Bloggshouts er digg, hva? Det er effektivt, og både spennende og morsomt. Men slik moro koster penger. Akkurat i det du bloggshouter for å promotere dine innlegg i hva enten det er Nettavisen, Side 2, Side 3 eller Blogg.no’s offisielle side, kan du catche mange lesere. Personlig mener jeg du på den arenaen også bør bruke en viss overskriftbalanse. Altså: ikke irriter dine lesere med usanne, pompøse og latterlige overskrifter, i forhold til selve innholdet i publiseringen din. 

Dersom du skal skaffe lesere på andre måter enn bloggshouts, må du piffe bloggen din så bra, at den riktig frister. Du blir mer avhengig av fargerikt godteri-fenomenet.

I dette innlegget kommer jeg til å være i faresonen for å gjenta meg selv litt dratt ut fra min tildligere publisering “10 råd til bloggere, og andre nysgjerrige”. Dere er herved advart.

Jeg vil starte med noe grunnleggende. Og selv om det kan virke weird, dette rådet, er det viktig for hvorvidt du har troen på deg selv eller ikke. For det ER noe helt naturlig riktig i Loven om tiltrekning. Likt tiltrekker likt, også når det gjelder tankene dine. Dine tanker er en del av en magnetisme, og nei, det finnes hverken noe sim salabim eller overnaturlig slags hokus pokus ved dette. Selv har jeg testet ut dette i over et tiår, og det fønker som fy.

Tenker du at du har få lesere, er det hva du får. Hver tanke er en ureligiøs “bønn”. Tenker du at du får høyt lesertall, får du det da? Nope. Fordi du skal tenke NÅTID, siden likt tiltrekker likt. Du skal ikke kjene på at du FÅR høye lesertall. Du skal tenk at du allerede HAR høye lesertall, nå. Ellers skyver hjernen din dette foran seg.

Og det er ikke tankene som tiltrekker seg likt. Det er energiene av følelsene tankene dine gir deg, som leverer deg varene. For å få dette til, er det som om du må snu noe stort som ruller en retning, til å rulle den andre veien. Ta i bruk affirmasjoner. Skriv disse tre setningene på et papir, og les dem til deg selv i speilet hver morgen og hver kveld:

1.Jeg skriver nå en sabla bra blogg.

2.Jeg har nå høye, stigende lesertall på min blogg rattata.blogg.no (regner med du skjønner selv at du skal fylle inn ditt bloggnavn og fjerne rattata)

3.Min blogg, rattata.blogg.no leses nå av flere tusen fornøyde lesere.

Universet’s naturlige energiflom gir deg dette tvert du er i stand til, og villig, til å motta det.

Bilder. Bildene dine bør vises, og de bør være bra. For å oppnå respekt hos din publikumsskare, kan du f eks satse på kreativitet framfor kroppsfokus. Jeg lover deg at verden er klar for det ekte, det sanne og det naturlige, nå. Og ikke skjemm ut barna dine. Ei heller familie og venner. En annen side ved dette, er nemlig at leserene tenker sjæl. De vil reagere på bloggoppførsel som de kan tenke seg irriterer dine nærmeste. Og ikke heng ut noen, hold anonymitet over en lav terskel.

 Alle temaer og sjangre du kan blogge om, går an å pakke inn i pen kvalitet. Og hva er kvalitet? Bra kvalitet fødes alltid av en original hjerne. En som gir blanke i om dette passer alle. En som vet at verden består av 100 % befolkning, og at det alltid vil være slik av f eks 60 % liker publiseringen, mens 40 % ikke liker den. Vi er individuelle. Det vil alltid være noen som vil mislike det du blogger om, og måten du blogger på. Men du vil kunne treffe langt flere i hjerterota. Bruk DIN stil. Det er DIN blogg, ikke noen annens.

Gjør bloggingen så spennende for deg selv, at det vises på innleggene dine. Da vil du med tiden ikke behøve bloggshouting for å komme deg opp og fram. Spør journalister om råd, og se inn på blogg.no’s Toril’s bloggskole.

Unngå den klovnehatten er du snill. Noen bloggere blir desperate, og pøser på med disse bombastiske overskriftene sine, som catcher mange lesere den dagen. Og neste dag. Kanskje en hel uke. “Og etterpå ble det stilt…”. De blir til klovner, som må ta klovnehatten på og slenge ut useriøse lureoverskrifter, for å på en ufin måte fange skandalepublikumet. Vil du få fram den siden hos leserene som gjør at de trykker seg inn på dine innlegg for å få seg en god latter av alt det teite og desperate du legger ut?

Eller vil du bruke tid på å bygge broen “tillit”, og ønske velkommen til ditt publikum inne på din originale mesterverk-blogg?

Vær tålmodig. Du er løven som ligger og venter på the right move fra Sebraen. Close enough. Ready.

Flere bloggere legger ut innlegg der de forteller sine lesere at de mangler både blogginspirasjon og ting å blogge om. Ja, noen går til og med så langt som å spørre leserene sine om hva de vil at h*n skal blogge om. “Kom med tips” roper de ut til dette langstrakte land. Stillheten er ekkoet de aller fleste av dem får tilbake fra høye fjell og dype daler. Vi er nordmenn som vil ha kvalitet for penga. Internett koster penger. Tid koster penger. Ikke gi dem bim bam bus. Make us proud…

Du jobber i media. Du publiserer. Du skriver. Du tar bilder… Du skal fange interesse.

Se for deg forsiden i dagens VG: “Kjære lesere. Vi søker gode råd og tips fra DERE til hva vi skal skrive om i tiden som kommer. Det holder ikke lenger med tipstelefonen. Vi aner ikke hva vi skal skrive om nå. Vi har en sånn derre inspirasjonsløs periode nå.” .

Vi ville tenkt at den redaksjonen må skifte sånn derre karrierevei. Tvert.

Du skal ikke søke utover etter ideer. Du skal sette igang ide-tannhjulet i hjernen din ved å ta i bruk andre teknikker. Aerob-friskluft-boost, er en av dem. Det å røre på kroppen ute i friskluft. Jogging eller gange, med eller uten musikk på ørene. Ta med noe å notere på. Dette er enkel meditasjon. La tankene danse ivei. Ikke styr dem. Bare gå eller jogg. Stol på deg selv.

