Lykketoppen kan ikke bli gladere enn dette. For nå har verdens cooleste storebror kommet hjem til gards for påskeferie.
Tenk at en seksåring kan være så innmari snill…
Akkurat i dag er Mathias sånn en ekstra god og snill guttunge. Sier ting som: “Du e værdns snilleste mamma for mæ” ,”Kæm e værdns greieste mamma? Jo, du, mamma, du e tusn milliarder greiest!” og “Tusen takk for at du si så my fint te mæ mamma!”
Lillebror Even strålte som ei sol da han våknet opp fra duppen sin. For der stod “Lias” og var endelig kommet hjem.
Vi har rukket å spise rosafisk til lunsj (Laks med grønnsaker og rømme) og hatt en liten godteristund. Nå har vi litt sånn siestatid. Rolig lek med avslapning.
Mathias og jeg vurderer å dra på kino i morgen, vi må jo se filmen der de trege dovendyrene var så morsomme i reklamesnurten for Zootropolis. Gleder oss like mye begge to. Jeg mistenker at det er jeg som er mest spent 😉
Tusen milliarder velkommen hjem snille, fine, tøffe Mathias våres. I kveld skal det leses Ninjagoblad på senga, selv om jeg har mest lyst til å lese Donald. Hva gjør man ikke for tassane sine…?
Her oppe på toppen har vi våknere enn våknest lenge nå, og klarere enn de nykokte eggene våre for dagen da Mathias kommer hjem til oss for påskeferie.
Nå er det tid for Even-duppen, så da kan mamman her småblogge litt.
Vi skal starte med å røpe hva vi egentlig gjorde før Even sovna og naboDiva kom på besøk i går kveld:
Vi besøkte mormora til gutta mine. Altså mamman min:
Even var i storfom, og fikk svenske kjøttboller i deilig saus, ris og gulrøtter.
Vi er invitert tilbake dit på lek med de andre barna i slekta, i dag, så her er det bare å hive seg rundt. Jeg liker å pynte meg, også til sammenkomster med familie.
På trilleturen hjem i går kveld fant jeg ut at Even er en søt liten tyv. Sorry, mormor, han tok med seg denne..
Ha en deilig lørdag. Snart kommer Mathias, and we better be ready 😉
Vi ruller rundt i sofaen, og det kunne vært snacksy, det. Men det er det ikke. Det rapes og flires maskulint. Vi prater om dårlige rykter og avslørte ryktemakere, og ler så vi nesten faller ned av sofaen vi kaver i. Mamas in the night, på selveste lykketoppen.
2 gode naboer, been there before. Vi var nesten naboer i tidlig to tusen også. Samme gata, bodde vi i. Vi kjente hverandre lenge før de som kjente de som kjente oss, trudde de nesten kjente oss.
Hun kaller seg diva. Men jeg vet at hun ikke er en. Ikke jeg heller. Vi bare later som.
Du! Du ja! Jeg vet at du leser, for du driver og stalker meg samme hvor på nettet jeg er. En gang laget du deg ei lett avslørende gjenkjennelig facebookside, bare for å nå meg gjennom blokken. En annen gang måtte jeg blokkere deg fra ei datingside, fordi du var innom profilen min 20 ganger i døgnet.
Det er ikke hyggelige greiene, dette her. Relax, jeg skal ikke henge deg ut. Jeg synker nemlig ikke så lavt som de gangene du har ropt ut offentlig all verdens usann møkk om meg. Dette tok en slutt da jeg selv gikk ut offentlig gjennom denne bloggen hvem jeg ER.
Jeg kjenner deg. Vet om dine innerste hemmeligheter, og alt du har røpt om alle du tror du kjenner.
Har gitt deg så mange sjanser til å være min venn, men har aldri falt for fristelsen til å tro du er min nærmeste kompis. Til det har jeg hørt for mye negativt ladede ord om dine søsken, ditt opphav og alle andre du hver dag smiler til og ser rett inn i øynene.
