Og slik ble det. Kosungen i vogna, smilet pÄ, og busstur!
Even var kjempeflink i butikken. Med den bitte lille vogna si trippet han rundt og fikk bestemme bĂ„de âhaviarâ og âsinkeostâ. SĂ„ tok vi middagen pĂ„ en lokal restaurant.
Mormora stakk ogsÄ innom, og Even fikk bÄde kjÊrlighet pÄ pinne og is av yndlingsservitÞren sin. Det fortjente han, ikke sant dere?
EtterpÄ handla vi siste rest av lista, og pÄ bussen hjem var det godt Ä ha ei mammahÄnd Ä holde i.
Kveldsmat og TV for toĂ„ringen gĂ„r fint an Ă„ kombinere med matvaresortering, rydding og gulvvask. Det er tross alt best her nĂ„r vi har det rent og ryddig. Da Even skulle sove var det tryggest Ă„ ha mamma der til han snorket sĂžtt, som bare toĂ„ringer kan, og sĂ„ var det bare Ă„ sette i gang med kveldens videre gjĂžremĂ„l for min del: knekkebrĂžd og is mĂ„ân ha. Faktisk knekkebrĂžd og is som ikke gir noe blodsukkerstigning
Det er en liten barnehĂ„nd som stryker pĂ„ hĂ„nda mi. En lys stemme som sier âMamma dtĂ„ opp!â
En skolegutt som lÞper etter meg for Ä leke sisten. Latteren hans nÄr han tar igjen meg. Gleden i Þynene hans nÄr jeg leker lego med ham.
Siden jeg ikke finner ord, er sprÄket mitt tÄrene som presser seg fram. Svien i Þynene. Redselen som blander seg med gleden, og kjÊrligheten som smelter all verdens isbreer.
Langt inne i mitt indre landskap vet jeg det. En dag skal de gÄ egne veier. En kveld ligger jeg der alene, uten smÄ blÞte barnekinn Ä stryke pÄ. Uten vakre minyatyrfjes Ä forundre meg over. At det gÄr an at de faktisk finnes. Hvordan skal jeg kunne greie Ä venne meg til det faktum, at jeg en dag ikke fÄr passe pÄ dem slik jeg kan nÄ?
Jeg kommer nok til Ă„ savne den kjekke sjuĂ„ringen og alle de koselige svarene han har Ă„ gi. Kommer nok til Ă„ savne toĂ„ringen som kryper inntil meg i mammasenga og stryker meg pĂ„ armen. Han ser meg sĂ„ alvorlig inn i Ăžynene. Det er som om vi har levd sammen fĂžr. Jeg kjente igjen de Ăžynene da han ble fĂždt, sĂ„ jeg sa: âDer er du ja. Deg har jeg mĂžtt fĂžr.â
Synet av to guttefjes som smiler og ler fornÞyd, er alt jeg kan Þnske meg. To varme klemmer er rene gavedryssene. Jeg var aldri forberedt pÄ denne overveldende kjÊrligheten.
Jeg er mamma. Tenk at jeg fÄr vÊre mamma. Og ingenting er sÄ skummelt som det Ä kunne miste de du elsker. Eller Ä mÄtte reise fra dem for evig og alltid.
SÄ hver kveld ber jeg til en hÞyere intellegens om Ä vÊre sÄ snill Ä passe pÄ dem. à aldri la det skje dem noe fÊlt. Om Ä fÄ lov til Ä bli sÄ gammel, at jeg fÄr fÞlge dem pÄ deres ferd.
Om jeg bare kunne fÄtt vÊre her og nÄ for alltid. Gni hodet ned i madrassen og hÞre en liten toÄring puste rolig. Glede meg til Ä hente en ivrig sjuÄring pÄ skolen i morgen, sÄ han fÄr ha mamman sin alene et par timer fÞr vi henter lillebror. Om jeg bare kunne foreviget dette Þyeblikket, og dra tilbake til det nÄr jeg ville.
Men livet er Ă„ gi slipp pĂ„ Ăžyeblikket og motta det nye. Uansett hvor inderlig jeg holder fast pĂ„ to gutterâs barndom, mĂ„ livet gĂ„ videre. Hver dag. To smĂ„ babyer har allerede blitt to mye stĂžrre gutter, som liker Ă„ rocke rundt pĂ„ stuegulvet, og som elsker at mamma er med pĂ„ leken.
Jeg kan fÄ dem til Ä le nÄ. SÄ lett. SÄ enkelt. Jeg kan gjÞre dem glade. Det er bare Ä lage en lasagne eller mikse sammen taco. Jeg kan dysse dem i sÞvn med en lÄt jeg finner pÄ der og da, og trÞste dem ved Ä overrÞse dem med ekte mammakjÊrlighet.
