Let’s face the fact ‘nd cut the crap. Du lever mest sannsynlig kun en gang. Du ønsker å ha det godt inni deg, slik at du kan leve dette livet ditt etter beste evne. Det er sommer,  og vi omgås på andre og tettere måter enn ellers i året. Du vil ha det digg, og nyte sommeren. Forøvrig vil du helst nyte hele resten av livet på de beste og mest praktiske måtene.

Men enkelte vil prøve å stoppe deg. Enten du forstår det eller ikke. Det er ikke engang sikkert at de skjønner det selv. Nei, det er faktisk ikke engang en selvfølge at de har selvinnsikt nok til å fatte hva alle ordene og handlingene deres gjør, hva angår å bremse både ditt humør og ditt pågangsmot. Kanskje drives de av slik syk misunnelse som ligger for dypt begravd til at det synes for dem selv. Kanskje er de rammet av bitterhet fra svunne tider. En ting er sikkert:

DU er den som kjenner på energitapet de forårsaker, og DU har ikke tid til å spekulere på alle grunnene til vedkommende’s atferd. There’s a LIFE to live…

Forfattere har kalt dem “parasitter”, “narssisister” og “energivampyrer”. For ikke å glemme “dramaqueens” og “manipulative bakterier”.

Jeg liker å ufarliggjøre det. Kaller dem nisser. Men jeg ufarliggjør ikke effekten av deres nedpsykende atferd.

Du kan møte dem over alt. Nære relasjoner eller perifere bekjentskaper. Det kan være dama på benserten, som hver bidige gang du er innom og fyller bensin, sørger for å tappe DEG for din personlige diesel. Det være seg ved hjelp av slibrige kommentarer, eller mangel på ord i kombi med snurpete ansiktsuttrykk  

Eller det kan være en nær person som du på en eller annen måte “bør” omgås, som elsker å trykke deg ned på sine mange kreative måter. Det være seg hersketeknikken stillhet, eller hvordan vedkommende alltid minner deg på noe negativt ved det du nettopp har fortalt. Det er alltid et “men”, hva? For å dysse ned din iver og glede. Slike liker gjerne å pirke borti det meste du sier eller gjør. Baksnakking er også noe du etterhvert avslører.

Det er ikke greit å værra tassi. Men det er heller ikke DU som skal hjelpe nissetasser å opparbeide seg nok selvinnsikt til å ville endre seg. Derfor er det slik, at selv om slike småpsyke nissetasser vil være med på lasset ditt, skal du tvert nekte dem det. Må du forholde deg til dem, får de sitte på med de lassene du ikke kjører selv. Distanse, min venn, avstand og distanse. 

Kutt kontakt. Det er DITT liv. Cut the crap, and face the fact.

Og jeg skal gi deg 10 gode grunner til nettopp DET:

1 *** Trygghet. Jeg snakker om den grunnleggende tryggheten inni deg. Du skal holde deg unna fordi du skal unngå å føle deg utrygg. Å føle seg trygg, er et gode du bør unne deg.

2 *** All irritasjonen tapper deg for krefter du kan bruke på mer nyttige ting. Hver bidige gang dette mennesket åpner dine energisluser ….vel… er det KLART DU BLIR SINT! Og all denne irritasjonen bør du prøve å være et par måneder foruten, og du vil komme til å elske det.

3 *** Vedkommende kommer ikke til å endre seg. Mest sannsynlig går det automatikk i uvitenheten som fører til denne, for DEG, destruktive atferden.

4 ***Bevare verdighet. Du kan miste deg selv dersom denne relasjonen er for nære. Run. Ruuun, FØR du mister det selv. Og bevar samtidig verdigheten din.

5 *** Plass til alle dine positive relasjoner. Du kommer til å erfare, at nissetassen tok plass, faktisk. Og nå kan du bruke all denne plassen på 5 mye mer oppmuntrende relasjoner.

6 ***Din egen helse. Ja du kan bli syk. Både psykisk og fysisk. Og ja du vil bli frisk, hvis du kaster avfallet i livet ditt og erstatter det med friskluft.

7 *** Lykkefølelsen din vil få fritt spillerom, og du slipper den unødige bremsen.

