Kjære kjære lesere..
Dere har delt innlegget om Tore Valstad 4093 ganger i skrivende stund.
Dere har kommentert utelukkende støttende, og for hvert ord han leser, renner tårene i frie strømmer.
Jeg følger opp. Har fått meg en supertøff kompis for livet. Vi snakker på telefon og vi chatter.
Dette er en offentlig takk til dere, fra Tore. Han sier han kjenner seg ydmykt takknemlig og overveldet. Han er tom. “Helene, jeg er så GLAD!” Sier han, med bristende stemme.
Håper dere er klar over hva dere GJØR NÅ FOLKENS 😢😊☺ Vær stolte av dere selv. For alle de som leser og kommenterer innlegget “Den åpne kisten, en sann mobbehistorie” , er i ferd med å gi denne mannen all den støtten han fortjener.
Dere lager tidenes plaster for han, og pakker inn en sliten kropp i et ullteppe som varmer og smelter bort en vond gammel isklump.
Hverken han eller jeg trodde dere kom til å ta ham så varm og hjertelig imot. Vi gråt og vi lo, og hørte musikk mens jeg noterte på mine originale A3-ark.
Jeg kan ikke vente med å ta meg en fest med denne herlige fyren! For en gave: den COOLESTE kompis du bare kan tenke deg! Vi skal skåle i kaffe og pils, tute og le, og feire plasteret og ullteppet bigtime!
Så dere: TAKK, TAKK, INDERLIG TAKK, først og fremst fra en overveldet mann i Malvik, som egentlig bare forventet seg mer mobbing. Netthets denne gangen. Slik ble det altså ikke. Tenk at han var villig til å ta sjansen på å dele dette med oss likevel..
Men også takk fra meg, skribent av forbipolene. For jeg er sprekkeferdig av stolthet over den omsorgen og medmenneskeligheten dere viser han nå. Dere driver å reparerer et utslitt hjerte her i kalde nord.
Denne bloggen er utsiktstreet i Sheerwood woods. Her inne skrives det innimellom om samfunnets medaljebakside. For jeg mener det er av våre erfarne livslevere vi LÆRER. Og jeg har selv stått nederst på rangstigen flere ganger her i livet. Dette er jeg så glad for. For jeg er blitt klokete vis av det.
Og jeg bygger heller ei kul hytte her oppe i Sheerwood-treet mitt, enn et slott med falsk fasade.
Hei, jeg delte din blogg om Tore på Hjertepedagogens facebook-side. Der fikk jeg en kommentar fra ei som så gjerne vil være med og løfte Tore. Hun spurte om jeg kjente han og om jeg kunne sette henne i kontakt med han. Jeg kjenner jo ikke Tore, men det gjør du 🙂 Hvis Tore ønsker så viderebringer jeg mer enn gjerne kontaktinformasjon til Inger Marie Kyle Frogner. Tusen takk for flott bloggtekst. Jeg gleder meg over at Tore får så mye positiv støtte – anerkjennelse trenger alle. Gokjinn fra Siw
Siw Fjelldahl: Tusen takk, kan du få henne til å ta kontakt med meg på facebook, så skal jeg snakke med Tore om dette.
Er sjeldent innom blogger, men denna traff meg midt i hjertet. Som mobbeoffer i 12 år klarer jeg å kjenne meg igjen i så alt for mye av det. Angsten, tillitsbruddet til voksne, lidelsen per i dag, kampen osv. Takk for at du formidlet historien. Så får du hilse Tore og si takk også. (Svar til meg rettes mail) 🙂 mvh Mari
Det er ikke vi som skal ha takk å vær stolt, det er Tore sjøl som ska ha det, all ære og takk til deg Tore, for du har fått opp øyan vårres å kansje det ga et lite spark bak 😉 og delt historien din, den tru æ de flestan trengt å hør ☺ Takk Helene 😉
Hilde: Ja selvfølgelig. Gjett om jeg har takka, han er jo helt rå.