Det er showstemning i Stjørdal. I kveld er det Bamses Pub som er byens navle, for ingen ringere enn Einar Tørnquist og Morten Ramm har inntatt Scandic hotell på Hell for noen dager (Ja eller hvor er det egentlig dem sover mens de er her?)  Bare for gode gamle Bamse’s skyld.. Et hyggelig filmteam og de to komikerene reiser nemlig omkring i landet i disse dager for å lage en ny TVserie produsert av Monster entertainment. 

De jobber for å stoppe sniksossifisering av steder de reiser til, ved å gå inn for å redde utrydningstruede butikker, puber etc. De bruker 4 dager på hvert sted og ca 2 uker mellom. TV-serien vil bli vist på TV 2 utpå våren, og har enda ikke fått tildelt tittel.

I kveld er hele 3 lokale MC-klubber invitert til puben, for å forenes der, som i gamle dager. Dørene er åpen for lokalbefolkningen; det er invitert til fest på Bamses pub! 

Innspillen starter, og Monster-teamet setter i gang profesjonelt opptak. Flotte motorsykler imponerer i takt med at røykmaskina pumper ut tøff effekt.

Fyrverkeri for gode gamle Bamse. 

F v Stig Ole Teigen, Morten Ramm, Einar Tørnquist og medeier Cornelia Thøtinen.

Sammen med min bror Hans Even, får jeg med meg et amazing show, utenfor Puben. Vi beveger oss etterhvert inn, der det er stappfull partystemning. Jeg har ikke sett Bamses Pub så folkerik og glad siden jeg snek meg inn der som 16åring.

F v: Marthe Cecilie Stamnes Johansen, Cornelia Thøtinen og Stig Ole Teigen, 3 stk entusiaster for puben. Marthe bak bardisken, Cornelia og Stig Ole som eiere. Jeg overhører i løpet av kvelden Cornelia snakke om Marthe. Skryte av at hun har stilt opp hele kvelden og stått på. Sånnt liker vi, ikke sant? Framsnakk er i det hele tatt coolt, men framsnakk av ansatte er enda bedre, Cornelia…

Jeg får en vennlig Morten Ramm og en imøtekommende Einar Tørnquist på tomannshånd. Snille Pubeier Stig Ole Teigen sørger for at jeg får bruke 2.etg av puben som bloggervjulokale. Vi sniker oss under gitteret, og opp i toppetagesofaen, Tørnquist, Ramm og Dalland. 

Jeg spør om dem mener det er håp for puben våres, som skal rives snart. Der ligger et ønske i lufta om at puben må få plass i de nye lokakene (=lokalene. Men “lokaker” sounds great for en usossete pub) som skal bygges der puben står nå.

De svarer kjapt i kor, nærmest før jeg rekker å spørre: “Absolutt!”

En ivrig Tørnquist tar ordet: “Sett at denne fantastiske brunpuben hadde ligget på Grunerløkka i Oslo, da hadde den vært en stor suksess!” 

De prater om at lokalbefolkningen kanskje må urbaniseres litt i sitt syn på puben, mens de skryter av den gode gamle Bamsepuben våres. 

De forteller at det de synes må endres på, er at det må arrangeres flere konseptkvelder på Bamses pub. De har dartkvelder på puben, og det er jo bra. Nå er det ønskelig at det i tillegg plottes inn intimkonserter og egne MC-kvelder. Blant annet. Her er det rom for å være kreativ.

Morten er opptatt av noe han mener er veldig viktig: “MC-klubbene dere har her, har fått nok dritt nå. Nå er det nok.” Han snakker om at folk nå må få øynene opp for at dette er hyggelige miljø der de mekker sykkel og kommer sammen. Dette er noe han ivrer for, og ønsker å komme med som et budskap. Et budskap om å slutte å dømme MC-miljøet. 

Samtalen dreier inn på hårkrisa mi. Vi ler litt av den, og jeg blir litt roastet. får streng beskjed av Morten om å ha meg til frisøren. Jeg forteller dem at det er ikke så nøye, jeg er jo ikke fisefin. Hallo, det er meg, klomsete Helene. Tåler at håret har en dårlig periode. Litt pre-hårielt akkurat nå. Jeg bare venter på at håret skal vokse ut, så sorry, Morten, det er mulig at jeg kanskje sannsynligvis dropper frisørbesøk i nærmeste framtid. . .ok kanskje da. Maybe baby.

