Kjære Norge. Når jeg tenker på at du snart har bursdag, hører jeg et drønn til minne om fortiden du bærer på. Som kanondrønnene fra Hegra festning ved Stjørdal, tidlig morgen 17.mai. BOM! Drønn… BOM! Drønn… BOOM! Drønn… 

 

Boom, kjære Kari og Ola, aldri glem Kong Haakons demokratiske NEI!

BOOM, kjære norske folket, ære være forfedrene våre; alt hva de har kjempet. Boom drønn, hvor mai er skjønn. Så fin og grønn.

 

Jeg har gråten i halsen om morgenen 17.mai. av mange rørte grunner. 

Da jeg var lita jente, var det norske flagget beskyttet av uskrevne regler. Man pirket ikke i bakken med flagget i skoletoget. Man holdt det opp. Opp, for Norge, opp, jente! Strenge og alvorlige ble de voksne dersom man glemte seg, og frøken fulgte med: opp med flagget, barn. Alle visste tidspunktene for når man måtte ta ned flagg fra flaggstangen. Heist flagg: feiring. Halv stang: sorg. Man kan si at det norske flagg er mer enn hellig for det norske folk. 

 

Det faller meg tungt for brystet at enkelte nå til dags ønsker å gjøre lille Ola og Kari’s bursdag til hele skolen’s bursdag. Man feirer ikke alle’s bursdag en dag i året. Man spotter heller ikke det Norske flagg. 17.mai er det i mine øyne kun plass til et flagg. Og det er rødt, hvitt, blått og respektabelt behandlet hele året.

 

I går var jeg på besøk hos en Syrisk familie. Bare datteren på 16 år kunne litt norsk. Foreldrene hennes og jeg prøvde å kommunisere med henne som tolk. De spurte etter mannen min. Jeg sa jeg bor alene. De ble opprørte, både foreldrene og datteren, for det var haram. Å bo alene med barn er fy skam seg i Syria. 

 

“Ser den. Men nå er vi i Norge.” Sa jeg.

 

Vi snakket om alkohol. Der var vi enige. Jeg er også avholds. 

 

Så kom vi til temaet homofili. Det går ikke, sa de. To menn går ikke. Det er ikke lov. Det er haram. Datteren så bestemt på meg. 

 

Men der har Listhaug og jeg en god del til felles; ikke kom hit for å endre. Kom hit for å tilpasse dere. Integrere dere. 

 

Jeg så bestemt og vennlig tilbake: ” Men her er det lov. For nå er vi i Norge.”

 

Jeg ba den kritiske, syriske ungdommen si til foreldrene sine at dette er en av mange kloke grunner til at det er fred i Norge. 

 

-“I Norge, Danmark og Sverige har vi ikke sharialover. Vi er fri. Vi bruker ikke ordet haram. Kanskje er det derfor dere er her; fordi vi lever slik, og da er det fred, slik at dere kan være trygge her. Her har også vært krig. Vi måtte forsvare oss. Men nå er det fred, både for homofile, aleneforeldre og alle andre her.” sa jeg. De så på hverandre og ristet på hodene side idét datteren oversatte mine ord. 

 

Nå er vi i Norge!

 

Så kjære Norge. Takk for friheten. Kjære forfedre; takk. Alt hva dere har kjempet for at vi skal ha det fredelig her. Jeg hører maifuglene synge for deg, Norge. Hører de kvitrer om din vakre natur. Du er vakker, stolt og sterk!

 

 Jeg har invitert den syriske familien på besøk, men av fare for svinekjøtt vil de lage maten selv og heller ta med seg. Kjære Norge aldri gi slipp på alt det vakre, kloke, gode, frie som du er. Jeg vil dele deg med de som kommer hit, og vise dem hvor godt vi har det her. Skulle så gjerne servert dem ribbe til jul også, men sånn er det bare. De skulle fått møtt mine homofile venner også, og det synes jeg definitivt at de burde.

 

Bare du fortsetter å skinne fritt, kjære Norge. Ikke la deg kue. Bare alle gjør det jeg gjorde i går. For jeg tok en alvorsprat med innvandrerfamilien fra Syria om homofili. De kan se så mye ned på meg de bare vil (not really), men de må respektere mine lesbiske og homofile venner. Aldri spytte på dem i forakt, men tilpasse seg Norge og godta at her kan homofile gifte seg. Og sånn er det. 

 

Stay strong, Norway! La det drønne ute i det grønne, til tårene triller når korpsene spiller. Spis is og vær glad. Vær dessuten sta!

 La flagget vaie i vinden, ta bunad eller finstasen på, vær stolt av dine homofile venner og spis så mye svinekjøtt du bare orker. Aleneforeldre: you rock, man kan fint klare seg alene. Hold på tradisjonen: ut og rop HIPP HIPP HURRA FOR NORGE, 17.MAI ER VI SÅ GLAD I!