Psykologen ser på meg, setter opp den ene hånda si foran meg, og sier: “Her er et menneske med sterke psykopatiske trekk!’ Så tegner hun ei linje i lufta og setter den andre hånda si i den andre enden: “Her. Her er DU! Du er det motsatte av en psykopat, og du bør komme deg mot midten av denne linja!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

10 år senere lysner det i den tidligere så selvutslettende horisonten. Jeg har nå to barn å ta vare på, og innså etter hvert at dersom jeg skulle kunne ta ansvar for barna mine, måtte jeg normalisere snillismen min. Den førte ikke noe godt med seg, annet enn i de to typer relasjoner der jeg beholdt snillheten min 100 %: Forholdet til barna mine, og forholdet til de av familie og venner som er like snille og gode tilbake.

Så hva skjer, huh; når et tidligere altfor snilt menneske begynner å sette grenser, og setter ned foten med den berømte booten?

Her har man skjemt bort omgivelsene med altfor mye snillhet, skrudd på kraner i ørkenen uten å ha fått så mye som et takk tilbake; glemt seg selv langt inn i evigheten, og gitt alt for å stille opp for alle. 

Og så plutselig er du ikke med på det lenger. Vips, er kranen skrudd av, og de må klare seg uten.

Noen av de bortskjemte svinene vil forsøke å manipulere deg tilbake til det snille lille vesenet du en gang var. Hvorfor? Fordi du ga dem fordeler de ikke får av noen andre. Fordi de kunne tråkke på deg og skvise deg langt nedi gjørma, bare for å få lov til å fortsette å utnytte deg hver gang du spratt opp for å snappe etter pusten.

“Litt luft a, please!” …tenkte du det? Nei, du trodde ikke du fortjente oksygen, så du var sjeleglad for hvert minste lille åndedrag du fikk.

Innimellom all gjørma, rakk du ikke å tenke klart.

Så våknet du. Det var den gangen du ble straffet med avvisning litt for lenge, og du fikk for mye oksygen. Den gangen de lot deg puste lenge nok til å begynne å bruke hue. Hjernen din. Den gangen den fikk starte å funke.

Aldri aldri mer skulle du tilbake til gjørma. Nei nå innså du et vakkert fakta, i det du svevde opp og tok plass høyt på din egen himmel i ditt eget indre landskap; nemlig den enkle greia at den beste tjenesten du kunne gjøre for de energisugende superegoistene som helst ville tråkke deg ned i skiten, var

Å GI FAEN I DEM.

Alle skal vi dø. Og i løpet av den korte tiden du lever, er det begrenset hvor mange du bør kjenne. Hvor mange du kan bruke verdifull tid på. Så hvorfor ikke late som om de ikke eksisterer?

Hvorfor svare dem, når de desperat forsøker å dra deg ned i gamle dagers mudd, med: “Du er ond!!” , “Du har forandra deg din dritt!”, “Du er syk ass!”og falske rykter…? I realiteten finnes de ikke mer i din verden, og ordene deres er spøkelsespust. Du vet, spøkelsespust finnes ikke, gjør det det?

Nå er de spøkelser, alle dem du var unødig snill med, alle de som utnyttet deg til egen fordel; kjenner du det? At oppgulpene deres bare er spooky og uvirkelig?

Jeg tok deg med på en visualisert reise nå. Nei, det er ikke sikkert at det har lysnet i horisonten din enda. Kan hende er du altfor altfor snill, mot altfor, altfor mange, fortsatt. 

Men hvis jeg forteller deg HVORFOR den største tjenesten du kan gi en falsk, bedriten superegoist som tar i bruk alle midler for å dra deg ned i møkka si, er Å GI FAEN I H*N, kan det hende du for alvor legger ut på denne reisen i virkeligheten, og slutter å være preget av unødig snillisme. 

Hvorfor? Jo fordi det er kun ved å vende ryggen til dem at de muligens kan ta hintet. Å vise dem at det ikke er greit å tråkke over grensene dine, vil veilede dem i riktig retning; det nødvendige i at de slutter å tråkke over andre’s grenser. Hvis du derimot fortsetter å være utydelig på hvor grensene dine går, gir du falske og misledende signaler om at deres atferd er ok.

Sånn. Nå har du samvittighet til å være litt kaldere. Litt mer blaffen-givende. Mye sterkere, bør være ditt mål. 

Enkelte omkring deg vil ikke at du skal endre deg. De vil ta i bruk alle slags manipulative midler for å stoppe deg i å bli en sunn egoist. 

Likevel er det ikke ditt problem lenger. For hvert steg du tar mot høyre, vil du komme deg nærmere midten av linja. Der er det sunnere for deg å være, og psychoes tiltrekkes ikke av sunnhet. Psychoes hopper over midten for å nå den svake enden. Der VIL du IKKE være lenger.

Er du klar for joyride? Begynn med å åpne deg for dine nærmeste. Har du ingen, skaff deg en profesjonell aliert som kan støtte deg i ekte bistand.

For det er vanskelig å la være å være snill når hjertet brenner etter å redde alt og alle. Og det kan være tussi å takle omgivelser som spruter ild mot deg i frustrasjon over å ikke få lov til å tråkke mer på deg. Ikke få bite deg mer i baken i dine forsøk på å fly. Ikke få lov til å hakkebakke mer på deg slik som var så godt for et drage-ego tidligere. 

Verden behøver deg sterk og sunn. Det finnes så mange du kan hjelpe når du først har lært deg å ikke gi snillismen feil adresse, og i tillegg har ordnet deg med skjult adresse for alle ildsprutende drager.

Velkommen inn mot midten av linja. Her er det digg å være. Jeg brukte 10 på å komme meg hit. Please a, ikke bruk like lang tid som meg 😉