-“Siter oss på denna a: Vi lar oss IKKE BLOGGE. Til vanlig! Du er kjempeheldig, for vi har sagt nei til mange bloggere. Få med det.” De to komikerene setter igang et lite komishow foran meg der oppi den lille sofaen oppå Bamseloftet, mens de forteller om alle bloggerene og journalistene dem har dumpa og sagt et høyt og rungende nei til. Så peker de på meg med store Ramm Tørnquist- øyne (Mer duftende ønskequist-blikk)  som om vi spiller inn Torsdags kveld fra Bamses Pub, og sier høyt i kor: “…så DU, er HELDIG DU!!” 

Jeg hører ironien. Ser den også. Dette er ikke noe divamenn, more like happydudes rockalike. Pæra henger ikke så høyt her i gården. Kanskje har de ikke hatt tid til noen andre bloggere enda.

-“Hvorfor vil dere la meg bloggervjue dere da?”, spør jeg humrende.

-“Jo det skal vi fortelle deg. Du har catcha oss på er særdeles dårlig og ømfintlig tidspunkt! Vi har drukket.” 

Morten og Einar daa.. jeg tror nok at grunnen til at dere velvillig lot dere bloggervjue av hårkrisa herself, er fordi dere bare elsker oss Trøndere. Jeg både hørte og så jo det da dere sa til crewet at dere ville være lenger. “Bare dra!”, sa dere. “Vi vil være lenger.” 

Ser du DET, “Bare Egil”: De ville være lenger! Klokka halv ett på natta ville Ramm og Tørnquist være LENGER på Bamses Pub..  Og til slutt viste det seg, at det ville Egil også. 

Bamses ække så verst, hva, dere? Let’s keep it!

Redd brunpuben våres! 

Hyggelige Ida Holtet jobber i produksjonsteamet for Monster entertainment, bak TVserien. 

Jeg slår av en prat med mannen som i 1990 sammen med Erling Sæternes startet opp brunpuben Bamses pub, nemlig Vidar Nilsen. Det var Vidar som laget møblene, i et slags verksted i Hommelvik, med tømmer fra gamle Alvergården rett borte i gaten der Bamses pub ligger. Panelet i veggene oppe i 2.etg stammer fra et gammelt hus oppe i Elvran.

Vidar påpeker at bamsen på hans gamle jakke…

….ser triveligere ut enn den nye bamsen på up to date T-skjorter. Hehe jeg er enig som fy, Vidar.

Her sitter f v Kari Anne Krogstad, Martin Heggli og Marte Leive i møblene som Vidar Nilsen en gang i 1990 laget for hånd.. Ved en evt ny Bamsepub, håper vi på rekonstruksjon av Nilsen’s møbler inne i hele puben. Også slik det så ut oppe i 2.etg før. Å få oppleve de klassiske brunpubmøblene på ny, ville blitt historisk for alle oss som har tilbringt trøndertimer inne på Bamses opp gjennom årene. Håpe, ønske og atter håpe…

 Lykke til, gode gamle Bamsefar.. Jeg kommer til å gråte bittelitt den dagen du blir revet. Det er noe med det… du er ikke bare en pub. Du er så mye mer minnerikt enn det.

Kremt, minnerikt og minnerikt fru Blom og Karse og hele sulamidten; jeg har nok mange ganger i mitt tidligere liv som vindrikker, slitt litt med å huske dem der minnene. Men: Det var TIDER DET, Bamse Brunpub …tider det … 

Folkens! Lokalbefolkens! Vi må verne om brunpuben vår! Møt opp på Stjørdal torg lørdag kl 14.00, bli med Morten Ramm, Einar Tørnquist og Monster-teamet for å demonstrere mot sniksossifiseringen av Stjørdal. Bli en del av historien og kjemp for å beholde eldre deler av byen vår. Stå på for å la Bamses Pub bygges og blomstre opp igjen. Vi har jo ingen Bamse å miste! Dere vil bli belønnet med spennende konseptkvelder på puben, og et forrykende show på TV2 til våren 😉

Lykke til!

Jeg skal komme til “dagens infit”, må bare hive meg med på rumpemoten først. Han Bjarne starta den moten for mange år siden, og ropte ut over landet: “Æ e så glad i rumpa mi!!” 

De hørte det hele veien over hav, land og strand, og svarer i disse dager med plenty big booty-låter. Både Iggy, Beyonce og Nicky har hevet seg med på rumpemoten. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg nødig vil degradere og objektivisere ned oss superintellegente damer til ei dirty rumpe, ja så kan vi jo trøste oss med at det var en mann som starta moten. En mann som er så glad i rumpa si at det slettes ingen ende vil ta.