En dag er jeg ikke der. Da mÄ de klare seg alene. Fly ut av redet og Þve seg pÄ ikke Ä ramle i bakken. Men det redet skal de huske som sÄ godt og trygt, at de gjerne flyr tilbake innimellom. Og jeg skal re myke varme senger til dem, og lage kakao og taco. Stryke dem pÄ voksne kinn og minne dem pÄ
at de er hĂžyere elsket enn himmelen, fra evigheten og tilbake igjen.
Hei og velkommen til min youtubekanal. Rufsete, flekkete og alenemammate, skal jeg herved gjÞre som jeg lenge har tenkt: begynne Ä vlogge pÄ kanalen der jeg rakk Ä poste en eneste video fÞr jeg gikk i dvale i en eller annen skrivehule.
Jeg gir dere en link nederst i dette innlegget. à trÞkke pÄ den gÄr pÄ eget ansvar. Ikke tygg pÄ noe mens du watcher denne, for innimellom er ikke stemmen min mye rosa akkurat (fare for Ä sette noe i halsen sÄdan):
Du ser det pĂ„ de livlĂžse Ăžynene. Den usunne framtoningen. Den slappe kroppsholdningen. Du hĂžrer det pĂ„ stemmen. PĂ„ lyden av tunge fotsteg. Ja, du kan sĂžren meg sikkert hĂžre det pĂ„ lyden av prompen dems ogsĂ„. De er menneskelige blodigler, og de suger seg fast til friskt blod; stjeler det fra deg og tilsetter en dĂŠrt rykter og et knippe sladder: da livner de til for et par sekunderâŠ
âŠmen lufta gĂ„r ut tvert de hĂžrer om andreâs suksess. Tenner som biter sammen lager innbitte ord pĂ„ tverre: dette mĂ„ de Ăždelegge. For enhver pris. Snu alt du har sagt til det minner om suppa til kokken til Sabeltann. Med kommentarer. Med kroppssprĂ„k, og med farlige rykter.
Problemet er at de kan skuespille. Slike bygdadyr er i slekt med nett-troll, og kan skjule seg bak fake fasade i det du blir kjent med dem. à ÄÄ sÄ sÞte. SÞtere enn kattunger. Mykere enn kaninunger. Snillere og mer omgjengelige enn Mor Theresa. For et par uker. Eller mÄneder. Sjeldent gÄr det et helt Är.
SÄ. Pang. Du fÄr nok av det store egoet bak den bristende fasaden. Den altfor gamle muren med huller i, som iblant avslÞrer sure oppstÞt av falskhet og sinnatagg. Dessuten kjenner du at noe ikke stemmer. At du savner en viss energi blant alt rotet og skitten et bygdadyr greier Ä produsere rundt deg. All klagingen. Sutringen nÄr du forsÞker Ä hjelpe til Ä rydde. Alt uinteressante sladderet. Ja det er dessuten som om all verdens smÄ forkjÞlelser forvandles til livstruende sjukdom nÄr det rammer bygdadyret. Du fÄr ikke bare nok; du vet du mÄ kutte kontakten.
Lite gleder deg sĂ„ mye som nĂ„r du fĂ„r hĂžre pĂ„ bygda utenfor byen, at âbygdadyret ikke vil ha noe Ă„ gjĂžre med sĂ„nne som degâ. Du jubler og hopper av glede. For selv om du vet sannheten; at det var du som kuttet all kontakt i utgangspunktet, vet du hva dette betyr; at du ikke kommer til Ă„ hĂžre flere sure bygdadyrprumper og sure oppstĂžt fra den kanten. NĂ„ kan du konsentrere deg om alle de positive og sunne gladfolka som har freshe friske ord Ă„ tilfĂžye tilvĂŠrelsen din, og som tĂ„ler din suksess hver gang den titter fram.
Du hÞrer brÄket fra fjerne vulkanutbrudd, og du kjenner grunnen under deg riste. Innerst inne vet du godt at det er det sure bygdadyrvesenet som peser ut med stygge rykter om deg, og forsÞker Ä velte ethvert lass du stabler pÄ bakken din.
Kanskje er du en snill slags nissealv som altfor lenge tilgivende har overhÞrt brÄket og vaklet pÄ ustabil grunn. à la sladrehanken smake sin egen medisin har aldri vÊrt et alternativ, selv om du vet du ogsÄ vet for mye om vedkommende enn vedkommende ser ut til Ä huske der det vakler rundt pÄ sin egen vulkan.
Noen ganger et det nettopp en slik egen medisin som kan stanse en usunn kvakksalver av en fake animaltass. Iblant er det lov Ä ta igjen, vet du. Trampe hardt i bakken sÄ jordskjelvet stopper, og fortelle hvor det stÞdige bordet ditt sÄ skal stÄ. Det er ditt liv, og ingen kÞdder med DEG, hva? SÄnne medisiner er enkle Ä koke sammen, og du har allerede alt du trenger. Bygdadyr er nemlig vettskremte for selv Ä bli utsatt for sine egne salver.
