Dagen i dag har vært ei stor deilig snegle. Den har sneglet seg fra en trivelig prat på frivillighetssentralen, innom junkfoodsjappa vår og spist burger, shoppa litt, og snegla seg hjem hit oppi lia. Den svære snegla er Solfrid og meg, med lille Even i vogna. ….det er en treg treg dag med pust og pes og som vanlig mye latter.

Nå har Even sovna, og vi ligger her på sofa og stueseng og bare nyter at Solfrid endelig er hjemme, etter hele 2 måneder langt oppi Finnmark. Ferden hennes har vært krokete og slitsom, så vennen min er trøtt og klar. Men jeg smiler, for det er så digg å ha noen å ta livet med ro sammen med. Latteren runger i taket innimellom, og hva vi prater om hører ikke hjemme noen steder… Men vi kan avsløre at vi synes det er fantastisk å prate på stadiet 35 år og oppover, noe alle over 34 år forstår…

Vi får heller vise dere noen bilder fra dagen i dag:

Inne på Stjørdal Grill kosa vi oss med burger og brus mens lille Even sov i vogna. Da han våknet, flirta han med en av de serviceinnstilte folkene som jobber der.  Goesnille babyn våres, fikk seg et deilig bad med rolig musikk før han la seg i kveld. Han er storfornøyd med at tante Solfrid endelig er hjemme han også.

Snuppa mi er hjemme! Finnmark you loose – I win 😛😛😛

Dagens shoefit, sko som tar 5 minutter å ta på, yey°?○●☆●○?°

 
Nå skal denne latterbomba, og jeg, lage oss taco og bare ligge her og digge innpå. For i dag er den store late junk food dagen, og hjemmet her er omgjort til tidenes koseligste hvilehjem. Solfrid bor rett borti gata her, men i kveld erre vito og taco, og sofan og stuesenga. Livet er deilig deilig. Nei! Deiligst deiiiligst 😃😄☺😊😉