8 *** Mestringsfølelsen ved å sette DINE EGNE GRENSER. Du er fri. Det er DITT liv. Kjør på,  og kast ombord alt som tapper deg for drivstoff! 

9 *** Nissetassen som sitter på lasset ditt, trenger hjelp til å forstå sin egen atferd, og den eneste måten DU kan bidra til det på, er å vise frem disse tydelige grensene dine. At du ikke ønsker kontakt når dette mennesket forsøker å psyke deg ut og stjele all din diesel, bensin og energi. Det vil være noen ørsmå muligheter til oppvåkning for den du kutter ut. Men vet du hva? Hvis ikke det skjer, så er ikke det heller ditt problem. Kjør på.

10 *** Du tør nesten ikke konfrontere personen. Og du vet vel at det er fordi vedkommende skremmer deg? Du har ikke behov for slike vesen i livet ditt, som skremmer deg. Tilbake til punkt 1: TRYGGHET, DIN TRYGGHET…

Hvis du spør en ekspert som jobber i samsvar med psykologi, eller med coaching, vil rådet være følgende: Hold deg mest mulig unna slike nissetasser. Du kan ikke fikse andre huer enn ditt eget, og du bør ikke utsette deg selv og din energi for hverken tasser, nisser, vampyrer eller unødige bakterier.

Prøv det. Vær et par måneder uten nissetasser. La lasset ditt være i fred og ro, og kjenn livslyst og energi føre deg til eksotiske steder i ditt eget, private, indre landskap 🍀🌹🌺🌸🌼🌻🌿

LYKKE TIL 😉

 

 

 

 

 

Watchout! Fjøstøsa er her, og hu skal preke! Hu derre skarptunga Trønderine vettu. Riktig så forbipolene. Forvillet og inntullet i saltvannsluft og kuskit.

Går her og synger på sangen du hater. Og jeg gjør hva jeg vil.

 

 

Hei hå.

Og hvem er DU? Jo det skal jeg si deg. Du er den derre byfisen med alle de fine rødvinsglassene dine. Blant alle de krystalliserte hvitvinsglassene. Ja, og så alle pilsboksene dine da.

Du som sitter i “hva som er greit og hva som ikke er greit å poste på face – komitéen”  

Ute på det vide brede internettet vet du. Der er det tusen uskrevne lover og regler. 

Det er lov å skryte av: ølen din, vinene dine, klærne dine, hytta di, båten din …ja samt smugreklamere for sofaen din da. Og dyrene dine. Perfect.

Nå skal jeg være kriminell som fy. Ja gjett. Jeg skal SKRRRYTE AV AT JEG TRENER!

Silence! Jeg skal skryte!

 

 

Og det mener du er søren ikke greit altså! Rule nr 1: Jogging og muskelpumping er fy! Ikke lov å gi folk dolk her nei! Og hva er å dolke i facebookryggen din? Dårlig samvittighet?

Nå skal jeg dele det opp for deg. For jeg tror du kan litt matematikk?

Du nyter vinglass etter ølkrus. Utepils etter champagneglass. Det “gjør deg godt”. Do not misunderstand. Jeg liker også å ta meg en pils iblant. Jeg bare deler det ikke. Knipser ikke bilde av alkohol. Skjønner ikke helt greia. Men null kritikk ass. Bare …greia. Hvorfor DET er lov å dele og skryte av, men ikke treningen.

 

 

La meg dele det videre opp for deg. Trening. 

Denne joggingen gir meg så mye mer enn det pilskruset ditt noensinne vil kunne måle seg med. 

Denne endorfinfremkallende aktiviteten, gjør meg så mye mer susete ruset og GLAD enn all denne facebookvinen din ever can DO!

Men likevel blir du pisst som ei potte hvis jeg deler mine heftige workout-gleder med deg på face.

Er det fordi du begynner å innse at pils gir deg mage og vin gir deg rynker? At cellulitene klikker villt bare etter et par glass? 

Er det fordi du tror jeg trener for å få bra kropp? Er det fordi du tror jeg jogger for å plage meg selv? Er det fordi du tror jeg har ei aerobicsalliknende dørstokkmil som du? 