Du har nok fÄtt inntrykk av at bygdadyret er skummelt. Men det er som med scaryspice skjÞnner du; bare jÞggel. Hun eller han er nok slettes ikke farlig i det hele tatt. Verst vil det bli dersom du ikke snarest forteller dyret hvem som bestemmer i ditt liv. Minn vedkommende pÄ at du ikke er den eneste som brukte Ä prate i relasjonen, og at dersom h*n skal drive Ä snakke, ja sÄ har du ogsÄ faktisk forlengst lÊrt deg talens kunst.
Et dansk ordtak lyder: âDu kan velge at brende i hĂŠlvete, eller selv at vĂŠre en satanâ.
Til slutt; det forebyggende arbeid mot Ă„ tiltrekke deg flere av bygdadyrslekta. Hvordan ter du deg nĂ„r du kommer ut for mennesker som for enhver pris skal informere deg om alle sykdommene sine, for ikke Ă„ snakke om alt det andre de opplever som tragisk i sine liv? Greit nok Ă„ vĂŠre en snill nissealv; men er det egentlig âsniltâ Ă„ gi for mye oppmerksomhet til andreâs lidelser? En ting er Ă„ vĂŠre en venn. En helt annen side ved livetâs tragiske sider er Ă„ plutselig stĂ„ og lytte til en nĂŠrmest ukjent bekjent sine tragedier.
De verste bygdadyrene er selvsentrerte selvmedlidere. Det blodet de suger seg selv tom for, handler mest om det blodfattige i en stakkarslig og trasig tilnÊrming til livet. DISSE MENNESKENE TRENGER IKKE MEDLIDENHET. Og baserer du et bekjentskap med dem pÄ Ä lytte til alt det negative de for enhver pris Þnsker Ä fokusere pÄ, da gjÞr du det pÄ eget ansvar.
Du kan vÊre sikker pÄ at et menneske som muntert snakker om positive sider ved livet sitt, ogsÄ fokuserer pÄ det positive ved alle andre i sin omverden ogsÄ. Hva tror du en egosentrisk selvmedlider fokuserer pÄ hos andre?
Relax. Du kan bÄde fÞle med dem og pÄstÄ at du har det travelt. Du kan med god samvittighet unngÄ dem. Det er ikke din oppgave Ä redde dem. De blir heller ikke friskere av Ä bruke deg som klagemur. Tvert imot.
Tiltrekning av type mennesker kan du styre. Men rykteflommen etter du har havna i hengemyra, kan du ikke kontrollere.
Det er altsÄ 21.mars. Dagen da vi skal markere Downs syndrom. Vi kler oss i to forskjellige sokker for Ä markere med rockesokkene vÄre at vi synes det er ok Ä vÊre annerledes.
For Ä vÊre helt Êrlig, sÄ gÄr jeg i to forskjellige sokker rett som det er. Men i dag joiner altsÄ resten av landet ogsÄ.
Men hva med ellers? Hva med de resterende dagene av Ă„ret? Ser du dem? Hilser du? Snakker du med dem i busskĂža? Wave a love, and you will get ten times back.
Jeg har selv bipolar 1, og er altsÄ annerledes, jeg ogsÄ. Hvis noen ga meg en knapp, hvorpÄ jeg kunne trykke bort diagnosen min, ville jeg Þdelagt den knappen til evig tid, slik at ingen kunne ta fra meg min annerledese prikk over ien. FlÞten i sausen min. kremtoppingen min. Min bipolar. En sykdom jeg hÄper de aldri greier Ä utrydde. For enhver gave har sin ubrukelige emballasje. Enhver eple har sin uspiselige og usmakelige skrott. Jeg mÄ daglig kvitte meg med det unÞdvendige, til jeg sitter igjen med den sÞte presangen et eple kan vÊre.
Det finnes noe genialt over de med Downs syndrom. Ofte noe varmt og hjertelig. NÄr jeg snakker med dem, har de ofte like smarte svar som en person i hypnose. Logikken er annerledes, men hvem har rett? De som lever i nuet, eller den formede a4hjernen som er for preget av uttenkte svar til Ä gidde Ä gÄ i dybden� Jeg mener de svarene en med downs syndrom som lever i nuet, har Ä komme med, er mer interessante enn de svarene en sÄkalt frisk person ville gitt. Og jeg synes at ordene til en med downs kunne vÊrt nyskapende i samfunnet.
Hva om det er en slags genitype vi har med Ă„ gjĂžre her? Hva om vi satte oss ned og lyttet til idĂšene og tankene deres? Jeg ville mye heller lyttet og lĂŠrt, enn Ă„ sette dem ved en fabrikkâs samlebĂ„nd.
Det er samfunnet som mÄ tilpasse seg, ikke de som mÄ tilpasse seg samfunnet. Og ikke bare kun en dag i Äret! Vi mÄ inkludere; finne plass i arbeidslivet og hÞre pÄ hva de har Ä komme med. NÄ!
