Her oppe på Happytoppen har lille Mina fina vært på lasagne og Idol-besøk, sammen med mama Monique, olala for en kveld. 

Jeg sier bare: Zero pms, planlegging av morgendagen, hjemmelaga lasagne og idol …aah.. : peace and love like 70’s and flower power.

 

Null spakkel på topplokket, planlegging av morgendagens milkshake i sentrum og middag hos Monica. 

 

 

Mina advarer før hun nusser meg på kinnet: “Suss” før smack med babykliss, og høy forbipolent latter.

Denne lille karen digger å ha besøk. Han er jo selveste Lykkeliten utkledd som Even.

Lille Mina susser i vei, både på mitt, Even og stort sett nesten alle sine kinn..

Yeah. Det er peaceandlovetimes, og vi unner oss det. Kjenner riktig etter på denne småbarnstida, og nyter den så godt vi kan. Snart er det barnehagetider og en annen type hverdag. Vi kommer til å være klare for det også. For det er ikke så idyllisk som dette hele tiden. Det krever mye slags energier å ta vare på barn. Hektisk er det, og ansvaret ligger alltid der på begge skuldrene og hviler tungt. Mange av oss har ingen annen voksen å dele hverdagen med, og da er stunder som dette verdifulle som fy…

Besøket har dratt, Even har byssa lalla, og jeg prøver så godt jeg kan å overse kveldens kopper og kar. Tenkte å la det flyte over til morgendagen, kveldens husarbeid på kjøkkenet. 

Jeg skal være flink, og la det ligge. Flekker er ikke skitt, og koppene og karene stikker ingen steder. For en gangs skyld skal jeg prøve å ikke være så flinkis. 

Sånne mammaer og pappaer har godt av å senke skuldrene innimellom, og ta det i morgen, det vi ikke rakk (gadd) i dag..

Småbarnstilværelsen ala alenemamman meg ja, hm hm. I min hverdag er jeg blekksprut uten sprut. Jeg har åtte armer og null singelliv ala kremt in the city. 

Jeg plukker opp drikkekopper, vasker opp matsøl, jager flekker som en helt, vasker klær, dusjer, bader barn, leker med barn, planlegger ulike måltider, lager ulike måltider, skriver handlelister, handler inn, betaler regninger, løper opp og ned trapper, pusser barnetenner, henger opp klær, legger sammen klær, rydder, vasker, støvsuger, jogger og skifter bleier…  alene! 

Det å handle er i en kategori for seg selv. For jeg har ingen bil. De to kilometrene ned til sentrum tar jeg som trim, og Even får friskluft. 

Steike jeg er stolt av meg selv. Og fader som jeg synes Monica og jeg fortjener sånne kvelder som i kveld! 

 

Okey, jeg lovte dere dette: Velkommen til min very first DATE anno 2016! Dere skal få bli med meg på mitt aller første møte med daten min Hans Petter. Plutselig var han på face, og da fant vi ut at vi kunne ta en face to face. Dater du meg, kan du date forbipolene også om du vil, og denne karen var med på bloggdate dønn.

Verdens beste Sten Ove og Gunne, stilte opp som trygge barnevakter, og Sten kjørte meg til toget. Lille Even er tydeligvis skikkelig forelska i herlige Gunne, så jeg entret den stasjonen med lave skuldre.

 

 

Elizabeth inne på Narvesen ga topp service. Måtte bare skryte litt av henne.

Heldigvis er jeg en observant ladie. Sjekk denne spyttklysa på benken i buss skuret! Hadde tatt seg nydelig ut på skinnskjørtet mitt på vei til date, hva? Juk! 

 

 

Hils på Ali. Jeg fikk sette meg ved siden av ham i stedet for klysa, og han fikk company av ei fremmed, skravlesjuk dame han aldri hadde sett før. Han jobber på Quality hotell Stjørdal, fant jeg ut. Sender deg en klem her, Ali, for da jeg ble litt kjent med deg i buss skuret, fant jeg ut at du går gjennom en tøff tid nå. 

 

Zia her, satte seg nesten på spyttklysa i skuret, men Ali og jeg ropte: “Næææi!!”, så Zia skvatt til, og rakk akkurat å unngå klysa på hengende håret.

Zia jobber på Rema 1000 og har bodd alene i Norge i 6 år. Helt alene. For Zia har ikke en eneste venn på Stjørdal, han. Dette er ikke greit, folkens, hva? Hils på min nye coole venn Zia! 

