk kirurgi. Du er en større hjernevask enn du skjønner selv. Men det er ikke rent. Det er skittent. 

Ding dong. 

Hører du ikke kirkeklokkene ringer?

Alarm, alarm!

Signal signal!

Det er ikke lov å forherlige selvskading og spiseforstyrrelser på plattformen blogg.no. Vet du hvorfor? DET ER FORDI UNGJENTENE VÅRE IKKE SKAL BLI PÅVIRKET AV DET, OG FORDI DE SOM SLITER MED SLIKT FRA FØR, IKKE SKAL TRIGGES. Selv om det er lov å forherlige plastiske operasjoner på blogg

…ER DET FOR SØREN LOV Å TENKE SELV OGSÅ!

Kjære ungdom. Ikke les disse plastikkbloggene. Gå heller på biblioteket og lån bøker som: “Elsk deg selv” og “Sky’s the limit” av Wayne W Dyer, “Du kan helbrede ditt liv” av Louise L Hay, “The secret”, “Kraften”, “Magien” osv.. Come on, innerst inne vet dere at løsningen ikke er å endre på 20 ting ved seg selv for å bli 100% fornøyd. Hva hvis man døde under en narkose pgr av en legefeil, hvor tragisk hadde ikke det vært? Det går an. Og det går an å vente til man har passert 30 år; og hvis man så fortsatt ønsker det like sterkt, så gjør det som en privat sak. Det er en personlig sak, ikke sant? Man går ikke rundt og viser frem analen si heller. Og man går helst alene på do. Noen ting er privat.

Kjære Kristin bak bloggen Styleconnection: Du er ikke alene om å fighte denne pestkoleraen som trekkes ned over våre ungdommer’s hoder. Det er ikke du som kaster stein i glasshus, slik de pesepåstår mot deg hver gang du går offentlig ut mot denne plastikkfrontegalskapen. Fortsett med å være en del av oss som prøver desperat å overtale ungjentene til å heller forsøke å elske seg selv enn å endre seg selv.

Jeg er med, og bruker min stemme mot all denne galskapen av crazy fokus på utseendet. Er DU? Del gjerne dette innlegget hvis du er enig med Kristin og meg.

Du leser forbipolene.blogg.no

Face: forbipolene

Snap: forbipolene

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bør kunne tåle ditt, bør kunne tåle datt, hilsen fellesbloggen facebook. Men DE, de trenger ikke kunne tåle noe som helst fra oss bloggere. De er kjappe ut med “Dette må du tåle”-kortet, selv om det samme ikke gjelder tilbake: DE som kommentatorer, må kun tåle det som rammer de selv. Og de henviser altså til regelen om at du må tåle alt siden du velger å være offentlig. På slutten av dette innlegget vil du kunne lese de NYE REGLENE.

Jeg som alle andre vet at mamge folk også opplever hets i sosiale medier. Forskjellen er at på facebook og andre plattformer, blir ikke dette ansett for å være greit. Det kalles noe. Mobbing. Nett troll. You name it. Og det er ok å svare tilbake. Det er derimot ikke ok dersom en blogger svarer tilbake på en kommentar.

 Let me tell you: selv om jeg skriver meningene mine og poster bildene mine i en blogg, mens du bruker plattformen Instagram for bilder og fellesbloggen facebook til meningsytring, betyr ikke det at jeg skal oppføre meg likt en ydmyk liten bakterie i et hjørne som skal godta og finne seg i all verdens haggel med kritikk fra deg og dine kafétøtter. 

Hva skjedde med normal høflighet begge veier? Hvem er det som begynte å påstå at kun bloggere er det nettfolkeslaget som må tåle ALT?

