Tider har svunnet, og vi har minner å bære på. Opplevelser å dele, frysninger på armene, og tårer i øynene. Marie Marie. På tide å treffes over en varm kopp kaffe, og snakke. Bable. Skravle.
Et fåtall i samfunnet forstår oss. Men en ting er sikkert; vi forstår hverandre.
Hva vi har opplevd, er for kulturskatt å regne. kanskje er det sansen for humor som har ført oss hit. For bak oss var det så mange vi mista. De ga opp, og vi stod igjen med gråten i halsen og slappe armer ned langs bøyde kropper. Levende kropper? Såvidt, men vi klamret oss fast, and here we are. Vi made it, selv om tunnellen var lang og vond.
Du har glimt i øynene og en hel bok i ditt hjerte. Jeg digger deg Marie, og ser fram til flere samtaler med deg. Så ung, yet so wise. At lyset ditt fortsatt brenner, gir meg flammer i hjertet av glede. Takk for spesielt vakkert besøk.
Du finner Marie’s blogg her: http://m.marieknutsen.blogg.no/