For du er den verste sladderkjerringa jeg noensinne har møtt, mann!
Og i spillet du kjører, tror du vi alle er dine brikker. Vi tørker dine stakkarslige tårer og trøster deg så godt vi kan. Tilgir tullet, og ser deg for det offeret du så gjerne er. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har holdt omkring deg, og lovet deg at angsten går over. At tårer blir til salt. At tider vil komme. Stilt opp. Lånt deg spenn. Gitt deg mat. Vært vennen din.
Bare for å bli vitne til hvilke nye helsikes tider du er i stand til å sette i gang, et par dager etter.
For da er du full, og klokka er midt på natta. Jeg er en mamma på vei til å legge seg for å være uthvilt til dagen etter. Og du er drita og sylfrekk på andre siden av meldetrakasseringslinja. Haglende trusler og skjelvende onde ord. Skremmende greier, jeg skal ikke nekte for det.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har måttet tvinge meg selv i søvn, pgr av dramakonge nr 1.
Men vet du hva? Jeg vet godt at du aldri kommer til å slutte å spille 10 ulike karakterer på under ei uke.
Og vet du hva? Denne gangen skal jeg trekke opp ermene og vise deg hvilen sabla tøff dame det er du driver og kødder med. You’ll be surprised, din lille dings du er.
Jeje, jeg gleder meg til å vise deg henne.
For det er ikke synd på deg skjønner du. Og de du sitter og klager til akkurat nå, kommer snart til å skjønne at du har preika akkurat likens om dem til meg, som du sutrer om meg til dem.
For det er seriøst noe riv ruskende galt med alle oss andre, hva? Hun ene er altfor snill med ungen sin, hun andre er psykopat, han ene er sur, mutt og dømmende mot deg hele tida, og jaggu er han andre en løgneraktig jævel altså. Dessuten er alle vennene dine helt snåle, hva? Det koster deg ikke en tøddel å gjøre narr av dem bak ryggen på dem alle.
Og jeg? Hva er jeg, ifølge deg? Joda. Jeg er visst ei dame som forsøker å bestemme over deg. Ei sånn kontrollfreaky ladie eller noe sånnt. Jeg, som alle andre kjenner som det stikk motsatte. Jeg er snill, ærlig og har mange ganger heller tvert i mot blitt utsatt for herskesyke menn som deg, som har prøvd å både stille meg i ille lys, og tråkke meg ned i gjørma.
Brent barn skyr ilden verre enn pesten. Jeg har lært, og du kan ikke knekke meg.
Men JEG kunne vært kjip jeg. Jeg kunne vært akkurat nøyaktig dem bitcha du elsker å framstille meg som, og fortalt alle vennene dine og dine nærmeste hvilke gjøker av noen fæle psykopater du egentlig mener de er.
Så flaks for deg, at du så inderlig vel vet, hvem du tror jeg er.
Det må være godt å være en paranoid falsk jævel, hva?
Men. Vel. Nå er det faktisk nok. Og du. Du kommer på mange mange måter til å merke, hvor sterkt og hardt et stykke kvinnfolk blir, når hun har brent seg på ilden mange nok ganger.
Ahhhh …du kanskje ikke kjenner deg igjen? Ung og barnløs? Bare vent til du får ba ha ha haaarn! Klorinflekker, labbedusser dusselabber som ikke likner for du …vel du gir litt blaffen når det er bare lille laffen som ser deg …eller barselvenner, random folk, alle sammen eller whatever..
Neida, det er ikke sånn hele tiden, la meg ikke skremme young modern divas fra å få barn. Jeg bare titta litt på meg selv i dag, en not so frustrated housemama’s day, og tenkte hey hey, hvorfor ikke vise deg: mitt infit outfit! En aldri så liten realitycheck før jeg river av meg fillene for legge meg tidlig for litt aldrende skjønnhetssøvn.
Hvem kan få Jan Thomas til å gråte MED grimaser? Jo, jeg! Terningkast langt fra 6y, og helt tilfreds med det.
