En rufsete blogger’s kunst

Kunst. Er vidt begrep. Omtrent like vidt som “blogger”. Siden jeg er en rimelig grønn og passelig rufsete blogger, er nok også min sans for kunst deretter. Out of space. Kosmos heaven. Planet paradise, inspirert av en drøm jeg hadde om meg og min søster. Vi badet i glitrende vann, som bredte seg utover i landskap med foss under vårt platå. Himmelen var fylt med close planets, og vi var fylt med glede og gode energier.

Jeg elsker å male med akrylmaling og water color pencils. Problemet var bare at selvtilliten svikter meg i årevis, og jeg trodde ikke at jeg kunne male særlig. Helt til kjæresten min begynte å snakke om det. Det var det lille sparket i ræva som jeg behøvde.

 

Det males ved kjøkkenbordet…

Og det males ved stuebordet..

 

…Noe er uferdig:

 

Og noe begynner snart å bli ferdig:
 

 

Jeg mener det bor en kunstner i de fleste. Manifestet til materiale vil all denne kunsten gi positiv energi; det gjelder å få kunsten satt ut i verden. Der den hører hjemme 😉

Og jeg som aldri i verden skulle ha noen ny kjærest 😲💜😍

 

OhMyGod. Like OMG. Som i ohmylord! Det er som om hele universet peker nese til meg og synger: “Så feil tok du din lille fis!” 

Og jeg liker at jeg tok feil.

Hver dag blir jeg overrasket med en gang jeg våkner, med tanken “Oi! Jeg har kjærest!” Og ikke bare det, men: “Oi! Jeg har kjærest og oppfører meg som en fjortis av en lovebird in deep deed (deep shit)…!” Man er tilogmed offisiell om det, og henger såvidt med i svingene.

 

Altså, jeg mente at kjærlighet var oppspinn, og at folket var preget av vrangforestilninger. Jeg fnøs av fjortiserier, og mente bestemt at oppspinnet “kjæresteri” var en handling ut fra “misforståelsen monogami”, mens jeg henviste til skillsmissestatistikker og bad endings.

Og så dukket HAN opp for 3 uker siden. Midt mellom telefonintervjuer og TV-intervju på direkten, fikk jeg tidenes surprise. 

 

Anyway; DIGG er det! Men jeg skal ikke glemme dere lesere altså. Let’s update.

  

Jeg har hatt legohelg, og begge gutta har herjet huset. Deilig, som vanlig. Siden mama’s in love, blir det en del music out loud og tente lys. Guttene digger typen, og hva er vel bedre enn det. Til lunsjen i dag ble det rocket på kjøkkenet..

 

…i dette fy-antrekket (typen hadde enda ikke ankommet, don’t worry Jan Thomas!)  (.. btw; “lykketoppen”? More like hippietoppen!)  

Fyantrekket:
 

Ettermiddagen ble tilbragt på middag hos min mor rett nedi gatene her, sammen våre mange søte små, nytypen og min kjære svigerinne og min bror. Vår form for “party”. 

Nå har jeg stua for meg selv. Det er på tide å sjekke ut en film om en stund, og bare relaxe skikkelig. Akkurat det kan være toppen av lykke for en alenemamma. Take care/over og ut/so long (velg en selv 😉 )

Hilsen hun som aaaldri i verden skulle inn i noe nytt forhold -ik!

 

Alle kvinner reiser seg: please stand up!


 

Det er dagen din, kvinne, og medsøsteren din ser deg. Ser deg når du gråter. Ser deg når du smiler. Jeg ser deg når du danser i badekaret der dusjen din er. Føler med deg når du tryner så det synger, og ler med deg når du reiser deg. 

 

Jeg ser deg i det du entrer møtelokalet for å gi jernet innen politikken. Freser sammen med deg når hersketeknikkene hagler mot deg, og fryder meg sammen med deg når du hersker tilbake, som den dronninga du er. Aldri la noen gjøre deg til et objekt. Aldri la dem kjøre deg fast. Fres på, kvinne!

Jeg ser deg.