Here it is! Dagens infit. Jeg er inne, og har ikke tenkt meg “out” i dag; så det må fit’e med “in”. Altså blonds have more …brain pain. Uansett: Bukse fra New Yorker til 69 kr. Sokker fra Cubus, og en gammel og glemt tskjorte.

Even ble hentet av pappan sin nettopp. Og jeg ligger her og spekulerer…

Enten har man en greveling grevelang i taket, eller så har man han derre Carlson. Jeg rekner med at jeg har Carlson, siden jeg har vindu i taket. 

Kremt. Likte ikke helt tanken på å få Carlson inn gjennom takvinduet mitt. Det vekket ikke videre lystige tanker. Faktisk. Såvidt jeg “kåmmer ihåg”, var ikke Carlson helt min type da vi var unge. Heller ikke Titten tei og Gulasj.

Anyway. Ha en lovely day. Her skal det skrives og spises cheez doodles, sånn at rumpa mi stays in fashion! Big booty doodles 👌

Innlegget inneholder reklame

Tenkte jeg skulle reklamere litt for min bror Hans Even i dag. Under artistnavnet Hans Leven, ga han jo ut sine første to singler i går, 20.oktober.

Etter bolle, vann med is, tekstskriving og babymiddag inne i den koselige kafeen Frk. Renbjør på Levanger, skulle vi gå og rekke toget. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var da jeg fikk et søsterlig forbipolent innfall av et såkalt utadvendt trøndersk anfall … neida. Vi spoler tilbake litt: …innfall om å gi et musikktips til bakgrunnsmusikk før jeg ruslet ut med Emaljunga og lille Even..

Servitør Silje smilte og avbrøt meg vennlig: “Ja, Hans Leven ja. Han har æ hørt om. Ei venninne fra Frosta sendt mæ link med låtan hans kl fire i natt hehe. Æ like norsk musikk chu.”

Hyggelig, Levanger. Hva med dere, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Namsos? Kommet dere inn på Spotify eller itunes og hørt “Morgengry” enda? Eller “Vintertid”? Hva med Malvik, Trondheim og Melhus? Og resten av landet? Opplevd følelsen av å nynne med til “Morgengry” i det dagen gryr med en kaffekopp i sine gryende hender? 

Aanbefales, og vil gjøre dagen din sabla bra 😉 

Mange ganger kan det virke som om samfunnet vi bor i har uskrevne lover og regler. Som vi alle vet om. Jante var en by, og vi bor alle i Aksel Sandemose’s danske versjon av tettstedet innimellom. Men. Samtidig som du virkelig aldri må finne på å tro at du ER NOE, må du huske på å ivareta din stolthet som om DU ER NOE. Liksom.. På en slags måte..

Jeg lever og ånder for pappa’s råd i 1997: “Vær åpen.”

 

Som mange av mine lesere vet, opprettet jeg tidlig ei gruppe omkring babyen i magen under mitt 2.svangerskap. Dette pgr av min diagnose bipolar 1, og historikk ved tidligere sykdomsforløp. Jeg koblet inn alt som var av hjelpeapparat, og har altså ikke ord..

Jeg fikk sånn en rørende oppbacking som jeg nesten ikke kan forklare. Vi dro til 1års sjekkpunkt ved sykehuset Levanger i dag, inne hos familieambulatoriet. Da Even var 6 mnd, var vi på liknende, halvtårssjekk. Dette er en moderne og svært oppdaterende type grundig oppfølging av lillevennen, med flere eksperter. Jeg opplever det lærerikt, med mange geniale råd til meg som mor.

Visste du f.eks at det å stryke skjeen over leppene til barnet ditt for å stryke bort matrestene etter å først ha gitt h*n den skjeen med mat, er feil? Jeg lærte det av en fysioterapeut i dag. Det er fordi leppeberøringen setter i gang den reaksjon hos barnet at det stikker tungen ut. Det forstyrrer spisingen, blant annet. Rent psykologisk blir det som å gi barnet noe, for så å ta det tilbake. 

I dag var psykolog, fysioterapeut, familieambulatoriet og barnevern til stede. Altså, jeg har hele tiden hatt barna i fokus, og tenkt “vern barna mine”, og “lær meg mest mulig”. Dem i barnevernet har sagt: “Helene! Du trenger ikke mest veiledning, men positiv tilbakemelding. Du må få høre alt du gjør bra!” På veien hit har jeg vokst som mamma. Virkelig. Vokst, og kan aldri krympe tilbake til hva jeg var før.