Deilig å gå i denne ødelagte buksa hjemme, som jeg bare kan flekke til så mye jeg vil. Jeg brukte den ihjel da jeg anvendte klorin en vaskedag longtimeago, så den er som fjøsklede å regne, og utstøtt i klesskapet stakkar.
Sokkene er prikkete ulike, so what? Barn liker mangfold.
Dette innlegget er sponset av to meget fornøyde barn på 6 og 1 år. Så jeg løy, det er sponset. Av barna mine, de mest verdifulle småtassane på hele kloden.
Du elsker å se barne-TV. Ja jeg tror nesten du er litt forelska i Linn i “Lodde og Linn”, og du fascineres av den orange fantorangen. Akkurat når du ser første del av barne-TV vil du helst være i fred, så da kan jo mamma skrive et lite blogginnlegg med dagens bilder.
Jeg har ikke bare kjent deg i et og et halvt år, lille venn. Jeg har kjent deg helt siden du var ei lita spire inni magen min. Kjent hvert minste lille spark, lengtet og ventet, blitt overveldet av første møte, og tatt meg av deg hver dag og hver natt med en intens mammakjærlighet, og jeg er så stolt av deg.
Jeg vet du lærer mye av verdens snilleste storebror, og at du er innmari glad i han. Og jeg vet at du er glad og lykkelig, for det kan jeg merke på deg. Det er viktig for deg at jeg også har et godt humør, at jeg smiler mye til deg og gjør deg trygg.
Jeg vet at du liker mammas pannekaker med vaniljesukker i, kjøttkaker, poteter, rømmegrøt, sodd, bananer, skinkeost, leverpostei, melk og mandariner, aller best. Men jeg vet også at du kan late som om du liker agurkskiver…
…bare for å spytte dem ut når jeg ikke ser deg, be om flere, og bruke dem til lekebrikker. Og når jeg tar deg på fersken, vet jeg at du vet: mamma har ikke hjerte til å ta fra deg de fine agurkbrikkene dine.
Jeg ser hvor fort du har lært deg å bygge duplolego. Du er så flink.
Du har en egen kjøkkenskuffe, den eneste ulåste skuffen, der du liker å putte oppi alt mulig rart fra pysjamaser til gamle biteringer. Men jeg har oppdaget at du på snedig vis iblant greier å plassere noen av tingene dine i kjøleskapet også. Og det er jo låst..
Du blir fort glad i alle rundt deg, ja du er en riktig gogutt.
Jeg vet at det tar deg nøyaktig 1 minutt å rote til hele stua, og at du storkoser deg mens du holder på med prosjekt rot.
Jeg vet at du er en sosial kar, men at du trenger å søke til mamma iblant for en trygg klem. At du vil hjelpe til når jeg tar på deg sokkene,og at du digger å vaske hendene, og bade i badekar.
Jeg vet at vi må pusse tennene dine på sengekanten, fordi du helst vil ha velling på den sengekanten, tilogmed etter kveldsmat.
Jeg vet om hvordan du stivner stille til når du blir redd, og hvor viktig det er for deg med en trygg favn der og da.
Jeg vet, lille venn, at hver eneste dag får jeg vite mer. Og alt er like interessant for meg å vite om deg. For jeg forguder deg, elsker deg og digger deg høyere enn himmelen og dypere enn Kina.
Jeg aner ikke hvor mye du vet om meg, men jeg vet at du vet at jeg elsker deg. At jeg er glad i deg akkurat som du er. For du gir meg sånne varme, nære, gode klemmer.
Det er språk nok for en heldig mamma.
Nå skal du snart sove. Det er litt tussi for deg for tiden det. Mye farting har det blitt, og det å falle til ro har vært vanskelig en periode. Du trenger å ligge ved siden av meg oppi mammasenga, og bare se opp på takvinduet. Vite at mamma er der. Så sovner du med kinnet presset mot mitt kinn, og snorker som en ekte babygutt som ikke er noen baby lenger.