 

Hei du. Du som ligger på gulvet blodig og skadet. Jeg ser at du rister, og jeg merker at du er i ferd med å gi opp. Du skulle løpt til legevakta, men du makter ikke. For iblant funker ikke hjernen som den skal, og alle tankene har knust til små biter. 

 

Reis deg kvinne. Bruk gjerne tid, men reis deg. Det kommer ikke alltid til å være et stort sår inni deg. Det vil gro.

 

Jeg ser deg når du løper ut av døra og smiler om kapp med sola, i det du lykkelig ser tilbake på en brukket fortid. Som ikke lenger plager deg. Kvinne så glad, på vei for å møte vennene sine. Kvinne så sterk. Jeg ser deg. Heier på deg. Ler med deg, og fryder meg sammen med deg. Framgangen i det hele er en joyride du ikke er vant til. Så le! Kom igjen og le høyt!

 

Jeg ser du bærer på skatten i magen din. Kjenner hormonene dine herje, og dagene snegle seg hurtig forbi. Åh kvinne, jeg gråter med deg, hvis du ikke får holde rundt den lille kroppen, men må si farvel før du fikk si hei. Barna i himmelen har sin egen gråt. Mamma du, mamma for alltid. Uansett. Gråt. Gråt det ut.

 

Jeg kjenner kjærligheten din, kvinne, og jeg kjenner sorgen din. Hver dag er en kamp for å vise at du ikke er det lille objektet brettet ut over et blad. Du er så mye mer enn hva man får presset inn i størrelse A4. Ikke en ting, men et sterkt menneske som kan tråkke på slike blader, og vise hva en kvinne er i stand til å gjøre. Fordi hun vil, ikke fordi hun må.

 

Jeg ser du er syk, kvinne. Det er så mye å takle for tiden, men styrken din jager alle vonde tanker bort, og du holder ut. Jeg digger deg. Du er rå. You rock; keep on, be strong! Gråt, ras, be, but be strong!

 

Du er en ukjent. Dronning. Prinsesse. Bostedsløs. Min venninne. Du er min søster. Min svigerinne. Du er en stødig dame som jobber for det offentlige, som hjelper meg. Du er min lege, min kollega, min inspirator. Kvinne, hva var livet mitt uten DEG? Jeg takker deg på kvinnedagen din, for alt det sterke som du er.

 

Alle kvinner reiser seg; please stand up! Power er i ditt hjerte, so heal it.

 

Kvinne, glem aldri den power du besitter, og bruk den for alt den er verdt. Mange av oss kaller dette for det sterke kjønn. Det kjønn som lager liv og bærer heavy. Be proud, go loud: YOU ROCK!

Statusjegere som DEG gjør meg KVALM!

 

 

Jeg ser meg rundt i stua mi og kjenner stoltheten bugne. Disse tingene mine… Jeg kan stå for dem. De er enten hand made by my friends or family, gaver med sjel i eller smijern som jeg har fått av svigerinna mi fordi hun vet jeg elsker sort smijern. En del er kjøpt på salg eller loppis, mens skjell og steiner er plukket i fjæra på en øy her i Trøndelag. Av meg selv og barna mine. Så rusler jeg opp trappa til soveloftet mitt. Der er stilen like freaka; og klærne mine har slettes ikke kostet skjorta.

 

Lampen i stua har jeg lånt av min eldste sønn. Den henger der i taket som et slags hån mot det moderne samfunnets statusbesettelse. En billig barnelampe fra Ikea. Bordet har jeg fått, og sofaen kjøpte jeg brukt. Enkelte telysholdere har jeg selv malt med glassmaling, og mattene er både handlet på salg og fått i gjenbruk.

 

Så slår jeg på nyhetene og ser dem inn i øynene. Små sultende barn som er rammet av krigen. De er alvorlig underernærte. Uskyldige fattige som kanskje ikke lever til sommeren. 

 

Til sommeren, da mange europeiske finere damer planlegger å handle splitter ny sommergarderobe. Hell yeah, an expensive one! Bare bikinien kommer til å koste 5000 kr, gid a may som de gleder seg. Høstjakken er også grei å ha i forkant av kulda, ja du vet; den til 7000 kr som bare eeeer for schtili til å gå glipp av. Yeah, gjett om alle kommer til å like disse prippenfisene sååå mye bedre. En popularitet basert på luft og fake money. Det må føles “godt”, at alle vennene sine ikke ville likt deg dersom du var en cheap freak som meg. Dersom du bygde opp din egen smashing style på gjenbruk og salg. Dersom du hverken glitret, funklet eller strålte om kapp med all verdens trollgull.