Men. I det daglige, ikke stol helt på deg selv. Har du, som jeg gått forbi boka “digital demens” i bokhandelen, men øynene knepet igjen? Vi vet jo så altfor godt at vi alle er noen digitale demenser i år 2016. NOTER ideene dine. Selv har jeg selvfølgelig rotet bort den ene notatboka mi i all min digitalitet.

Rediger. DU er den eneste redaktøren inne på denne bloggen (dere, hvis dere er flere) Se gjennom det du har skrevet, og rediger ikke bare skrivefeil, men balansen i setningene’s ordlegging også. Etter du har publisert innlegget, kan du også lese igjennom og se etter skrivefeil. Jeg finner som regel litt å rette på da også.

Dersom du ønsker å følge rådet med å kommentere på andre sine blogger, vær så snill og les det du kommenterer først. Ikke bare skriv “Fine bilder. Du er velkommen innom bloggen min”. Bambus. Jeg opplevde å få en slik kommentar på et innlegg av svært alvorlig karakter…

Du har det ikke travelt. Har du et ferdig innlegg kl 23.55 på kvelden, kan det fort forsvinne i mengden over natta, dersom du legger ut det nå. Du kan jo vente til i morgen. Lesertallene telles opp kl 24.00 likevel. Starting all over again. Dette gjelder ikke dersom du allerede har en horde med faste lesere nå.

Så poster du det på facebook. Gå til innlegget. Trykk på det. Så presser du på den store “del-linja”, og velger deretter “kopier”.

Nå skal du dele den på alle blogg-sidene du selvfølgelig er medlem av inne på facebook (Ikke? Søk “blogg”, bli medlem. Del) 

Det finnes plenty forum du også kan dele på over nettet.

Tilbake til selve bloggingen. Å blogge variert kan lønne seg. Treffe flere av det mangfoldige publikum. Skaff deg et godt rykte, og la klovnehattene ruve i andre terreng. Det er et godt tegn dersom folk formidler til deg at “de ikke er noen typisk bloggleser, men at, DIN blogg, den leser de. Da vet du at du er i ferd med å skape din egen originale arena her inne i bloggverdenen.

Mens du skriver innlegget, trykk på “lagre som utkast”. Du vil da få tilbud om å redigere innlegget. Du kan velge å la være, og ta pause, eller fortsette senere. Ikke sitt og riv deg i håret, som jeg gjorde da jeg mistet store deler av den ene sanne heksehistorien som jeg skrev på, i fjor sommer. Grrr.  Lagre, lagre og atter lagre, underveis mens du skriver.

Apropos pauser. Hjernen din trenger pauser i det meste. En pause behøver ikke bety søvn og hvile. En pause er avveksling og variasjon. Så hjernen ikke kjeder seg. Og da mener jeg pauser mens du skriver lange innlegg. 

I løpet av dette innlegget har jeg tatt 4 slike pauser. Dette er også for å “slå flere, og viktigere, fluer i en smekk”, enn bare bloggingen. 

Mange av oss bloggere har barn..

Dette året er jeg hjemme med lille Even. Han begynner først i barnehage som toåring, til høsten. Barn trenger jo virkelig å bli sett, det vet vi alle. Men de skal også lære seg å leke i fred og ro alene. Vi vil jo ikke oppdra barn som får oppmerksomhet kontinuerlig. Men dersom de søker det, bør de få det. Og de bør i tillegg bli oppsøkt i leken og sett, også når de ikke søker det. 

Det viktigste innen dette med kombi blogging og barn, mener jeg, er at barnet skal føle seg sett. Så jeg tar pauser på opptil 20 minutter innimellom. Lar hjernen fokusere på ballspill, tegning, biler og lego. Jeg tar penn og papir med meg, for nye ideer til innlegget kommer garantert i pausen. Ettåringen min får tilfredsstilt behovet for at mamma ser han og aksepterer han, og jeg blir mer kreativ som blogger.

Studerer du? Ta bloggpause for å studere. Jobber du hjemmefra? Svitch over til den jobben en stund. Har du husarbeid å gjøre? Ta en titt på mitt forrige innlegg, og gjennomfør en kåkshining. Gå en tur. Ta en telefon. Det er mye du kan pause med.

 Dersom du nå mener du har en så kvalifisert blogg at den er verdt å brenne for, så ikke tenn kun en fyrstikk. Tenn en fakkel. Tenk stort. Selv har jeg ingen grenser. Inne på min forbipolene.blogg.no kan du finne bloggervju av Nils Gunnar Lie inne fra TV2-lokalene, samt bloggervju av Morten Ramm og Einar Tørnquist. Samtidig har jeg skrevet to sanne historier om to vakre sjeler som tok selvmord i ung alder.

Jeg går alltid rundt med nye ideer og bloggplaner. Men det kan være lurt å holde dem for seg selv, for det finner blogg-copycats. Og da er det ikke lenger “ditt”.

“Bloggervju”? Ja. Min egen oppfinnelse. Bloggervju. Den lille avisen min er stor nok for great ideas. 

 Du kan altså nå ut til flere ved å pakke pent inn seriøst alvor, i god humor. Lesere vil ha balanse.

Har du spørsmålsrunde, dokumenter spørsmålene og vis frem. Det hersker en viss useriøsitet over 30 spørsmål ingen har sett, besvart på video. Det er riktignok lov å finne på spørsmål selv, men hey… kremt… assosiasjoner: jenterom/gutterom, parodieringer, pinky winky .

Snakk om bloggen din. Altså, skap et knallprodukt først. Så kan du snakke om den. Fortell om den til butikkansatte, under mingling på fest. Skaff deg et visittkort med bloggadresse og et fancy bilde. Nei. Ikke  s å n n  fancy. Ikke lettkledd. Tenk mer kreativt, publikum vil ikke føle at du undervurderer deres intellegens.

