Du elsker å se barne-TV. Ja jeg tror nesten du er litt forelska i Linn i “Lodde og Linn”, og du fascineres av den orange fantorangen. Akkurat når du ser første del av barne-TV vil du helst være i fred, så da kan jo mamma skrive et lite blogginnlegg med dagens bilder. 

Jeg har ikke bare kjent deg i et og et halvt år, lille venn. Jeg har kjent deg helt siden du var ei lita spire inni magen min. Kjent hvert minste lille spark, lengtet og ventet, blitt overveldet av første møte, og tatt meg av deg hver dag og hver natt med en intens mammakjærlighet, og jeg er så stolt av deg.

Jeg vet du lærer mye av verdens snilleste storebror, og at du er innmari glad i han. Og jeg vet at du er glad og lykkelig, for det kan jeg merke på deg. Det er viktig for deg at jeg også har et godt humør, at jeg smiler mye til deg og gjør deg trygg.

Jeg vet at du liker mammas pannekaker med vaniljesukker i, kjøttkaker, poteter, rømmegrøt, sodd, bananer, skinkeost, leverpostei, melk og mandariner, aller best. Men jeg vet også at du kan late som om du liker agurkskiver…

…bare for å spytte dem ut når jeg ikke ser deg, be om flere, og bruke dem til lekebrikker. Og når jeg tar deg på fersken, vet jeg at du vet: mamma har ikke hjerte til å ta fra deg de fine agurkbrikkene dine.

Jeg ser hvor fort du har lært deg å bygge duplolego. Du er så flink. 

Du har en egen kjøkkenskuffe, den eneste ulåste skuffen, der du liker å putte oppi alt mulig rart fra pysjamaser til gamle biteringer. Men jeg har oppdaget at du på snedig vis iblant greier å plassere noen av tingene dine i kjøleskapet også. Og det er jo låst..

Du blir fort glad i alle rundt deg, ja du er en riktig gogutt.

Jeg vet at det tar deg nøyaktig 1 minutt å rote til hele stua, og at du storkoser deg mens du holder på med prosjekt rot. 

Jeg vet at du er en sosial kar, men at du trenger å søke til mamma iblant for en trygg klem. At du vil hjelpe til når jeg tar på deg sokkene,og at du digger å vaske hendene, og bade i badekar.

Jeg vet at vi må pusse tennene dine på sengekanten, fordi du helst vil ha velling på den sengekanten, tilogmed etter kveldsmat. 

Jeg vet om hvordan du stivner stille til når du blir redd, og hvor viktig det er for deg med en trygg favn der og da.

Jeg vet, lille venn, at hver eneste dag får jeg vite mer. Og alt er like interessant for meg å vite om deg. For jeg forguder deg, elsker deg og digger deg høyere enn himmelen og dypere enn Kina.

Jeg aner ikke hvor mye du vet om meg, men jeg vet at du vet at jeg elsker deg. At jeg er glad i deg akkurat som du er. For du gir meg sånne varme, nære, gode klemmer.

Det er språk nok for en heldig mamma.

Nå skal du snart sove. Det er litt tussi for deg for tiden det. Mye farting har det blitt, og det å falle til ro har vært vanskelig en periode. Du trenger å ligge ved siden av meg oppi mammasenga, og bare se opp på takvinduet. Vite at mamma er der. Så sovner du med kinnet presset mot mitt kinn, og snorker som en ekte babygutt som ikke er noen baby lenger. 

Det, det er også språk nok for meg. 

Nå har serien om pappeskegutten begynt på barne-TV, og du blir litt redd. Pappeska blunker og sånn. Huff. Da trenger du et mammafang, og en klem eller to. For du vil helst se serien også. Men sammen med mamma. Enten i fanget, eller rett ved siden av.

Jeg skjønner språket ditt, vennen.

Jeg er så glad for at jeg får lov til å kjenne sånn en gogutt som DEG 💙❤💚💛💜