“Det går for bra, Helene, vi trekker oss ut nå.” Fikk jeg høre av verdens triveligste saksbehandler i dag. Barnevernet, med de to flotte damene som jeg nesten er blitt glad i, skal ikke være med lenger. Og det er lenge siden de luftet dette med å trekke seg ut, fordi alt gikk så fint med den lille guttebabyen som smilte seg hele veien hit.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kaffeprat og masse gode råd og nyttige tips, er hva jeg kommer til å huske. Og jeg kommer aldri aldri til å glemme all den positive støtten jeg fikk som gravid, i fjor på denne tiden som nybakt mamma, og gjennom året vi nå legger bak oss.

Vi har hatt samme fokus, barnevernet og jeg: Babyen som nå snart slettes ikke kan kalles baby lenger. Mitt elskede lille barn, min dyrebare gullskatt..

Ja. De har jo rett. Jeg har selvtillit som mor nå. Og jeg er ikke redd for å spørre ekspertene om råd dersom det behøves. Jo da, de tenker riktig omkring dette med at jeg lever med diagnosen i remisjon, hvilket betyr at jeg er symptomfri og har vært det i flere år. Jeg er også skjønt enig med dem i at jeg er blitt en sterk og modig mamma som tør å tenke sjøl.

….det er bare det at jeg kommer til å savne dem..  Den kule saksbehandlerdama og den herlige miljøterapeutdama. To ladies som har vært der hele tiden. Jeg har tårer i øynene mens jeg skriver dette. De representerer en så følsom og spennende periode i mitt liv. Og først og fremst starten i min minste sønn’s liv.

Jeg visste ikke hva som ventet meg da jeg tidlig i svangerskapet bestemte meg for å danne ei ansvarsgruppe med helsesøster, sykepleier, barnevern, familieambulatoriet og oppfølgingstjenesten. Jeg hadde gjort det før, men det var 5 år tidligere, og med en svært umoden holdning til medisinering og diagnose. I ettertid er jeg også fornøyd med dem fra det offentlige som fulgte oss da.

…visste bare at jeg ønsket det beste for babyen som vokste inni magen min..

Jeg ble aldri syk igjen. Ingen i gruppa var noensinne bekymret. Det gikk over all forventning. Og innimellom hadde vi disse fantastiske møtene, før og etter han kom til verden, disse 6 kloke konene og jeg. Oppmuntrende ord danset rundt ørene mine, og i tillegg fikk jeg besøk av noen av damene, i den tøffe perioden med svangerskapsdiabetes og høygravid tilstand. Jeg bare digger dem alle. Det er alt jeg kan si. Skikkelig liker den enorme støtten vi har fått i form av ord og oppmøte.

Nå trekker de seg altså ut av bildet, to av dem. Og den fantastiske sykepleieren går snart av med pensjon. 

Det er ikke det at jeg ikke tror jeg greier meg sjøl. For det vet jeg at jeg gjør. Jeg kan aldri gå tilbake til den usikre unge mamman jeg engang trodde jeg ville bli..

Det er det, at når noen har stått stødig og muntre omkring ditt lille barn og deg, vært så utrolig gode å ha, da kommer det nok til å bli et savn.

“Han ligger  i utvikling akkurat der han skal på skalaen. Han scorer perfekt!” Den svenske eksperten av en fysioterapeut står og smiler foran meg, mens han ivrig forklarer at ettåringen min er fullstendig frisk og normal i utvikling, at alt er bra, og at jeg må tro på at jeg har gjort en god jobb som mamma. Det er på slutten av sjekkpunkt 1års, og jeg kan bare ikke fatte det …  Jeg mener. Jeg fatter det, men altså: jeg forventet ikke i fjor at alt skulle gå så BRA!

…de sier jeg er GOD NOK! Mer enn god nok..  JEG, med diagnosen som bidro til en svært variabel fortid, er GOD NOK SOM MOR! …etter alle bekymringene jeg hadde under begge svangerskene, lander vi nå altså på dette deilige: at min smilende guttunge på bare 1 år, viser seg å ikke bare score toppscore hos fysioterapeut, men helt fabelaktig også hos helsesøster, psykolog og barnevern! 