Det, det er også språk nok for meg.
Nå har serien om pappeskegutten begynt på barne-TV, og du blir litt redd. Pappeska blunker og sånn. Huff. Da trenger du et mammafang, og en klem eller to. For du vil helst se serien også. Men sammen med mamma. Enten i fanget, eller rett ved siden av.
Jeg skjønner språket ditt, vennen.
Jeg er så glad for at jeg får lov til å kjenne sånn en gogutt som DEG 💙❤💚💛💜
Noen ganger får du lyst til å ta den praten med enkelte, you know. Rope det ut i megafon: “Jeg har blitt misforstått! Saken har flere sider! Ikke tro alt du hører om meg! Hør min versjon også er du cool!”
Men ved nærmere ettertanke skjønner du at det hverken er nødvendig eller grunn til å bruke krefter på en grunding renvaskingsprosess med stinkende salmiakk og huduttørrende grønnsåpe.
Jeg skal fortelle deg hvorfor du har rett i dine antakelser. Hvorfor du dropper renvaskingen, og setter i gang med din egen hjernevask i stedet. For det er noe helt annet du skal vaske bort.
Jepp. Jeg skal fortelle det det. Starting now.
Steg 1 :
Du er et oppegående, smart og hyggelig menneske. Du vil omgås folk med sunne verdier og sjarmerende karakter. Mennesker som med sin ektehet, kreativitet, originalitet og godhet, tilfører ditt verdifulle liv latter og glede, givende samtaler og fredelig harmoni.
Din livstidsklokke tikker nedover mot det ubønnhørlige: slutten. Døden. Enden.
Du har ikke tid til så altfor stor omgangskrets, med andre ord. Du har riktige valg å ta. Ting å gjøre. Dårlig tid. Ja, for det er jo sant: enden er faktisk nær.
Steg 2:
Se for deg de som lytter til disse paranoide sauene som prater om deg i negativ forstand og sladder. Usannheter og tolkninger fra en annen verden, ut av et mentalt forvrengt bilde om deg.
Se for deg en slik person som lytter til et sådan oppkonstruert rykte om deg. Se for deg at dette lyttende mennesket med en gang begynner å ta til seg sladder om deg, som en sannhet.
Steg 3:
Kaller du dette intelligens? Er denne lettpåvirkelige storinnkjøperen av paranoide forestilninger om deg, verdt å bruke tid på? Ble det for dypt? Ok, la meg omformulere meg:
Synes du det er verdt å bruke tid på svakelige, uselvstendige mennesker som tar sladder for sannhet å være?
Nei, det er selvfølgelig ikke det. Disse menneskene er ikke engang noe du skal gidde å bruke energi på å fortelle din sannhet til. Når de i utgangspunktet er så mindre intellegente at de tror på kødd, og kjøper trollgull som ekte vare, vil dem være for umodne i sin atferd til å endre holdning, bare fordi du kommer løpende med roperten din for å renvaske ditt rykte.
Steg 4:
Det er ikke blant saueflokkene du skal lete etter venner, hvis du vil komme deg dit du vil her i livet. Søk heller til de livserfarne, originale. De som har opplevd så mye selv, og har så mange egne ideer å fortelle om, at de ikke har tid til sladder, tull og tøys. Disse er så kloke, at de ville aldri i livet kjøpt et rykte om deg for sant å være.
Alle som tror på sladder, er alle du ikke vil kjenne. Er alle du aldri vil kunne føre en sosialt intellegent samtale med, ei heller stole på. Hverken sladderhanken eller gossipslukeren greier å oppføre seg respektabelt mot deg, og ryktene som serveres, har høy verdi hos slike primitive saueflokker.
En dag møter ryktet som serveres om deg, et smart og sjarmerende menneske som hørte på Trond Viggo, og bestemte seg for å tenke sjæl. Dette mennesket, er bra nok for deg. Er intellegent nok å gidde å prate med for deg. Er en original, som deg.