Bestill klær og luer med rattata.blogg.no på. Nei, for blonde svingende; ikke “rattata” ….  skriv forbipolene, du. Nei for hvite. Eller, jo, for søren… 

Håper du er fornøyd, og at noe kan komme deg til nytte av dette. Blogging er kjempegøy i min Heleneverden. Og slik skal det være: morsomt. Hvis det ikke er det; gjør det morsomt. Hvis det fortsatt ikke er det…. finn på noe annet 😉

som dere ser, er ikke konkurranseinstinktet min helt komplett velutviklet. Her gir jeg jo bort alle tipsene mine, slik at dere andre bloggere kan fyke forbi meg. What the …   så blindt blondt..!? Neida. Jeg er fornøyd så lenge jeg får skrive. Og DET er det som bør drive deg: interessen du legger i bloggen din som gir den kvalitet, og ikke tull og fjas. For meg er det skrivekunsten. For deg, kanskje matlaging? Interiør? Barneoppdragelse? Musikk? 

Uansett: skap nytt, AND DO IT YOUR WAY, ellers blir du lei 😉

Mvh forbipolene Helene.

Ps: ….og husk å VISUALISER. (Google will tell you)

Rusk. Støv. Barn eller ei: leker/rot. Du er human being, du som jeg: vi blir snåle i hue av too much sånnt. Man kan kjenne seg ukonsentrert og mer misfornøyde generelt. Derfor skal jeg prøve å samle noen forbipolene tips her.

Personlig er det to grunner til å shine kåken regelmessig. 1: hjemmerenslighet og hygiene. 2: Huehygiene. Nattesøvn vasker ut avfallsstoffene i hjernen din, du vet det? Resten av huehygienen og dens trivsel, er ikke bare næring, positive tanker og kroppslig renslighet. Det er også et ryddig og någenlunde rent miljø omkring sansene dine.

Hvis jeg er litt deppa, er kåkshining og/eller et varmt bad det beste jeg kan gjøre for å muntre opp meg selv.

Såh. Innimellom braker det løs, ikke sant? Hver dag, sånn ca, eller hur? Har du barn: hver dag. Enslig barnløs: Ved hver vennesammenkomst. Samboer: Spørs hvilken type person, det gitt.. Jeg skjønner selvfølgelig at du som har unger, liker å få barna med på opprydningen. Dette innlegget er myntet på de som finner seg selv midt i et rotete flekkekaos, og er alene om opprydningen der og da.

Uansett! Det har braka løs. Hybelkaninene danser salsa, og flekkene er nådeløst mange. Rotet gjør hodet ditt rimelig fjernt og opphakket. Det skal shines. Og det er mulig du hater det. Slapp av, du skal leke nå. Husk at hjernen rydder seg selv samtidig som du jobber med ryddingen.

Du trenger: Våtservietter, omkring 10 kr pakken. Billig universalspray, og et eller annet humør. Surt eller happy, begge deler funker. Sint rydding gjør deg glad.

Men først: ta en kaffe. Drikker du ikke kaffe, drikk grønn te eller noe med sukker i. Koffein fønker best.

Mens du drikker, helst kaffe, kan jeg vise deg dagens shining på stua. Sammen med kjøkkenet tok det 20 minutter. 

Før: her hersket rusk og flekker dere ikke ser på bildet. Even på 1 år hadde akkurat sovna, og jeg klødde meg i huet og letet etter to fjernkontroller. Det var bare å sette i gang the shining.

Etter:

Ok. Først må det ryddes, sant. Utstyr deg med en pose og en skål/kurv. Skal det ryddes lego? Ha kjapp kastekonkurranse mot deg selv innimellom, så du ikke går lei. Kast dem oppi legokassa så fort du greier. Legoworkout. Gjør det samme med de andre lekene. Pælm alt søppelet du finner i posen, og alle hjemløse tingtang i skålen/kurven.

Du er vel bestevenn med våtmoppen, du også? Jeg og..  Men nå skal vi svikte den. Den behøver ikke vite det, og merker det ikke i skapet. Ta ut våtservietter i to større bunker, og tre som du legger under de to bunkene som holdpåplass. Trykk det på moppen, spray på universalspray, og vips: Billig minivåtmopp.

Dette går du kjapt over gulvene med.

Bruk våtservietter til å sveipe over flatene. 

Kjøkkenet bugner og geiper mot deg. Du skal geipe tilbake og hive deg rundt. Har du ikke oppvaskmaskin, legg hele oppvasken i bløtt. Nå. Kjapt. Hell oppi vaskemiddel. La ligge. Du med oppvaskmaskin vet hva du har å gjøre. 

Bruk vårservietter på flatene her også. 

I søpla: legg hele søppelposerullen nedi søppeldunken, slik at du kan trekke ut en ny pose av rullen tvert du knyter sammen den stappfulle fysj fysjen. Så slipper du å bruke et minutt på å finne i ny pose vettu 😉 Renholdere gjør dette tidbesparende trikset.

Nå kommer moroa. Du skal smårydde og dekorere. Det er lov å dekke til rot med f eks er sjal eller et hånkle. Dette er eyecandy. Du skal gi hjernen din fred, så litt tildekt rot her og der gjør susen. 

Men åh! Du finner et favorittplagg med tyggis på. Få det plagget inn i en brødpose, og legg det i fryseren. Resten tar du senere, som er følgende: pirk av den stivfrosne tyggisen, og legg i zalovann i en halvtime. Så: pælm i vaskemaskinen. Hvis ikke plagget må vaskes for hånd da.. 

Å dekorere:

Våg å være kreativ på din måte. Synes du det er pent, er det pent, for svarte. Det gjør ingenting om Magda og Berthe i syforeningen ikke synes det er vakkert. Da er det jo bare just some luck at dette er ditt hjem, hva? At du bor her og ikke dem. De har garantert noe hjemme hos seg som du ikke liker. Du finner ikke stilen din ved å stivfrossent tenke på hva alle andre synser og mener..

Tør du å være barnslig? Gjøre barnet inni deg glad? Barna sover, du kan tyvlåne lekene dems vet du. Har du ikke barn? Kjøp deg noen leker, for svingende. Du er vel tante/onkel? Kjenner noen barn? Du kan få brukte leker ned til 10 kr stk. Leker er stchilig! 

Jeg har flere ganger fått hørt av en glisende Mathias om morgenen: “…nemmen! Mahahahamma! Har du LEIKA DÆ?”