For meg er det enormt! Guttene er mine store idoler, to herlige små som har min fulle respekt.

Jeg sier som fysioterapeuten sa på sykehuset i dag: Barna og deres behov er toppen av pyramiden. Alt annet skal være under. De små uskyldige kommer først, koste hva det koste vil.

Det skumle ordet barnevern..  Jeg har fått med meg at mange har opplevd negative hendelser i forhold til barnevern. Og dette med andre utfall respekterer jeg, og forstår at det må være tøft. Mye må sikkert jobbes med i denne etaten, som med det meste andre som ligger under styring av alt fra budsjett til politikk. Jeg skal ikke legge meg bort i dette, for det har jeg altså for mye medfølelse til. Det er barna våre, vi elsker dem, det kan ikke gjøres feil omkring dem.

Ja jeg var redd. Ja jeg leste over alt at man ikke burde koble inn den etaten, samme hva. 

Men jeg tenkte at jeg selv ville verne barna mine. At det heter barnevern. Ikke “foreldrevern”. At vi hadde samme fokus, dem og jeg som mamma. Dessuten, hva om jeg, tross økte medisindoser, ble syk på ny under siste svangerskap? Da ville jeg at noen skulle verne barnet mitt, til jeg ble frisk. Vi voksne har andre instanser å lene oss til hvis vi behøver hjelp. Barna bør få ivaretatt sine rettigheter, de også. 

For min del ble hele opplevelsen hva angår barnevern, noe veldig positivt. En fantastisk utviklende og lærerrik reise, som barna mine nyte godt av. Den dag i dag har de en frisk, stødig, sterk og meget selvsikker mamma, som gjør alt for dem. DE er i fokus, først og fremst.

 Altså, lander jeg her nå. På det faktum at det å bringe inn to damer fra barnevernet tidlig i svangerskapet, ble til noe veldig bra. To damer med samme mål som jeg: barnas velvære. Jeg trodde jeg behøvde veiledning. Vi kom aldri helt dit. Men jeg mottar mer enn gjerne veilednig senere av kompetente eksperter, dersom vi får behov for det. 

Hva er best for barnet… Hvordan føles det å være liten nå.. Hvordan kan gjøre det for at barna skal ha det bra? Det er setninger som klinger fint i mine ører. Det er ord jeg gjerne reflekterer over. Vi skal ikke tenke på VÅR FASADE! Vårt rykte, vi voksne! Vi skal kun ha barna’s beste i fokus. Det som er det beste for BARNA!

…jeg tenker slik. Og på det med å forsikre barnet i magen min med kyndig personell. Det ble til et slags sikkerhetsbelte, den uka tidlig i svangerskapet da jeg inviterte ombord ekspertene. Det viste seg at vi tenkte i samme retning, barnevernet, resten av gruppa, og jeg. 

Det var altså MIN erfaring med blant annet barnevernet. Og jeg tar det med meg som et meget godt minne. 

Jeg ville ikke nølt igjen. Dersom jeg skulle gjort dette på ny, ville jeg gjort det likens. Og jeg sender en stille takk til 6 kloke koner som jeg ikke kommer til å glemme engang på mine eldre surrete dagen. 6 damer med evner til å slipe fram en diamantmamma, akkurat da jeg fortsatt var uslepen. Og som backup: proffe psykologer, leger og fysioterapeuter  ☺ 

🌈🌞🍃💙 For mine barn. Barna. Ikke for mitt eget rykte, anerkjennelse eller fasade. For mine skjøre, verdifulle barn. 💙🍃🌞🌈

Det var duket for 1-årsdag, så vi samlet oss alle 4 her på Stjørdal, superbror Mathias, beste pappan Tore, bursdagsbarnet Even og crazy mama meg. 

Stakkar lille vennen måtte til 1årskontroll hos helsesøster og få vaksine akkurat i dag. Etter det kom ikke smilet like lett som før. Men Even og Mathias har heldigvis en snill pappa som tok oss med på kafe og spanderte is på alle, før vi inntok gatekjøkken og spiste pizza og kebab. Så vi kosa oss skikkelig likevel. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Superstolte foreldre …no words! 