 

I tillegg til den europeiske fantastic summer warderoben (…for den nordiske sommer varer SÅÅÅ lenge. Og man kan virkelig ikke bruke fjordårets bikinimodell..) planlegges innkjøp av nye hagemøbler til 25000 kr (for man kan ikke sette penstumpen sin på en utdatert 2 år gammel modell, neyyy fy hva ville naboen si? Det KAN tross alt bli grillevær…) 

 

For ikke å snakke om lyskronen, servicet og de fancy moderne sommergardinene du bare MÅ, VIL OG SKAL HA (Reminds me of your nordic spoiled kid hrmf). Alt dette blir egentlig for mye med de 50 ekstra tusene. Men hey, never tell huh? Om alle lånene, kortene; ja du vet: disse luksusfellene. 

 

Jeg blir KVALM!

 

Ja, for vi ser de SAMME nyhetene, eller? Vi ser inn i de samme små barneansiktene? Du vet, de som sulter og holder på å dø et annet sted på denne kloden…  Vi ser alle de samme krigsskadene på dem skjermen? Really? Now, for real?

 

Noen ganger undrer jeg på om det finnes sensurerte nyheter for slike som deg. Eller om du bare kniper øynene igjen så den svindyre mascaraen din drysser av gullstøvet, slik at du har en grunn til å trippe ut av stua og inn på toalettet for å vaske det av med den unødvendig dyre ansiktsvasken din. Ja, for du vet vel innerst inne at du strengt tatt ikke behøver å punge ut 1599 kr for en slik ansiktsvask? Du kan handle en billig en på salg til 30 kroner. Men åja, sorry, for hva ville vennene dine sagt til DET dersom de må snike seg ut på det fancy badet ditt for å prompe? Ya know; disse ekte, gode vennene dine i gode og onde dager. Ja dem kan du seriøst stole på. La gjerne de fisefine tagatesseprompene deres menge seg med den gørrdyre ansiktsvasken din. Let’s do that; it’s the meaning of life; huh?

 

Her i stua er det MINE og barna mine sine regler som gjelder når det kommer til pynting og kreative innfall. Vennene mine er så ekte, mange, gode og omsorgsfulle at de ser det positive i det faktum at jeg er en selvstendig forbanna rufsete freak som alltid går sine egne veier. In fact så er de alle noen herlige originaler av noen kunstnere og musikere som lager sine egne smashinh stiltyper. Det er vel sånne som oss som finner opp alt det stashet sånne som deg kjøper, tenker jeg.

 

Men EN ting kan jeg GARANTERE deg! Den dagen kontoen min koker, og minibankkortene mine bobler av iver etter å brukes, da skal ikke jeg være stupid nok til å drive å falle i luksusfeller jeg aldri i verden kunne forsvart dersom jeg en gang fikk sjansen til å trøste et fattig barn i et uland på sine siste dager. Da er det ikke en latterlig dyr bikini og en tåpelig kostbar høstjakke som skal ha stått på min kloke handleliste. Ja, da driter jeg en lang kabel på det hippie badet mitt i hva mine naboer mener om fjorårets hagemøbler. De funker til ræva mi og til rumpene til vennene mine i mange år til. Og etter det kan de sikkert både males og repareres.

 

Om jeg ikke snart skal kjøpe nye kjøkkenmøbler? Ja for de er jo flaket av og har fått sin dose barn som maler – flekker, ikke sant? Nope. Jeg skal ikke kjøpe nye. Jeg kommer til å handle inn maling og male dem i forskjellige farger, basert på hvordan JEG OG BARNA MINE liker det, ikke med hensyn til hva omgangskretsen vår synes. 

