Du! Du ja! Jeg vet at du leser, for du driver og stalker meg samme hvor på nettet jeg er. En gang laget du deg ei lett avslørende gjenkjennelig facebookside, bare for å nå meg gjennom blokken. En annen gang måtte jeg blokkere deg fra ei datingside, fordi du var innom profilen min 20 ganger i døgnet. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke hyggelige greiene, dette her. Relax, jeg skal ikke henge deg ut. Jeg synker nemlig ikke så lavt som de gangene du har ropt ut offentlig all verdens usann møkk om meg. Dette tok en slutt da jeg selv gikk ut offentlig gjennom denne bloggen hvem jeg ER.

Jeg kjenner deg. Vet om dine innerste hemmeligheter, og alt du har røpt om alle du tror du kjenner.

Har gitt deg så mange sjanser til å være min venn, men har aldri falt for fristelsen til å tro du er min nærmeste kompis. Til det har jeg hørt for mye negativt ladede ord om dine søsken, ditt opphav og alle andre du hver dag smiler til og ser rett inn i øynene.

For du er den verste sladderkjerringa jeg noensinne har møtt, mann! 

Og i spillet du kjører, tror du vi alle er dine brikker. Vi tørker dine stakkarslige tårer og trøster deg så godt vi kan. Tilgir tullet, og ser deg for det offeret du så gjerne er. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har holdt omkring deg, og lovet deg at angsten går over. At tårer blir til salt. At tider vil komme. Stilt opp. Lånt deg spenn. Gitt deg mat. Vært vennen din. 

Bare for å bli vitne til hvilke nye helsikes tider du er i stand til å sette i gang, et par dager etter.

For da er du full, og klokka er midt på natta. Jeg er en mamma på vei til å legge seg for å være uthvilt til dagen etter. Og du er drita og sylfrekk på andre siden av meldetrakasseringslinja. Haglende trusler og skjelvende onde ord. Skremmende greier, jeg skal ikke nekte for det.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har måttet tvinge meg selv i søvn, pgr av dramakonge nr 1.

Men vet du hva? Jeg vet godt at du aldri kommer til å slutte å spille 10 ulike karakterer på under ei uke.

Og vet du hva? Denne gangen skal jeg trekke opp ermene og vise deg hvilen sabla tøff dame det er du driver og kødder med. You’ll be surprised, din lille dings du er.

Jeje, jeg gleder meg til å vise deg henne. 

For det er ikke synd på deg skjønner du. Og de du sitter og klager til akkurat nå, kommer snart til å skjønne at du har preika akkurat likens om dem til meg, som du sutrer om meg til dem. 

For det er seriøst noe riv ruskende galt med alle oss andre, hva? Hun ene er altfor snill med ungen sin, hun andre er psykopat, han ene er sur, mutt og dømmende mot deg hele tida, og jaggu er han andre en løgneraktig jævel altså. Dessuten er alle vennene dine helt snåle, hva? Det koster deg ikke en tøddel å gjøre narr av dem bak ryggen på dem alle.

Og jeg? Hva er jeg, ifølge deg? Joda. Jeg er visst ei dame som forsøker å bestemme over deg. Ei sånn kontrollfreaky ladie eller noe sånnt. Jeg, som alle andre kjenner som det stikk motsatte. Jeg er snill, ærlig og har mange ganger heller tvert i mot blitt utsatt for herskesyke menn som deg, som har prøvd å både stille meg i ille lys, og tråkke meg ned i gjørma.

Brent barn skyr ilden verre enn pesten. Jeg har lært, og du kan ikke knekke meg. 

Men JEG kunne vært kjip jeg. Jeg kunne vært akkurat nøyaktig dem bitcha du elsker å framstille meg som, og fortalt alle vennene dine og dine nærmeste hvilke gjøker av noen fæle psykopater du egentlig mener de er. 

Så flaks for deg, at du så inderlig vel vet, hvem du tror jeg er. 

Det må være godt å være en paranoid falsk jævel, hva? 

Men. Vel. Nå er det faktisk nok. Og du. Du kommer på mange mange måter til å merke, hvor sterkt  og hardt et stykke kvinnfolk blir, når hun har brent seg på ilden mange nok ganger.

Watch me, stalker!