(Innlegget inneholder produktplasseringer, og er ikke sponset)

Få ting er så digg som å trille tur med musikk på ørene mens lille trille sover i trilla. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tankene blir klarere, ektere og lysere, der ute i frisklufta. Og ideene myldrer i mammahodet, mens han Even ligger der så fin og nyter duppen sin. Bakkene nedover til sentrum er lange og bratte. Jeg vokter skatten min med fast grep. 

Vi spiste middag på cafe etter litt hverdagsshopping. Da jeg så….

han gutten her spise is…

Ble jeg inspirert som fy!

Veldig inspirert..

Så jeg sa: kom lille venn, vi rekker å handle egg og melk før bussen går. Du skjønner sikker hva vi dro hjem for å lage. Oppskriften er rett rundt hjørnet.

Borte på bussen

Bø på bussen.. 

Borte på bussen igjen…

Bøh!  

Aldri på det halve året jeg har blogget, har jeg brukt bloggen som dagbok. Og ikke tror jeg muligens kanskje at jeg skal jeg det heller. 

Så velkommen til min nattbok.

Dette er en av de sjeldne nettene mine. Det tar ekstra lang tid å sovne, og jeg driver med bambus bimbam kaktus raptus. Altså ingenting spesielt nyttig. Det er bare natta og jeg. Jeg og natta.

Se hvor mange smileys, blunkeys og susseys jeg fikk pressa inn i et bilde…

Gjesp.

Det er så kaldt ute i natt atte..  Jeje.. Vi er inne, så whatever. 

Hva skriver man i ei nattbok da, tro. Hvem man er forelsket i og sånnt? Glem det. Får dere ikke vite enda. Ti, hi for det°?○●°?○●°?○●

Vel. Jeg kan jo fortelle dere om det ene palmetreet mitt. Det er blitt myrdet av flueliknende vesen som jeg fant inne i røttene! Tilstanden er fortsatt kritisk, og kun en stælk lever. På to røtter er det i tillegg fremdeles grønt liv. Ikea, Ikea, eller Plantasjen, Plantasjen? Ser ut til å bli Plantasjen det, gitt. Why so serious? Well… alle plantene, eller nesten alle, fra Ikea, ser ut til å vinke farvel etter en stund. 

Neida jeg tøller. 

Altså det er sant at palmetreet mitt er blitt myrdet av flueliknende vesen som sikkert er fluer. Men det er nok ikke Ikea sin feil. Sikkert min. Men mest fluenes feil.

Hvorfor heter det “Ikea”? “Inne i kea” eller “Ik, ea!” …whatever. Nattetanker er sære. Og nå er “Ikea” sikkert et enkelt svensk ord som alle kan foruten hu derre blondinpolene. Som Paradise Hotell-deltakere som mikser hovedstader og tror edderkopper kommer innomdørs der nede og legger egg. Kremt.

Ellers da..  Joda. Ellers prøvde jeg det motsatte av ostesmørbrød i dag. Altså Brunostesmørbrød. God damned… DET var godt, det!!! Som duppe. Som jo er det eneste sammen med kjæresten sin sirup, i klubb og duppe -som er godt….

Tjah, var jo ganske hyggelig med nattbok. Ble iallefall trøtt av det. Så nå skal det soves her. Skal drømme om slike smileys, tenkte jeg, i natt.

Senga er digg digg digg, og Even babysnorkesover.

Drømmeland, her kommer jeg. Natt til i dag var jeg ei dame som hadde stor papegøye på skuldra, masse fisker i akvarium, hamstre, marsvin, flere fugler, og bodde i et hjem som så ut som ; ja gjett …..en dyrebutikk! 

Undrer på hva deømmeland har å by på nå.

Go nattbok, nattaklem fra forbipolenes verden.

Jeg lover ingenting. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Okey. Jeg skal prøve. Prøve intenst.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke forvent stort, men jeg skal altså gå inn for å prøve.

Jeg skal prøve og atter prøve, å ikke bombadere deg med innlegg. Spæmmetispæmm: jeg skal forsøke å la være.

Du skjønner, dette er godteriet mitt. Dopet mitt “ord-grammatikk-setninger” er min store interesse. Å SKRIVE, å dønn grammatisere hele hverdagen min og din, er så namnam for meg, at jeg stort sett ikke greier å la være.