 

Sånn egentlig; hva er det du holder på med? Kan du slutte med dette latterlig meningsløse overforbruket ditt? Vil du vennligst stoppe med all forsøplinga di fordi du nesten ikke rekker å åpne all innpakningsplasten før du har handlet mereMEREmere i din streben etter falsk lykke lagd av forurensning, og åpne øynene? At du viser til at du ikke har noe med fattigdommen å gjøre fordi du bor på den andre siden av kloden, betyr ikke annet enn at du bruker gamle og utslitte argumenter for å lukke øynene dine og knipe sammen de svindyre vippene dine. 

 

Jeg hadde forstått deg dersom du bodde på en annen planet. Men ta nå for deg en fotball. Den er rund. Dritten på ballen sprer seg. Og dritten, det er slike meningsløse holdninger som å tro at det er riktig å bruke 100 000 på sommer-egoet ditt, foran å hjelpe noen som trenger det. Bare vent til jeg blir rik! Da skal jeg vise sånne som deg, at slike rufsetufser som meg iallefall bor på samme klode som barna på nyhetene. Bare vent. I’ll keep my style!

 

Holdningen til slike som deg, gjør meg kvalm fordi det handler om dumhet og meningsløshet. Like dumt som å tro det er mer slitsomt å kakke to egg i en bolle og vispe dem, vispe krem av fløte og søtning, røre dosis og krem sammen og putte det i fryseren, enn å sette seg i bilen sin, eksose seg til butikken og handle en ny boks med forsøplende innpakket is! Skjerp deg bigtime, kom deg på loppis, make your own stuff and open earth eyes. You’re too local 2 b coOL!

 

👉Spre@d the word 👈

 

forbipolene on face, forbipolene on snap.

Når de døde kommer gående…

 

 

Livet har en endestasjon som vi kaller døden. Og for at vi ikke skal se, er ferden tåkete, slik at vi ikke vet om på forhånd, når toget stanser på endestasjonen. Noen ganger skjer det brått. Noen ganger kjenner man toget’s sakte brems. En gang i blant rekker ikke toget fram.

 

De døde.

 

Skal jeg glemme dem, er det slik å forstå? De levde. Satte spor. Lo. Gråt. Var her blant oss. Så dro de for alltid. Men for evig? Nei assa vi aner ikke. Ingen av oss. Noen sier de vet, men det er som å be meg tro på rosa giraffer. Jeg har aldri sett en rosa giraff, men hvis du sier det sånn så… 

 

Anyway. De var her. Jeg så jo dem. Kjente og følte dem her. Så var de plutselig borte. Noen dro med vilje. Det var grusomt. Noen bare reiste. Det var vondt. For hver og en som drar sin vei blir jeg mer og mer redd for at de jeg fortsatt har her skal dra sin vei på samme måte. 

 

Ikke reis fra meg. Aldri si farvel. Jeg holder ikke ut tanken på det. La meg ikke vite det, men kast meg ut i det hvis det skjer. For jeg er så glad i dere. Tårene presser på bare jeg tenker på farvel for alltid.

 

Og jeg holder ikke ut å holde kjeft og være stille om døden. Tie om de som var her inntil en ny dag tok form. Morgendagen. Nei, man skal helst ikke snakke for mye om døden. Jeg vil helst ha meg frabedt slike regler. Jeg vil snakke om døden!

 

Jeg kan ikke vite hvor det ble av dem. 

Men her jeg går omkring på et sted kalt jordkloden, kan jeg virkelig håpe.

 

Jeg håper de komme gående mot meg den timen jeg må reise for godt. Håper de omfavner meg med varmen jeg så ofte har tenkt på.  Håper jeg bryter sammen i gjensynsglede og gråter et glitrende hav av lykkelige tårer. Håper de sender noen engler til å ta vare på de jeg må ta farvel med. 

Håper de sier at de aldri ga opp meg, og at de tilgir mine feilsteg.

For en dag er det jeg som skal savnes og bli kalt “død”. Men jeg vil ikke glemmes og aldri mer bli snakket om. 

For jeg er ikke i havn, og jeg bærer på savn. Savn så inderlig og desperat, så intens og levende, at ord ikke strekker til. Kanskje skulle de ikke ha reist med vilje, de som gjorde det. Kanskje var det skjebnebrudd og avgrunnsklang. Farvel farvel for denne gang.