Det irriterer meg at enkelte tror de har rett til å misforstå oss bloggere i hytt og pine, for så å vri og vende på hvert eneste ord, til det blir noe helt annet enn forfatteren mente; noe kritikkverdig. Nå har jeg selv hittil vært rimelig heldig, men jeg tåler ikke så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv: det er nemlig heller ikke greit å hetse rosabloggere, og nei: de kan ikke takke seg selv fordi de velger å blogge. Da skulle såfall ALLE som stikker hue frem på internett kunne takke seg selv for netthets. Det er ikke ok med en rasistisk holdning ovenfor en minoritetbrukergruppe på nett, utløst av fordomsfulle holdninger. Likt for alle.

Nei! Jeg er ikke hakkepakken din med rosa cellofan på, ei heller er jeg en liten kylling, bare fordi jeg blogger. Hvis jeg gikk løs på deg og din facebookstatus, eller ditt instagrambilde, på samme måte som du gjør mot bloggere, ville jeg blitt satt på plass med en gang. 

Mine innlegg kommer ut i sosiale medier skånsomt innpakket i blogginnlegg, slik at du velger selv om du vil trykke deg inn for å se tekst og evt flere bilder enn framsidebildet. Dine innlegg skytes direkte ut i fellesbloggen face; eller plasseres på instagram, så alle der inne ser med en gang.

Du liker ikke det du ser, likevel må du bare trykke deg inn her, for å oppsøke det motsatte av hva du mener, slik at du kan fokusere på negativiteten i det å kritisere. Kos det, hva? Å sitte å pille frem små feil du mener jeg skriver, bare for å henge meg ut offentlig etterpå på en elegant måte. For tilbakemeldingen din kommer enten i en kommentar inne på bloggen, eller på facebook. Ikke i en høflig melding per facebook. Nei, den skrives pent og pyntelig kritiserende så alle kan se hvordan du er misfornøyd med meg. Selv om jeg aldri ba om det. Selv om høflig tone gjelder på alle andre arenaer enn inne på en blogg. Når begynte du å tenke at jeg var interessert i å få vite om din kritikk rettet mot meg? Hva vil du oppnå med det? Har det falt deg inn at det går an å sende ei vennlig melding til meg, og spørre meg om du kan ha misforstått? Slik du turer frem, kan det nemlig virke som om du kun er ute etter å spytte på meg.

Hvorfor skal jeg “tåle det” mener du? Finnes det andre regler for oss skribenter som skånsomt pakker hele innlegget inn i en tittel og et bilde, enn dere racere på facebook? Det er ingen diskusjon jeg har startet, jeg har tross alt bare lagt ut et innlegg inne på bloggen min; jeg ba aldri om finpuss eller kritikk. 

Du MÅ ikke trykke deg inn på bloggen min dersom du finner tittelen provoserende eller irriterende. Det er ikke å anbefale generelt, at du oppsøker det som får hjertet ditt til å banke heftigere og blodpumpa til å jobbe unødig.

Kan hende opplever jeg deg som frekk. Hvorfor må JEG tåle det, når DU ikke må tåle mine ærlige svar? 

Fortell meg eksakt hvem som oppfant regelen som bestemmer at bloggere må tåle mer uvær og storm enn andre internettere, bare de bidrar på sosiale medier på en mer innpakket måte enn alle andre på facebook, twitter og instagram; der pakkene allerede er åpnet i det de når deg. Dette er ikke en “regel” vi bloggere nødvendigvis må finne oss i eller i det hele tatt godta.

Hvis noen bare kan finne opp en slik tullete hang out bloggers regel, da kan jeg også rent generelt, det! And it goes out like this: 

-Du kan heretter oppsøke alle skuespillere og artister siden de stikker hue frem in public, bare for å krangle om sangtekster, budskap i filmer eller make up og hår. De må jo tåle det: de velger selv å være offentlige!

-Når du møter damene på kafé, og en av dem sier noe som 90 % av dere andre kan vri om peis, er det duket for høylydt og agressiv debatt. Hva så? Hun må bare tåle det! Og etterpå kan dere håne henne for at hun kaller dere ” høylydt og agressiv”. Dere kjenner jo henne ikke sååå godt, hva så om hun blir litt lei seg? Nei hei hå; dette må hun faktisk tåle.