 

Sjekk ut disse tøffe hestene! Gjør seg DØNN på stuebordet. Låner disse for kvelden, jeg!

 

En tigerbamse med telefon, knallfint stilleben! Muntrer opp stua. (Bare le. Jeg flirer jeg også ☺)

Moderne komfyrer lar seg pynte for kvelden. Det går fort å plassere et eller annet på den kjedelige tomme plata. 

Tenk lettvindt. Hvorfor stryke den duken, hvis DU, som jo er den som bor der, synes den er ok? En dame i vennegjengen kom med et kjempetips en gang. Sjekk denne da: Hun hiver dukene hun skal bruke, i vaskemaskinen sammen med det som skal vaskes. Så legger hun dukene på bordene, og glir fort over med hendene. De tørker seg fine der. Slipper du den strykinga, vettu..

Du uten oppvaskmaskin, kan vel vente med den vasken litt, eller? La den bli enklere og mer medgjørlig. Lytt til musikk mens du vasker, eller prat i telefon med noen på høytaler? Bare hold den telefonen unna vaskevannet.

Vil du være mer pirkete og nøye her og der i kåken? Bruke mer tid?  Husk eddik i varmtvann og svamp på badet, salmiakk i vann på vinduene og billig barberskum på kjøkkenskapfettet.

Sett deg ned. Klapp deg på skuldra. Kjenner du den enorme forskjellen hjernen din prøver å si deg at den merker? Det er mer luft å puste i nå. Bedre luft..

Shining kurerer det meste. Kjærlighetssorg? Shine! Bare deppa? Shine! Rastløs? Shine! Ukonsentrert? Shine! Shine! It’s better than wine! 

 

 

Når livet er tøft, som en stor mørk kløft, og det ikke akkurat er av puppeløft.. Skriver jeg ord som gir styrke. Ja, jeg må dyrke, setninger og grammatikk, ikke naturfag og matematikk. Sånn er livet mitt. Ikke helt som ditt? Jo, hvis du er en skribent, en av den prosent, som bor, i en verden lagd av ord.

Morgen som kveld, å skrive gir deg hell. Nedbør forsvinner, og du vinner. Alt faller på plass med ordene, og det er dekket på bordene. For snart kan du feire, at du kom deg ut av uværet’s leire…

…med ord. Hverken med grønnsåpe, salmiak eller klor. Nei, med ord!

Disse 15 punktene er not hot i min verden:

1: Når jeg går forbi en stakkars hundeeier som bøyer seg for å plukke opp den lille hundebæsjen, og så kommer en hest forbi med en stolt hesteeier på ryggen, og stopper så den svære hesten kan bæsje elefantbæsjen sin rett bortom der hundebæsjen lå. Shplæsh! Hvor er søppelsekken? Spaden? Rettferdigheten og dens navn? Neida. Det trippes videre høyt der oppe. Og hundeeieren går videre med en pose i …lomma? Sekken? Vet ikke. Kunne vel bare lagt hundebæsjen oppi hestebæsjen? Når den likevel ligger der? Eller er jeg for blond nå? Har det noe med å gjøre at hestebæsjen er “renere” at de får lov til å splæsje uplukket megabæsjer over alt? Hohoo, synes ikke disse kjemperukene er renere enn en liten dogshit jeg nei..

2. Folk som gjør deg tjenester og er ekstra snille, for så å bruke det mot deg senere. “…etter ALT jeg har gjort for deg…!” Gnåler de etterpå. Men de kan ikke vise til kontrakten der det står skriftlig at du må betale tilbake dette senere. I form av valutaen “dårlig samvittighet”. Hold tjenestene dine for deg selv hvis du er en innkrever, eller opplys om at du forventer evig tilbedelse etterpå.

2. Mobbere på ungdomsskole, videregående skole, på veien videre, på internett og på arbeidsplasser. Æsj! Mobbere er ut! For alltid! Ikke vær en mobber. Det kan hende Emma Nemma rapper en låt om deg senere vettu.  Tenk deg noe så flaut. Det er pinlig skummelt det mordermobberene gjør anyway. Det fører til DØD! SLUTT Å MOBB! NÅ! SI UNNSKYLD, NÅ! …så kanskje vi, og vi er mange vi, får bittelitt respekt for deg etterpå! Ingen mobbing vil komme til å være usynlig. Mobber, du vil avsløres før eller siden i et svært lite flatterende lys. 

(Hehe…. begynner å bli gammal nå assa! 2 2’ere… Min herlige kusine Hilde Marie skrev en mld på face og gjorde meg oppmerksom på dette. Det får bare stå sånn til evig påminnelse om kraften i nestenalderdommen. Glemsk får ny betydning når du nærmer deg 40 😉  ….. )

3. Spritfylla. Åføsjom. Alle som drikker sprit forvandles fra små søte bamser til sultne dinosaurus Rex’er og King Kong’er. Min påstand er at alle kan bli voldelige i den derre spritfylla.

4.Voksne som plager barn. På noe som helst nivå. Go find ya self another planet!

5. Folk som tror de er smartere enn oss andre bare fordi de har høy utdanning. Har de opplevd motgang. Nei. Har de kun studert. Jepp. Måttet taklet å bli tråkket hardt på? Nope. Måttet deale med ensomhet? Nei. Økonomiske vansker? I liten grad. Kan det hende de opplever motgang siden? Mest sannsynlig, ja. Hvordan vil de takle det? Gudene vet. Men jeg tror ikke skolebenkrumpa vil hjelpe stort. De må nok ty til råd fra oss som har levd og erfart det som står i skolebøkene. Jeg kjenner en x-narkoman som skriver bok om livet sitt. Kanskje vil den bli brukt som faglitteratur…

6. Folk som på død og liv skal fortelle meg hva babyen min har behov for, etter 5 minutter i samme rom. “Åh han gråter. Han er trøtt. Eller sulten. Åh, ik…” Jeg må forklare litt sånn der halvbestemt at, nei, han er ikke sulten, han har nettopp spist. Og før det sov han dupp. Han er hverken sulten eller tørst. Han er mett, uthvilt, nybadet og med tørr bleie. Men han har jeksler som bryter gjennom, og jeg leter etter den tiny dentinoxen, key?

