Nettverk. Dette nye ordet som kom da du måtte forholde deg til “to tusen” på nye måter. Før handlet det om “2001, 2002, 2003” i bilen, og et “ik” ved “totusenogtre, iiik vi kjører for nærme!” Da jeg var lita pie og fant ut at nitten åtti og nitten nitti en dag skulle gå over i “to tusen og…”, ja så ble jeg litt skeptisk.
Så kom dette ordet “nettverk” altså sammen med “internett”, og plutselig satt man ikke i farfar’s båt og fiklet med garnet lenger, og farmors handlenett ble lagt på hylla til alle hvalers misnøye. “Nett” var noe jeg var da jeg var lita. Nå var det nettverk og internett for alle penga.
Så hvordan gjør du det? Hvordan “bygger du nettverk”? Er det som om du bygger Lego etter bruksanvisning? Eller følger du intuisjonen din og bygger et god damned originalt og spennende Legoslott på freehand?
En ting er nettverksutvidelse per nett, og gjennom jobb og studier. En annen side ved nettverket ditt er det du bygger i dagliglivet ditt der du fyker hit og dit i det offentlige rom. Mellomrommene dine.
Vi behøver hverandre, that’s for sure. Og det å bygge nettverk er noe du burde gjøre. Men har du tenkt over at et slikt nettverk kan ha varierende kvalitet, utfra nettopp hvordan du gjør det? Do it with style, or go to sleep for a while. Altså, hvis du ikke gjør det med stil, kan du like gjerne ta deg en hvil.
For et skikkelig heidundranes nettverk bygger du med røtter og intuisjon. Here we go.
La oss si at dine interesser er akvarellmaling, låtskriving, sang og dans. Men du maler i det skjulte, skriver i små notatbøker, synger i dusjen og danser på stua når ingen ser deg. Du er litt fordomsfull, litt sjenert og du har et noen venner og en familie. Du jobber i en klesbutikk, der du drømmer deg bort til fjerne scener og skriver låter for band, mens du ser for deg kunstutstillinger og profesjonell dans.
På jobb kommer du iblant borti en renholderske, som du komplett overser. Du hilser ikke engang. Nei fy, tenker du, full av fordommer. Tenk å jobbe med det hun gjør. Hva gikk galt liksom, tenker du, mens du hever hue og kniper sammen dine trangsynte øyne.
I virkeligheten er denne renholdersken medlem i et fantastisk bra band som er på utkikk etter ny låtskriver. Om en måned kommer bandet til å slå gjennom internasjonalt, og sanne mine ord er dette de siste ukene du ser henne jobbe med å vaske opp skiten din. Som Europas beste trommeslager hun er om et par uker, kommer du snart til å ønske autografen hennes.
Du lager deg selv blindspor med fordømmende holdninger. En mulighet du hadde rett foran øynene dine ble ødelagt av dine egne fordommer, og din evne til å se ned på andre.
What to do: Skjerpings ASAP! Fra nå av er det smalltalk som gjelder, og det også med de du tidligere anså for å være “samfunnet’s nederste trinn”. Alle mennesker bærer på sine ryggsekker, og om man er lege, renholder eller butikkansatt teller ikke. I disse ryggsekkene finnes uvurderlige skatter, og det er dem du skal se etter når du prater med folk. For alt du vet kan det hende du matcher deres interesser, om det er en heterofil, trans eller homofil du snakker med, eller om det er en freak of nature.
Nettverk handler om magnetisme. Hva er det du synes er spennende å drive med? Hvilke poler ønsker du å trekke til deg og bli kjent med?
Har du hørt om påstanden om at man får bedre flaks dersom man snakker mye med hvermansen? Altså dette med smalltalk. “Jøss; den blusen var nice ass! Ha en fin dag!” “Steike som det regner i dag, bra vi sitter her inne i toget, hehe..” “Unnskyld, vet du hvor jeg finner OlaNordmannsgate 1?” Det å tørre å se fremmede mennesker i øynene og knytte kommunikasjonsknuter her og der, er veldig viktig, og kan åpne nye dører for deg. Men du må legge bort fordommene dine.