Vi elsker deg så inderlig, lille Even. Jeg mener, vi skikkelig digger deg altså! I løpet av dagene mot helga skal vi bake masse for deg, for lørdag inntas kåken av feirevillig familie med glade store og små, iihaa for deg og alle piratpapptallerkenene, piratbegerene, smileyballongene, geleen og kakepynten! Søndag hadde det jo vært coolt å invitere alle de små baby boom vennebeibisene dine, ikke sant? Det ser faktisk ut til at prinsessepia di Mina Madelen, som fyller 1 år torsdag denne uka (dere møttes jo på barselavdelingen som nyfødte små sjarmtroll i fjor), vil ha fellesbursdag sammen med deg søndag! Digg assa, high baby five for miniparet 👐👐

Sååå GLAD for at DU er til, koseklompen våres, klemmer og koser fra storebror, far og mor 💙💚💜

Kom dere inn på Spotify, folkens, eller itunes, og søk opp Stjørdal’s nye trønder-rocker. I dag ga han ut sine to første låter, og starter rolig med Morgengry og Vintertid. Morgengry har jeg forelsket meg helt i, brodern. Jeg har smuglyttet på de låtene han enda ikke har vært i studio og spilt inn. Og selvfølgelig forsikret meg om at jeg kan bli med en gang til i studio og blogge derfra når den tid kommer. You go loud, brother!

Gratulerer så innmari veldig mye med 1årsdagen din, lille smilende solstråle! Livet vårt er så mye mye bedre med DEG i det 💙

Jeg gråter i kveld. Rett og slett. Tårene triller. Tårer for alt som gikk så bra! Rørte gledestårer for en baby som har smilt seg gjennom hele sitt første år, og fått mange til å undre seg over hvordan det er mulig at en liten gutt alltid er så glad og smilende. Jeg har hele tiden visst hemmeligheten. For jeg bestemte meg allerede da han var en bitte liten i magen min, at jeg skulle smile til han hver eneste dag. Samme hvordan humøret mitt var, skulle han få så mye mammasmil at det var hva han speilte seg i.

Jeg elsket han hele svangerskapet, og kunne bare ikke vente med å få møte han..  Men det var tøft. Med de heavy minnene fra første svangerskap, da jeg ble veldig syk, gjorde jeg alt annerledes i fjor. Jeg lot legene øke medisinene og følge meg. Jeg opprettet ei ansvarsgruppe, og opplevde dette nettverket positivt. Fikk svangerskapsdiabetes, stakk i meg selv insulin hver kveld og kunne ikke spise frukt, godteri, potet, ris og pasta, eller drikke melk, juice og brus.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg taklet det. Alt var tøft, vi hadde brudd i forholdet, og en periode kunne jeg ikke si et eneste ord uten at tårene trillet. Men alle møtene måtte gjennomføres og dietten skulle opprettholdes. Blodsukkeret måtte måles 8 ganger daglig. Og jeg ville holde ut. Gleden tok over. Denne voldsomme ekstasen over at snart ….snart skulle jeg FÅ MØTE HAN! 

Den eneste jeg virkelig ville ha med meg på det avtalte keisersnittet 20.oktober 2014 var svigerinnevenninne Astrid. Og tenk, søndag 19.oktober ble hun med meg til Innherred sykehus og vi la oss inn der sammen. Astrid var med, nesten like høygravid som jeg. I ettertid sier hun at jeg var fryktelig dårlig til å faste  den natta før operasjonen. Og jeg snorket noe så hinsides alt i verden.

💜tøffe herlige Astrid💜

19.oktober, 2014: to store mager med verdifull last…

Jeg var så livredd rett før keisersnittet. Hva om noe gikk galt? Hva om jeg aldri fikk møte han? Og Mathias, jeg ville følge barna mine videre i livet..  Astrid satt stødig ved min side under operasjonen, og jeg var våken på spinalbedøvelse. En munter gjeng med leger og sykepleiere førte oss varsomt og humoristisk gjennom det hele. Astrid gråt med meg av glede, mens lille Even gråt sin vei inn i livet. Ja, han gråt allerede inne i magen, før de tok han ut. Han var frisk og klar for livet. Da jeg fikk han på brystet, boblet jeg over av en enorm mammakjærlighet, og kraften skyllet over meg. Jeg kunne klare ALT! Alt for barna mine, og dette: dette skulle jeg klare. Jeg var for alltid uhelbredelig lykkelig. 

Se disse gutta. Storebror Mathias er så innmari glad i lillebror Even at det hender seg han legger seg ned og gråter på gulvet dersom Even faller og slår seg. Livredd for lillebroren sin.