 

 

Deler opp videre jeg: 

Trening. Aerobic. Jogging. Alt dette er som en fest for meg. Bedre enn en konsert og

diggere enn en godtepose.

Som jeg for svarteste huteste heiteste ikke må finne på å dele med deg! 

 

 

La oss face det fact. Det vi poster på face, bør være det beste vi vet. Noe av det beste jeg vet, er forskjellige former for trening. Er det beste du vet vin, pils, dyre ting og klær det beste du vet, så for all del. Skakke mobbe deg for det. Så lenge DU slutter å mobbe MEG for mine oppdateringer om det beste JEG vet. Desverre for deg er det det verste DU vet. Tydeligvis. 

Nå skal vi sammenligne litt. Vi skal se nærmere på et par tillatte facebookstatuser, og like nærme på den kriminelle treningsstatusen. Follow me. 

 

 

Du poster en tillatt og populær status med bilde av to glass som skåler. Et rødvins, og et hvitvins. Du skriver ved siden av: “Hurra for hælja, skåål!” 

Inne på sosiale medier påvirker vi hverandre. Hvilket klientell nøyaktig er det som er mest lettpåvirkelige, og inspireres mest av våre statusopdateringer og bilder på facebook? Jeg tør påstå at det er unge mennesker omkring 15årsalderen, og ensomme mennesker. Hva sliter ofte ensomme mennesker med? Rus. Rus og sosial angst. Jeg snakker om de som er ensomme fordi rusen har preget dem og gjort dem asosiale. 

Jeg behøver vel ikke skrive mer omkring hvordan all denne vinfylla og ølskålingen påvirker vår yngre garde, samt de som har slitt med rus.

Dyre fjenstander. Fancy klær. Kostbare biler. Hytter. Hus. Opplevelser som koster flesk. Alkohol. Alt dette er greit å skryte av på face. Samtidig som det påvirker og stresser forskjellige facebookbrukergrupper i negativ retning.

Men at jeg jogger. Evt trener zumba. Eller aerobic? Det er det klart og tydelig oppropt som både frekt og kvalmt å statusoppdatere på sosiale medier om. 

Og hvordan ville jeg inspirert ungdommen og ensomme mennesker med statuser om trening? 

Jeg som trener fordi jeg har bipolar. Jeg som endelig får ro og selvtillit i balanse og skjønn harmoni, etter en time med intensiv trening. Jeg som blir så GLAD av alle endorfinene, at jeg smiler og blir en skikkelig behagelig mamma i det jeg traller meg ut av dusjen. 

Jeg som blir frisk og sosial av å trene.

For ti år siden begynte jeg å trene ved et av treningssentrene her i byen. Aerobic, dans, styrke og kondistrening endret livet mitt drastisk. Jeg sluttet helt med nikotin, og livnet sakte men sikkert til. Trening betyr ikke kropp og utseende for meg. Work out er noe jeg ikke kan være foruten, og det gir meg all den naturlige rusen og kickene jeg trenger for å finne livet spennende.

Min mor skulle passe ettåringen min, og jeg var klar for en heavy joggetur. Jeg virret rundt, vimset og pratet i vei ukonsentrert og oppstykket. Mamma sa: “Helene. Vi prates ETTER joggeturen!” Hun kjenner meg, og vet hva, og hvor mye, trening gjør med hue mitt.

Hvordan vil DU påvirke følgende facebookbrukere med DINE statusopodateringer: 

*Unge brukere

*Mennesker som sliter med ADHD eller andre sinnslidelser (hva trenger de? Alkohol eller trening?)

*Alkoholikere

*Rusmisbrukere

*Ensomme brukere med sosial angst

Hvilke holdninger er det vi skaper? 

Hvorfor blir så mange mennesker sinte og leie av friske og spreke statusoopdateringer som omhandler trening og sunn livsstil? 

Hvorfor kan man ikke unne andre å ta vare på kropp og sinn? Er det virkelig viktigere å fokusere på hvordan man tar vare på bil, hytte, hus, klær og båt? 