 

Jeg håper og håper. Håper de ikke forsvant inn i intet. For det ville betydd alt å få møte dem igjen. Ja det ville vært så stort at jeg ikke kunne holdt ut lykkefølelsen.

Jeg går rundt omkring her på jordkloden med tårene like innom øynene mine, og mange rare tanker, mens jeg lengter og savner; savner og lengter. La meg snakke om dem. La meg fortelle deg om pappan min som aldri ga opp. La meg vise deg maleriene han malte mens han smilte. De siste åtte årene han levde med afasi og lam høyrearm. La meg fortelle om gamle tider. Om da Eivind levde, og han skulle lære meg å stupe. La meg fortelle deg om farmor og farfar. Om Nina som barn, og om Arild Frode. For de var jo her. Jeg lover deg.

 

Lukk ikke øyne og øre, men la oss snakke om de som døde. La oss savne dem sammen, og dele tanker og tårer, latter og savn. For de døde, men minnene om dem kan aldri forsvinne så lenge vi lever her.

 

Kjære engleskare, trygg i fare.

Kom gående. Den dagen klokkene ringer sorgen inn i kirken, og jeg sakte vinker mitt farvel. Kom og hent meg varsomt, og si at dere aldri forsvant for godt. La meg leve lenge på jorden først, men vær med meg. Jeg kommer aldri til å reise med vilje, så dere må hente meg.

For jeg holder ikke ut tanken på aldri mer å få se dere. Holde dere. Klemme dere. Hardt og mykt. Varsomt og takknemlig. 

 

“Kor du trur det blir av alle tankan og følelsan den dagen man dør?” sa han på midten av nittitallet. Nå er han død, og jeg håper han passer på meg. Håper han venter på meg et vakkert sted langt ut og inn i kosmos. Håper.

 

Håper de døde kommer gående.

 

Screw it, jeg har falt!


 

 

Jeg tar en Märtha og rekker en finger til det hele. Så tar jeg en double og rekker en til. Screw it. Jeg tok feil. 

 

Overbærende og høy på min egen overbevisning har jeg fnyst av forelskede fjollepar, blitt pinlig klineberørt og skjemtes på vegne av fnisete fjortisfakter og andre tullerier. Kom vi i land som pattedyr en gang i tiden, utviklet oss til aper en annen gang i tiden, skulle det værtfall ikke enda senere i nåtiden funke slik at vi rent monogamt ville ha godt av å surre rundt sammen, to og to. Nei søren ta. Det fikk lande på blomsten sammen med biene, og man fikk komme seg videre til neste flower og gønne på med power. 

 

Jeg hadde ikke tro på kliss og rosa hjerter. Flåsete smil og flaue kjærlighetserklæringer. Sa til dem alle: Screw the love thing; jeg skal være singel til jeg tryner; now watch me! “Jeg LOVER dere; jeg blir alene og lykkelig forever.”

 

Nå står jeg her og rekker finger til meg selv: you were wrong, lady!  

 

For hvem er det som pinlig nok ligger i evigheter og glor på et par ah ha aa altfor fine, nydelige, helt aldeles vakre øyne, nå? Hvem er det som spiser kveldsmat i badekaret sammen med en superkjekking, til altfor klissete musikk? Hvem babler kjærlighet og bimbam nå? Jo det er meg det.

 

I did’nt see this one coming. Han er for snill. For god. For deilig. For lett å snakke med og for kjekk å se på, med for god humor. Dufter for godt. Er gentleman.  Altfor bra til å gå overens med mine tidligere overbevisninger. Så jeg bare må nok innse det: hele min fremtid er endret, og jeg har skiftet kurs. Jeg ville vært brød-dum hvis jeg sa nei takk nå. 

 

Here we go, og så får jeg bare ta av meg capsen og bite meg i leppa; blomster og bier, er det ikke det dem sier? Så. To langefingre opp mot fortidsoverbevisninger, og to tomler opp for fremtidskos og badekarkveldsmat!

 

U’r reading forbipolene.blogg.no, snap/face: forbipolene 

 

2 menn på en gang


 

 

Jaggu ta; det var på tide at forbipolene kom seg ut på eventyr. Mellom bakkar og berg, langt fra havet, sitter jeg her og har kapret ikke bare ei gullhøne; men to GULLHANER! God damned. Denne kvelden er til å ta å føle på. 

