De kaller meg heks; jeg kaller dem vingeløse tåper 🔍🍃✒


 

“Din forbanna heks”. Hun freser mot meg, og jeg ler høyt. Skal DET såre meg? “Heks”? Hvis jeg skal sammenliknes med noen i historien, så la det da gjerne være de sterke damene de myrdet på bål og bølger. Aldri i livet om jeg ville vært de vingeløse tåpene ved navn bødler og dommere. 

For å være helt ærlig aner jeg ikke hvorfor, selv om det på en eller annen måte ikke overrasker meg, men helt fra min ungdomstid har folk slengt det mot meg i sinne, eller sagt det utfra den naturligste selvfølgelighet. “Din heks!” “Din hexa!” Ja, jeg er tilogmed blitt beskyldt for å tro på hekser selv.

Noen ganger er det en mann som slenger det mot meg. Det gjør meg undrende. For hva skulle jeg kunne slenge tilbake dersom jeg var skapt i motvind? “Din heksemester!”…? Nope. Det er et historisk gjemt ord, og i moderne ordforråd er det uineressant og ikke i bruk. Menn har ikke slike skjeldsord på seg. En mann med power er en mann med krefter. Det vet alle som kan oversette engelsk til norsk.

Ja det stemmer at jeg har min egen, nøye egenskapte og utfilosoferte tro, og at denne ikke er skrevet i noen bok. Det er korrekt at jeg daglig takker for alt fra barna mine til rent vann og myke dyner, samt ber til en høyere intellegens når jeg først behøver veiledning fra de delene av hjernen min som jeg ikke bruker mest. Det er sant at jeg tror på menneskelig tilgjengelig magi. Men jeg tror ikke på “hekser” i den forstand at kun noen og bare et kjønn er det. Hvis en fugl kan fly, kan alle det.

Men noen har brukne vinger.

However; noe ved meg får folk til å plutselig tro på hekser. Men hva er det de ser i damer som meg, som de ikke tør se i speilet? Er det karmaen? Tankekraften? Drømmene om natta, og drømmepoweren om dagen? Eller det faktum at noe alltid ordner opp for meg? Slik at jeg kan tilgi i ro og fred? 

Jeg kan fortelle mitt eget hue hvordan jeg vil bruke hjernen min. Og så blir det sånn. Jeg får det som jeg vil. Mindcraft. Ikke noe spesielt ved meg; alle kan om de vil. Men mange bare sitter der i båten sin og venter på bølgene. Det gjør ikke jeg. Jeg starter motoren min. Og hvis motoren svikter, griper jeg årene. Mister jeg årene, legger jeg på svøm for å finne meg en ny båt med årer i. 

Jeg er ingen “heks” fordi om jeg kan svømme. Hell no. 

Jeg kan legge en hånd på magen til mitt gråtende barn, og kjenne det strømmer mammakjærlighet. Det føles som en foss som sildrer ut av håndflaten. Så rumler det i magen på minsten, og han slipper luftsmertene ut så det høres. Jeg kan legge den samme hånden på pannene til barna mine, og de sovner like etter. Det kan alle foreldre. Det er jeg sikker på. Hvis de bare vil.

Vi er både kropp og sinn. Ånd og materie. Luft og vann. Jord og ild. 

Derfor klarer jeg ikke å la være å ta det som et kompliment, når folk tror de sårer meg ved å kalle meg heks. Det bekrefter jo det faktum at jeg kan både fly til sinns og svømme til havs, slik vi alle i bunn og grunn kan. 

Men det er ikke det, hva? …som plager deg, mann…  Det er liksom noe mystisk med oss kvinner, ikke sant? Vi bærer liv under hjertet vårt og kan skape hele samfunn med kroppene våre. Gi oss et par generasjoner, and it’s done. Vi er magiske, vi damer, eller hva? 

Og kjært barn har forbanna mange navn, eller hur? Heks, hore, bitch, mus, kjerring, burugle, knulledukke, og ikke er av dem er positivt.

Så de kaller meg heks. Jeg kaller dem vingeløse tåper som aldri kan skaffe seg flyvende oversikt, pgr av overtro.

Historien bak oss har sorte hull. Det gikk riktig ille da en bitter mann fant opp både ordet “heks” og hvilke regler som skulle føre slike kvinner (samt meget få menn) i døden. Fantasi av smålige, hysteriske og dumme menn, ble til tidenes mest tåpelige, overtroiske og meningsløse justismord noensinne. 

Les mer om bakgrunnen for all overtroen i linkene under her, og det vil minne deg på at alle som tror på ordet “heks” er dumme som nybakte brød. Vingeløse tåper som ikke kan fly. I følgende innlegg fra sommeren 2015 har jeg brukt verkene til forfatter Rune Blix som kilde. Mannen som bringte oss sanne heksehistorier fra rettsarkivene i dengang Vardøhus (nå Finnmark). 

Det er utrolig at nåtidens mennesker kan tro på, og bruke ordet “heks”, når man leser dette:

http://m.forbipolene.blogg.no/1437047009_16072015.html

http://m.forbipolene.blogg.no/1438272588_30072015.html

 

Imens koser jeg meg med hekseb… unnskyld, høstbadene mine, her oppe på happytoppen.

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg