Jeg holder min lille babyskatt hjemme fra barnehage til han er nesten to år. Dette fordi jeg heldigvis har muligheten til det, og fordi jeg mener at han iallefall ikke tar skade av det.
Men jeg må følge han opp. Har selv jobbet i barnehage, og vet hva han går glipp av dette året i forhold til stimuli av finmotorikk og grovmotorikk, dersom jeg ikke tar tak i dette og hjelper han. Jeg forbereder ettåringen min før høstens barnehagestart.
Hva angår finmotorikk, trener vi for tiden på tegning og matspising. Det å holde i blyant, og det å håndtere skje og gaffel.
I en barnehage kommer Even minstemann til å lære seg en verden med babyregler omkring leker. Jeg prøver å lære han om individuelle behov. Stort sett leker vi fritt, og helst tonet inn etter hva han styrer. Jeg prøver å ikke styre leken for mye.
Men innimellom driver jeg med små input. De andre barna i barnehagen kommer om noen måneder til å gjøre opprør, slå eller bite dersom Even tar fra dem lekene, slik han liker så godt å gjøre. Så jeg demonstrere for han at det er jeg som holder på med denne legoen dere ser på bildene her, at han ikke får ta de fra meg. På denne måten blir han bedre vant til å vente på tur, og vil forstå bedre disse uskrevne barnereglene i barnehagen til høsten.
I begynnelsen funker det ikke helt etter planen ….
Det testes…
Og det triumferes.
Men etter en ny runde med lek og moro, setter jeg denne grisen på parkeringshuset. Jeg forklarer han at den grisen skal stå der.
Even står en stund og respekterere det. Så blir fristelsen for stor. Han tar opp grisen og holder dem litt mens han ser på meg. Jeg sier: “Men jeg satte den der fordi jeg ville den skulle stå der..”
Da setter han den på plass igjen. Jeg klapper med hendene og gir han masse ros for det.
Nå som jeg holder barnet mitt hjemme det første åren han kunne gått i barnehage, sørger jeg for mange trilleturer. Friskluft skader ikke en liten tassi.
Jeg lytter til musikk og henter inspirasjon under åpen himmel.
Så er vi i gang igjen. Lille vennen vil gjerne ha mamma helt nede på gulvet. Og han får tilfredsstilt spenningsfølelsen sin ved å leke spøkelse, borte bø og kom og fang meg.
Skal man være hjemme med barn på denne måten, må man være aktiv voksen, og stimulere barnet på en måte som er gunstig for det. Det er en form for balanse mellom kos, aktivisering, stimuli og random lek.
Det kan gå hektisk for seg.
Min lille venn er en luring. Dette, og det at han er glad i å danse, er noe jeg følger opp. Humor og dans anser jeg som to positive egenskaper hos han, derfor lar jeg han danse til variert musikk, og lure meg trill rundt så han har noe å le av.
Han liker å late som om jeg skal å få noe, for så å trekke det tilbake før jeg får tak i det. Dette er visst revnende gøy.
“Versegod mammaaa..”
“Køddaaa”
Han skal også lære seg å dele oppmerksomhet, så jeg trekker meg tilbake noen ganger. Det er helt ok å sette i gang en aktivitet, for så å liste seg litt unna en stund. Han skal lære seg å leke alene også.
Tidlig trenger de grenser, de søte små. Even lærer seg mye om hvordan ham ikke får lov til å slå eller bite. Og han har en storebror som vi nylig har veiledet litt innen dette. For de hadde det jo så gøy der satt i sofaen og Mathias smådyttet Even på tull. Nå har han sluttet med det, for vi forklarte han at Even kopierer atferd.
Det er en familiebarnehage jeg kommer til å søke Even inn i. De sier de blir like glad i dem som om barna er sine egne, i den barnehagen, og jeg kjenner at jeg gleder meg. For det er noe spesielt med det å sende søte lille goklompen sin rett i andre voksne sine hender. Media belyser mer og mer hvorfor det heller lkke bør være enkelt, og som mor er jeg en løve. Ingen rører mine skatter, og jeg vokter dem som om denne løvemamman var dragen i den store hulen.
Derfor var det lettende å høre om ekstra strenge politkattester, små forhold og grundig oppfølging i denne barnehagen.
Utpå våren skal vi mye ut å leke. Jeg innrømmer det, lek er ikke akkurat det beste jeg vet, men jeg har et ansvar for å bringe barnet mitt velstimulert og trygt fram mot barnehagestarten til høsten.
Så koselig innlegg <3 skikkelig sjarmør :)) Som dere koser dere :))Alle mine har vært hjemme til de var 1 1/2 -2 år. Tenker vist foreldre har mulighet til det, er det så godt får ungene :)) Tenker det er mye bedre en de som må leverd de 7 og hente de rett før det stenger, pga jobb. Hjem å spise middag, så sovner barnet etter en laaaang dag i barnehagen. Det å få være hjemme med mammaen/pappaen litt lengre ser eg på som en bonus :::)))
charlotte79: Takk for at du ser det. Jeg kjenner at det er det beste for Even