Har du pult? Jeg har ikke, men hadde en engang. Den var hvit. Dum og dummere? Jeg nei? Bare ørlitegrann tarted enn re. Og litt mindre re enn tarted, men completely gone polar. 

Ok. Så er jeg flink til å ordlegge meg skriftlig. Derfor ville mine lesere nok fått bakoversveis hvis de hadde fulgt meg en hel dag og hørt meg muntlig. For jeg kjenner absolutt ingen som er så helt på jordet til å ordlegge seg MUNTLIG, og som deretter også blir misforstått så mye, som jeg. Som glorifisering. Glor i fisering?

Sammenlagt må jeg vel bruke ca en halvtime time av dagen min på å forklare folk at jeg definitivt IKKE mente DET, men DET! 

Det kan være bagateller. Som at jeg står ved disken i en restaurant, ferdig spist og ferdig betalt, og klar til å spørre om kaffe. Jeg er treg i talen i blant, så jeg sier: :…øøh.. øh.. e det.. kaffe..?” 

Uheldigvis har en kunde før meg satt en brukt kaffekopp samt et brusglass på disken. 

Servitøren bak disken sier: “Ååå beklager! Jeg skulle ta den kaffekoppen. Ja. Det ER kaffe. En kaffekopp er hva det er. Var det noe mer…?” 

Og så må jeg bruke noen minutter på å forklare at jeg absolutt ikke mente å klage på kaffekoppen der, men at jeg lurte på om de hadde kaffe.

Det er som et barn som lærer seg å snakke, for svarte… Du vet, den lille pia på tre som til stadighet må forklare at “Neiiiiii! Jeg mente ikke det! Men DEEEET!!”

Hver gang jeg oppdager at folk har misforstått meg, peser jeg, så puster jeg, og så puster og peser jeg meg gjennom det. Og håper på det beste. At de skal forstå.

Men tenk på alle de gangene jeg IKKE oppdager misforståelsen?? 

Tenk hvor mange som går rundt der ute og rister på hodene sine etter en 5 minutters prat med hu derre forbipolene i gågata, som f eks sa at hun var på vei til en kafé fordi hu ikke gadd å drekke dassvann? Oh lord, hadde de bare visst at i Helene’s verden betyr dassvann det vannet som renner i springen på dass. Ikke selve vannet i dass. Så hun ville ha vann fra kjøkkenspringen i en kafé… ahaaa ja..

Og hva med alle de gangene jeg virker treeeg fordi jeg misforstår selv? Altså det er storforbruk av qtips her i huset, og vi renser de øra altså. Men det KAN muligens hende jeg tror du står der og sier at det nettopp ble “time-out” på ungen din inne på kjøpesenteret, mens du ser skremt ut når du ser på meg i det jeg babler videre om time-outer og barn. For du mente “thai-mat”. For svarte..

Og det fæleste er kanskje at jeg høres ut som jeg gråter når jeg får latterkrampe. Og ingen er sånn til å le av meg som meg selv, så det er stor fare for at du får oppleve meg krampe meg gjennom en slik pipete tårevåt latterseanse.

Sorry. 

Men sånn er det bare.

Jeg har vurdert å ta et kurs i å gjøre seg mer tydelig forstått. Jeg har prøvd å snakke tydeligere. Men falt tilbake i gamle vaner. 

Min egen mor har vent seg til å si: “Ehemm…  …vvvaaar det dét jeg hørte du sa, du mente nå, Helene, eller?”

Og da var det som regel ikke det.

Ha en tydelig tale dag, og kos deg du som gjør deg forstått. Mens jeg som vanlig skal forklare meg gjennom dagen. Yeah.:)