Og er vi ikke litt leie bilder av vinglass og øl eller? Har vi ikke fått det med oss nå? At du liker å drekke? Skulle det være interessant å poste bilder og statuser omhandlende all melka, juicen, brusen, vannet og safta du drekker også? I fancy melkeglass og krystalljuiceglass?

NEI TAKK! Jeg vil heller se og lese om TRENINGEN DIN, tankene dine, ditt indre landskap og hvordan du blomstrer og gjør framgang som menneske hver dag. 

Nå er det faktisk nok! Nok fantasiløs skåling på facebookbilder. Det ække gøy. Det ække tøft. Og det ække inspirerende for alle menneskene der ute. 

Men det jeg VIRKELIG har fått nok av, er folk som sutrer over at friske mennesker viser en titt innom sitt freshe, aktive og sunne liv!

Bildene er tatt fra min herlige og forfriskende joggetur på Trondheimsfjorden’s perle Ytterøy, i dag. Det var en fantastisk opplevelse, og det kribler i magen min. Nature’s cheers!

 

 

 

Nå får du 10 % rabatt på alle Miss organic’s produkter i nettbutikken hennes. Gå inn på linken nedenfor, og bruk kodeord polene som promokode. Det vil da bli trukket fra 10 % på alle dine kjøp i nettbutikken. 

http://www.wayofliving.no/shop/

Dette er en ren, økologisk og parabenfri reklame. En god deal for deg.

Miss Organic’s butikk i Trondheim kan du lese om her:

http://m.forbipolene.blogg.no/1461964313_29042016.html

Ren økologisk luksus, trenger ikke å koste deg skjorta!

En stund har jeg nå testet et rent produkt med sertifiserte økologiske oljer som fornyer, renser, fukter og balanserer huden din. Først nå kan jeg rope ut til verden om denne fantastiske soap detox dyprens, fordi jeg ville gi den tid. Og jeg har gladelig gitt den masse av min tid!

Dette er en velduftende krukke med sort masse i leireform, produsert av kull. Aske. Den er rik på innhold, og nevnes kan Sibirsk, gråtende hengebjørk, som er et meget effektivt absorbent. Den vil lett absorbere urenheter fra porene dine, mens kullet forsiktig trekker ut forurensning og utenheter fra de samme porene, slik at fine linjer motvirkes. Nothern soap inneholder kun økologisk rent materiale. Ville urter og bær er plukket i Nord-Russland og Sibir. Rensende antioksidanter samarbeider med fuktighetsgivende og beroligende Rhamnoides olje, samt Schissandra. 

En deilig svamp følger med, og som jeg skrev; den er deilig. Men noen ganger droppet jeg den, og brukte en liten ert av rensen som sminkefjerner for kvelden. Den fjerner sminken og renser skånsomt. 

Denne krukken er din for 215 kr, og da har du ditt eget økologiske SPA hjemme, lenge. Bli med inn i Miss Organic’univers, der kun rene og parabenfrie produkter godkjennes for salg. Og du får altså 10% rabatt på alt i nettbutikken ved å bruke promokode polene. 

Er du nysgjerrig på en slik ren og økovennlig tilværelse, der du kun smører på hud og i hår, hva du kan spise? 

Don’t worry: Miss organic har sortert det nøye ut for deg. Og ikke bare det: hun har sin egen originale oljebar, barneprodukter, vaskemiddel og butikken full av rene varer. Her er det bare å gå seg en tur i regnskog og jungel. 

 

 

Har du en bestemor, en bestefar, ei oldemor eller en oldefar du er så heldig å kunne besøke? På et eldrehjem? Eller kanskje bor de hjemme enda? Uansett kjenner du nok vedkommende, og du vet hva slags personlighet det er du skal besøke.

Kanskje er det et alvorlig menneske som liker det rolige livet? Har sans for duse farger? Eller rett og slett er glad i salmevers? Da kan du jo ta på deg dine duse pastellfarger, finn den indre roen og let frem salmeboka. Det er tid for å gå utenom din comfortsone og synge et vers eller to fra den nedstøvede boka di. 