7. Folk som jobber i serviceyrker som heller burde jobbe i millitæret eller på en fabrikk. Eller gått på smilekurs. Halloooo, damen i kassa, jeg KAN gå til en annen butikk altså. En butikk med bedre service og ikke minst, SMIL! Det du har å selge meg, som jeg skal legge igjen pengene mine hos DEG for, er du ikke den eneste som selger, skjønner du.. Har du en altfor dårlig dag er det grunn til å holde seg hjemme i slike yrker. Barnehageansatte kan heller ikke sitte å surmule ovenfor barna, ved sykdom eller sorg. De prøver å gi barna smil, lek og latter i gode og onde dager. Du også. Ikke? Ok, da går jeg og handler en annen plass.

8. Menn som tror det er ok å beføle damer. Heey, klapp meg bak der, og jeg klapper og skviser ubehagelig tight the ballsway fram der på deg. Kan du, kan jeg. Og nei, du kan ikke. Du får ikke. Det er faktisk ulovlig å beføle andre.

9. Folk som dømmer vennene mine. Det være seg homofile, lesbiske, narkomane, alkoholikere, diagnotiserte innen psykiatri. La dem være i fred. I min verden er de fredet.

10. Mennesker som leker seg med andres følelser, uten å ta hensyn til hvor nedbrytende det er.

11. Luksusverden kontra fattigdomverden. Sh@re, we are not going to stay here. Vi skal alle dø. Og nei, du skal ikke ha med deg alle 3 villaene, de to slottene og landstedet i syd. Det får ikke plass i kista di. På kirkegården har vi alle same size. Same space. ….sh@re som Svein i Petter uteligger. 

 12. Alt som er kvinneundertrykkende.

13. Falskhet. Du vet. Hun som tok den praten hun sa hun ville ta med deg, med alle de andre i gjengen heller. Eller han som uttrykker sin misnøye om deg til alle andre. Men aldri til deg. Og samtidig undervurderer din intellegens. For du finner det jo ut. 

14. Politikere som ikke svarer på spørsmålet. Er det greit? Nei. Ikke i noen som helst yrker. Tatt seg ut dersom du skulle kjøpe deg ei pølse på kiosken, og fyren bak kassa bare svarte unnvikende : “Det med pølsa kan jeg ikke gå inn på nå. Men vi har definitivt veldig mange bra blader her for øyeblikket. Og når vi er inne på varer, kan jeg gå god for at det finnes 50 sorter sjokolade her inne. Det er fakta.”

15. Menn i bar overkropp på sommeren. De er så latterlig stolte, der de står nesten nakne på butikken. Svetteperlene henger i brystkassehårene, og vi har fritt innsyn direkte på de uidentifiserbare brystvortene. Hvorfor?? Fordi JEG MÅ STÅ DER TILDEKT med mine TO HIJABER så pent kalt BHer. Og jeg er henvist til to steder: stranda eller hjemme. Kun DER får jeg lufta MATFATENE mine i heten. Ellers får jeg bot. Og hvis ikke, får jeg skjemmes i skammen. Kle på dere skjortene i sympati, mannfolk.

 

Dere er vant til min positive drivkraft. Dette er også en ingrediens for å ha det bra: Det jeg bestemt ikke liker, må også være med meg. Hvis ikke vil det positive bli tullete og fjollete. Vi kan ikke like alt. Og vi blir slitne dersom vi på død og liv skal finne noe positivt ved alt.

Positiv tankegang er viktig. Men vi kan ikke bli pollyannaer. Vi må tillate oss å ikke for en hver pris synes alt er bare rosenrødt og digg. Lett å gå i den fella de første årene man lærer seg selvutvikling innen positiv tankegang.

Balanse innebærer fasthet og bestemthet også. Å kunne dra fram det som ikke er så kult innimellom. Lov å være blid? Ja og det er lov å værra litt sur også. Sitroner gjør susen i mange oppskrifter. 

Etter sur sitron, kommer søt og jordbær. Ekte, og ikke selvpålagt, glede. Positive tanker får mer kraft ved backup. Og en glad tanke har mer power enn 5 negative.

 

(Innlegget inneholder produktplasseringer, og er ikke sponset)

 

 

Få ting er så digg som å trille tur med musikk på ørene mens lille trille sover i trilla. 

 

Tankene blir klarere, ektere og lysere, der ute i frisklufta. Og ideene myldrer i mammahodet, mens han Even ligger der så fin og nyter duppen sin. Bakkene nedover til sentrum er lange og bratte. Jeg vokter skatten min med fast grep. 

 

Vi spiste middag på cafe etter litt hverdagsshopping. Da jeg så….

 

 

han gutten her spise is…

 

Ble jeg inspirert som fy!

 

Veldig inspirert..

 

Så jeg sa: kom lille venn, vi rekker å handle egg og melk før bussen går. Du skjønner sikker hva vi dro hjem for å lage. Oppskriften er rett rundt hjørnet.

 

Borte på bussen

 

Bø på bussen.. 

 

Borte på bussen igjen…

 

Bøh!  

 

10 forbipolene råd til deg fra meg 🙂

1. Se på bloggen som en slags papirløs avis. Du er både journalisten og …redaktøren. Rediger! Se gjennom det du har skrevet, og legg ikke kun merke til skrivefeil. Du skal redigere deg selv ved å se helheten i det du har skrevet. Eksempel:

“I dag var jeg i svømmehallen og svømte, det var kaldt i storbassenget, men jeg gjorde det likevel. Men det ble varmt etterpå. Men ute var det kaldt…!”

 Noen ganger når jeg leser hva enkelte bloggere skriver, tenker jeg: SER de ikke ALLE DE kjedelig LIKE ORDENE?? Merker de ikke den manglende FLYTEN? ORDVARIASJONEN i setningene..   GRRRREDIGER!!! :

“I dag var jeg i svømmehallen (har du noe annet å gjøre der enn å SVØMME? Må du opplyse om at du SVØMTE, og ikke JOGGET/BAKTE/SHOPPET??) (Punktum). Det var kaldt som fy i storbassenget, men hey; jeg svømte som en helt likevel.”