-I butikk-køa, når en ukjent mann klager på prisen på en matvare til kassapersonen, kan du blande deg inn og kritisere den andre kunden fordi du ikke er enig. Resten av køa også. Mannen må tåle det; han er tross alt out in public altså! Offentlig! Ya hear? Off ent lig!

-Butikk-kø nr 2: Du har det travelt, men kassapersonen somler. Nå kan du klikke i vinkel og rope ut i internettstil all verdens kritikk mot den butikksansatte om hvor treg han er og hvor dårlig tid du har! Det må han tåle, han jobber jo i offentlighet, strengt tatt! Tåle tåle!

-Siden du er å anse som deltakende blogger i fellesbloggen facebook, må du heretter tåle all verdens kritiserende kommentarer hva enn du legger ut. Nettmobbing? Neida. Nett-troll? Finnes ikke! Dette må du tåle ja, hey ho!

-På instagram skal alle bilder du heretter publiserer, nøye granskes med misunnelige øyne av andre instabrukere, og hver minste lille linje kritiseres og debatteres. Siden du legger ut dette bildet i offentlighet, må du tåle alt! Alt, I say!

For det er vel likt for alle som stikker hue ut i offentlighten, hva? Ikke bare oss bloggere, eller hur? Jeg gjentar: Presenter meg for det mennesket som oppfant den uskrevne regelen omhandlende det tulltøys at nettgruppen bloggere skal måtte gå på ydmyke tå hev og tåle alt, mens alle de andre nettgruppene som legger ut bilder og tekster uten innpakning, er fredet med ord som nettmobbing, netthets og nettroll. 

Jeg vil nemlig ha et par ord med i laget!

Da folkeskikk ble til eder og datagalle. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Velkommen til en usynlig plass ved siden av den virkelige verden. Et surrealistisk sted farget i blått, dekorert med hvitt og snikreklamisert. Det har eksistert helt siden 4.februar, 2004. Da ble facebook født. 

Takk til Mark Zuckerberg for ansiktsboka, likes og shares, tross alt førte facebook mye godt med seg. Hva var data før facebook? Hvor mye kontakt hadde vi med fortidsfolket før vi joinet dette samfunnet inni dataverdenen?

Joa, facebook er på sett og vis bra. Men hver eneste medalje har sin bakside. Let’s no longer talk about sex, som på 90tallet. Let’s talk about facetrollene.

De ville sett deg inn i øynene og drukket den kaffen med deg. Kommentarene til det du hadde sagt, ville vært høflig og mykt formildet. Folkeskikk heter det, og du husker kanskje den tiden da man kunne den skikken utenat. Til punkt og prikke. Kommunikasjonen vaklet ikke, men stod stødig og enkelt på påler av eye to eye, og telefonsamtaler.

Så ble altså facrbook født, og kommunikasjonen vokste til nye høyder. Man kunne gjemme seg mer bak tastaturet enn tidligere. Ja en kunne spy ut kommentarer, for så å skjule seg. Man slapp å se folk inn i øynene, slik at kommentarene ikke lenger behøvde å pakkes inn i høflighet. Å utvikle sin feighet i fred og ro, ble normalt.

Nettrollene er infisert av en sopp som raskt både gror og formerer seg. Soppen heter kritikk, og vokser i takt med internett. Slike surmager er på nett for å speide etter noe å kritisere. Noe å kommentere. En eller annen slags tabbe noen har gjort, som de kan sette sine skitne fingre på, og spy ut eder og datagalle til.

Tidligere, på nittitallet og begynnelsen av 2000, kunne de samme folka tillate seg å si meningen sin over den kaffekoppen, med øykontakten det innebar. Men den sanne mening var altså pent innpakket i krusedullhøflighet, og man bevarte både selvrespekten og respekten for vennene sine. 