Her i hjembyen min StjÞrdal, registrerer jeg med glede hvilken respekt som vises i det flotte, nye spesialtilpassede boliger bygges opp. Men vi mÄ ikke stanse der. De skal ikke vÊre utenfor. Kan vi ikke tenke nytt, og forme samfunnet slik at det er plass til alle slags diagnoser her?
Jeg og mange med meg bÊrer pÄ talenter som gÄr utenfor enhver utdanning. Det er annerledes kunst, annerledes musikk, annerledes mÄte Ä skrive pÄ, annerledes tankegang og annerledes vÊremÄte. VÄre yrker kommer kanskje snikende inn pÄ samfunnet i lÞpet av neste Ärhundre.
Man mÄtte finne opp barnehageyrket, legeyrket, advokatyrket og alle de andre yrkene ogsÄ. Veldig mange yrker er enda ikke oppfunnet or made space for.
Og jeg kan love dere det, at de yrkene man kan finne opp for de med Downs syndrom, will blow your mind, og fÄ deg til Ä spekulere pÄ hvem som i virkeligheten er syk. Den tilstedevÊrende hjernen i nuet, eller den miljÞskadede stressa hjernen pÄ overflaten?
Jeg ville blitt frustrert og sint dersom mine talenter ikke fikk leves ut pÄ min egen mÄte. Dersom jeg mÄtte innpasse meg i en trang og vond form skapt av det moderne travle a4-mennesket.
Jeg ville ikke synes det var nok med en eneste dag i Äret pÄ Ä utvide denne formen en millimeter. Jeg ville blitt sett, hÞrt og inkludert. Ikke bare i form av ulike sokker innen en 12timers form en sjelden gang i blant.
Du trenger ikke Ä ha min adhd or my bipolar for Ä bli glemsk av kaostanker i hverdagen. Det er irriterende, ikke sant, nÄr du stÄr pÄ stua og tenker at du skal rusle en tur ut pÄ kjÞkkenet og hente noen telys; og vips har du glemt alt som har med telys Ä gjÞre. I stedet stÄr du og klÞr deg i hodet mens du tenker pÄ foreldremÞter, middager, klÊr og hvor du skal reise pÄ sommerferie.
Jeg skal komme tilbake til hva du skal gjÞre i stedet for at du stÄr der og klÞr hodebunnen din. Men fÞrst vil jeg ta en nÊrmere titt pÄ hvorfor flere og flere opplever Ä bli hverdagsglemsk.
Se for deg hvordan kontrasten fra old days lyser gjennom theese days; Du plukker stadig vekk opp en dings kalt telefon, men som er alt annet enn en telefon. Det minste du gjÞr med den er Ä ringe. Du kombinerer alle inntrykkene i lÞpet av dagen med denne dingsen. I det du joiner surf pÄ nett, dukker stadig nye sideveier opp pÄ telefonen. Du skal stille klokka, men ender opp med Ä sjekke ut yr.no. Hvorfor? Fordi det poppet opp reklame for en uteaktivitet i hjembyen akkurat da du ble distrahert av facebook. Dessuten dukker enda flere ting Ä gjÞre opp der inne pÄ den lille dingsen; you got mail, dude! Tre meldinger pÄ messenger, dessuten. Og snap? Why not. Tidstyven har igjen minnet deg pÄ at du godt kan la deg distrahere hit og dit.
VĂ„re hjerner begynner Ă„ bli pĂ„vent internett nĂ„. Vi har blitt vant til Ă„ avbryte en aktivitet med en ny, og dermed en tanke med en ny; kjapt og intens. Den nye type âadhdâ er et faktum, og man blir mer og mer hverdagsglemsk.
Tilbake til kjÞkkenet. Der stÄr du og klÞr deg sÄr i hodet, mens du irriterer deg over at du i lÞpet av sekunder har glemt hva du skulle hente.
Dette er hva du skal gjĂžre: GĂ„ tilbake til tanken din. Ta de fysiske stegene tilbake til stua; til alle inntrykkene du hadde da du stod der og tenkte tanken. Det vil minne deg pĂ„ at det er telys du skal hente. Try it out, med Ă„pent sinn; itâs a win win.
Vi blir mer og mer lik internett. Hvorfor? Fordi det er der vi ofte er. Hvis du har glemt hva som stod pĂ„ google da du sĂžkte pĂ„ strĂžmpebukser, da gĂ„r du tilbake til sĂžket og sjekker der. Fra internettkjĂžkkenet til internettstua. Og tilbake til poenget: Dette funker hver gang jeg gĂ„r tilbake til âtankenâs fĂždestedâ, og jeg lar stress og frustrasjon ligge igjen i sĂžpla der det hĂžrer hjemme. Lykke til.