Jeg presset på meg selv en førjulspause, som dere vet. Bloggideene kom kastende på meg som tennisballer flere ganger i timen. Og jeg lyste opp noen sekunder. Før jeg sank sammen, vel vitende om “bloggpausen”…

Bremsene var på, men til slutt klarte de ikke tyngden av skrivelysten.

Kanskje er det diagnosen som i bunn og grunn gir meg denne motoren. Selve interessen får en drivkraft med en så stor intensitet, at jeg gumler det i meg, tygger, svelger og fordøyer. Det kommer ut som roseblader, og dufter fersken. Nåh…

Vi har evnen til å brenne oss ut på jobber og interesser, vi bipolare kjappe, snare..

Så jeg skal PRØVE… okay, skal prøve å skrive mindre.

Men jeg tror ikke at jeg greier det…

Howdy! I 2015 hadde jeg flere innlegg der fokus var på makeupfritt ansikt. Det er på tide å starte det nye året med et innlegg til i denne sjangeren.

Kjære lesere. Jeg er klar over at mange av dere er av yngre garde å regne. Og jeg er klar over at dere ser og leser mye glam, pomp og prakt, både i bloggverden og internett ellers.

Dette finnes ikke. Det er bare spakkel, hele greia. Hvis det kom noen søte små grønne romvesen og helte makeupfjernemiddel som kom til over alt, over hele planeten, over oss alle sammen, hva hadde skjedd da?

Jo, dette: Du som sitter på restaurant, varm blusen og kokrød av sjalusi i toppen, sviende trist fordi typen din ikke greier å la være å titte mot den glamorøse ladien til venstre. Du hadde fått deg en lettende god latter, for å si det sånn..

Du som alltid har lurt på hvordan butikkdama egentlig ser ut under alt spekkelet som ser ut til å flake av med jevne mellomrom: wellawell, here’s your day 😉

Vi spakler og sminker, og sminker og spakler. Jeg er ikke bedre sjøl. Jeg kan være ganske så forfengelig.

Men heldigvis har jeg rotfeste. Langt der tilbake i et fjøs på ei øy, der jeg hjalp mormor med å måke kuskit og strigle kuene fra en liten krakk. Hvor kom melka fra? Eeeh what? Selvfølgelig visste jeg det. Fra jeg kunne prate. 

Ja jeg har rotfeste. Langt tilbake i en liten robåt på sjøen blant Vesterålens vakre fjell. Fisken på kroken var ikke særlig mye glitter og stas å ta i. Hvordan man fisket pilke i styrtregn? selvfølgelig visste jeg det…

På potetopptakeren på øya. I lek nede i fjæra. Leiregjørmebading i Vesterålen. Teltturer. Hytteturer. Ja, jeg har rotfeste. 

Jeg er den som tåler å vise deg mitt sanne ansikt. Selv om jeg tidligere har slitt med all verdens komplekser. Jeg er litt glad i de kompleksene nå. Omfavner den som en del av det perfekte uferfekte. 

For du vet vel at alt uperfekt ved deg er perfekt? Alle kom vi hit ferdig laga. Pretty damned perfect…

Du. Du unge, grytidlige, pur pur unge: ikke la deg lure. Prøv å se for deg alle uten all denne sminken. Internett er en plakat. Og du skal ikke kjøpe alt den dør etter å reklamere inn i ditt sinn. Du skal tro du er noe, skal du. 

Jeg er smart. Jeg kjøper ikke alt der dyre dilldallet. Kremen min funker som både dag og nattkrem, og koster 60 kr. Den var best i test på TV2hjelper deg. De hadde også en sjampootest, der en sjampoo til 8 kr vant soleklart. Jeg bruker den. Det er bedre å satse på litt dyrere balsam og hårkur. Jeg kjøper aldri overflødig sminke. Vet hva jeg trenger, og kjøper kun det som er i ferd med å gå tomt. Parfymen min er rågod og får mange komplimenter. Den koster 39 kr. Og Yerka som deodorant is my savior. (Jeg er ikke sponset av noen)

VÆR SMART, JENTE! Ikke la deg blende. De smarteste skjønnhetstipsene er ofte de rimeligste og enkleste. 

