Sannheten bak sminken 👊

 

Jeg vet du jubler når det koker på nettet med ingrediensen du digger aller mest: sminkeløse damer. Når de viser seg uten make up, og du kan prikke duden din på skuldra og si: “Eeyy seee her da! Sånn ser Jolie og Rihanna ut uten make up liksom… kremt. Så det… !”

Men det er ikke derfor jeg jevnlig gjør dette. Viser meg fra mitt usminkede verste slik jeg helst ikke engang viser meg til mine nærmeste daglig. Som blogger mener jeg at jeg har et ansvar i forhold til mine yngste lesere, hvilket går ut på å vise sannheten bak det pyntede sminkede. Uten sannheten er det ingen ekte blogg, dette.

 


 

For DU, ungdom, er ikke avhengig av andre for å ha et bra liv. Du behøver ikke strebe etter det såkalt perfekte. Alle ble født perfekte, akkurat som vi er. Det er ikke så nøye hvordan du ser ut ovenfor andre, bare du har et ekte smil. Bare øynene dine skinner lykke fordi du godtar deg selv akkurat som du er.

Bare du selv får sett nok av verden, er det ikke så nøye hva alle andre ser når de ser på deg. 

Du trenger ikke at dem synes du er vakker nok. Alt du behøver er ditt indre landskap.

Jeg kan ikke lyve. Kan ikke bare vise dere meg når jeg er sminket og stylet. For det er langt fra sannheten. Jeg er ikke engang bittelitt pen uten makeup, i følge mine egne vurderinger. Og det vil jeg du skal tenke på, ungdom, i det du ser alle disse oppdollede modelldamene i reklameverden og over alt ellers: Det er ikke sannheten. It’s fake. De er sminket, manipulert og stylet til det ugjenkjennelige. 

Ja, det vet du jo, sier du. Men vet du at du ikke behøver den falske anerkjennelsen det vil gi deg å fikse deg “vakker nok”? 

Gi meg en time og tilogmed jeg kan forvandle meg til litt pen. Men jeg stanser ved makeupen, og har ikke operert noe som helst. Jeg streber ikke etter uoppnåelig skjønnhet, men opplevelser og minner.

Den sminkede versjonen av meg, er jo ikke MEG. 

Jeg er som alle andre om morgenen. Slik de alltid var på den tiden jorda ikke var overbefolket. Gå noen hundre år tilbake i tid, og våre formødre var slettes ikke så fristende som vi kan være nå. 

Men de fikk iallefall se sannheten inn i usminkede øyne hver dag.

Du har aldri fått sett en sminkevideo inne på denne bloggen. Jeg aner ikke hvorfor. Det må være av manglende interesse fra min side. 

Men er ikke det bra, hva? Har vi ikke nok sminkevideoer å ta av på internet nå? Alle triksene er vist fram, og hvis du lurer på noe, kan du bare google og finne det sminketrikset du undrer på, ikke sant?

Samme hvor mye rart jeg finner på å reklamere for innimellom, kommer jeg aldri til å gi slipp på den grunnleggende ekte bunnen i altmuligboksen forbipolene.blogg.no . Jeg kan ikke herme etter det som finnes fra før, og jeg greier ikke å fokusere for mye på falsk skjønnhet når sannheten er at jeg ser ut som et mess under makeupen; jeg som de fleste andre.

Så hei hå, her er jeg. Bare titter innom for å minne deg på den grusomme sannheten, slik at vi sammen kan le litt av det faktum at nåtidens sminke kan forvandle selv en andunge til en svane på en halvtime. Og når kvelden kommer, går fortryllelsen over, og man risikerer å miste penskoa si i trappa i all hast fra det sjokkerende speilet til den trygge senga der man kan gjemme seg under trygge pyter og dyner til neste morgen. For gosh, hvor ble det av øyenbryna? Og vippene? For ikke å snakke om den foundationerte glatte huden? 

Vi kan trylle den magiske sminken tilbake anytime. Men vi bør ikke bruke all verdens tid på det, for vi har et liv å leve, greier å oppleve og en hel verden å se.

 

 

Når mamma er hekta på koffein


 

 

En liten kopp kaffe stappfull med deilig koffein og en real frokost, og jeg forvandles fra en litt usmakelig mårragretten surmaga mamma, til wondermama happymother without the ilf. No milf, cuz there’s no glam make up sunday mårning.

Nåh. Kopp kaffe høres elegant ut, hva? I virkeligheten er det billig pulverkaffe i kaldvatten. Nei, det er ikke en gang rørt ut, og nei, det er slettes ikke engang kokt vann.

Jeg er ingen elegant diva. Jeg er en maskulin pulverheks av en engang så brølende guttejente. (Er jeg nå da en grown up mannedame?) 