For, en vakker dag kan det hende den andre togpassasjeren er en stor kunstner med ateliér plass nok til dere begge. En sjelevenn for livet som det kan synes var meningen du skulle støte på. Kan hende var det nettopp regnet der ute som fikk dere inn på temaet maling. “Bra jeg ikke bærer på maleriene mine i dag ass!” -“Maler du også? Hva da? Stilleben?”
Du trenger ikke å VÆRE utadvendt. Ovenfor fremmede mennesker kan du rett og slett sette på deg en maske laget av åpen og ærlig folkelighet.
Et nettverk skal være satt sammen av mennesker du finner interessante og spennende. Dere skal surfe på de samme energibølgene, og tørre å se i samme retning. Og du skal ikke slutte tråden ved et menneske. Hvem kjenner dette interessante mennesket? Har hun en søster som liker å danse? En søster du kan shake kroppen til eksotiske rytmer sammen med? Ei du kan delta på gøyale konkurranser med?
Og denne søsteren kjenner kanskje en gjeng med folk som liker å reise og synge karaoke?
Det handler om å være åpenhjertig og åpensindig. Det å ha evnen til å se the rockstar i renholdersken, og den store kunstneren i en random togpassasjer en grå regnværsdag. Det dreier seg om å se fargene i fremmede mennesker selv om de kan synes å være ensfargede ved første øyekast. La ikke øyekastene dine være trange. Dropp trangsynt og go for “sky’s the limit”.
Jeg husker det buddhistiske paret fra Singapore på flyet mellom Værnes og Gardemoen. Den første flyturen med min da ett år gamle sønn. Det snille paret og jeg skravlet og ble litt kjent der over skyene, og de ga seg ikke før jeg hadde fått plassert minsten i barnevogna si på Gardemoen. To vakre hjerter som gjorde flyturen til en drøm.
Eller min gode venninne som jeg møtte gjennom en jobb. Vi bare MÅTTE bli kjent, og nå kunne vi ikke tenke oss livet uten hverandre.
Da jeg leste “Føkk Lykke” av bloggeren Marte Frimand-Anda, måtte jeg bare ringe henne og takke for boka. Det endte i en Oslotur med et supert kurs av CasaKaosbloggeren, og vi holder kontakten. Førr ei dame.
Å være frampå er ingen uting i 2017. Vi flyr hit og dit og surfer på nett, mens vi stadig vekk utvider våre horisonter. Hva med å stoppe opp og lag dine knutepunkter med “tilfeldig kommunikasjon ala avslappet og åpensindig”? Da vil du til slutt kunne se tilbake på et mønster du kan kalle “nettverk”. Etter hvert som årene går, vil du kunne se dette nettverket utvikle seg tredimensjonalt i et personlig spor, kun for deg. Only for you! Det å bli kjent med mennesker med samme interesser som deg, er noe helt annet enn å søke etter et nettverk med “folk du har bruk for”. Ok så du hadde ikke “bruk for” en renholderske, tenkte du dømmende. Men du kunne fått en venn for livet. Et menneske med samme interesse, og en brennende iver etter å formidle akkurat den rockemusikken du elsker å skrive låter til.
Jeg liker ordet nettverk nå. Før gjorde det ordet meg usikker. For jeg var renholdersken som ble kalt vaskekjerring av en frekk butikkansatt. Jeg hadde ikke knekt kodene i livet mitt, og hadde for dårlig selvtillit til å tro jeg i det hele tatt var verdt noe nettverk. Nå knyttes det her, og knutepunktes der, og jeg faller for sjarmen i det hele. Jaggu er det mange spennende mennesker å bli kjent med. Og vi har begge veier alltid god utbytte av å bli en del av hverandres nettverk. “Skulle ikke du og jeg bare samarbeidet på et eller annet plan?!” -“Hell yeah og så bare kjører vi på og lager en låt hva?” -“Ja og du og jeg kan gi ut ei bok, for du er forlagssjef, ikke sant?” “Og du, du er regissør? Ok da blir det film da, for jeg er skribent?” “Oh je, let’s do it!”
Let’s do it. Let’s rock life. Å bygge nettverk skal være spennende action, og morsomt som den beste stand up. Gjett om det var gøyalt for ei som meg, å oppdage at det grå ordet “nettverk” egentlig var fargerikt og smashing nydelig.
Du leser forbipolene.blogg.no ; now go do some positive network!