Så bredte det seg til alle plattformer av sosiale medier. På hver eneste lenke der det er mulighet for å kommentere, er det fare for facetrolldom, eder og datagalle.

Kjære drittsekk i lenker og kommentarfelt. Jeg skal minne deg på noe som du har glemt: Du kan ha egne meninger og samtidig være både høflig og veloppdragen, og ivareta en viss folkeskikk. Du går ikke glipp av din egen verdighet selv om du bare skriver din egen mening, og dropper alle de frekke og paranoie forestilningene. Gi effen i de ti hønsene, når alt du har av fakta er ti fjær, hva?

You don’t want to be a wannabe-drama på internett, når det oser av deg at du allerede er så proppfull av drama, fjas og fjær, at du strengt tatt ikke tåler mer. Du er forstoppet, og facebook er forstoppet av slike som deg. Vi er lei. Hear me out: Vi er mettet. Det er ikke lenger interessant med hverken eder, galle eller dramafjær flaksende hit og ditt på nettet. 

Hva med å prøve noe nytt? How about saying it the nice way? Er ikke det spennende nok for deg å skrive sterke meninger pakket inn i vennlig cellofan med sløyfe på? Da har du et hverdagsproblem. På tide å gjøre ditt virkelige liv så spennende at du ikke danner deg soppvekst og intrigebehov i den søvnløse internettverden. Nå. Slutt å let etter feil og tabber du kan kritisere det grønn og blå på. Avtal heller et kaffebesøk og øv deg på cellofaninnpakkede og sterke meninger det oser respekt av. Da ville jeg laika deg iallefall.

Om det er facebookbrukere eller bloggere du både kritiserer og trakasserer med trollete ord, whatever! Når ble det GREIT å mobbe noen så brutalt og stygt, for ikke å snakke om innimellom anonymt?

Helt på vidda sittert stygge kommentarer og dingler med føttene. Ingen vil vedkjenne seg dem, og ingen finner dem interessante eller positive nok til å ville hangaround med disse ordene. Helt på vidda, og fjernt fra virkeligheten, flyr ti uvirkelige høns omkring og finnes egentlig ikke. Helt på vidda. Ja det er der de hører hjemme. Fjærene de ble til av, har forlengst flydd med vinden.

Sannheten på internett er altså fjær som flyr med vinden. Bruk ørneblikket ditt og vær smart: få øye på fjærene, og fly forbi de uvirkelige hønene. Og please da; ikke vær sånn et facetroll. Gjør dine forfedre stolte, og unngå at de snur seg i gravene sine: Husk folkeskikk og nettvett, hvis ikke havner meningene dine på vidda, der ingen ser dem eller tar deg på alvor.

Kjære alle små barna i helvete på jord. Måtte dere tilgi meg for at jeg bare sitter her og ser på. For vi folder våre hender, og lukker våre øyne.

Det er våpenhvile i Aleppo. Som om de er ekstra snille i noen timer. Som om ikke dette var en selvfølge.

Jeg kysset mitt yngste barn på nesen og pakker ham inn i dynen. Det eneste jeg ba om i kveld, var at han måtte sovne tidlig, så jeg fikk rusle ned i stua, slå på TV’n og slenge meg i sofaen.

Men klokka er ni, og det er nyheter. Jeg begynner å grine som vanlig. Slappe barn oppå ei vogn fraktes ut av Aleppo av desperate men stille foreldre. Eller var det en mor? Ingen far? Levde de to barna, eller var de mer livløse enn sovende? 

Alle de små barna i helvete på jord. De små, bankende hjertene har sluttet å slå for ingen annen grunn enn menneskets grådige bittersinn.

Det skjer ikke på en annen planet. Det skjer rett borti her. På samme klode. 