Yeah.

 

When crazy meets nuts goes mad, da kan man faktisk ta litt på lufta og føle på stemninga. 

En av disse er en jeg gjerne kaller kompis. Han andre er en som får det til å krible kraftig i magen min. Is it mr right, or is it mr left? To the left to the right…

Sånn er det med meg, og slik har det alltid vært, at jeg har hatt like mange kompiser som venninner opp gjennom årene. Å sitte her en lørdagskveld oppi Meråker og skravle og le sammen med to menn, faller meg helt naturlig. Hvorfor bare to venninner? Why not two GUYS? Det som er litt snedig er at alle mine venninner også en gang i tiden var typiske guttejenter. Nå har vi vokst opp til å bli noen kompiser hele gjengen, alle som en. Å ha en kompis eller 10 er noe som vil gi både humor og inspirasjon til nye måter å tenke på.

 

We love them guys, right girls? 

Og gjerne to eller flere om gangen! 

Hvem sa koffert? 

Ikke jeg!

Happy saturday night fra tjukkeste bøgda i Trøndelag

 

 

Lys i mørket på Lykketoppen

 

Tenk deg at du er alenemamma og vant til den tøffe hverdag alene med barn, og i evig runddans med klokka. Ryddevaskefikse her og matlagekokebake der. Hentebarnibarnehagen her og lekekrokodille der. Du elsker hverdagen og det faktum at du får være så heldig å oppdra dine søte små, og har forlengst gladelig godtatt en singel framtid. Framtidige typer får i bli hallisene på gamlehjemmet. So what?

Men så dukker plutselig en melding opp på face, fra den eneste mistet perfect du noensinne kunne huske å ha smugtittet på back there. Men du la det fra deg og tenkte han var i en annen liga. Så er han ikke det likevel. 

Jeg bare må hviske dere i bloggøret, at her en dag så fikk jeg en gave som skikkelig varma meg altså. Hviskevise dere liksom. Bare bittelitt. Tenk dere en mann som gir sånne air wick lys i gave, bare fordi han ville gjøre en rufsete freakylene glad. 

Jeg må innrømme at jeg ble over normalen happy. Når sant skal sies, har jeg lenge siklet etter sånne lys, og for å være helt ærlig har jeg altså ikke vært vant til å få gaver fra superkjekke menn i min alenemortilværelse. 

He aint no bad dude, og lenge før han kom med verdens vakreste lys, hadde jeg smeltet. Denne grønnlilla bloggeren ligger ikke lenger alltid alene i sofaen om kveldene, men skravler og koser og prater og stryker. Og det passer meg fint.  …passer faktisk helt perfect. 

Besøk fra fortiden

 

Tider har svunnet, og vi har minner å bære på. Opplevelser å dele, frysninger på armene, og tårer i øynene. Marie Marie. På tide å treffes over en varm kopp kaffe, og snakke. Bable. Skravle.

Et fåtall i samfunnet forstår oss. Men en ting er sikkert; vi forstår hverandre. 

 

Hva vi har opplevd, er for kulturskatt å regne. kanskje er det sansen for humor som har ført oss hit. For bak oss var det så mange vi mista. De ga opp, og vi stod igjen med gråten i halsen og slappe armer ned langs bøyde kropper. Levende kropper? Såvidt, men vi klamret oss fast, and here we are. Vi made it, selv om tunnellen var lang og vond.

 

Du har glimt i øynene og en hel bok i ditt hjerte. Jeg digger deg Marie, og ser fram til flere samtaler med deg. Så ung, yet so wise. At lyset ditt fortsatt brenner, gir meg flammer i hjertet av glede. Takk for spesielt vakkert besøk.

 

Du finner Marie’s blogg her: http://m.marieknutsen.blogg.no/

Slik bygger du nettverk på den fargerike måten

 

Nettverk. Dette nye ordet som kom da du måtte forholde deg til “to tusen” på nye måter. Før handlet det om “2001, 2002, 2003” i bilen, og et “ik” ved “totusenogtre, iiik vi kjører for nærme!” Da jeg var lita pie og fant ut at nitten åtti og nitten nitti en dag skulle gå over i “to tusen og…”, ja så ble jeg litt skeptisk.  

