Jeg har sett både andre bloggere sine “dagen’s outfit” og mine egne originale “dagen’s outfit” (mine er helst gjerne med klær på salg eller fra loppemarked. Med vilje.) NUH, setter jeg herved i gang en ny bloggertrend, nemlig “Dagens withOUT makeup!” Det er lov å redigere noen få av bildene med litt farger. Men ikke lov å endre på noe ansiktstrekk eller fasong med redigering eller makeup. Og minst to bilder må være helt uredigerte også, uten noe ekstra farger. Sett i gang, vær trendy og vis våre ungdommer ditt sanne jeg før du spakler deg!
Hud: 35 år gammel, utsatt for røyking i 12 år, og befridd fra nikotinens klør de siste ni årene. Utsatt for vær og vind, og bortskjemt med serum, øyekrem, nattkremer og dagkremer fra her og der. Øyerynker laget av uttalige latterkuler og grining i sola..
Hårkrise laget av meg selv i gravid og uvitende hårbleke-tilstand for et år siden. Ser ut som åttitallet selv om mårran. Sunnhetshake skjult bak venstre hånd dekorert med armbånd fra herreavdelingen på New Yorker..
“MAAMMA! Har du ikke pønta dæ??” “..fyyy!”
“Ska riv av dæ hele hårkrisa æ mamma, vent a!!”
Alle er perfekte akkurat som de er. Som de ble født. Vi mener vi har såkalte skavanker, linjer og mer eller mindre å bære på. Men med alle våre komplekser, er vi ferdig laget. Perfekte akkurat som vi er. Det er fullt mulig å elske sine egne “feil og mangler”, og være glade i sine halslinjer, rynker, arr og kilo.
Sett opp en klokke foran deg selv. En livsklokke. La oss si jeg regner med at jeg blir 85 år. Det er 50 år til. Og livsklokka mi tikker og tikker mot den dagen jeg må dra. Jeg har ikke tid til å drive å mislike og krangle med den eneste jeg aldri kan løpe fra. Meg selv. Ikke tid til å bruke hver time jeg har sammen med meg selv på å psyke ned og trakassere meg selv.
Nei! Det er jeg ikke med på! Jeg elsker linjene mine, nesa mi, den snedige halsen min, hårkrisa mi og keisersnittarrmagen min! For jeg har aldeles ikke tid til å kritisere meg selv. Jeg er jo vennen min. Bestevenninna mi. Jeg er hun som klapper meg selv på skuldra i tøffe tider og heier meg selv fram når jeg jogger. Jeg slutta å være min egen psykopat for 10 år siden.
Er du ungdom og leser dette, pleeeaaase ikke kast bort mer tid på å plage deg selv. Ikke vent til du er 25 år med å begynne å akseptere og elske deg selv akkurat som du er.
Tida flyr serru. Og hva om jeg ikke har 50 år igjen, men 5? Da skal jeg hver kveld i 5 år takke meg selv i speilet for et vakkert vennskap. Og før jeg sminker meg og pynter meg, skal jeg forsikre meg selv om at jeg er glad i meg selv som jeg er under spakkelet.
For det er lykken som er VAKKER. Og lykkelig blir du først den dagen du slutter å plage deg selv. Den dagen du stiller deg foran speilet og starter jobben med å trøste og helbrede alt du hittil har ødelagt, nedpsyket og kritisert…
😉 Ny trend takk, …nuh! 😉