2 b an outsider  ….is pretty damned cool!  Tenk over det, du trenger aldri å vurdere nøye gjengen’s uptodate kleskode, måte å formulere setninger på slik at det står i stil med siste skrik hva angår akseptabel tale, eller bruke tid på å oppdatere deg innen normens atderdstype.. Muligens er du et sort får. Men dersom de andre er hvite sauer, vil den ulla etterhvert bli preget av møkk. Et sort får forblir sort, med nydelig svart ull.

For meg kommer det på det samme om det er snakk om å passe inn i en sekt, et politisk parti eller en omgangskrets med uskrevne regler. 

 Jeg vil være fri. Fri til å komponere mine egne meninger. Min egen humor. Mine egne grenser. Fri til å sette sammen min egen stil, både her hjemme og når det kommer til måte å kle meg på.

Mangfold. Ytringsfrihet. Egne meninger. Ord som danser i mine ører. Jeg kommer aldri til å passe inn i sekten din, gjengen din eller partiet ditt. Det vil alltid være noe jeg ikke er 100 % enig i. Så oppi hue mitt, fikser jeg alle slike standpunkter selv. Jeg trenger ikke noen til å vise meg hva jeg for tiden skal like. Min mote skifter når det passe meg, og ser ut som hva kun jeg har bestemt at det skal se ut som.

Jeg gikk i dybden av Janteloven, tidligere i sommer. I innlegget “Jante var en by, og der bor vi alle”, skrev jeg om hvor digg det er å være en såkalt outsider. 

Jeg har alltid vært utenfor. Utenfor, sammen med mine mange originale venner. Jeg har for sterke og egne meninger til å “passe inn” i noen som helst minoritet. Jeg VIL ikke “passe inn”, vil ikke miste meg selv på det viset.

Jeg var 18 år da jeg rømte til Stockholm fra tvangsinnleggelse og feilmedisinering i Norge. Alt er skildret i innlegget fra Juni 2015: “På rømmen i Stockholms gater”. Der jeg møtte realiteten i Sveriges flotte Gamla Stan, var min virkelighet. Andre på min alder satt på skolen og utdannet seg innen normen. 

De ga meg elekrosjokk etterpå. Og samme hvem jeg tok en kaffe med etter det, kunne jeg ikke finne riktig tid og sted til å nevne hva jeg hadde opplevd. Som: “Kremt. Jo. Vel. Mens du var på den festen, var det helt grillsesong oppi topplokket her liksom..  …ååja da ja, den matteprøven ja, jo nei den dagen var jeg på leting etter en plass å sove i Stockholm, mens jeg nektet å reise hjem til låst tvang og helt feil coctail av piller ..som jeg ikke ville ha.” 

Jeg har bred erfaring med å være “utenfor”. Og sannheten er at, her trives jeg. Jeg er forlengst blitt for sterk til å kunne leve med uskrevne regler i en minoritet. Å forandre den jeg er for å bli akseptert. 

Hvis du er ung. Hvis du er utenfor, og fortsatt synes det svir. Hold ut. Det kommer til å bli lettere å være deg, du som vennes til å være original og standheftig, enn alle dem som daglig jobber hardt for å være noen andre enn hva dem er, for å passe inn. Vi er ikke her på jorda for å “passe inn”. 

Vi er ikke her for å være feige og veike, som den meningsløse gjengen du ser der ute på byen. Hun som hilste og pratet med deg før, men som tydeligvis har blitt strammet opp av bidronninga. Og nå kan hun bare så vidt nikke til deg. For de andre har lært henne at det strider mot partireglene og trosretningen i gjengen å like deg. Fordi du er for original, for sterk. En trussel mot reglene, er hva du er. En outsider som ikke høre hjemme blant dumme, lettpåvirkelige sauer. 

Slapp av. Relax. Senk skuldrene..

Slike bidronninger på villspor, finnes overalt. Det er dem du finner inne på institusjoner etter flere tiår i sus, dus og biesurr, fordi de “møtte en vegg”, en vegg de ikke kunne bestemme over. Du skal smile til dem og føle med dem. 

De har det ikke lett, noen i bieflokken, skjønner du. Stakkar, dem har det jaggu ikke lett. Tenk all den jobbingen med å opprettholde prikkfri fasade. Alt det harde arbeidet med å alltid forsøke innbitt å aldri for en hver pris være seg selv. Å huske alle partireglene. Å samle nok juicy honning, ikke til seg selv, men til dronninga og hele bieflokken, må vite, for å holde seg akseptert. Å til slutt slippe ei lita bønne, så stinkende avslørende, at utfrysningen fra det lille samfunnet plutselig er et uutholdelig faktum. 

Og hvordan skal de takle DET? Å være utenfor for aller første gang? 

Vær takknemlig for at du er en outsider. Vær glad for at du er herdet og i stand til å takle en hel storm alene ute på havet. For det kommer alltid mer eller mindre små eller store stormer man må fikse. Som outsider slipper du å tenke på noen i bieflokken gir opp og blåser bort underveis. 

Sett din tyngde down on the ground, og gå gjerne underground to make a sound, bare du gjør det på din måte. Personlig greier jeg ikke å respektere folk som tror de må gjøre alt på siste mote’s måte 😉 

Jeg er omgitt med herlige, sterke, tøffe, inspirerende originaler. Like gone out side som meg selv. Det er derfor vi kan kommunisere sammen på et tilfredsstillende nivå. Det er derfor vi er så lykkelige. Fordi vi er fri. Kom join oss her ute. Gi bidronninga sparken, kom deg ut av maurtua eller røm fra sauebingen. Vær deg selv, som den tøffe originale du er. Og opplev betydningen av ekte kreativitet og egne, selvbestemte regler i DITT liv. 

Lykke til, sauen, bia, mauren eller hvem du nå er. Jeg og alle de andre sorte fårene er her ute, så du ser oss ikke enda, der inne fra.

Men hvis du kommer ut hit i det fri, vil du se alle de fargerike måtene det går an å pynte svart ull på  😉