Even Even.. Lille lille Even, tusen takk for alle smilene vi har fått av deg dette første året ditt. Du skulle bare visst hvor mye hvert smil betyr for oss. Jeg gråter av glede for deg i kveld, for at du finnes, og for at alt gikk så bra. Du får jo bare skryt du, av alt fra leger og fysioterapeuter til helsesøster og alle andre som følger deg. Jeg ville sikre deg, så de følger deg og er der hvis mamma lurer på noe. Alt for dere, lillebroren og storebroren, vi elsker dere ♡♡

 
Astrid, jeg vet at du leser dette. Og jeg vil du skal vite at du nok ikke aner hvor viktig du var for meg og lille Even disse to dagene i fjor. Jeg kommer aldri til å glemme hvor tøff du var. Svimmel og høygravid var du, med fare for å svime av. Men tenk, du gjorde det likevel. Du var med oss i noen av de viktigste timene noensinne for oss. Da jeg så gledestårene dine, forstod jeg hvor ekte det var for deg, og de tårene var den største mammagaven jeg kunne fått.. Tusen tusen takk, vi er så glad i deg og lille vennen i magen din. For nå er den stor igjen, magen din. Du bærer fram nr 3, sterk og tøff som alltid. 

GRATULERER MED DAGEN EVEN 1 ÅR, 20.OKTOBER ER DIN DAG, OG DU SKAL FEIRES HELE UKA! VI DIGGER DEG, GOGUTTEN VÅRES OG STOREBROR SIN STOLTHET 💙

2 b an outsider  ….is pretty damned cool!  Tenk over det, du trenger aldri å vurdere nøye gjengen’s uptodate kleskode, måte å formulere setninger på slik at det står i stil med siste skrik hva angår akseptabel tale, eller bruke tid på å oppdatere deg innen normens atderdstype.. Muligens er du et sort får. Men dersom de andre er hvite sauer, vil den ulla etterhvert bli preget av møkk. Et sort får forblir sort, med nydelig svart ull.

For meg kommer det på det samme om det er snakk om å passe inn i en sekt, et politisk parti eller en omgangskrets med uskrevne regler. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Jeg vil være fri. Fri til å komponere mine egne meninger. Min egen humor. Mine egne grenser. Fri til å sette sammen min egen stil, både her hjemme og når det kommer til måte å kle meg på.

Mangfold. Ytringsfrihet. Egne meninger. Ord som danser i mine ører. Jeg kommer aldri til å passe inn i sekten din, gjengen din eller partiet ditt. Det vil alltid være noe jeg ikke er 100 % enig i. Så oppi hue mitt, fikser jeg alle slike standpunkter selv. Jeg trenger ikke noen til å vise meg hva jeg for tiden skal like. Min mote skifter når det passe meg, og ser ut som hva kun jeg har bestemt at det skal se ut som.

Jeg gikk i dybden av Janteloven, tidligere i sommer. I innlegget “Jante var en by, og der bor vi alle”, skrev jeg om hvor digg det er å være en såkalt outsider. 

Jeg har alltid vært utenfor. Utenfor, sammen med mine mange originale venner. Jeg har for sterke og egne meninger til å “passe inn” i noen som helst minoritet. Jeg VIL ikke “passe inn”, vil ikke miste meg selv på det viset.

Jeg var 18 år da jeg rømte til Stockholm fra tvangsinnleggelse og feilmedisinering i Norge. Alt er skildret i innlegget fra Juni 2015: “På rømmen i Stockholms gater”. Der jeg møtte realiteten i Sveriges flotte Gamla Stan, var min virkelighet. Andre på min alder satt på skolen og utdannet seg innen normen. 

De ga meg elekrosjokk etterpå. Og samme hvem jeg tok en kaffe med etter det, kunne jeg ikke finne riktig tid og sted til å nevne hva jeg hadde opplevd. Som: “Kremt. Jo. Vel. Mens du var på den festen, var det helt grillsesong oppi topplokket her liksom..  …ååja da ja, den matteprøven ja, jo nei den dagen var jeg på leting etter en plass å sove i Stockholm, mens jeg nektet å reise hjem til låst tvang og helt feil coctail av piller ..som jeg ikke ville ha.” 

Jeg har bred erfaring med å være “utenfor”. Og sannheten er at, her trives jeg. Jeg er forlengst blitt for sterk til å kunne leve med uskrevne regler i en minoritet. Å forandre den jeg er for å bli akseptert. 

Hvis du er ung. Hvis du er utenfor, og fortsatt synes det svir. Hold ut. Det kommer til å bli lettere å være deg, du som vennes til å være original og standheftig, enn alle dem som daglig jobber hardt for å være noen andre enn hva dem er, for å passe inn. Vi er ikke her på jorda for å “passe inn”. 