Vi derimot. Vi har ei munter, livat og sosial dame som er oss så kjær, at hun har maaange navn. Mor, mormor og farmor. Oldemor og Alfhild. Jeg kaller henne mormor, minnes fjøsstell fra gården på Ytterøy, og kaffeprat i stua hennes. Alle liker henne. Alle elsker denne dama våres. Og det er ikke salmevers som skal til når vi besøker henne på Ytterøy helsetun. 

(Les mer om Ytterøy helsetun her: http://www.t-a.no/nyheter/article8315367.ece )

 

 

 

Når vi besøker a Alfhild på tunet, må det gjøres med stil. Vi må være oss selv, som den energiske gjengen med sprettalopper som vi er. Og da vet vi at hun blir fornøyd. 
 

 

Hun liker action, mormorfarmoroldemorAlfhildmora våres. Har sans for latter og glede.
 

Og det har jo vi også…

Sans for action! 

 

Kravle under bordet? Selvfølgelig. Hvorfor ikke? Er ikke høytidelig vel?

 

Dessuten er det masse space under det bordet..

 

 

Så når vi besøker a mor, we….:

På bildene: Alfhild, min søster Silje, hennes barn Maria Louise og Glenn Aron, vår mor Eva, mine barn Even og Mathias. Samt mine søskenbarn Ole Einar, Marianne, Hilde Marie, og Hilde Marie’s sønn Krister André.

 

 

 

Jeg sitter i ei hytte på en øy, og prøver å ikke skamme meg. For jeg lærte nylig av en klok dame at vi foreldre gjør så mye rart hvis vi har dårlig samvittighet ovenfor barna våre. At vi derfor bør prøve å ikke ha så mye dårlig samvittighet.

Men hva om du gjør mye rart likevel?

Sommeren 2016. Min eldste sønn Mathias fyller snart 7 år, og opplever et stort feirieminne han aldri vil glemme. Han får en gave av sin mormor inne i ferja på vei til hyttetur på idylliske Ytterøy. En herlig koffertboks med dinosaurusblader, spill og dinoklistremerker. Ellevill forteller han navnene. Triceratops eller noe. Jøss. 
 

 

Vel framme på mormor’s hytte på Ytterøya skal han sent på kvelden leke med sin trøtte og surrete mor. Dere vet, hun derre forbipolene. Hun med alle gode grunner til å være nettopp surrete. Hun har lovet å sysle med Tricerasaurus og gjengen etter lillebror har sovna, selv om hun ikke akkurat virker dinogira. Og hva gjør hun? 

Jo, hun sminker den ene dinosaurusen med en penn, mens sønnen fullfører en labyrint. “Lager en ‘damosaurus'”, og tror hun er morsom. “Se her a Mathias hahaaa wræl!”

Det er ikke bare krise. Det er rett og slett grunn til å bli skikkelig streng på mamma for å ha kludra til hele Dinominnet fra sommeren 2016! 

 

 

Utpå her er vi. Trondheimsfjorden’s perle.
 

 

 

 

 

….Ja så er jeg rammet av sjølufta, og det er ikke tull en gang. Det er som om tyngdekraften salter meg ned i øs og døs. Sus og dus. 

Hvite stener og hvite skjell er plukket nede i fjæra, og jeg gleder meg til å sortere og dekorere hjemme med skattene mine. Sortere? Ja jeg kunne ikke helt nekte min lille ettåring å helle sine sorte stener og skjell oppi min bøtte med nøye utplukkede hvite. 

Hvilken mamma nekter sønnen sin å hjelpe til med skjell og stenplukk? 

Nei da hadde jeg fått en forstenet samvittighet, og et skjellete lag med skam.

Men å sminke en saurus?

Vel, det er jo lov å si unnskyld. Og så skal Mathias få “sminke” alle mine blader med tusjer når vi kommer hjem. Promise.

😶😳😖

 

Ingen ser meg når fasaden sprekker og tårene triller. Jeg setter barnet mitt i lekegrinda og later som om jeg må på toalettet. Så segner jeg nesten om og lar det stå til. Tårene triller ikke, de fosser ned kinnene. Helt til jeg er tom. Så vasker jeg ansiktet mitt fritt for salt, og går inn på stua for å gi kjærlighet og kos til barnet mitt.