Anyway, I don’t care; jeg er hekta på koffein, for da blir jeg så glad og fin!

Det er ikke smaken. Den er ikke engang delt som baken i dette tilfellet. Nei det varierer ikke for min del, jeg synes ALLTID koffein smaker som dritt sikkert gjør. Om det er i form av sort kaffe, iskaffe eller energidrikke, så er det rett og slett ubeskriverlig for meg å forklare hvor vondt det smaker med koffein. 

Det er funken jeg er ute etter. Jeg er så glad i den funken! Siden jeg har bipolar er jeg sensitiv for koffein, og må passe på å ikke drikke for mye.

Jeg har kaffemaskin, men jeg gidder sjeldent å kjøpe fisefine patroner til den. 

Billig pulverkaffe ruler, og holder i massevis for min del. 

10 minutter etter inntak, kjenner jeg det kribler litt i brystkassa, og min himmel blåner mer og mer i det trøtte tunge skyer forsvinner. Fra å ha lyst til å klebre meg fast til skinnsofaen og slumre mens barna titter barnetv, forvandles jeg til en happy mama boomfunk som danser og klapper i takt med de animerte tegnefilmfigurene på TV’n.

Ja jeg tror nesten barna akkurat da tror mamma faktisk ER animert hun også.. Hvem vet, children OWNS the fantasy.

20 minutter etter å ha slukt magisk svart muddvann, er forvandlingen et faktum: Fra en mårragretten kokong av en lukket valnøtt, blir mamma til en glad sommerfuggel i høstland. Så fylles huset med en sommerfuggelmamma som plutselig både kan bake, leke med togbanen, putte barna i badekaret, tøyse, tulle og danse. 

Ok, så er ikke koffein bra i store mengder. Men ta aldri fra en trøtt puvermamma kaffen sin,

hilsen Mathias 7 år og Even 2 år  👍😁☝😉

 

   👍😀🍵🍵🍵🍵🍵🍵👍😀

Da vi la natte-TAROT 💄👢👛✒📖

 

Midt på svarte natta hadde vi skravlet bort film og hele pakka. Barna hadde sovna for lengst. En sjuåring nede på rommet sitt, en ettåring på rommet ved siden av, og en toåring oppe på loftet.

Det var fredag og vi satt i midten. Stua, that is. 

 

 

Dere vet, vi damer har en styrke i det å snakke om det meste oss i mellom. Ja noen av oss tilogmed husker fnis og knis spalten “Oss i mellom” av Starlet’s “Nina” på åtti og nittitallet. Hvem VAR Nina, forresten? I wonder. Jeg vet det er et forbanna sidespor, men jeg jaggu meg undrer meg hvem Starlet’s “Nina” var bak alle de svarene der.. 

Ja det var natt til lørdag, vi hadde pratet, skravlet og snakket i timesvis, og jeg spratt opp: La oss legge tarot på det! 
 


 

Jeg blir ikke gladere, lykkeligere og mer tilfreds enn dette: Barna som sover er trygge og vi digger liker elsker dem. Min fantastiske kusine på 18 år (som i ung alder har blitt mamma til en heldig liten gutt), den trivelige nabodama som gjerne tilbringer kvelden med oss, og en titt bak fasaden med hjelp av skjønne Hanson-Roberts tarotstokk. 

Danskeboka mi, åh den danskeboka mi. Beste tarotboka EVER.

I det jeg legger noen kort på nabodama, og vi er inne på kjærlighet, får ikke kusina min med seg kroppsspråket vårt. Hun er opptatt med noe annet, men hører oss i det fjerne. Jeg viser nabodama bilde av forfatteren Ulrik Golodnoff på permsiden av den danske tarotboka mi, og sier: “Søk opp Ulrik Golodnoff på face da.” Naboen gjør det, mens kusina mi skvetter til. Hun tror jeg har fått opp et navn på en sånn der prins på hvit hest for nabodama sin del , og sier “Hææ?” i det hun får øye på den oppsøkte Ulrik. 

Og slik holder vi på. Misforstår og ler. Ler og misforstår, i den trivelige senkvelden vår.

Kusina mi var bare lita jente da jeg viste henne og søsteren tarotstokkene mine. 

Nå er det jeg som lærer av henne. Hun skjønner det ikke helt selv, men hun er mye råere på tarot enn meg. Den unge damen følger intuisjonen sin, og lærer meg nye triks. 

Man skal ikke undervurdere en 18åring, folkens. Hun er også faktisk en mye bedre mamma enn de aller fleste av oss oldiser. Jeg tør påstå det.