TA KONTROLL, JENTE! Det er DU som bestemmer hvordan du skal se ut, og til hvilken pris. Butikkpersonale i fjongfjong-butikker er ofte lært opp til å få deg til å føle deg “dum” og “fattig” dersom du plutselig ombestemmer deg og “skal ikke ha dette lell”. Ansiktsminikk og blikk som kan drepe. Ikke gå på den. Hardne til stemmen din og si bestemt at du IKKE KJØPER DETTE. At du IKKE TRENGER DETTE. 

RYDD HJEMME, JENTE, og se hva du kan finne der. Du kan søke opp ansiktsmasker av kjøkkeningredienser, og like så hårkurer.

Og DU bestemmer hva som er pent. Pent for deg, er pent i DIN verden. Fint å gå litt uten sminke? Fint å droppe all denne negle-hud-og-hår-behandlingen en måned eller to? Ok, du er bossen. Du bestemmer det.

Jeg er en superfooder. Jeg dropper all salongbehandling bortsett fra frisør, og kjører på med spirulina, chiafrø, grønn te og hvetegress. Dette gir meg det jeg trenger innenfra for å stråle. 

Ta deg en joggetur hvis du ønsker å være litt penere uka som kommer. Det gjør underverker. 

Nei, jeg er ikke noen skjønnhetsdronning. Her inne på forbipolene kommer du ikke til å finne særlig av sånnt. I såfall bare smarte, rimelige råd. Denne dama tilhører ikke gruppen av tomt trollgull.

Jeg sitter for godt i den båten oppe i Vesterålen , skjønner du. Står for stødig på den lille krakken i mormors fjøs. Er litt glad i den kua jeg strigler. Det er en egen stemning der inne i min trygge og uglamorøse barndom. Ja jeg hopper snart i havet. Opptil flere ganger, skjønner du.. 

 Kjære unge jente. Sett deg selv sammen akkurat som DU vil. You’re the boss. And only YOU are the star..

Let me introduce to you: En nett-Alv:

….Let me introduce to you: Manga mange nett-alver:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 For en respekt jeg har for alle dere fantastiske Nett-alvene. Har ikke ord. Tusen takk til dere alle, og takk for alle som har stoppa meg på gata bare for å gi meg noen koselige komplimenter. Bare for å fortelle meg at de leser bloggen min med glede.

Klem fra Helene

Det er mørkt ute, dusjen er hoppagjennom, 5 historier i et Donald-blad er lest (til like stor glede for liten som stor) (I dette tilfellet; Mathias & mor), kaffekoppen er trygt plassert på nattbordet og jeg er snart ready for take off. Jeg skal til digge deilige drømmeland. Og disse skjønne to herligste goguttene har reist i forveien.

Kaffekopp på nattbordet? Mhm. Det beste trikset mot trøtte B-mamma-tendenser. For morgenen kan være traumatisk av seg den. Da er det bare å supe i seg “iskaffen”, og si til Mathias på seks: “Mammakaffen er inntatt! Gi meg 3 minutter!” “Ok, mamma” ….Etter et par minutter slår koffeinet inn, og voila vips: supermamma!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 Disse to gogutta mine. Som jeg er så glad i. Jeg gjør alt for dem. En streng mamma med tydelige grenser, er hva jeg er. Men barna mine er aldri i tvil om at mamma elsker dem. De kan bli hva de vil når de blir stor. Jeg liker dem akkurat som de er, og kommer ikke til å ha behov for å rette på dem. De er ikke min fasade. Mine to store kjærligheter. 

Jeg skal svømme inn i drømmeland, og så skal vi bake boller og lese mer Donald Duck sammen. Her under drømmefangere og papirsommerfugler. Og i morgen skal vi få enda en dag sammen. Den største gaven ei mor kan få: enda en splitter ny dag sammen med barna sine. Vi skal i bursdagsselskapet til herlige lille Tuva tantebarn, og etter det kommer superpappan. Det blir en sabla bra dag, og vi gleder oss 🙂

…skal bare ned å spise litt før drømmeland take off. Ække sunt, er det vel… Men åå så godt å spise mens resten av lykketoppen sover. Ikke alltid en mamma rekker alle måltidene i løpet av dagen. Er du en sånn natteravn hva angår kjøleskapet? Kanskje du er som jeg.. Å rusle opp en tur sent på kvelden eller midt på natta, og spise i fred og ro.. mmmmh! 

Barna mine. Jeg er så takknemlig for alle disse dagene og nettene. Med barna mine. Jeg tar på silkehansker og holder dem tett tett inntil meg, hver eneste dag jeg får med dem. Vi vet jo at de bare er til låns. Og at ikke er eneste minutt er en selvfølge. 