Noen ganger sliter ordene dine meg ut. Da kommer en eller annen snill person i min omkrets løpende for å være barnevakt i noen timer. 

Jeg jogger. Løper. Presser meg opp de bratte bakkene. Det svir i øynene, lårene og rompa. Jeg puster og freser. Lytter til sint musikk: “F*ck you, I wount do what you tell me, F*CK YOU I WOUNT DO WHAT YOU TELL ME!!”  Det er mitt rage against the words. Your words. Skjønner du det? DU og dine psycho ord!

Jeg må gå et lite stykke. Men ikke nok til å få igjen pusten. Jeg lar Death team kjøre meg med “Fucking bitches in the hood”. 

De synger: “I’m the kind of person that you don’t want to f*ck with, f*ck with, f*ck with, you don’t want to f*ck with!” Skjønner du det? Du “hadde en dårlig dag”, sier du… men jeg er ikke dama du skal kødde for mye med, så å tro at du kan prøve å heise den stinkende foten din over hue mitt i et forsøk på å tråkke på meg igjen, bare fordi du har en dårlig dag…  …er en dårlig idé!

For denne dama begynner å bli lei av dine psycho forsøk på å psyke meg ned med all den truende brølingen din, alle dine forsøk på å styre meg, og alle de stygge ryktene du setter ut. 

Du er dårlig ånde fra fortiden, og i dag forsøkte du å puste på meg igjen. Tror du virkelig jeg faller da, hvis du roper til meg all verdens stygge og nedlatende greier om meg gjennom det simple telefonrøret ditt?

Å gråte tårer er ikke å falle. Det er å bearbeide. Du greier ikke å knuse meg til det støvet du kunne børste av deg før. Bare gi opp. Jeg har vokst meg sterk, og kommer ikke til å være unødig snill mot deg og alle de nikkedukkende disiplene dine lenger. Jeg kommer til å sette grenser du skulle ønske du ikke var nødt til å forholde deg til.

Noen ganger undrer jeg på om dine såkalte dårlige dager og løgner, er av ondartet slag. For at du er en falsk og egoistisk djevel, er jeg ikke i tvil om lenger. 

Mitt våpen er vennlighet. Jeg kommer til å være vennlig mot deg til du spyr. Du er en del av mitt liv. Et kjønnsløst, anonymt vesen som jeg har lært meg å deale med.

Og tro du meg, jeg kommer ikke til å falle. Jeg kommer til å la tårene trille, jogge for harde livet, pumpe muskler og stelle godt med meg selv.

For jeg har barn å ta meg av. Og du kan ikke stoppe meg. Jeg er en supermamma som gjør ALT for ungene sine, og jeg har hverken tenkt at din dårlige ånde, dine stinkende føtter, eller dine psycho ord skal stanse meg i å være en sterk mamma i hverdagen. 

Samme hva du og dine psycho ord brøler mot meg: Jeg tilgir deg for min egen sjelefred’s del. Og du: I’ll give ya your bull and your shit right back at ya. For jeg behøver ingenting av de onde ordene dine. Nei takk. Du kan få ha dem i fred for deg selv.

Hilsen ei som smiler. For jeg har nemlig lært meg å deale med deg. Endelig! 

 

 

 

 

Så kom jeg dit likevel da. Bloggstans og hele pakka. Ikke et ord til liksom.

Ja så ble det slik da. 

I hele 3 døgn! 

Sorry fra racerskrivern, men jeg har ikke glemt dere. Har faktisk savna dere.

Nå skal dere få en liten update. Altså, vi har hjemmeferie så langt. Uten noen som helst planer for resten av sommeren. Pengene prioriteres på barneutstyr, barnehageoppstart til høsten (jeg er en planlegger når det gjelder slike ting), god mat og sommerkos.

Jeg har skjønt at det ikke er synd på unger som har hjemmeferie. Ja, for Marte Frimand-Anda, jeg er helt enig med deg. Barn har ikke vondt av hjemmeferie. Det er vi voksne som setter linjene der! Barna preges av opplevelser, ikke hva ferien koster. Har du enda ikke fått med deg det deilige fokuset som Marte setter, inne på den digge bloggen sin Casa Kaos? Da må du jo sjekke ut denne linken: 

http://casakaos.blogg.no/1467204324_det_er_ingen_skam_med.html

Vi bør takke denne dama for intellegens-oppvekkeren hva angår dette temaet …og mange andre temaer som du kan lese om i boken hennes “Føkk lykke”.

