Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nok en gang har jeg fått bekreftet at jeg har en slags kvinnelig stalker i byen her jeg bor, som ikke begrenser seg til å lese alt jeg skriver, men kommenterer overalt i frekk tone, og ser ut til å dukke opp litt vel close der jeg befinner meg.

Hun er visst ikke så glad i meg, likevel må hun på død og liv følge meg til fingerspissene og korrigere hvert minste lille feilsteg.

Til henne har jeg et forslag:

For å fokusere positivt, kan det være smart å følge en blogg der du faktisk liker selve bloggeren. Jeg har sett deg på fylla i den lille byen vi bor i, og det var ikke et vakkert syn. Du hang rundt halsen min og snøvlet noe jeg ikke helt kunne forstå. Men hey, jeg driver ikke og minner deg på det hver uke på internett bare for å være kjip og negativ vettu.

Jeg liker ikke det du står for så godt, jeg heller, men jeg har det for travelt i hverdagen min til å tenke på deg generelt. Du er et slags utskudd av det berømte bygdadyret, og ditt godteri er negativt gossip. Din yndlingshovedrett er når du med dine store, sjokkerte og ivrige øyne kan annonsere til dine cafévenner noe noen har sagt, skrevet eller gjort, som du kan vri om til feilsteg.

Det du driver med er mobbing, baksnakking og svertekampanjer. Og vi skjønner det, vet du, at uten alt dette ville livet ditt vært svært kjedelig. Spesielt må du hakke på meg fordi du bestemt mener at dersom jeg som har bipolar 1 er glad og har det bra, ja gosh: da må jeg være syk, hva? 

Og dersom jeg tar igjen hvis noen antaster meg med å klå på meg, da er det feil av meg å synke på vedkommende’s nivå. I følge deg skal jeg visst finne meg i det. I følge deg skulle jeg vel helst hatt en hel bibel som du hadde skrevet, eller? Og fulgt den til punkt og prikke. For du tror visst at det er svært nødvendig for meg å oppnå at du skal være fornøyd med meg. Hva du mener er visst THE LAW it self i mitt liv. Virkelig?

Jeg kan se hvordan du bevisst blotter deg selv for ironi og humor hva angår meg. Samme hva jeg skriver, blir det komplett feil og dumt i dine nysgjerrige øyne, bare fordi du har bestemt deg for å mislike meg.

Det er verdens beste kompliment å få, at en sladrevirrevipp som du, ikke liker noe ved meg, uten at du kjenner meg. Jeg ville ikke holdt ut en time rundt det kafébordet ditt med all den mobbesladderen du har å servere. Du kan fortsette å fokusere på all gossipen du så interressant kan fortelle, til du koker ned i ditt eget smør for min del. I don’t care. Bare ikke påstå at du kjenner meg. Bare ikke tro du er noen slags pinlig liksompsykiater som kan diagnotisere meg slik du selv behager.

For det kan du ikke!

Bygdas baksnakkende bygdadyrdame, det er altså hva du ønsker å være kjent for. Jeg synes forferdelig synd på deg, siden alle rundt deg jo gjennomskuer ditt behov for å kritisere alle og enhver med de sjokkerte øynene dine, bak ryggene deres. Bare ikke tro det er et slikt blikk som skaffer deg venner med tillit til deg. Dramaøyne er ikke slikt som skaper trygghet og lojalitet. 

Det er merkverdig at du ikke tok imot tilbudet mitt om å ta en kaffeprat med meg og få vite fakta, siden du var så offentlig kritisk og misfornøyd. Rart og mistenkelig at du velger å fortsette dine svertekampanjer, stygge kommentarer og gossipsladring, heller enn å søke fred og oppklaring over en kopp kaffe. Ja, det er jo rent latterlig, hva? At du er så glad i falsk drama, at du ikke heller vil ta en prat og bli ferdig med det?

For nei, desverre, bipolar 1 er ikke det samme som bipolar 2. 

Nei, desverre, jeg er ikke syk hvis jeg er glad og lykkelig.

Nei, du har ikke mer rett til å trakassere meg bare fordi jeg skriver en blogg. Facebook er en slags fellesblogg, og ofte mye mer offentlig enn en blogg. Vi bloggere bruker facebook for å nå folk; har jeg rett til å trakassere deg bare fordi du har en facebookprofil?

Nei, du virker ikke særlig flatterende i det du desperat forsøker å framstille deg selv som ekspert på min bipolar 1, bare fordi du selv har utgaven bipolar 2, noe som jo er noe helt annet.

Nei, du har ingen rett til å mobbe meg og prøve å framstille meg på dine merkverdige måter, bare fordi jeg skriver en blogg. 

Ja, jeg kommer til å gjøre feil, jeg som alle andre. Og det er ikke din god damned business.

Ja, jeg synes du skal trekke til deg nebbet, og fokusere på noe annet enn det du ikke kan forakte.
 

Og gjett om supert; nå har du mat: Noe du kan ringe bygdadyrslekta di og fortelle om: “Nei giiid  gosh! Se hva forbipolene har skrevi nå a! Attegåran lattertåran… Herreguuud! Sladremat! Det er dekket og bare å forsyne seg; iiik!”

Du leser forbipolene.blogg.no

snap: forbipolene

facebook: https://www.facebook.com/forbipolene.blogg.no/