Så kom dette ordet “nettverk” altså sammen med “internett”, og plutselig satt man ikke i farfar’s båt og fiklet med garnet lenger, og farmors handlenett ble lagt på hylla til alle hvalers misnøye. “Nett” var noe jeg var da jeg var lita. Nå var det nettverk og internett for alle penga. 

 

 Så hvordan gjør du det? Hvordan “bygger du nettverk”? Er det som om du bygger Lego etter bruksanvisning? Eller følger du intuisjonen din og bygger et god damned originalt og spennende Legoslott på freehand? 

En ting er nettverksutvidelse per nett, og gjennom jobb og studier. En annen side ved nettverket ditt er det du bygger i dagliglivet ditt der du fyker hit og dit i det offentlige rom. Mellomrommene dine.

 

Vi behøver hverandre, that’s for sure. Og det å bygge nettverk er noe du burde gjøre. Men har du tenkt over at et slikt nettverk kan ha varierende kvalitet, utfra nettopp hvordan du gjør det? Do it with style, or go to sleep for a while. Altså, hvis du ikke gjør det med stil, kan du like gjerne ta deg en hvil.

For et skikkelig heidundranes nettverk bygger du med røtter og intuisjon. Here we go.

 

La oss si at dine interesser er akvarellmaling, låtskriving, sang og dans. Men du maler i det skjulte, skriver i små notatbøker, synger i dusjen og danser på stua når ingen ser deg. Du er litt fordomsfull, litt sjenert og du har et noen venner og en familie. Du jobber i en klesbutikk, der du drømmer deg bort til fjerne scener og skriver låter for band, mens du ser for deg kunstutstillinger og profesjonell dans. 

På jobb kommer du iblant borti en renholderske, som du komplett overser. Du hilser ikke engang. Nei fy, tenker du, full av fordommer. Tenk å jobbe med det hun gjør. Hva gikk galt liksom, tenker du, mens du hever hue og kniper sammen dine trangsynte øyne.

 

I virkeligheten er denne renholdersken medlem i et fantastisk bra band som er på utkikk etter ny låtskriver. Om en måned kommer bandet til å slå gjennom internasjonalt, og sanne mine ord er dette de siste ukene du ser henne jobbe med å vaske opp skiten din. Som Europas beste trommeslager hun er om et par uker, kommer du snart til å ønske autografen hennes. 

Du lager deg selv blindspor med fordømmende holdninger. En mulighet du hadde rett foran øynene dine ble ødelagt av dine egne fordommer, og din evne til å se ned på andre.

 

What to do: Skjerpings ASAP! Fra nå av er det smalltalk som gjelder, og det også med de du tidligere anså for å være “samfunnet’s nederste trinn”. Alle mennesker bærer på sine ryggsekker, og om man er lege, renholder eller butikkansatt teller ikke. I disse ryggsekkene finnes uvurderlige skatter, og det er dem du skal se etter når du prater med folk. For alt du vet kan det hende du matcher deres interesser, om det er en heterofil, trans eller homofil du snakker med, eller om det er en freak of nature. 

 

Nettverk handler om magnetisme. Hva er det du synes er spennende å drive med? Hvilke poler ønsker du å trekke til deg og bli kjent med?

Har du hørt om påstanden om at man får bedre flaks dersom man snakker mye med hvermansen? Altså dette med smalltalk. “Jøss; den blusen var nice ass! Ha en fin dag!” “Steike som det regner i dag, bra vi sitter her inne i toget, hehe..” “Unnskyld, vet du hvor jeg finner OlaNordmannsgate 1?” Det å tørre å se fremmede mennesker i øynene og knytte kommunikasjonsknuter her og der, er veldig viktig, og kan åpne nye dører for deg. Men du må legge bort fordommene dine. 

 

For, en vakker dag kan det hende den andre togpassasjeren er en stor kunstner med ateliér plass nok til dere begge. En sjelevenn for livet som det kan synes var meningen du skulle støte på. Kan hende var det nettopp regnet der ute som fikk dere inn på temaet maling. “Bra jeg ikke bærer på maleriene mine i dag ass!” -“Maler du også? Hva da? Stilleben?” 

