Her sitter Geir Morten til høyre, og han har nettopp kjørt helt til Finnmark og hentet Solfrid i midten. Søstra mi Silje til høyre.
For en FANTASTISK MORGEN! Tore og Mathias har hentet lille Even, og jeg inntar en sårt tiltrengt hvilemodus. Plutselig våkner jeg av at noen roper inn verandadøra og vimser inn med høy velkjent stemme: “Halloooo Helene… Heleeeeeneee, æ har prøvd å ringe dæææ!” SOLA MI! Solfrida mi er her, endelig hjemme etter 2 altfor lange måneder uten den gode snille ærlige venninna mi!!
Geir Morten har kjørt til sammen 300 mil for å hente vår solstråle, og NÅ ER HUN HER! Jeg griner nesten, for nå blir det gøy. Hun har dessuten kommet med selveste sola på himmelen, så vi hiver oss rundt og lager grillfest her hos meg om noen timer for store og små. Endelig!
Da vi drakk kaffe her for en stund siden, dukket søstra mi Silje opp som snarest hun også. Det er noe av det mest verdifulle som finnes i mitt liv; alle disse som vips popper opp ut av intet, innom for en snarvisitt eller en lengre prat. Dem er selve prikken over livet’s i. For jeg elsker besøk av gode venner og familie, og nå er der bare å fikse seg og spakle topplokk, før dem kommer tilbake ☺😊😀
Ha en fin dag allihopa, vi blogges 😉