Tenk deg at du er alenemamma og vant til den tøffe hverdag alene med barn, og i evig runddans med klokka. Ryddevaskefikse her og matlagekokebake der. Hentebarnibarnehagen her og lekekrokodille der. Du elsker hverdagen og det faktum at du får være så heldig å oppdra dine søte små, og har forlengst gladelig godtatt en singel framtid. Framtidige typer får i bli hallisene på gamlehjemmet. So what?
Men så dukker plutselig en melding opp på face, fra den eneste mistet perfect du noensinne kunne huske å ha smugtittet på back there. Men du la det fra deg og tenkte han var i en annen liga. Så er han ikke det likevel.
Jeg bare må hviske dere i bloggøret, at her en dag så fikk jeg en gave som skikkelig varma meg altså. Hviskevise dere liksom. Bare bittelitt. Tenk dere en mann som gir sånne air wick lys i gave, bare fordi han ville gjøre en rufsete freakylene glad.
Jeg må innrømme at jeg ble over normalen happy. Når sant skal sies, har jeg lenge siklet etter sånne lys, og for å være helt ærlig har jeg altså ikke vært vant til å få gaver fra superkjekke menn i min alenemortilværelse.
He aint no bad dude, og lenge før han kom med verdens vakreste lys, hadde jeg smeltet. Denne grønnlilla bloggeren ligger ikke lenger alltid alene i sofaen om kveldene, men skravler og koser og prater og stryker. Og det passer meg fint. …passer faktisk helt perfect.
Så utrolig fint! 🙂
Victoria Larsen: Ja ikke sant