Inntil dette mennesket dukker opp, er det altså noe annet du skal vaske. Ditt eget hue. På to måter. Du skal vaske bort alle minner om de folka du vet snakker respektløst bak din rygg.
Steg 5:
Det er midt i “kampens hete”, du har nettopp fått vite opprørende stuff, og det er kaos inni deg. Det tar over tankene dine på repeat som ved en søvnløs natt. Du skal skrive ned tankene som stikkord på papir, mobil, brett eller maskin. Disse tankene er som en stor propp i hjernen din som hindrer fri flyt. Det er fordi hjernen din kjører på med disse tankene om og om igjen for å forsikre seg om at du husker. Tvert du har notert det hjernen pøser på med, slapper dem av i trygg visshet om at du ikke trenger flere påminnelser.
Steg 6:
Ingen respekt? Nei vel, der er døra! Vask dem ut av kåken og hiv det i søpla. Det er ikke verdt å tenke på. Når du har avfeid kjipe og frustrerte tanker omkring sladderhanken, mange nok ganger, tar hjernen din det som en vane.
Vanen skal være å gi faen i ryktesprederen, og å gi blaffen i alle de dumme sauene som tror på paranoide sladrehanker.
Steg 7:
Den andre hjernevasken goes like this: Vit at mens du sover, både remsøvn og dypere søvn, vaskes hjernen din ren for avfallsstoffer.
Du skal sove noen netter på den nye infoen som er deg servert. Og for å greie å sove deg hjerne-ren, må du sørge for å vaske bort alle tanker omkring de falske tungene ute på bygd og by. Får du ikke sove? Ta i bruk steg 5 for alt det er verdt. Sett deg opp i senga og skriv. Spis et eller annet. Legg deg så ned og kjenn befrielsen i fri tankeflyt. Sov!
Steg 8:
Jeg vet det er irriterende som bare juling, å finne ut av slike falske ryktespredere. Ta deg en lang dusj. Vri om tankene. Snakk med vennene dine, og kan du ikke det; snakk med deg selv i speilet.
Steg 9:
Har du ikke blitt kjent med Karma før, har du en gyllen mulighet til å bli det nå. Men det krever at du lar saken ligge i ro, og ikke foretar deg noe selv. Det krever enorm sinnemestrende tålmodighet, fordi karma gjerne bruker noen år på å balansere sannheten.
Er det noe man ikke forstår, vil livet lære en det. Altså, hvis sladderhanker og gossipslukere ikke forstår deg og dine erfaringer, vil livet sørge for at de etterhvert forstår.
Steg 10:
Livet gir deg dessuten mer av hva du er takknemlig for. Tenk på, skriv ned og si høyt det du er takknemlig for, ikke det du er utakknemlig for. Hold ditt fokus rent og sunt. Styrke ligger ikke i masse talte ord. Styrke er å holde ut jobben med å beherske utfordringene, for senere å høste inn karma’s lønningspose. Mange bruker karma i feil setting, og du må aldri bry deg om det dersom noen slenger mot deg at du har dårlig karma. Dette er ren projisering, altså speiling. Disse menneskene vil få det rett tilbake ganger 3, inntil de lærer seg hva livet ønsker å lære dem.
Så vask i vei, men bare fei elegant for din egen dør etter du har pælma ut skiten. Legg ned ropertmegafonen: Livet vil ta seg av resten med sin karma.
Så badet vi, og Even fikk på seg spraybalsam, kremer og rene klær, før det ble velling på senga og dupp.
Nå sover han, gogutten, og denne mamman har planen klar: Det skal blogges, TVtittes og hviles. For ettermiddagen bringer med seg besøk, liv og røre, så nå er det siesta for alle penga.
Her på lykketoppen elsker vi morgen. Da er vi uthvilte, og stua lyses opp i flammeflom fra sola enkelte dager. Ikke i dag. Men vi har da dagslys, og det er jo toppen!
