Jeg skal blogge om denne fantastiske dagen. Men jeg har ikke tatt et eneste bilde av den. Jeg bruker bilder tatt før og i kveld, etter denne dagen, fordi disse timene ikke kunne somles bort på bildetaking. Jeg måtte nyte hvert minutt. Hvert sekund..

Tidligere har jeg skrevet om min hjertedatter, som jeg liker å kalle henne. Om hvordan jeg ikke visste særlig om henne da jeg møtte henne. Om hvordan det føltes da jeg så øynene hennes første gangen. Nemlig akkurat likens som da jeg så Mathias og Even inn i øynene første gang.

Jeg må alltid kjempe for å holde tårene tilbake når det gjelder henne. Bare jeg skriver om henne nå, må jeg holdet tårene tilbake. Hun har ikke hatt det lett, pia våres, likevel er hun snill som er lam, og har allerede blitt så inderlig glad i Even og Mathias. Hun er et eneste varmt, ungt, omsorgsfullt hjerte..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg satt og så på Even i kveld. Tenkte på for en nydelig slekt vi har, og for et toppers foreldresamarbeid Tore og jeg har. Tore min bestekompis og far til mine barn, har også blitt glad i den unge jenta som har tatt bolig i mitt mammahjerte, og det fantes ikke nei i hans munn da jeg foreslo at vi måtte feire 17-årsdagen hennes som var nylig. Tore er konge på matlaging som dere lesere jo vet, og han hjalp meg å stelle i stand Grillaften til ære for vårt unge bursdagsbarn.

…mange herlige flotte folk omkring meg av type venner og familie, har tatt henne til sitt hjerte, og det uten å engang ha truffet henne enda. En ting kan jeg stole på alltid, og det er at både min mor, min bror m/fam, min søster m/fam, mine venner og Tore, har hjertet på “rette staden”…

…han ligger der trygt og sover, lille Even. Tore og Mathias har reist hjem, og Mathias sover godt der hos pappan sin. Hun gjorde ikke alltid det, snille pia våres. Hun sov ikke alltid trygt. Og nå er hun så stor at hun forteller åpent om det på bloggen sin. Skulle ønske  jeg var der og holdt omkring henne for 10 år siden. Jeg skulle tatt henne med til et trygt og varmt sted der hun kunne få være et barn med senkede skuldre.

 Siden min bror med familie og min søster med familie ble syke og ikke kunne komme, ble det min mor Eva og min venninne Christina som kom i bursdagen hennes i dag, sammen med vårt unge hjerte og hennes utkårede, samt to herlige damer som jobber der dem bor. Vi storkoste oss med deilig grillmat og koselig stemning.

Og vi er ikke ferdig med å feire hjertedatra, vi tar en omgang med hjemmelaget lasagne til helga, når folk er blitt friske. 

Her i stua har det igjen altså vært deilig liv og røre i dag. Tenk at vi får lov å være glad i ei ung jente på 17, et ungt vakkert hjerte med så mye plass til så mange babyer… For tenk, hun elsker små babyer. Og gjett om det passer bra her inne i vår baby boom boom boom akkurat nå.

Her omkring blant venner og familie finnes 6 søte slike små, og en til på vei.. Så kos deg med babyene jenta mi, og vit at du er velkommen her hjemme når som helst. Vit at du er verdifull. Og vit at dette ikke er veldedighet. Dette gjør vi fordi vi er blitt glad i DEG akkurat som du er.

En mor kan ikke styre hva hun føler første gang hun ser inn i sitt barns øyne, like lite som vi kan styre hva vi føler for deg. Noen ganger kan man kjenne det som om man har kjent et menneske før. Og noen ganger kan man VIRKELIG kjenne det som om man har kjent et menneske før. Du er en gave for oss. Vi trenger deg å være glad i. Deg og kjæresten din, vil vi så gjerne få lov til å fortsette å være glad i.

Med klump i halsen og varme i hjertene… Så rart hva livet innimellom har å by på. Lov meg iallefall at du alltid føler deg hjemme hos oss, så skal jeg love å prøve å få den sabla klumpen i halsen til å krympe litt etter hvert 😉

Vi er glade i deg. Sånn er det bare. ☺💜👐