 

 

Det er nå 40 minutter til gutta mine kommer tilbake fra dagens utflukt til mormoren sin. Ryktene sier at de har spist taco der i dag. Siden det er det beste de vet, tviler jeg på at de har nevnt til mormora at de spiste det i går også. 

Ja det er lørdag, og jeg hadde så digg en fredag at jeg tenker å gjenta den til kvelden; det blir nok tarotlegging her oppe på kråketoppen i kveld også. Dette er helg nr to av tre helger på rad med barna denne måneden her på toppen, og vi koser oss altså gløgg. Jeg savner ikke å ha “barnefri”, for hva er tre tomme etager mot dette livate stappfulle huset? Nothing, I tell you. Nothing, I say.

…og hvis du følge med på hverdagen til en ung mamma som virkelig er eldre i hue enn de fleste av oss, checkout bloggen til min fantastisk coole, snille, råe kusine…  :  http://m.frisorfrokna.blogg.no/

Nyter du ikke helga? Finn noe å være takknemlig for. Rent vann, en TV, god mat, er smil fra en venn, eller ren oksygen; og smil. Hjernen din vil lures av smilet ditt, og tro du er happy. Funker ikke? Ta en dusj og en kaffe. Ikke? Vel. Det er uansett helg, og vi ønsker deg en:

God helg, fra team forbipolene.blogg.no 

 

 

Bipolar mamma goes around, comes around 👬👱

 

Minuttene tikker mot timer, og timene går mot fredag. I drømmeland gleder en pojk på 7 seg til fredagstaco, mens en toåring heldigvis er uvitende om at vi dro i svømmehallen uten ham i dag, mens han rocket villt blant de andre recently babies in kindergarden. 

For det så vi. Storebror og jeg, vi så deg, Even. Du rocket villt sammen med nabogutten innom vinduet i barnehagen da vi kom for å hente deg i dag. Vi banket på. Så fikk du øye på oss. Du ropte “MAMMA! BOBBO!” om og om igjen, i det du klinte nesa di og smilet ditt mot vindusruta. 

Hun sa du er så flink, hun ene snille dama som jobber der. 

Mamma ble så stolt av deg Even.
 

 

3 av fire helger og en hel uke av en måned. Hvor mye blir det? 16 døgn blir det. Hele 16 døgn sammen vi tre denne måneden, begge gutta mine og jeg. Resten av måneden er det Even og meg her minus to dager. Ellers er vi samlet og innstilt på å riktig kose oss. 

Så fint at mamma alltid har vært ei guttejente da. Goes around, comes around.

 

Jeg kryper rundt på gulvet med 7åringen på ryggen og vræler monstermammalyder, mens 2åringen står på badet og jåler seg. Så leser vi Dinosaurbok. Før vi spiser risengrynsgraut. Etter det prøver Mathias og jeg å lese Donald Duck. Men lillebror bråker sånn med den nye trommedingsen sin med microfon. Og storebror er tålmodig.

Du er så snill. Jeg er så stolt av deg, Mathias. Du er verdens beste storebror for lillebror. Virkelig. Selv ville du sagt: “Nåh. Det e hainn lillebror som e værlas bæste lillebror for mæ, mamma!”

Det er disse helgene det virkelig er party på lykketoppen. Ja for vi venter til helga sånn ca en tante, et tantebarn, ei kusine, hennes babygutt, ei venninne, hennes 4åring og nabofolket: Kidzparty er best!

Mathias og Even, selvfølgelig er dere det beste som har hendt meg. Men visste dere at dere er selve nøkkelen til smil og latter i stua her? Vet dere at hver morgen jeg våkner og dere begge er der, er en god morgen?

Mange vil påstå at foreldrerollen er en slitsom jobb. Jeg mener ikke at dette er feil, for slikt må jo respekteres.

Men for meg med mine minner er det feil å kalle det jobb. Jeg føler at alt er perfekt de helgene begge barna er her hos meg. Og denne høstferieuka her er helt magisk. Tid for oss selv, bare vi tre. Lek, moro, god mat og godis. Våres egen rare humor, og tårer i øynene av glede for min del. Fordi jeg som bipolar mamma en gang i tiden var for syk til å ta meg av mitt nyfødte barn. Nå har det snudd. Totalt. Jeg har jobbet med meg selv og oppnådd en tilstand der jeg er i stand til å gi 100% omsorg til begge gutta mine. Det hadde jeg aldri trodd for 7 år siden.

Went around and came around.

Derfor er det nå det er party her i hjemmet. Når barna er hjemme og jeg baker boller, mens 7åringen leker med venner i kjelleren. Selv om han sa vi skulle bake sammen. Moroklompen. Når vi drikker oboy og gleder oss til fredagstacoen. Når vi leker oss nede på gulvet i en stor klase, med latterkrampe i magen og tullete ord ut av munnen.