Hver kveld takker jeg i bønn. Nei jeg tilhører ingen religion. Jeg skaper min egen. Og jeg lar bønn og takknemlighet være en naturlig del av hver kveld. Noen ganger finner jeg ikke ord. Kjærligheten er for overveldende stor. Det er for uvirkelig. 

6åringen min ruller over på mammasiden innimellom. Han smiler alltid i halvsøvne i det jeg ruller han tilbake. Snart er han for stor til å overnatte i storsenga. 

1åringen min snorker babysnork. I dag hjalp han til med å kle på seg etter kveldsbadet sitt. Puttet armene sine i ermene og smilte med små bollekinn. 

Tiden løper fra meg. Og jeg må henge med. Kan ikke misse noe, må få med meg alt. For plutselig en dag er det for sent. Plutselig har toget gått, og det kommer aldri mer tilbake. Barndom gjør ikke det. Den kommer ikke tilbake med babysikkel, skoleguttreplikker, babydanserytmer og sjarmerende utfordrende trassalder. 

Så jeg må spise og sove, trene og handle. Styre hjemmet så barna har det bra. Styre meg selv, så jeg får med meg hver minste lille detalj av dette fantastiske showet.

Takk og pris for natten og morgendagen. Takk, og inderlig pris, for disse barna…

Du er ikke invitert.

Du er ikke viktig nok.

Du er ikke høyt nok utdannet.

Du ligger lykkelig på et fredelig soverom mellom dine to barn og kjenner at du er i havn. Klærne er hengt opp, og huset er klart for å ta imot morgendagen. Du har nådd dine mål. Du bor alene med barna i et godt hjem og tar vare på de to små, som du forguder og elsker over alt på jord.

Dette må kureres, tenker de. Ja det finnes hjelp mot singellivet. Uttallige datingsider og massevis av sjekkeskoler.

Det er en skam, tenker de. “Alenemor”..  Ja, for noen generasjoner siden hadde det da definitivt ikke blitt akseptert.

Det er så GODT. Tenker du. Så innmari deilig å leve fri, frank og lykkelig, sammen med disse to skjønne. Du gir dem er trygt hjem. Du har masse energi. Du har ingen å krange med. Ja, det er ingen tvil om at du er i mål på alle måter. Og du savner ingen såkalt “bedre halvdel”.

De nærmest fighter seg ut av det perfekte huset sitt om morgenen. Tråkker seg gjennom dagen, og peser seg hjemover. Stemningen er sur i det de møtes rundt middagsbordet. Til å ta å føle på, ruver en mørk og tung stemning.

Mellom middag, og krangelen etter middagshvilen de aldri helt fikk til å funke, tenker de på deg. Skammen i omgangskretsen. De kan da ikke invitere henne til vennefesten før bryllupet… Alenemamman. Singel og greier. Stakkars barn. Det er så abnormalt som det går an å få til i forhold til alle disse andre perfekte. Som dessuten kommer i partall. Lettere å telle. Plutselig kommer hun alenemamman og lager et oddetall. 

How rude…

Så ligger du der da, i lykkerus. Lytter til barnepust og babylyder. Livet er deilig. Du er forelsket i det. Alle de kreative planene er helt innafor, og rekkevidden er stor. Veldig stor. For en alenemor. Det skal ikke mye til før du trekker på smilebåndet… 

Det er så godt å være til, at du nesten håper “mr right” aldri kommer ridende på den helsikes hesten. Men gjør han det, ja så gjør han det da. Da får han ta deg som du er. Rir han ikke inn i livet ditt, er det helt ok det også.

Det er bare én ting som bekymrer deg. Hvordan skal du på en høfligst mulig måte takke nei til festen hos Per Fekt og Prima Donna dersom de inviterer deg til den neste måned? 

For du kan ikke holde ut det kjedelige a4-selskapet. Du greier ikke å høre på hvordan det eneste de har å prate om, er nedlatende kommentarer mot alle som ikke lever innen deres perfekte sone. De høres ikke særlig sosialt intellegente, kreative eller fantasifulle ut, heller. Og tenk at de skal gifte seg, så mye som de krangler.. stakkars stakkars barna..