Har lufta gĂ„tt ut av deg i lĂžpet av dagen, og koffeinkoppen funker ikke like funky som du trodde? Har gjespen hengt seg opp, og ordet âslitenâ strekker ikke til? I tillegg har du kanskje akkurat henta kiden i kindergarden, og samvittigheten gnager fordi du skulleburdekunne leke med den spretne lille kroppen; som forĂžvring ser ut til Ă„ kunne tĂ„le utallige hverdagstimer hitogdit i strekk uten at det gĂ„r ut ovet energinivĂ„et?
For noen ganger har du lĂžpt hit og dit som en apekatt, ikke sant. Noen dager er mer utpes enn innpust, og andre dager er du rett og slett bare litt utmattet. Slik er det Ă„ vĂŠre menneske. Likevel skal du fungere som forelder.
Du trenger altsÄ papir, modelleire, fargeblyanter og teip. Og et gulv. Her i huset brukes stuegulvet. Jeg kjÞpte en papirrull pÄ SÞstrene Grene for 55 kr. Der fant jeg ogsÄ modelleire til 6 kr, og jeg vet de har fargeblyanter til rundt tieren. (Dette er ikke et sponset innlegg). Hvis du ikke har papirrull, kan du: A: Bruke det typ a-papiret du finner og teipe til gulvet (barna elsker crazy uvanlig), eller B: bruke baksiden av gavepapir.
Poenget er at du skal slappe av samtidig som du er til stede som forelder. Legg deg pÄ magen nede pÄ gulvet sammen med barnet ditt, og ta gjerne med deg puter. La barnet styre an, men vis gjerne vei til hvordan dere kan mikse tegnet landskap med modelleirefigurer pÄ pÄpiret. NÄr barnet er i gang, kan du rulle over pÄ ryggen, strekke deg, og rulle tilbake. Bare kjed deg hvis du synes aktiviteten er boring; det er bÄde bedre enn Ä lÞpe rundt som monsterfis, eller Ä overse kiden fordi du er for sliten.
Fest modelleire pĂ„ hverandreâs neser og lat som om det er festlig. Tegn kruseduller og ta livet med ro. Snakk litt om dagen. Whatever: du er til stede. Det er mer enn bra nok. Og etter en liten stund er det faktisk godt nok ogsĂ„. Da kan du trekke deg ut av leken og gjĂžre noe annet.
Bildene er fra Lykketoppen i dag. Lille Even og jeg fikk oss faktisk et par latterkuler der nede pÄ gulvet, og jeg kunne kombinere avslapning med lek. Har DU smarte tips til aktivisering av barn for slitne foreldre? Kommenter gjerne under innlegget
For mange Är siden tok jeg pÄ meg et usynlig smykke og hang det over der hjertet mitt bor. Smykket er et bilde av ei jente inni meg, og hvordan jeg Þnsker Ä se henne ha det. Fortidsjenta som lot alle trÄkke pÄ seg, og som undervurderte sin egen magefÞlelse. Jeg gjorde henne om til ei glad og fornÞyd ung dame, trykket henne til hjertet mitt, og bestemte meg for Ä ta vare pÄ henne.
Jeg gjÞr alt for Ä gjÞre henne lykkelig. Tar valg basert pÄ egenkjÊrlighet, og kjÞrer pÄ med full gass akkurat dit hun vil. For hun er jo meg. Og akkurat meg selv kan jeg aldri lÞpe fra, slik jeg kan fra alle andre.
Tar du vare pÄ deg selv inni deg? Setter du grenser slik at ingen forstyrrer din ferd dit du Þnsker i livet?
Du vet, det er ikke de omkring deg som skal vÊre fornÞyd meg deg. Det er ikke opp til dem. Du er ikke her for Ä behage noen. Du er her for Ä gÞnne pÄ i DITT eget liv. Og en ting er sikkert; du er iallefall ikke her for Ä bli vurdert, rettet pÄ og krympet inn i maler skapt av andre menneskehjerner. Du bÞr ikke vÊre fornÞyd fÞr de ser deg, svarer deg og respekterer deg. Hvis ikke; show en your limits
Lykken strÞmmer pÄ. Jeg fÞler meg sÄ glad og heldig. Det er som om ingenting kan trykke meg ned nÄ. Livet har lÊrt meg Ä ta godt vare pÄ rÞttene mine sÄ jeg stÄr stÞdigst mulig, og stole pÄ den berÞmte magefÞlelsen.
âLa de andre blomstene stĂ„ i fred, og bruk ikke viktig fyringstid pĂ„ fuktig vedâ brummer det bak i hodet mitt. Jeg setter min lit i selvrespekten, og bruker ikke energi pĂ„ Ă„ forsĂžke Ă„ endre landskapet rundt meg. Jeg endrer heller kurs, og nĂ„ er jeg pĂ„ god vei mot sommer og sol.
Hvor er DU pÄ vei, min venn? Dit du vil, eller dit menneskene i din omgangskrets Þnsker at du skal?
Et nyttig triks kan vĂŠre sammensatt og meningsfylt, hvis du bruker det bevisst.