Og jeg søler mens jeg banner inni meg. Setter grenser mens jeg forklarer at nå er mamma sinna i noen minutter. Bærer toåringen hit og geleider 7åringen dit. 

Ja for lykke er ikke feilfritt. Lykke er hele forbanna pakka.

Gogutta mine har tryllet med livet mitt. Alt er forvandlet, og det glinser av hver eneste dag. Slik det glinser i små barnekinn.

Mamma behøver ingen kjærest, Mathias. Ingen skal få ta din plass heller, Even. Jeg har to småkjærester, og mange mange tusen små varme søte gode klemmer!

Ordet sliten har fått ny betydning. God-sliten. Noen ganger er det deilig å være sliten. Skikkelig deilig og meningsfylt.

 

 

 

Kjenn din fiende

 

Jeg går min vei nå, og du kan aldri mer nå meg dit jeg skal. Jeg skal rusle til et sted der du aldri får adgang. 

Jeg prøvde en siste gang å gi deg mitt vennskap; denne gangen uten alle de forstyrrende følelsene iblandet. Men du lider av sjalusi, og du kan aldri komme over at jeg greide å reise meg opp etter du prøvde å knekke meg. Du er rett og slett misunnelig på meg for at jeg har fred inni meg og et rikt sosialt liv.

Du er min fiende som gang på gang prøver å late som om du er min venn.

Men venner lyver ikke. Venner forsøker ikke å male et falskt bilde ovenfor offentligheten som ikke stemmer. Venner er ikke falske, slik som du er.

Så nå går jeg min vei fra dette trollgullstedet du malte på en dyster vegg og kalte “vennskap”. 

Nå rusler jeg til en plass der jeg vet jeg finner respekt og ekte vennskap. 

Men før jeg går, vil jeg spørre deg. Hvordan føles det å klage over ensomme dager til jeg åpner mitt hjem for deg, og tar deg inn i varmen, for så å sutre over det og fremstille det annerledes in public etterpå?

Hvorfor tror du at det funker, å late som om gult er rødt og vann er sand? 

Mange undrer på hvorfor du ønsker meg så vondt. Men jeg undrer ikke. Jeg vet hva det er som driver deg. Da jeg lå nede for telling, gjorde ikke du det. Da satt du høyt på din hest og ga blaffen i meg. Så kom karma ridende.

Jeg har gang på gang strakt hendende ned mot deg og prøvd å hjelpe deg. Tørket tårene dine og holdt omkring deg. Men alt jeg får tilbake er at du prøver å rive med overende. Du hater å se meg lykkes. Nei det var ikke din plan, det. Jeg med min ballast, skulle ligge i gjørma og kave..

Du er ikke velkommen, dit jeg skal nå. 

Aldri mer forsøk å banke på min dør igjen. Jeg kommer ikke til å være hjemme.

Du er tilgitt, og jeg ønsker ikke mer av dramaet ditt nå. I det høstnatten drar meg inn i drømmeland, ønsker jeg deg godt, og så vandrer jeg videre. 

Know your enemy 😉

De kaller meg heks; jeg kaller dem vingeløse tåper 🔍🍃✒


 

“Din forbanna heks”. Hun freser mot meg, og jeg ler høyt. Skal DET såre meg? “Heks”? Hvis jeg skal sammenliknes med noen i historien, så la det da gjerne være de sterke damene de myrdet på bål og bølger. Aldri i livet om jeg ville vært de vingeløse tåpene ved navn bødler og dommere. 

For å være helt ærlig aner jeg ikke hvorfor, selv om det på en eller annen måte ikke overrasker meg, men helt fra min ungdomstid har folk slengt det mot meg i sinne, eller sagt det utfra den naturligste selvfølgelighet. “Din heks!” “Din hexa!” Ja, jeg er tilogmed blitt beskyldt for å tro på hekser selv.

Noen ganger er det en mann som slenger det mot meg. Det gjør meg undrende. For hva skulle jeg kunne slenge tilbake dersom jeg var skapt i motvind? “Din heksemester!”…? Nope. Det er et historisk gjemt ord, og i moderne ordforråd er det uineressant og ikke i bruk. Menn har ikke slike skjeldsord på seg. En mann med power er en mann med krefter. Det vet alle som kan oversette engelsk til norsk.