Resten av setningene var boring. Kutt ned, og VARIER. Å publisere sine skriblerier innen media ala .no, er forbeholdt de som fulgte med i norsktimen. Dersom du har dysleksi, er du unnskyldt. Men forsøk likevel å redigere. Folk forventer ikke det perfekte, men de liker en viss klasse innen grammatikk og flyt i setninger, når de skal bruke tid på dine publiseringer. Vi har et visst ansvar for kvaliteten. Jeg vil rose bloggere som Drea K, Sraad, Turbofart og Sophie Elise, for genial ordlegging og punktlig grammatikk. Charlotte79 er hun som blogger så interessant at det nesten ikke gjør noe, den punktligheten.

2. Ikke la deg distrahere av useriøse bloggere som, desperat etter lesertall misbruker sine sjanser ved å ta i bruk alfor pompøse og usanne overskrifter, som ikke i det hele tatt står i stil med innholdet i hva de publiserer. Dette er et godt råd, som en dyktig  kvinnelig journalist ga til meg for noen måneder tilbake: Ikke se. Ikke bry deg om det, og ikke la deg påvirke av slik useriøsitet. Du skal iallefall ikke la deg stresse dersom slike falske overskrifter skaffer slike bloggere mange lesere.

3. Ikke fall for fristelsen til å gjøre det samme som de useriøse bloggerene, for attention. Hvilke type lesere ønsker du? Gradvis mange bygd opp over tid som tar ditt blogginnhold seriøst, som ler med deg av god humor og gjerne kommer tilbake av respekt?  ..eller mange lesere på kort tid som bare må trykke seg inn på dine pompøse overskrifter for å le av det du legger ut fordi de synes det er teit. Dette er skandalepublikum. Etter hvert vil du bli til en slags blogg-klovn som kun har mange lesere de ganger du kommer med skandaleinnleggene dine. Jeg innrømmer at både jeg og mange jeg kjenner får seg en god latter av noen få slike klovner i bloggverden. 

4. Mangler du blogg-ideer? Det finnes en ting som setter fart på sakene, og det er rett og slett aerob friskluft-boost. Hva ER det? Joa, rett og slett en gåtur ute i friskluft. Selvfølgelig funker jogging hakket bedre, men det holder lenge med enten en gåtur eller en sykkeltur. Du kan ta med deg papir og penn. Noter ideene. Er du som meg, som hater å gå tur alene? Vel. Hvis du er heldig som jeg, som har et barn jeg kan putte i vogna ( slik at jeg plutselig har mye bedre grunner for å gå) kan du jo parkere det du har, svikte kollektivtraffikken, og traske i vei. Innen 10 minutter vil tankene sette i gang som tannhjul… Der er som om du setter tankene i lås ved å sitte i ro. Gå. Jogg. Dans. Få dem i gang. Unngå å spørre leserene dine hva de vil du skal skrive om. De forventer at du selv vet dette. Du er redaktøren, vet du…

5. Vurderer du å være åpen inne på bloggen om sensitive ting du har opplevd?

Personlig har jeg utelukkende positive erfaringer med min åpenhet omkring en vanskelig fortid. Men dette er ingen tilfeldighet. Jeg er veldig sterk psykisk, og har jobbet systematisk med mine tanketeknikker i flere år. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tar i bruk affirmasjoner og kontakt med der jeg tror på. Men først og fremst tror jeg på meg selv, og det kunne ikke falle meg inn å bruke verdifull tid på å bry med et eneste sekund hva andre mennesker synes om meg.

Dersom du bor på en liten plass, eller en mindre by, bør du være sterk nok til å tåle både blikk og kommentarer. Selv mottar jeg bare hyggelige kommentarer, men man vet aldri når det snur. Og da må du være en mix av tøff, sterk og beinhard.  Jeg går ut fra at du allerede har tenkt på dine eventuelle barn, slekt og familie? Ikke skjem dem ut. Gjør dem stolt. Og du skal kunne se eventuelle barnehageansatte og skoleansatte inn i øynene i det du henter og leverer barna. De skal ikke ha lest om intimlivet ditt med typen/dama, for å si det sånn…

Balanser mellom disse: din egen verdighet, hensyn til barn, slekt og familie og respekten du skal få av dine barns barnehageansatte og lærere. 

Er du sterk nok, go ahead, du kan hjelpe mange med din åpenhet. 

6. Bloggverden er journalistens framtid. Hit vil det komme flere og flere utdannede journalister og skribenter. Vær ydmyk for det dem har å lære deg. Oppdater deg om vettugt bruk av media.

7. Vi har mange unge lesere. Hvordan vil du påvirke dem? Jeg ønsker å råde deg til å ta ansvar hva angår dette. Unge jenter bør peiles i riktig retning. Barna våre skal slippe å søke det umulige perfekte. Show’em youth the TRUTH, not only fake up make up! Jeg er ikke ferdig med å vise former. Men ikke pinlige greier for mine barn og min familie. Men når sommeren kommer, kan jeg godt finne på å blogge fra stranda. Og der er iallefall ikke jeg “modellperfekt”. Vi har alle ansvar for å bekjempe den forferdelige mobbesituasjonen i dette landet. Jeg råder deg til å ikke bare bruke bloggen din til løsvippedilldall, men vær kreativ og snill mot de unge leserene, er du grei.

8. Du kan bli utsatt for misunnelse og sjalusi. Dette kan være noe du ikke er vant til. Prøv å skille mellom virkelighet og fantasiverden. Er du som meg, startet du bloggen pgr av en interesse du har, ikke pgr av pengene man kan tjene. Det er nettopp da du lager en kvalitetsblogg; når du er drevet av iver og glede. De som er drevet av at de snarest vil nå toppen, fordi de vil tjene penger, vil nok innbille seg et visst konkurransenivå. Overse det, og dyrk dine interesser i fred og ro. 

9. Utsatt for nett-troll? Mitt råd går tvert mot alle andre råd om dette. For det sies at nett-troll bare vil ha oppmerksomhet. Men altså, nå må vi ikke se på nett-troll som en rase. Nett-troll er mange forskjellige mennesker. Og mange av dem skyr lyset, for der ute i sola sprekker de. Du kan gå inn på mitt arkiv fra i fjor sommer. Der finner du et innlegg om et nett-troll. For kun en eneste gang på det halve året jeg har blogget, har jeg fått en frekk kommentar. Jeg svarte med et helt innlegg tilbake. Da ble det stille. 