Det finnes noe som er sÄ nyttig, at det kan spare deg for bortkastede Är. Og hva er vel mer dyrebart enn din tid? Den fÄr du aldri mer tilbake.
Basis: En lang prat med en god venn. Enkelt og greit.
Det er ikke hva vennen din sier som er avgjÞrende. Det er dine egne ord uttalt sÄ hÞyt at din egen hjerne hÞrer det, som kan fÄr deg til Ä legge merke til detaljer du ellers oversÄ pÄ ferden hit. SÄnn sett kan det ha en liknende effekt Ä snakke med seg selv i speilet. Hjernen din er noe ganske for seg selv. Den er bilen du kan velge Ä sitte i ro inne i, or drive it! And drive it your way!
Intellegens. Klokskap. Det handler om den gode praten. OgsÄ med deg selv. à lytte til seg selv. La tankene gÄ ut i talte ord. La hjernen fÄ noe Ä bygge avgjÞrelser pÄ.
Befri deg selv sÄ fra behovet for Ä endre andre. Sett deg komplett fri fra det. Du kan kun forme deg selv. Se pÄ deg selv som myk leire. Du kan formes, men sÞrg for at DU er den som tar den siste avgjÞrelsen i formingen. Andre er for din del hardnet. De er myk leire inni seg de ogsÄ, men den formingen er det kun de selv som kan gjennomfÞre. SÄ sett dem fri, og gled deg over hvordan du kan forme din egen leire til en smiley. Eller en sol. Eller hva med ei stjerne?
Det handler om talte ord sÄ hjernen kan hÞre deg, slik at du dropper unÞdige veier. à spare deg selv for bortkastet tid. Sette klare grenser og kjÞre pÄ dit DU Þnsker. Forme deg selv, og gi slipp pÄ behovet for Ä forme andre. Dette er en samlet pakke med gyldent triks som vil gi deg mer tid i DITT liv.
Og hvor verdifullt er egentlig TID?
Tid kan legges dÞd i misnÞye og depresjon. Da er det bortkastet tid. Mye og mange kan stjele tiden din pÄ denne mÄten, slik at du mister deg selv og din glÞd. Du kan bli psykosomatisk rammet, og leve sÄ usunnt at du dÞr tidligere, satt pÄ spissen.
PÄ den andre siden finnes frisk og levende tid, der du er sÄ lykkelig og komfortabel at du kan benytte deg av timene, dagene, ukene, mÄnedene og Ärene pÄ en meningsfylt mÄte. Tid med barna. Tid med venner. En tid for alt. Riktig tid er det mest verdifulle du kan fÄ.
SÄ snakk det ut. Sett ord pÄ det slik at ditt indre hÞrer det. Tanker har ikke like mye pÄvirkningskraft pÄ hjernen din som talte ord. VÊr din egen venn og si det kun til deg selv, eller inkluder en venn. Kast ikke bort unÞdige timer; men kjÞr pÄ og vÊr effektiv. Du er tross alt verdifull.
Jeg senker skuldrene oppgitt og sier: âSĂ„ slik er det altsĂ„ Ă„ sitte i mĂžte med grusomme NAVâŠâ
Hun ene lÞfter blikket, og hun andre slutter Ä skrive. Ser pÄ meg, hun ogsÄ.
Vi smiler. FĂžr vi gliser.
SĂ„ bryter vi ut i latter alle tre.
Oh the ironyâŠ.
Dette er atter et innlegg om NAV. You know, THAT NAV; selveste forhatte NAV. Nok et innspill pĂ„ internett om âGrusomme NAVâ. Det er bare en forskjell: minus grusom og ikke skrevet av ei som har misnĂžye rettet mot NAV per dags dato.
Jeg forstÄr det slik av NAV burde endre seg, i fÞlge mange nordmenn. Dette er jeg enig i, dersom alle disse feiltakelsene vi kan lese om i media, stemmer. Og hvis NAV skal endres til det positive, mÄ vi ta med oss alt det som funker fra fÞr, ikke sant?
Mange med diagnose bipolar greier Ä fÞkke til Þkonomien sin en eller annen gang i livet. Det gjorde jeg ogsÄ, og de siste 5 Ärene har jeg prÞvd Ä fikse pÄ denne Þdelagte Þkonomien, sÄ godt jeg kan.
Jeg bor i en kommune som overrasker meg stadig vekk. Kvaliteter over instanser glimter til, mellom nye tilbud og positive holdninger. Ok, jeg skal innrĂžmme at hu huldra jeg innimellom har mĂžtt pĂ„ NAV; ja dere vet, hu typiske snipa som for sitt bare liv ikke greier Ă„ vĂŠre hyggelig, og forĂžvrig heller burde jobbet innen militĂŠret eller noe; ikke akkurat er noen selvtillitsboost. Hun diskdama som bare mĂ„Ă„Ă„Ă„ hakke pĂ„ meg og prĂžve Ă„ hĂ„ne og sjefe meg hit og dit, vet du. Men hun forsvinner i det faktum at slik er livet: fargerikt og forskjellig. âEi granteill kainn itj mĂ„l sĂŠ med ei bjĂžrk!â Der det jobber grantrĂŠr som stikker, jobber det som regel ogsĂ„ ei mild, nyansert og vakker bjĂžrk.