Back to basic. Nå er jeg altså klar over at barna ikke lider foruten en luksusløs sommer under palmer i sus og dus. Men selv fikk jeg et lite snev av stakkars meg over meg et halvt minutt i dag. “Alle” er bortreiste. Wuæææ, sosiale jeg savner dem.. iiik! 

Men så kom jeg på at jeg kommer til å tilbringe masse tid sammen med gullskattene mine. Mine to største drømmer som ble oppfylt her i livet mitt! Gutta mine! Iiik! I get starstrucked: SELVESTE MATHIAS OG EVEN! Det kribler i magan. 

Ja og så skal jeg lese den derre boka jeg hadde glemt at jeg hadde dypt begravd blant våtservietter og dilldall i nattbordet. 

Javisst. Så skal jeg visst endelig få bloggervjue han jeg har ventet på i flere uker nå. En voksen mann med en sterk historie. Kanskje har han innerst inne gruet seg. Men neste helg, da har vi en deal. 

 

 

Hva jeg har drevet med disse ofline blog days of thunder? 

Puh. Jeg begynner å komme til hektene igjen nå…

Vel. Jeg har blitt bortskjemt! Dere vet. Han derre anonyme nordleningen. Han med lyst hår og brune øyne. Med en dialekt man bare må digge. Sommerflørten min. Han med den sexy sixpacken vettu, som definitivt tilhører en annen klasse enn den forbipolene boheme gone hippie long ago style flash flash class… Men vi leker godt sammen, og kan playe slik i mange somrer, høster, vintre og vårtider enda.

Jeg har aldri blitt hentet, fått iskaffe i bilen, solbriller og innstilt bilsete, kjørt til fin restaurant i Trondheim og fått sånn oppvartning som det der. Helt fantastisk. Men jeg lovte å ikke blogge særlig om det. Han er en privat person, og jeg respekterer det. 

Men han er digg digg digg iallefall, skikkelig digg!

 

 

Men jeg hadde altså to døgn helt alene her, uten barn. For Even vennes til å overnatte hos den snille pappan til barna mine. Og plutselig var det tid for sosial omgang av grad party! Forbipolene tok seg en fest! Her hjemme i stua! Iha! Desverre ble bildene med lånetelefonen fra Telia (som jeg leverte inn da jeg hentet min reparerte samsung) til lettelse for min slektning Jim Ronny, guttejente Kamilla og resten av klabblaget. Det er så gøy med folk som kler seg ut med BH’n min utenpå Jim Ronny-jumperen sin, danser rundt i stua min og nyter livet. Dere skulle bare sett, this town got crown!

Hva mer jeg har gjort? Vel. Har jo skrevet litt også:

 

 

Ellers har jeg fått det for meg at jeg skal leve glutenfritt, drikke masse spirulina og hvetegress, og …that’s it. 

Sponsor deal er også i boks, og går alt etter planen, får dere snart se mine egne reklamebannere her inne på forbipolene. Ja, for dere vet vel at reklamen dere ser her inne nå, er Blogg.no sin, og ikke min? Jeg har nemlig enda ikke fått fingern ut og benyttet meg av spacen til MINE sponsor-reklame-bannere. Nå blir det andre boller bakt med mine egne fingre. Follow me. (Sist jeg jogget humret jeg litt av den sangen. “Follow you” med Deniz Koyu og Wynter Gordon. Tidenes creepy stalker-sang spør du meg. Men akk så BRA en stalker-sang!)

Til slutt må jeg beklage noe annet av “tidenes”-art. Nemlig tidenes seneste bildeinnlegg. Det kommer vel i løpet av noen uker. For jeg har masse bilder som ikke er publisert fra denne early summer of 16 enda!

God sommer videre. Jeg har summer of 69,  nei.. summer og 16! Hvilken type sommer har DU? 

Let me know 😉