10. SKAP NYTT! SKAP DITT!  “Hei bloggen” er oppbrukt. Stol på at det er rom i denne bloggverden for DINE ORIGINALE IDEER. Vi vil lese om DEG, ikke noen slags wannabe kopi som du skal prøve å være. 

 LYKKE TIL 

Fader…  jeg kan ikke dy meg:

11: Har du prøvd å blogge fra mobilen? Try it out. 

12: Prøv å ikke heng ut dine nærmeste her inne i bloggland. Dette er ikke ei dagbok. Har du behov for å skrive dagbok; skriv dagbok. Du kan skrive for hånd eller taste det. Lagre det eller slette det. Kaste det eller ta vare på det. Kom igjen, skriv dagbok. Bra det. Men DETTE er ikke arenaen for å lufte dine tanker omkring familien, eller drite ut dama/typen. Dette er offentlig media. Desverre ser det ut til at flere bloggere mangler filter. Ikke vær en av dem. 

13: Ikke lyg. Og ikke overøs oss med dine tolkninger av andre. Er du skribent, kom med bra tekster. Er du sanger, kom med musikken, er du hesterytter, show us your horse…  Bloggen er ditt Narniaskap. Og det er du som styrer hva vi skal få se inne i Narnia. Men det er desverre ikke du som styrer hvem, og hvor mange, som går gjennom skapet for å titte 😉

Make us proud. Go loud. But stay strong and last long.

 

Jeg skriver relativt lite om barna mine i forhold til hva jeg jeg kunne gjort. Vil nok skjerme dem litt. Men nå skal jeg la dere bli litt bedre kjent med dem. Begrenset hva angår Mathias, da han er ganske sjenert for tiden, så jeg må snakke med skolegutten min om hva jeg får lov til å skrive her. Så jeg starter med lile Even på 1 år. Her kommer 10 funfacts om den ene av våre superboys:

 

1: Even er oppkalt etter sin onkel Hans Even. Og.dermed også etter sin mormor Eva, som onkelen er oppkalt etter. Det er litt symbolsk, siden Hans Even igjen også er oppkalt etter sin far Hans. 

2. Han er en liten skøyer, som allerede liker å lure oss trill rundt, dagen lang. Han kan strekke ut en ting til deg som for å gi deg. Så trekker han til seg hånda og ler hest som en røver. Siden barna våre hadde en farfar og en morfar som begge var to komikere av noen skøyere, er det nok ikke så rart at humoren sitter løst. Jeg rakk aldri å møte barna’s farfar, desverre, men har fått fortalt at han også var en humorist, slik pappa var.

 

2. Han er en over gjennomsnittet kosete liten ettåring. Hvis du ber om en “kos”, får du gjerne flere. Denne gutten har aldri blitt avvist når han vil kose og klemme, og er vant til at alle tar imot han der han kommer tassende for å hente seg klemmer og kos.

 

3. (Bildet under) Ikke kødd med denne bilen. Den er Even sin, og bare hans. Storebror får ikke låne den så mye som et sekund, og dersom Mina, Johannes eller Maria prøver å leke med den, blir han stående og trippe ubekvem. Så må han ta den tilbake. Denne plagsomme bilen har en herrestemme som synger: “🎵🎶 .. Jeg liker å hente en ødelagt bil, med em magisk krok på mitt tak. Ring meg så kommer jeg..  En liten biiil. En lastebil, vi må verksted i en fart.. 🎵🎶”  Den snakker også, og et barn på julebesøk måtte lære denne mamman at den har en av/på-knapp på undersiden. Even fikk denne bilen i julegave av meg og Tore, og siden Mathias er litt sjalu på bilen, må jeg nok kjøpe flere sånne.

 

4: Even har aldri vært våken en hel natt. I begynnelsen hadde han noen gråtetokter, de første ukene. Men jeg tok i bruk alle knep, og han har siden vært en sove-engel. Nå hender det seg titt og ofte at han ligger og pludrer i senga si.

 

5: Denne gutten er en beat-funky-rythm-baby. Der storebror rocka til Metallica, og nesten kun Metallica, vil denne pojken danse til der meste. Han gliser og danser i vei. Tydeligvis noe av det beste han vet… Head bangen er innafor.

 

6: Even elsker å se på sånne “Baby-har-latterkrampe-videoklipp” på Youtube. Da forsvinner alle sorger, og sola skinner i et lite barn’s sinn igjen. Men han ser ikke forskjell på youtube-babyene og videosnurten av ham selv da han fikk latterkrampe som liten baby i fjor.

 

7: Han er kjent som “Lille Smiley”.  En kommentar vi ofte får høre i butikker, er: “Jøss. For en GLAD gutt!!”

8: Even sine favorittmusikkvideoer på youtube er : “Safety dance” med Men without hats og “Wannabe” med Spice girls.

9: Dette er en sabla god og tålmodig shoppingpartner. Bank i bordet.

10. Er det bare idyll med denne gutten? Hmm la meg tenke… Ja. Det er stort sett det. Han kan frese sinnatagg, men det er bare gøy. Dessuten er det bra også, barn skal jo teste grenser.

Vi elsker deg, Even. Alle elsker deg. Du er storebror’s stolthet, mamma sin koseklomp og pappa sin gogutt. Vi vil bare kose deg, trøste deg og få deg til å smile, lille søte hompa klompalomp 😍😙😘

 

Aldri på det halve året jeg har blogget, har jeg brukt bloggen som dagbok. Og ikke tror jeg muligens kanskje at jeg skal jeg det heller. 

Så velkommen til min nattbok.

Dette er en av de sjeldne nettene mine. Det tar ekstra lang tid å sovne, og jeg driver med bambus bimbam kaktus raptus. Altså ingenting spesielt nyttig. Det er bare natta og jeg. Jeg og natta.

Se hvor mange smileys, blunkeys og susseys jeg fikk pressa inn i et bilde…

Gjesp.

Det er så kaldt ute i natt atte..  Jeje.. Vi er inne, så whatever. 