Denne kommunen jeg bor i, tok kontakt med meg og min rufsete fortid for noen uker siden. De tilbydde meg to kontakter fra nav i et âprosjekt boligâ, hvilket betydde Ă„ fĂ„ orden pĂ„ den bipolare gjelda, slik at jeg en dag kan sĂžke startlĂ„n og kjĂžpe eget. Og jeg sier ja til livet! Of course!
De var to damer pÄ min egen alder. To saksbehandlere. Jeg opplevde da mitt spesielle, fordomspregede mÞte med NAV; jeg skravlet i vei, og de pratet og lyttet. Ja, jeg hadde virkelig minimale forventninger, og jeg hater papirarbeid, sÄ jeg snakket om positive ting for Ä unngÄ den vanskelige fortiden som Þdelegger for meg nÄ som jeg har vÊrt frisk i 6 Är. De var tÄlmodige og hÞrte pÄ meg. Vant min tillit.
Jeg fĂ„r litt tĂ„rer i Ăžynene av det jeg nĂ„ skal fortelle. For plutselig en dag hadde damene fra NAV begynt Ă„ lese denne bloggen. Og de de hadde Ă„ fortelle tok nesten pusten fra meg. Jeg fikk vite at de pĂ„ NAV tar slik blogging pĂ„ alvor, og at de ser pĂ„ det som det yrket det er. De elsket mĂ„ten jeg skriver pĂ„, og begynte Ă„ pushe meg og mitt selvbilde i riktig retning. De stilte ivrig og energisk spĂžrsmĂ„l som hvorfor jeg ikke har giddi Ă„ reist pĂ„ denne rĂŠva mi og begynt Ă„ tjene penger pĂ„ blogging. PĂ„ skriving generelt. Ok, de brukte ikke ord som âreist pĂ„ rĂŠvaâ, men oversatt fra straight til freak, betyr det det samme. Bare med smil, latter og pĂ„gangsmot fra NAVâs side.
Hvor ble det av det âgrusomme navâ som samfunnet rundt meg flittig har preket om? Det skumle NAV.
Og hva skjuler seg omkring noen av disse uttalelsene?
Selv har jeg ivrig kuttet utgifter som kunne veltet hverdagsÞkonomien min. Jeg lever avholds, spiser ikke sukker, kjÞper ikke godis og potetgull, spiser lavkarbo, handler billigmerker, trener gratis jogging og gÄr mye heller enn Ä ta buss. I stedet for Ä pakke full en taxi, pakker jeg full en tom barnevogn og tar buss. Jeg er smart: bruker hue; og finner lÞsninger.
Det finnes shampoo til 8 kr, balsam til 11 kr og hÄndsÄpe til 7 kr. Softstyle has it.
Hvis argumentet er at man vil âkose segâ; sĂ„ kan jeg skrive under pĂ„ at jeg storkoser meg uten godis, potetgull og alkohol. Anyway; har man knapt med penger og Ăžnsker sĂžtt, kan man vel kjĂžpe en sukkerpose og lage seg knekk som fĂžr i tiden? Tror du de koset seg gamle dager?
Og menneskekroppen; âkoserâ den seg pĂ„ sukker og annen junk? Nope. Hva med hjernen? Nope. Et hav av sukkerbĂžlger og gyngende blodstorm handler ikke om kos! Og nikotin? Jeg rĂžyka i 12 Ă„r jeg. Helt til jeg lĂŠrte meg i Allen Carrâs bok alt om hvordan jeg f eks KUN var tilfredsstilt av nikotin MENS jeg rĂžyka rĂžyken. For hver rĂžyk jeg stumpa, raste nikotinverdiene i kroppen DĂNN. Det ville si at jeg mĂ„tte sutte pĂ„ den forbanna pinnen kontinuerlig dersom denne avhengigheten min skulle gjĂžre sin nytte innen tilfredsstillelse. Til sammenlikning varer en heroinsmell i timesvis hos de som sliter med den type avhengighet. En sigarett varer kun en sigarettâs lengde. Dessuten fikk jeg lĂŠre at nikotinabstinenser er kribling i magen som minner om sult. Det var bare Ă„ ikke spise akkurat da, sĂ„ slapp jeg Ă„ legge pĂ„ meg. At denne kriblingen minte om sult var ogsĂ„ svaret pĂ„ at mange blir sure og oppfarende ved rĂžykeslutt; for hvem er happy som sultne? Da jeg var klar over dette, slapp jeg Ă„ bli pottesur ogsĂ„. SĂ„ dra ut pĂ„ landeveien med âpoengetâ om at kostbare utskeielser som nikotin og sukker handler om livsnyt. Det handler kun om avhengighet, og er du hekta pĂ„ noe, er det legen din du skal spĂžrre om hjelp, ikke NAV. Evt kan NAV betale legeregning og nĂždvendig stĂžtte til Ă„ slutte med sukker, nikotin âŠeller er det alkohol du mener er ânytâ? Hva som kom fĂžrst av hĂžna og egget kan sĂžren meg vĂŠre det samme: du VET hva som kom fĂžrst av mennesket og alkohol.