Ja det stemmer at jeg har min egen, nøye egenskapte og utfilosoferte tro, og at denne ikke er skrevet i noen bok. Det er korrekt at jeg daglig takker for alt fra barna mine til rent vann og myke dyner, samt ber til en høyere intellegens når jeg først behøver veiledning fra de delene av hjernen min som jeg ikke bruker mest. Det er sant at jeg tror på menneskelig tilgjengelig magi. Men jeg tror ikke på “hekser” i den forstand at kun noen og bare et kjønn er det. Hvis en fugl kan fly, kan alle det.

Men noen har brukne vinger.

However; noe ved meg får folk til å plutselig tro på hekser. Men hva er det de ser i damer som meg, som de ikke tør se i speilet? Er det karmaen? Tankekraften? Drømmene om natta, og drømmepoweren om dagen? Eller det faktum at noe alltid ordner opp for meg? Slik at jeg kan tilgi i ro og fred? 

Jeg kan fortelle mitt eget hue hvordan jeg vil bruke hjernen min. Og så blir det sånn. Jeg får det som jeg vil. Mindcraft. Ikke noe spesielt ved meg; alle kan om de vil. Men mange bare sitter der i båten sin og venter på bølgene. Det gjør ikke jeg. Jeg starter motoren min. Og hvis motoren svikter, griper jeg årene. Mister jeg årene, legger jeg på svøm for å finne meg en ny båt med årer i. 

Jeg er ingen “heks” fordi om jeg kan svømme. Hell no. 

Jeg kan legge en hånd på magen til mitt gråtende barn, og kjenne det strømmer mammakjærlighet. Det føles som en foss som sildrer ut av håndflaten. Så rumler det i magen på minsten, og han slipper luftsmertene ut så det høres. Jeg kan legge den samme hånden på pannene til barna mine, og de sovner like etter. Det kan alle foreldre. Det er jeg sikker på. Hvis de bare vil.

Vi er både kropp og sinn. Ånd og materie. Luft og vann. Jord og ild. 

Derfor klarer jeg ikke å la være å ta det som et kompliment, når folk tror de sårer meg ved å kalle meg heks. Det bekrefter jo det faktum at jeg kan både fly til sinns og svømme til havs, slik vi alle i bunn og grunn kan. 

Men det er ikke det, hva? …som plager deg, mann…  Det er liksom noe mystisk med oss kvinner, ikke sant? Vi bærer liv under hjertet vårt og kan skape hele samfunn med kroppene våre. Gi oss et par generasjoner, and it’s done. Vi er magiske, vi damer, eller hva? 

Og kjært barn har forbanna mange navn, eller hur? Heks, hore, bitch, mus, kjerring, burugle, knulledukke, og ikke er av dem er positivt.

Så de kaller meg heks. Jeg kaller dem vingeløse tåper som aldri kan skaffe seg flyvende oversikt, pgr av overtro.

Historien bak oss har sorte hull. Det gikk riktig ille da en bitter mann fant opp både ordet “heks” og hvilke regler som skulle føre slike kvinner (samt meget få menn) i døden. Fantasi av smålige, hysteriske og dumme menn, ble til tidenes mest tåpelige, overtroiske og meningsløse justismord noensinne. 

Les mer om bakgrunnen for all overtroen i linkene under her, og det vil minne deg på at alle som tror på ordet “heks” er dumme som nybakte brød. Vingeløse tåper som ikke kan fly. I følgende innlegg fra sommeren 2015 har jeg brukt verkene til forfatter Rune Blix som kilde. Mannen som bringte oss sanne heksehistorier fra rettsarkivene i dengang Vardøhus (nå Finnmark). 

Det er utrolig at nåtidens mennesker kan tro på, og bruke ordet “heks”, når man leser dette:

http://m.forbipolene.blogg.no/1437047009_16072015.html

http://m.forbipolene.blogg.no/1438272588_30072015.html

 

Imens koser jeg meg med hekseb… unnskyld, høstbadene mine, her oppe på happytoppen.

 

 

 

 

 

Hva er egentlig en iskald bitch? ❄☁⛅

 

Du er natur. Og hva kan man si om Norden’s natur? Du kan iallefall ikke si den alltid er kald. For innimellom er den ikke det. Når Nordisk natur møter juli måned, er den varm, rett og slett. Du kan heller ikke påstå den alltid er vindete, for iblant er det vindstille her oppe i Nord også.

Ikke gråter himmelen alltid heller. Nei, noen ganger regner det ikke. Sometimes it’s sunny funny.

Natur er varierende altså.

Som du. DU er varierende.

Ingen kan påstå at du er iskald. Ei heller at du bare er varm. Du gråter ikke alltid, nei noen ganger er du blid som ei sol og åpen som blå himmel.

Er det et godt og varmt menneske som vil deg vel, du møter, er det som for Nordisk natur å møte sommeren. Smeltet og varm, ja rent snill faktisk, er hvordan man kan beskrive deg da.