Hva skriver man i ei nattbok da, tro. Hvem man er forelsket i og sånnt? Glem det. Får dere ikke vite enda. Ti, hi for det°?○●°?○●°?○●

Vel. Jeg kan jo fortelle dere om det ene palmetreet mitt. Det er blitt myrdet av flueliknende vesen som jeg fant inne i røttene! Tilstanden er fortsatt kritisk, og kun en stælk lever. På to røtter er det i tillegg fremdeles grønt liv. Ikea, Ikea, eller Plantasjen, Plantasjen? Ser ut til å bli Plantasjen det, gitt. Why so serious? Well… alle plantene, eller nesten alle, fra Ikea, ser ut til å vinke farvel etter en stund. 

Neida jeg tøller. 

Altså det er sant at palmetreet mitt er blitt myrdet av flueliknende vesen som sikkert er fluer. Men det er nok ikke Ikea sin feil. Sikkert min. Men mest fluenes feil.

Hvorfor heter det “Ikea”? “Inne i kea” eller “Ik, ea!” …whatever. Nattetanker er sære. Og nå er “Ikea” sikkert et enkelt svensk ord som alle kan foruten hu derre blondinpolene. Som Paradise Hotell-deltakere som mikser hovedstader og tror edderkopper kommer innomdørs der nede og legger egg. Kremt.

Ellers da..  Joda. Ellers prøvde jeg det motsatte av ostesmørbrød i dag. Altså Brunostesmørbrød. God damned… DET var godt, det!!! Som duppe. Som jo er det eneste sammen med kjæresten sin sirup, i klubb og duppe -som er godt….

Tjah, var jo ganske hyggelig med nattbok. Ble iallefall trøtt av det. Så nå skal det soves her. Skal drømme om slike smileys, tenkte jeg, i natt.

 

 

Senga er digg digg digg, og Even babysnorkesover.

Drømmeland, her kommer jeg. Natt til i dag var jeg ei dame som hadde stor papegøye på skuldra, masse fisker i akvarium, hamstre, marsvin, flere fugler, og bodde i et hjem som så ut som ; ja gjett …..en dyrebutikk! 

Undrer på hva deømmeland har å by på nå.

Go nattbok, nattaklem fra forbipolenes verden.

Nå skjer det.

En etter en vender de seg til meg, og sier de er klare nå. 

Jeg kommer nok ikke til å la være å bremse særlig på skrivingen framover likevel. Det er ikke tiden for det. 

Jepp. Nå skjer det. Allerede denne uken skal jeg bloggervjue en HELT. 

Han sitter akkurat nå og grubler på om han skal være anonym, eller åpen. Jeg mener han er like tøff samme hva han velger. Han er sterk. Rå. En helt.

En annen herlig tøffing skulle jeg skrive om i romjula. Men så ble han syk. Snart er han klar for å fortelle sin historie igjen. Han er åpen om hvem han er.

En dame bærer på en tung bør. Hun vil fortelle. Og hun vil være anonym.

Hun også, hun som bor så langt unna at jeg må ta fly for å kunne sette meg ned og se henne inn i de erfarne øynene. Bloggervjue..

Det sitter en ladie i sin stue i nord. Hun også vil fortelle. Familien har hatt det knalltøft.

Heltene våre. Tøffingene våre som vil åpne seg for dere, og fortelle om vonde og traumatiske minner. Bidra til åpenhet i dette landet. 

Og JEG får skrive historiene deres… 

Gi dem tid. Det tar tid å samle seg for å fortelle det de har å snakke om. Det har ikke vært lett, så ta godt imot dem her inne. 

De skal fortelle om opplevelser av grov karakter. Jeg vet hva de skal snakke om, hva jeg skal skrive om, og jeg ønsker ikke å røper dette her. Men jeg kan røpe at jeg gråter hver gang jeg tenker på det de har vært gjennom. At jeg griner av glede over at de er her i dag. Tenk at de overlevde det de gikk gjennom. 

Dette er hva jeg ønsket å bruke denne bloggen til. Mine egne historier og andre sine historier. Sannheten. Pakket pent inn i de andre mer humoristiske, og muntre, innslagene. Dette med god hjelp av komikerene og andre kjendiser her til lands.

For det krystallet jeg har å gi dere utover våren, må pakkes pent inn. Og dere må altså ta godt imot det. For noen av dem har holdt dette for seg selv i årevis.

Krystallheltene mine; denne er til dere. Jeg vil sette dere på en stol laget av silke og fløyel. Dulle dere inn i ullpledd, og sette fram god mat og drikke. 10 lommetørkler skal ligge framme. Det skal være godt og varm, men svalt i rommet. 

Jeg vil så gjerne gjøre godt igjen, det de gjorde mot dere. 

Jeg vil dere skal føle dere trygge. 

Jeg vil dere skal vite at dere er aksepterte og respekterte. Akkurat som dere er.

Da, og først da, kan dere begynne å fortelle oss hva de gjorde mot dere. Snakke om ydmykelsene, hatet, nedverdigelsen. 

Grunnene til at dere er de tøffingene dere er i dag.

Skulle ønske jeg kunne gjøre bloggervjuene slik silkeaktig fløyelsmykt. Det kan jeg nok ikke. Det kommet til å bli tøft og hardt. Men dere skal vite at jeg ville hvis jeg kunne. Gjøre det mykt.

La oss ikke stakkarsliggjøre krystallet våres her framover. De er helter. Tøffinger. Sprekinger. 

Og JEG får presentere dem for dere! Jeg er ultrastolt av det.

….og overveldet rørt over at alle disse kloke hodene ønsker at jeg skal skrive om dem her inne på forbipolene. Det skal være meg en ære. Og jeg skal respektere tiden det vil ta. Prøve å forstå at dette er noe de kvier seg for å gjøre.

Det er ikke alltid lett å snakke om plagsomme minner. La oss alle forstå det.

Og la oss alle se på dem som tøffe helter. De ønsker nemlig ikke å bli sett på som noen stakkarer.

Kjære lesere, jeg gleder meg veldig til dette året. Vi skal holde i hender vi ikke har holdt i før. Leve oss inn i andre sine opplevelser.

Og hva det er jeg ruger på nå, får bli en overraskelse.