Hvis du kommer og ber om penger til mer av sukker, nikotin, alkohyler og svindyre dagligvarer hos mine to greie saksbehandlere pÄ NAV, og du fÄr beskjed om Ä skjerpe inn pÄ alle disse unÞdige utskeielsene dine; forvandles de to da til forhatte monstertroll fra forbanna NAV?
Really?
Jeg er pÄ riktig sted i livet og med rett holdning for Ä kjÞre i en diggbar retning sammen med NAV. Jeg har absolutt ingen unÞdige utgiftsposter, og jeg har selv tatt ansvar og skaffet meg positive ambisjoner i forhold til hva jeg Þnsker ut av livet mitt.
Det nav som jeg mĂžter for tiden, booster meg med ros og tillit.
Det var deres forslag at jeg skulle sĂžke om dekning av utgifter til PC, slik at jeg fremover lettere kan levere. Levere frilansreportasjer og blogginnlegg pĂ„ et nytt nivĂ„. Det er NAV som har sĂžrget for av en rufsete freak fra Ă„ttitallet skal i mĂžte med et spennende firma her pĂ„ StjĂžrdal neste uke for Ă„ snakke bloggings. Og ikke bare det: dem JOINER MEG! Jeg hĂžrer dem sier: âKjĂžr pĂ„, Helene; come on!â âEr det dette du Ăžnsker Ă„ gjĂžre, sĂ„ gĂ„ for det!â Og jeg svarer: ââŠmen jeg aner ikke hvordan..?â Da sier de: âLa oss vise vei!â
Og vet du hva? Dersom sĂžknad om pc blir avslĂ„tt, sĂ„ blir ikke jeg sinna av det. Det er helt ok. Jeg er ikke senter i dette universet, og mĂ„ i utgangspunktet prĂžve Ă„ klare meg selv. Det âlilleâ jeg har, er mye for en mor i et uland. Skulle Ăžnske jeg kunne dele med henne det jeg har. Kanskje jeg kan det om noen Ă„r. NAV Ăžnsker meg opp og fram, og jeg er med dĂžnn!
Vi Nordmenn er sĂ„ flinke til Ă„ si fra om alt det trasige. Det som ikke fĂžnker. Det sinte. Det triste. Det dramatiske. Og vel og bra er vel ytringsfriheten. Men hva med alle de som jobber her i staten vĂ„r som GJĂR SĂ MYE MER ENN JOBBEN SIN? Skal vi ikke rope ut om det ogsĂ„? Fortelle det, slik at vi tar med oss videre inn i utviklingens forandring DET SOM FAKTISK FUNGERER? For NOE mĂ„ vĂŠre bra med det meste vel? NOE gjĂžr at Norge tross alt tilbyr oss fred, rent vann og myke senger Ă„ sove iâŠ
Start med takknemligheten. Styrk sÄ troen pÄ at rent vann IKKE er noen selvfÞlge. SÄ hvorfor tilfÞye brus og saft nÄr du ikke har rÄd til det? Er ikke rent vann i springen BRA NOK? Jeg vet om mange steder i verden her der de hadde grÄtt av glede over rent vann i springen.
Og hvorfor ikke gÄ edru til sengs sÄ du riktig kan nyte luksusen dyne, madrass og pute, nÄr du uansett ikke har rÄd til den falske stimulien alkohol?
Jeg lever. Virkelig lever hver dag med glede i brystkassa mi. Og jeg koser meg. Koser meg med endorfiner nĂ„r jeg jogger. Koser meg med spabad i mitt eget badekar. Nyter rent vann i springen og kjĂžper ikke dilldall. Er edru hele tiden, og slutta Ă„ rĂžyke for over ti Ă„r siden. Pulverkaffen min er god i smak og koster 20 kr for en stor krukke. Hvem skal jeg imponere? Jeg vil uansett ikke ha besĂžk av tomhuer som kun er fornĂžyde hvis de fĂ„r det dyreste av det dyre. Planeten moder jord rister pĂ„ sitt dyrebare hode av slikt svadaâŠ
Jeg begynner her, og gÄ veien sammen med to herlige damer fra NAV. To gode hjerter som Þnsker meg og barna mine alt godt. Som ser meg der jeg vil vÊre. Som forstÄr at det Ä skrive means the wor(l)d to me.
God damned, som jeg er positivt overraska! HURRA FOR NAV!!!