Som en del av naturen, er du klok. Ditt hjerte VET når du møter en falsk faen som bringer frem iskald kulde hos deg. Da fryser din hete til is, og du vet du bør gå i dvale. 

Akkurat da er det slik disse fake folks oppfatter deg. Kanskje er det det de sier om deg også: “Hun er ei forbanna bitch!” / “Han er en kjiping!”

Men de lyver. Og alle burde skjønne at de lyver. For intet er stillestående, og alt er i endring. Naturen har dessuten flere årstider og mange sider. Man kan ikke si at et menneske alltid er noe.

Så hva vil det nå si å gå i dvale? Jo, det er dette med å trekke seg unna. Finne varmen et sted midt oppi all vinteren. Altså, komme seg unna det som skaper vinter i hjertet ditt. Vi snakker energivampyrer. 

Du kan drive med selvutvikling i evigheter, du kan tine is og søke hjertesommer; men du kommer ingen vei dersom du omgir deg med mennesker som tapper deg for energi. Det kan være en kommentar. Det kan være kroppspråket. Baksnakking. Eller det faktum at de tier deg ihjel. For ikke å snakke om indirekte eller direkte kritikk..

Hvorfor skal du kutte kontakt for alltid med noen av de du kjenner? Du føler at du liksom “må” ha en relasjon til dem, men nei; du hverken “må” eller skylder dem noe som helst. Du er fri.

Kanskje er du ikke klar over det, men disse energivampyrene tar stor plass i livet ditt. Det som i realiteten vil skje hvis du fjerner en slik vinterskaper fra din tilværelse, er at det blir plass til ca 3-4 stk gode, ekte og generelt positivt innstilte venner i DITT liv. Ditt. Fordi det er DITT liv.

Dette er selve sannheten om en såkalt iskald bitch. Isveggen er kun en side av vesenet. Er du vinter og møter henne, bringer du frem kulde. Er du sommer når du treffer henne, vil isveggen straks smelte. Vår og høst vil bruke lenger tid, mens det enkelt og greit er slik at ingen er en iskald bitch mot absolutt alle og enhver.

Har du en garderobe på 150 kvm foran deg, stappfull med klær hvorav 30% av klærne får deg til å føle deg uvel, mens 70% får deg til å føle deg vel, er det ikke bare vanskelig å skulle bestemme seg for hvilken bukse du skal ta på deg, men mørklagt i stemningen. Har du derimot et fåtall med klær i ren orden og oversikt, der alle 100% av klærne får deg til å føle deg fabelaktig, er det lettere å bestemme seg. I tillegg er det lystbetont å prøve klærne, for du er trygg på at alle bringer frem det beste i deg.  Slik er det med menneskene i ditt liv også. Hold orden i energiene. Behold de som får deg til å føle deg vel.

Det skal være sommerlig antrekk, og de skal få deg til å le. Alt hva du er verdt, viser de deg i form av vennskapelig kjærlighet og humorisktisk samvære. De er ditt ekte nettverk av venner, barn, familie, kollegaer og ekte latter. 

De er dem som får se ditt ekte jeg. 

Så har du vinterland.

Derfor behøver du også kvalitetsklær av god ull i garderoben din. Venner som varmer deg når kjipinger bringer frem vinteren i hjertet ditt og du oppfattes som en iskald bitch. 

Og vinterland kan være vakkert og enormt, det. Både du og jeg vet at på overflaten er snø, frost og is vakkert. Men det er midlertidig. Det er et deksel. Fordi du må beskytte sommerland.

“Vakkert” betyr ikke ekte. “Enormt” betyr ikke sant. 

Det vil før eller siden forsvinne, og den eneste nytten vinterland bringer med seg, er bitter lærdom å tilgi, og er det vakre skue av en foss i sommerland.

La dem snakke, la dem naivt fortelle om ditt avvisende og iskalde ytre. For du vil ikke kjenne, det folket som ikke tenker lenger enn å tro på det umulige i sladderens salte konsentrat av uegnede ingredienser. Blinde sauer som dilter etter gossiptroll, dramatikere og maseruser; vil du virkelig bli kjent med DEM, blant verdens milliarder av andre mulig coole alternativer? 

For selv du er i besittelse av alle naturens årstider, er det enkelte personlighetstrekk du ønsker å styre unna. Det er vulkanutbruddene, stormene, jordskjelvene og zunamiene. 

Du er fri, og du er sjefen i alle dine årstider. Du bestemmer om andre får bestemme, men du kan når som helst ta makten tilbake og styre skuta ut av isete farvann. 