Du føler sånn med dem. Slike bambuser som ikke greier å tenke selv. Sånne hus er noe vi mennesker har funnet opp. Å presse mange sammen inn i et, og leve der tettpaket og ulykkelige, er også noe menneskene har funnet opp. Det betyr ikke at det er meningen vi skal leve sånn. For enhver pris.

Du ble ikke invitert. Og hadde du blitt det, ville du holdt deg hjemme. 

Du ble ikke såret. Du blir ikke det lenger.

Du smiler bredt i nattemørket. Riktig kjenner på hvor digg det er å være skikkelig gjennomført glad og lykkelig. 

Og på hvordan ingen kan ødelegge nettopp det. 

Inn i varmen, sier du? Hvilken varme? Kulden, mener du vel..  Å slippe kulden, for å bli værende i den deilige varmen…

 …..er det verdt å ikke bli invitert for 😉

GODT NYTTÅR ALLE FLOTTE LESERE, VI DIGGER DERE 🙂

Her kommer oppdateringen jeg lovte dere. Dere vet, det var krise. Ribba måtte stekes, det måtte dusjes,  bades og gulv måtte vaskes. Bla tilbake så ser dere.. Jeg ventet på krisehjelp og gjester.

Her er krisehjelpa:

Tore kom og redda nyttårsaften. Han laget all maten mens jeg dusja og vaska barna og meg selv. Ja han tilogmed dro over gulvet. Jeg fikk tid til å skrive nyttårstale også. Bla tilbake og check it out.

…så har jeg fortsatt ikke stekt ei eneste ribbe i hele mitt liv…

…og alt jeg dugde til på kjøkkenet (as usual), var å smake..

Så kom gjestene våre: Tatiana med babymagan og lille Elaine. De har vært i Frankrike siden sist, og vi har savnet dem veldig.

Tatiana er ei skjønn og snill dame som jeg er blitt innmari glad i. 

Vi måtte jo nyttårspoze litt her da…

Men dere vet jo. Meg og pozing. Det hører ikke sammen.

Tuuuuusen takk for maten, Tore. Det var ikke planen. Du skulle også gå til dekket bord. Kremt…

Så ble det dancing med barna. Music stop, heter det. Nesten som rødt lys. Man stopper når musikken stopper, yeah..

Lykkelige barn på Lykketoppen her nyttårsaften.. 

Dette er “kungen och drotningen”. Men, må vite, så “e itj kongen og dronninga kjæresta!” (Sitat Mathias)

Så dansa vi litt mer..

Yeah. Baby sov upstairs, og vi rocka..

Klokka slo tipåtolv, og vi stasjonerte oss på terrassen.

Bra utsikt, bra folk..

Mathias var skeptisk til rakettene, men heldigvis ble superpappa Tore med han inn etterhvert.

Ingen kommentar.

En kommentar: awesome wiew, nice 10 minutes.. iik…

Så er det 2016 da dere. Jeg fyller 36. Om noen uker blir jeg tante, og Hans Even og Astrid blir foreldre til 3 herlige små sjarmtroll. Tatiana blir mamma 14.april. Håper jeg, for da har jeg bursdag. Det skal reises håper jeg også. Og Even skal begynne i barnehage i august. Tore skal lage masse ny kunstverk, ønsker jeg. Og det skal bli et happy happy new year.. 

Ta vare på hverandre. Jeg ønsker, for det nye året, at vi alle begynner å elske oss selv mer. For da, og bare da, kan vi få det godt med oss selv. Og da, og bare da, kan livet for alvor starte. Og bare da kan vi elske andre. 

Jeg vet det, for jeg har brukt de siste 10 årene på å lære å elske meg selv, akkurat som jeg er. Og det er …en helt fantastisk verden å leve i. 

Ser dere så gøy vi hadde det her oppe i kveld? Vi drakk ikke en dråpe alkohol. Bare kaffe, saft og brus. Her er 3 barn og et i Tatiana’s voksende mage.

La oss bruke det nye året på å se barna litt mer. Se hvor skjøre de er. Respektere det faktum at de trenger edru, tilstedeværende, snille, tålmodige voksne. Men at de tåler litt rot i stua innimellom. At vi kan senke skuldrene hva angår den såkalte perfekte fasaden, og heller legge oss ned på gulvet og rulle rundt i vilter lek med BARNA, de herlige, coole, tøffe BARNA 😍

Godt nyttår fra oss her oppe på en Lykketopp 😉