I dag får vi besøk, og skal bare storkose oss.
Helga nærmer seg med en heidundranes påske, og da kommer Mathias. Hans påskeferie hos mamman sin begynner egentlig i morgen, fredag, men i et foreldresamarbeid kan det være allright å inkludere barna’s ønsker også. Han vil overnatte hos farmora si, så da får han komme lørdag heller. Helt greit det.
Jeg sitter her og tenker på ingenting. Absolutt ingenting. Ingen bekymringer, bare dette nuet. Og ei spennende framtid som jeg gleder meg til. Even spiser et lite fruktmåltid, og skal snart han sove duppen sin etter litt velling på senga. Han trenger bare fred og ro, så er han lykkelig. Og for tiden trenger han mange mammaklemmer og koser. Han gnur nesa si mot kinnet mitt, og viser den største kjærligheten som finnes.
Tenk, om to dager fylles kåken med enda en slik kosklomp. Mathias bruker å si: “Æ e så glad i dæ mamma!!” Jeg er heldig, og dette er toppen av livet: nå. Akkurat nå er jeg på toppen. Barna er friske og glade, og jeg får mange klemmer, som hver og en er verdt flerfoldig ganger mer enn vesker til 17000 kr og kjoler til 30000 kr…
Vi skal holde oss her oppe, og møte resten av livet med et smil ☺ Ha en fin dag bloggfolk, hilsen Lykketoppen.
For noen måneder siden hadd jeg vært relativt shaky nå. Jeg hadde grått meg gjennom halve natta og pintes i søvn. Hadde vært et vrak av en svak utgave av meg selv. Det hadde svidd og det hadde gjort så vondt, at ord ikke ville kunne beskrive det.
I kveld kjenner jeg at jobben jeg har gjort med meg selv har båret verdifulle frukter. For ja, jeg fikk litt vondt i magen. Skalv litt. Nesten gråt litt. Men bare nesten. For jeg gjorde ikke det, jeg gråt ikke engang. Og etter 5 minutter hadde jeg samlet meg.
Kunne vært kjip tilbake. Men jeg er ikke sånn, så jeg skriver dette anonymisert. Hvem han er, er det bare jeg som vet. Og jeg må ha kommet over ham, for det rister ikke inni meg lenger, som alle de andre gangene han har prøvd å såret meg.
Åh jeg er så fri! Jeg er så fri og trygg! Han kan ikke gjøre meg noe, ikke et fnugg. Alle de teite truslene hans stinker hele veien hit, og jeg skjønner at det dreier seg om skader av tidens tann og manglende empati.
Jeg trenger jo ikke somle. Jeg kan ta å komme meg videre nå. En fyr som ikke greier å respektere meg, er strengt tatt ikke noe å bruke et eneste minutt til på. Ikke på vennskap engang.
For noen mennesker er sånn, at samme hvor cool og grei du er mot dem, vil deres paranoia alltid prøve å vri deg om til noen du ikke er. Dem kan vel ikke noe for det, sikkert. Men du kan heller ikke kurere noe så kronisk.
Jeg har to små herlige gutter som trenger meg, og jeg har jobbet hardt for å være i stand til å tåle alt, slik at barna mine har en glad og lykkelig mamma. Ingen skal få føkke til dette noe mer.
I kveld feirer jeg inni mammahjertet mitt: Jeg er FRI! Jeg blir ikke såra av dustefakter lenger! Jippi! JIPPIIII!
Det er som å motta en megagave, denne følelsen av at alt han buser ut med preller av som vann på ei eller anna gås. Så lenge jeg har lengtet mot denne deilige tilstanden.
Nå ønsker jeg bare at han skal få det bra selv. Skaffe seg lykke og glede, uten meg til stede. Jeg er likegyldig til alt av hans temperament, men jeg er ikke av typen som ønsker vondt tilbake.
Jeg er bare skikkelig skikkelig fri, glad og trygg. Endelig.