Hilsen noen ganger snill, noen ganger avvisende, noen ganger varm, noen ganger kald, og innimellom long gone no seen past the poles.

 

 

 

Ventetiden: når får jeg svar fra legen?

 

Jeg sitter på legekontoret og babler hit og dit: “Ja du vet, jeg har jo ingenting i mot deg. Du er i mine øyne verdens beste lege. Men jeg liker ikke å gå til legen vet du. Derfor er det en stund siden sist.” 

Så forklarte jeg om hvordan jeg mistenkte at den mulige ADHD’n min kunne være søvnapné. 

Jeg lærte der og da, at det kunne være det, ja. Men at det også kunne være stoffskiftet som kødda med meg. 

Og siden har jeg lært så mye mer. For jeg må jo vente på blodprøvesvarene. Mens jeg venter, kan jeg like godt lære meg litt om det legen min tror jeg kanskje har. Hypotyreose. Lavt stoffskifte. Jeg kommer i dette innlegget til å bruke NHI Norsk helseinformatikk som kilde.

Jeg skrev følgende innlegg i forkant av denne legetimen: http://m.forbipolene.blogg.no/1473774335_adhd_kan_vre_svnapne.html

For ja, jeg venter, i disse dager. 

Får jeg endelig svar på hvorfor jeg kan være så trøtt, glemsk og slapp? Kan jeg endelig tørre å fortelle folk at det er en årsak til at jeg kan sovne sittende i sofaen en time etter jeg har levert minsten i barnehagen, skvette til, og innse at det etter 7-8 timers søvn bare er å legge seg å sove. Der kan jeg våkne skremt og forvirret i tungsinn, flere timer senere. Skremt over søvnbehovet, og deppa av de tunge drømmene og alt jeg heller skulle gjort. Sov jeg da ikke nok natten før? Forvirret, fordi jeg ikke aner hvorfor jeg nærmest havner i koma etter så mye og jevn nattesøvn som jeg tross alt har.

Og jeg glemmer. Glemmer og glemmer i hytt og pine. Glemmer ord, glemmer avtaler og glemmer det jeg husket 10 sekunder før…

Nå har jeg lært meg at alt dette, ja samt tørt hår, sprukne negler og temperaturømfintlight i form av å fryse lett, ganske enkelt kan være symptomer på tilstanden hypotyreose. Vi lever alle med et stoffskifte. De fleste har normalt sådan. Lavt stoffskifte kalles hypotyreose (enkelte skriver det som hypothyreose), og høyt stoffskifte kalles hypertyreose. Sistnevnte skal ikke jeg gå inn på her.

Svikt i skjodkjertelen, tidligere kalt skjoldbrusk-kjertelen, i form av betennelse, er en typisk årsak til lavt stoffskifte.

Det er en snikende sykdom, og den presenterer seg selv med en god del symptomer og plager. Dette fordi flere ulike organer i kroppen gir symptomer. 

Denne sykdommen behandles enkelt. Siden skjoldkjertelen mangler tyroxin, erstattes dette med tyroxin i tablettform. Disse medisinene heter Levaxin og Euthyrox. Det kan ta 6-12 mnd før pasienten føler bedring. Selve behandlingen går altså ut på å normalisere stoffskiftet med hormoner.

Hvilket bringer meg til hva jeg nå eventuelt gleder meg til:

Prognosene er gode! Selv om dette hos mange kan være en livslang tilstand av en sykdom, kan jeg fint leve med denne sykdommen ved god tyreoideakontroll (måling av TSH og FT4 i blodprøve) samt riktig dosejustering utfra klinisk skjønn med medisiner.

Vi er så heldige her til lands. Marerittene ser vi på nyhetene. Barn blir drept hver dag i krig, sult, nød og sykdom, og verden kunne trengt seg en behandling i seg selv. Verden er syk.

Mens jeg. Heldige meg. Jeg kan bare dra til legen min i velferdsstaten der jeg bor; ta noen blodprøver og fortelle ståa, i motsatt rekkefølge riktignok, og få hjelp med hva jeg sliter med.

Når jeg må sove, vel så får jeg bare gjøre det. Koble av og stole på at fremtiden blir annerledes, og at det ting endrer seg med tiden. Eller at dette er noe blodprøver omkring stoffskiftespørsmål eller utredning av søvnapné vil vise at det finnes behandling for.

Er jeg glemsk, ja så lever jeg iallefall. Og takknemlig er jeg for det. 

På bra dager jogger jeg en real langtur, og så funker det fett på formen. Selv om jeg ikke alltid gidder, så må jeg for PT-meg i hue mitt. 

Og det finnes heldigvis for min del noe som heter koffein.  Å holde meg våken når jeg endelig har landet sjokkert på føttene etter en sånn forferdelig dvale, funker best på kaffe for min del. 