Vi folder våre hender, men lukker våre øyne. Lukker våre øyne.

I mine drømmer setter jeg alle de fæle krigsforbryterne i et stort romskip. 

Bare for å få dem til å se seg tilbake. For å vise dem hvordan moder jord ser ut. 

Grenseløs. Den er GRENSELØS. We are ONE. Vi har ingen rett til å tegne innbilte linjer på denne planeten og kjempe om såkalte landsstykker. Det finnes ingen land. Men det finnes en klode uten grenser.

Så ville jeg sendt dem til det uvisse univers dersom de ikke gikk med på fred på jord. Der kunne de eventuelt finne seg nye planeter de kunne kalle “sine”. Eller dø. De ville uansett allerede ha fått levd mye lenger enn alle barna de har drept på jorden.

Barna som aldri fikk puste mer. Våkne til en ny dag igjen. Gå på skole. Utdanne seg og oppleve et bedre liv.

Nyhetene glimter til med nye innslag. Ungdommer i Alta tar lunkent imot statsminister Erna Solberg pgr av fraværsgrensa. Hvordan kan det være viktig, når jeg nettopp fikk et glimt av en verden der barn og ungdom plages til vanvidd og myrdes? 

Are we not ONE?

Hvorfor er ikke alle ungdommene i verden i full gang med å bake kaker for å selge, slik at de kan samle inn ressurser til å hjelpe barn i krig? Redde barna? Bry seg. Hva er dette gnålet om fraværsgrenser, når der er barn og unge i en fjern himmel, som aldri fikk sjansen til å gå skole? Og hva menes med et slikt latterlig nyhetsinnslag rett etter et glimt av unger i helvete på jord, som ville gitt alt for en fredelig dag ved en lærerrik pult i en fredelig by? 

Hvorfor sitter jeg her og glor på en skjerm? Det må vel være noe jeg kan gjøre? Hvorfor denne ubalansen på jord?

Ja hva annet kan vi gjøre.

Annet enn å grine. 

Hva om det var mine barn? Hva om det var mine elskede unger som måtte kjenne slik utålelig redsel og forferdelig smerte? Hva om det var jeg som måtte se livet i mine barns øyne forsvinne for evig og alltid?

Vi får ikke tenke at dette skjer i et annet land. Kloden er en eneste planet. Dette skjer i vårt land; vår planet jorden. Det skjer her borti nabolaget, vet du. 

Vi finner på løgner som at det aldri kan bli fred. Det var på 1600tallet det ikke kunne bli fred. Det kunne aldri skje i det århundret at de surfet på nett og flydde i fly heller. Det var da. Nå. NÅ kan det bli fred! Vi kan fly! Vi kan bruke noe som heter data, surfe på nett! Det er nye tider.

Selvfølgelig KAN det bli FRED, for faen! 

Kan vi fortsette å folde hender, kan vi åpne våre øyne. Slutte å sutre om at ingenting hjelper lell. Begynne å ikke godta det. Vi kan ikke godta at et eneste barn på denne kloden krenkes i krig.

Min overskrift er desverre foreløpig ikke sann. Folkemordet i Aleppo vekker ikke en hel verden. Så og si alle sover. Foreløpig. 

Kjære barna i himmelen.

Vi folder våre hender og beklager dypt og hellig. Så åpner vi våre øyne og finner frem til fred. Vi trer ut av saueflokkene og begynner å tenke individuelt og globalt. Vi godtar ikke lenger udokumentert og uten bevis, at der ikke er mulig å skape fred på jord. Kjære barna i himmelen, måtte dere finne fred der dere er nå. Måtte vi tørre å se dere inn i øynene i drømmene mens vi sover om natta. Måtte dere hviske løsningen til oss i de mørkeste timene, så vi kan skape fred der det fortsatt er liv, håp og hjertebank. @men

Du leser forbipolene.blogg.no

snap: forbipolene

fb: forbipolene