Du trenger ikke å VÆRE utadvendt. Ovenfor fremmede mennesker kan du rett og slett sette på deg en maske laget av åpen og ærlig folkelighet. 

Et nettverk skal være satt sammen av mennesker du finner interessante og spennende. Dere skal surfe på de samme energibølgene, og tørre å se i samme retning. Og du skal ikke slutte tråden ved et menneske. Hvem kjenner dette interessante mennesket? Har hun en søster som liker å danse? En søster du kan shake kroppen til eksotiske rytmer sammen med? Ei du kan delta på gøyale konkurranser med? 

Og denne søsteren kjenner kanskje en gjeng med folk som liker å reise og synge karaoke? 

 

Det handler om å være åpenhjertig og åpensindig. Det å ha evnen til å se the rockstar i renholdersken, og den store kunstneren i en random togpassasjer en grå regnværsdag. Det dreier seg om å se fargene i fremmede mennesker selv om de kan synes å være ensfargede ved første øyekast. La ikke øyekastene dine være trange. Dropp trangsynt og go for “sky’s the limit”.

Jeg husker det buddhistiske paret fra Singapore på flyet mellom Værnes og Gardemoen. Den første flyturen med min da ett år gamle sønn. Det snille paret og jeg skravlet og ble litt kjent der over skyene, og de ga seg ikke før jeg hadde fått plassert minsten i barnevogna si på Gardemoen. To vakre hjerter som gjorde flyturen til en drøm. 

Eller min gode venninne som jeg møtte gjennom en jobb. Vi bare MÅTTE bli kjent, og nå kunne vi ikke tenke oss livet uten hverandre.

Da jeg leste “Føkk Lykke” av bloggeren Marte Frimand-Anda, måtte jeg bare ringe henne og takke for boka. Det endte i en Oslotur med et supert kurs av CasaKaosbloggeren, og vi holder kontakten. Førr ei dame.

 

Å være frampå er ingen uting i 2017. Vi flyr hit og dit og surfer på nett, mens vi stadig vekk utvider våre horisonter. Hva med å stoppe opp og lag dine knutepunkter med “tilfeldig kommunikasjon ala avslappet og åpensindig”? Da vil du til slutt kunne se tilbake på et mønster du kan kalle “nettverk”. Etter hvert som årene går, vil du kunne se dette nettverket utvikle seg tredimensjonalt i et personlig spor, kun for deg. Only for you! Det å bli kjent med mennesker med samme interesser som deg, er noe helt annet enn å søke etter et nettverk med “folk du har bruk for”. Ok så du hadde ikke “bruk for” en renholderske, tenkte du dømmende. Men du kunne fått en venn for livet. Et menneske med samme interesse, og en brennende iver etter å formidle akkurat den rockemusikken du elsker å skrive låter til. 

 

Jeg liker ordet nettverk nå. Før gjorde det ordet meg usikker. For jeg var renholdersken som ble kalt vaskekjerring av en frekk butikkansatt. Jeg hadde ikke knekt kodene i livet mitt, og hadde for dårlig selvtillit til å tro jeg i det hele tatt var verdt noe nettverk. Nå knyttes det her, og knutepunktes der, og jeg faller for sjarmen i det hele. Jaggu er det mange spennende mennesker å bli kjent med. Og vi har begge veier alltid god utbytte av å bli en del av hverandres nettverk. “Skulle ikke du og jeg bare samarbeidet på et eller annet plan?!” -“Hell yeah og så bare kjører vi på og lager en låt hva?” -“Ja og du og jeg kan gi ut ei bok, for du er forlagssjef, ikke sant?” “Og du, du er regissør? Ok da blir det film da, for jeg er skribent?” “Oh je, let’s do it!”

 

Let’s do it. Let’s rock life. Å bygge nettverk skal være spennende action, og morsomt som den beste stand up. Gjett om det var gøyalt for ei som meg, å oppdage at det grå ordet “nettverk” egentlig var fargerikt og smashing nydelig.

 

Du leser forbipolene.blogg.no ; now go do some positive network!