Så kjære lege, min verdifulle hjelper; mens jeg venter på blodprøvesvarene, trøster jeg meg selv med at det meste kan behandles… fyller jeg meg selv med en intens takknemlighet over velferd og kjenner jeg på det gode i det å bli tatt på alvor når jeg først ramler i svime innom kontoret ditt annenhvert år. 

Dette skal jeg nok få fikset, søvnapné eller stoffskifte, eller vitaminmangel av noe slag: hellyeah -girlpower!

…og dessuten; nå skal jeg søren meg slutte å skjemmes over søvnbehov, glemskhet og generell slapphet. Det kansje finnes en årsak. Og hvis ikke, sier jeg som den geniale bloggeren Malin Meekatt: Sånn er nå jeg da 😉

Det usynlige folket

 

Det er som om huldra synger. Sine vakreste toner. Til melodier hentet rett ned fra paradis, komponert av henne selv.

Men det er ikke huldra. Ingen fantasifigur. 

Det er ei talentfull ung dame jeg kjenner, som bærer på musikalske evner. Men selvtilliten er for tung å bære på. Kanskje var det den hånlige mobbingen de trampet henne ned med. Kanskje er det hele den kritiske verden som stanser henne. Uansett går kloden glipp av et enormt talent. 

Han er kunsthåndtverker. Tryller frem produkter fra en annen verden. Alt fra mat til treverk. Han elsker naturen, og man skulle tro det var en magiker man hadde med å gjøre. 

Men det er ingen magiker. Det er en mann jeg kjenner. Som kjemper hver dag mot et selvbilde mer rufsere enn alle skoger han har tråkket seg gjennom. Kanskje var det rusen som tok selvbildet og knuste det. Kanskje var det følelsen av å ikke tilhøre verden.

Eller ensomheten. Kanskje var det ensomheten som fjernet selvbildet og gjemte det. 

Uansett går universet nok en gang glipp av en stor multikunstner.

De er det usynlige folket. 

Du hører dem ikke når de synger. Du ser ikke maten de lager. Eller treverket de kreerer. Tegningene de tegner. Klærne de syr. For ikke å snakke om idéene som farer gjennom hodene deres hver time av dagens lys, og i nattemørkets drømmeland.

Men jeg hører dem. Jeg ser dem ofte. Og jeg river meg i håret hver gang jeg skimter den manglende selvtilliten deres. 

De er det originale folket. De diagnotiserte. Tidligere rusmisbrukere. Genier. 

Misforstått av det “normale” folket. Dømt nord og ned. Holdes der nede av fordommer og kritikk mot det nye og det ukjente.

De er det usynlige kunstnerfolket. 

Når sluttet dere å se dem? Var det da verden brente de uvanlige “heksene”? Var det under lobotomiens tid? Hvor ble det av den sunne galskapen, i den store kunsten? 

Hvis vi vil bevare den verdifulle kunsten, må vi slutte å tråkke på hver eneste usedvanlig originale spire vi ser, i frykt det ukjente. Vi må løfte dem opp og helbrede våre underground kunstnere, slik at Leonardo Da Vinci’s mentale ætt blir synlig igjen.
 

…dere skulle hørt henne synge, men hun trives best med dyrene. De svikter henne ikke. Hennes behov for å være med dyrene, sier alt om hennes sans for det som er ekte..

…dere skulle sett maten og verkene han lager. Men han gjemmer seg bak angst og innbilt ensomhet. Mens han i virkeligheten er en hyggelig, likanes kar.. 

…dere skulle sett klærne hun syr. Slik en kvalitet. Men hun sliter psykisk, og gjemmer seg, hun også. Hun er så allright ei dame, og en kaffeprat med henne er trivelig. Men hun gjemmer seg…

…dere skulle sett kunstverkene han tegner. Men han er opptatt med å tegne. Han har ikke tid til berømmelse, heder og ære. Han er takknemlig for at han lever…

 

 

Outfit for deg

 

Annonse

 

Dine private shades of Grey. Din egen måte å føle deg stilig på   ….is pretty private, huh?

Da er det lovely at du her inne kan handle dine smashing klær og undertøy i all hemmelighet og seriøsitet, hvorpå det blir deg diskrét tilsendt.

Og det til 10 % avslag på alle dine kjøp.

Gå inn på http://erotikk1.no/shop/ , bruk kode polene for å få 10 % avslag, og handle i fred og ro.

Skroll gjerne videre og ta en titt på forbipolene’s originale bildegalleri over klær Erotikk 1 har i sitt sortement. Inne i nettbutikken vil du også finne undertøy fashion modern outfit.