Vi er ikke her for å være feige og veike, som den meningsløse gjengen du ser der ute på byen. Hun som hilste og pratet med deg før, men som tydeligvis har blitt strammet opp av bidronninga. Og nå kan hun bare så vidt nikke til deg. For de andre har lært henne at det strider mot partireglene og trosretningen i gjengen å like deg. Fordi du er for original, for sterk. En trussel mot reglene, er hva du er. En outsider som ikke høre hjemme blant dumme, lettpåvirkelige sauer. 

Slapp av. Relax. Senk skuldrene..

Slike bidronninger på villspor, finnes overalt. Det er dem du finner inne på institusjoner etter flere tiår i sus, dus og biesurr, fordi de “møtte en vegg”, en vegg de ikke kunne bestemme over. Du skal smile til dem og føle med dem. 

De har det ikke lett, noen i bieflokken, skjønner du. Stakkar, dem har det jaggu ikke lett. Tenk all den jobbingen med å opprettholde prikkfri fasade. Alt det harde arbeidet med å alltid forsøke innbitt å aldri for en hver pris være seg selv. Å huske alle partireglene. Å samle nok juicy honning, ikke til seg selv, men til dronninga og hele bieflokken, må vite, for å holde seg akseptert. Å til slutt slippe ei lita bønne, så stinkende avslørende, at utfrysningen fra det lille samfunnet plutselig er et uutholdelig faktum. 

Og hvordan skal de takle DET? Å være utenfor for aller første gang? 

Vær takknemlig for at du er en outsider. Vær glad for at du er herdet og i stand til å takle en hel storm alene ute på havet. For det kommer alltid mer eller mindre små eller store stormer man må fikse. Som outsider slipper du å tenke på noen i bieflokken gir opp og blåser bort underveis. 

Sett din tyngde down on the ground, og gå gjerne underground to make a sound, bare du gjør det på din måte. Personlig greier jeg ikke å respektere folk som tror de må gjøre alt på siste mote’s måte 😉 

Jeg er omgitt med herlige, sterke, tøffe, inspirerende originaler. Like gone out side som meg selv. Det er derfor vi kan kommunisere sammen på et tilfredsstillende nivå. Det er derfor vi er så lykkelige. Fordi vi er fri. Kom join oss her ute. Gi bidronninga sparken, kom deg ut av maurtua eller røm fra sauebingen. Vær deg selv, som den tøffe originale du er. Og opplev betydningen av ekte kreativitet og egne, selvbestemte regler i DITT liv. 

Lykke til, sauen, bia, mauren eller hvem du nå er. Jeg og alle de andre sorte fårene er her ute, så du ser oss ikke enda, der inne fra.

Men hvis du kommer ut hit i det fri, vil du se alle de fargerike måtene det går an å pynte svart ull på  😉

Jeg har vært helikopter i hveld. Mathias var bil. Even var aldeles ikke trøtt, og ville både spise mer kveldsmat og se på at vi lekte helikopter og bil, mens Norges talenter viste hva de kunne fra skjermen.

Vi hadde altså fredagsfest, og bordet bugnet over med Gresk moussaka, godis, brus og juice. Vi rullet rundt som vanlig og bare digget helgestarten. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Først natta for Even. Så natta for Mathias. I kveld sovnet Donald Duck av på toget og havnet i dunstby, innom fengsel der, og blabla blaaaa. Under veis husket jeg at jeg hadde lest den historien før, og håpet Mathias ikke husket det. 

Nå er det narspill i stuggu for denne mamman. Jeg vet at pappan til barna allerede er i seng der hjemme i Hommelvik. Og det stresser meg. For, skal han liksom være mer uthvilt enn meg i morgen under tacofesten vår her oppe på Lykketoppen? Jeg kjenner konkurranseånden riktig dundre inni meg. ..men jeg bare måå se ferdig Senkveld. 

Jeg får heller lage en eller annen teit konkurranse i morgen, og vinne den! Som førster opp trappa, førster til å spise opp to svære fylte tacolefser (DEN vinner jeg serru!), og/eller førster til å drikke 4 glass aspartambrus! Hah! Tørster eller førster, whatever, for tacolefserransen, DEN vinner denne mammi’n!

Ha en fabelantastisk start på helga, bloggreaders. Hilsen hu derre forbipolena.