 

Jeg ankommer bussholdeplassen Nova i sentrum av Trondheim vinterby. Rusler inn på Burgerkinky og kjenner på spenning i magan. Hans Petter rusler inn på Burgern i det jeg rusler ut. Jeg skjønner det er han da jeg ser han krysse krysset. “Well hello there stranger!”

 

Dette er en dude med kloke og positive tanker skal jeg si dere! En sannhetens mann med et skikkelig digg smil, og en verden av interessante samtale emner. Vi reiser fra instagram til Amsterdam’s skjeve arkitektur, mindfulness, mind power, mind fuck, mine kind og your kind… Han kan snakke om alt, og har knallsterke, interessante meninger. Dessuten viser han meg bilder han har tatt, som tilsier at dette er en kreativ kunstnertype. En svært utadvendt type, sådan.

 

Vi drar til London. Nærmere bestemt Lille London pub i Trondhjæm i byen. Der jobber fantastiske Marthe, og vi blir kjent med hennes strålende service. Dette er gull som glitrer. Hun kommer bort til bordet og smiler et nydelig smil, i det hun spør: “Går det bra her?”

 

Kveldens kompliment var: “…det spælle ingen rolle, ingenting spælle noen rolle, så lenge du flire så høyt og herlig som du gjør!” 

Ei morsk flue på veggen ved navn Churchill var ikke å forakte.

 

Det ble en original om gøyal date. Hans Petter fortalte at en kompis hadde foreslått at han kunne dukke opp som ved en slags tilfeldighet av et slumpetreff. Men Hans Petter har en setning som betyr mye: “Det kjem på det samme ka du si, bærre det e saint det som sies.” Så han nevnte dette “slumpetreffet” for meg, og spurte heller om ikke kompisen kunne joine oss. “En dame og 2 ektemenn” glimtet forbi i tankene mine, og jeg svarte ja før han hadde snakket ferdig.

Kompisen kom, og der satt vi på date. Vi snakket litt om det faktum at jeg bare drikker kaffe og brus når jeg er ute, og jeg opplevde at dem syntes det var snedig. Jeg har sans for ærlige meninger, og liker at folk snakker rett fra hjertet. 

Like etter klokka tolv måtte Helenepott dra. Jeg mistet ikke noen støvlett, og jeg ble ikke tryllet sminkeløs før jeg kom hjem. 

Men jeg ble hentet i nattens kulde, av barnevaktens mann, snille Sten Ove, og kjørt trygt hjem til lykketoppen Stjørdal. Og det dugde bedre enn hester og kjerre med gresskar på.

Vel hjemme hadde herlige Gunne vasket kopper på kjøkkenet, og ryddet. 

“I mårra ska du få slapp av og kos dæ med Even.” sa hun. Alle alenemødre vet hva dette betyr. 

Det blir hverken skoprøving eller bryllup i kongelig pompøs stil. 

Men jeg fikk meg noen nye kompiser. Toppers personligheter som interessant nok går an å finne på sprell med når barna sover og snille trygge nattevakter tar over.

I like it. Like it a lot!

Er dere klar for flere dater? 

Jeg informerer om, og presiserer, at alle som er med med bilder og navn i dette innlegget, er inneforstått med, og har godkjent sprekt, at de er med i publiseringen.

Takk for bloggdaten, Hans Petter, det var fabulous! Humor, sannhet og erfaring i skjønn harmoni, er slettes ikke å forakte. Jeg lover deg å le høyt neste gang vi finner på sprell også 🙂

 

 

Trondheim by tuesday datenight nr 1.
 

 

Både før under og etter jeg skriver historien om John Ivar, tenker jeg på hvordan ting kunne vært annerledes. Hvordan framtida kan endres på få minutter. 

Tenk om…

Hva hvis…

Hvis at…

Men du endret historien for evig og alltid, Johnnie. Ting ble annerledes enn de kanskje skulle. Og vi ble aldri kjent. 

Før nå. Nå som jeg snakker med din familie. Ser på bilder. Tok motet til meg og ble kjente med en usynlig gutt som bare ble 11.

Og jeg må si jeg digger deg! Hadde blitt venninna di på flekken, gutt! 

Du var jo kjempekul, snill, tøff og morsom. Du stod på skateboard og trente tae kwon do. 

Jeg begynte på tae kwon do, selv jeg. Men de var 3 år etter du tok livet ditt. 

3 år etter du ikke maktet en eneste dag til med grusom mobbing.

Jeg savner det som aldri ble. En ungdomstid med en to år eldre venn som deg..

For deg kjemper jeg gjerne mot mobbing med åpenhet til jeg dør. Til jeg dør og forhåpentligvis endelig får møte deg. Håper jeg.