Jeg må ærlig talt bøye meg i støvet for denne storebroren, og måpende se på en seksåring som digger, liker og er så innmari glad i og stolt av lillebroren sin.
For ikke å nevne en baby på 9 mnd som tydelig har storebror til favoritt.. Jeg hadde ikke venta den enorme søskenkjærligheten for er år siden, da lillebror var en fin liten mage.
Det er fascinerende, og jeg elsker å se dere sånn mine brødrene hjertehjerte.. 💙💚
Våre alt, våre goklomper, dere er, som Åge synger: framtida for oss, alt vi tror på skal vokse med dere….
….jeg har ingen å krangle med. Ingen mann å rydde og vaske etter. Ingen å våkne opp sammen med som kan bedømme mårraånde, mårrasveis og mårratryne.. Jeg har ingen mann som plutselig sitter på den deiligste hjørneplassen i skinnsofaen min. Ingen som synser og mener synsinger og meninger om meg.. Og det passer meg fantastisk utmerket 🙂 Denne single alenemortilværelsen er min lykkelige stødige plattform.
Og ikke ti ville hester kunne rikker meg ned fra denne plattformen akkurat nå. Jeg går i dybden av temaet samboerskap og a4 familieliv: Forskerne mener det er beviselig at vi mennesker i utviklingen krøp i land som pattedyr i utgangspunktet. Nå mener Tom Cruise og resten av Scientologikirken at det heller hadde noe med aliens å gjøre.
Heldigvis kommer det på det samme om vi krøp i land fort som fy med hvalen i “hælene” …mer korrekt; i fiskehalene, eller om vår rase ble plassert på denne kula av en alieninne og en alien, for poenget mitt er: Her stod garantert ingen hus med 4 vegger og tak fiks ferdig med plakat og pil der der stod på fiskespråket eller alienspråket: Versegod, mennesketasser, her skal dere bo sammen, flere i samme hus. Dere skal sove, spise, rape, prompe, bli lei av hverandre og krangle, rote, rydde og gjøre altihopa sammen. Sjelden skal dere være alene, for her skal dere bo sammen. Nei selvfølgelig tenker du. Men det fulgte ingen slike plakater med hulene heller, serru.
Jeg kan se at bladene på trærne er grønne, at vannet kan drikkes vet jeg også. Jeg kan se at blomster har farger. Men ingen kan bevise for meg at det er MENINGEN at jeg som trives sånn i min egen hule, burde bo sammen med et annet voksent menneske. Hvis jeg savner litt krangling, kan jeg, den berømte ene gangen i måneden, ringe netcom og diskutere litt med dem. Neste måned kan jeg tilogmed variere litt, ringe Kanal digital og diskutere med dem… Jeg leter ikke etter lykken. Jeg er i besittelse av ren lykke, og har det toppers som det er med å bo alene.
Så digg å ikke et eneste sekund bry seg om hva menn synes og mener om meg og den jeg er. For jeg er jo happy. Jeg skal ikke imponere noen. Jeg er kommet hjem for godt, og er ikke på jakt etter noe som helst. Forelskelsen som fyller meg hver gang jeg tenker på eller ser på mine skjønne mirakler av to supergutter, kan aldri overgås av noen flyktige småforelskelser uansett. Jeg er opptatt. Opptatt med to små gutter som trenger en glad mamma 😉
Så fuck you A4, og hurra for alle runde kanter med separate soverom eller hver sine hjem. Hurra for selvstendighet og frihet, og jippi for naturlig singeltiværelse. Men først og fremst: hell yeah for aksepen av at vi alle er forskjellige, og dermed foretrekker forskjellige måter å leve på.
Javisst kan jeg skrive: a4, fuck you. Watch me. Og jeg kan kose meg her inne i den deilige single bobla mi så lenge jeg kan, og nyte livet i fulle drag. Jeg er i mål. I mitt, og bare mitt mål 😉
Jeg leste Mikke mus for vår Mathias 5 år. Det handlet om romskip. Jeg sa: “…åå Mathias, skulla hatt sånn romskip vi, hæ?” Da utbrøt en enda mer enn vanlig entusiastisk Mathias: “…jaaaAH! Da, daa kunna vi reist langt laaaangt uti verdensrommet, helt uti te Erna Solberg!”
…. Sorry Erna, men navnet ditt gjør sønnen min overbevist om at det har noe med jern, sol og berg å gjøre, langt der ute…
Jeg presiserer to ting: dette er ikke ment som reklame, og dette har faktisk skjedd. Jeg finner ikke opp historiene mine, samme hvor rare de er, så kan alle som kjenner meg bekrefte at slike ting som jeg kommer til å fortelle om, faktisk har hendt. Som Kjelle kaller det: Helenes verden. I den verdenen skjer det mye snodig skal jeg si deg. Apropos Kjelle, så vil jeg tro han lever i en sånn slags verden selv. Kanskje jeg kan presentere deg etterhvert, Kjelle? (Nei det er ikke en darling. Er ikke laga for darlings) Uansett: back to the case: Vanilje på vift!
Dette hendte i en småtravel hverdag, her på Stjørdal, for noen uker siden. Jeg har ingen bil og lapp, er veldig treg med sånnt. Og vi bor ca 2 km unna Stjørdal sentrum. Så når Mathias, Even og jeg er på shopping, ser det sånn ut: Mathias på sparkesykkel, Even i en presist og smart pakket vogn, med en mamma foran som nøye har skrevet handleliste, og har karter klart i topplokket. Oversikten over butikkløypa er plottet inn før vi setter i gang. Trondheimsrunden med tog og buss hit og dit er både gøy og utfordrende, men jeg har englebarn (stort sett) (bankibordet) , så det går så fint att. Stjørdalsrunden kan være like spennende.
Denne dagen skulle vi på et kjøpesenter ved navn Torgkvartalet, her i “byen” Stjørdal. Status by. Men mest ei gate. Som på face: status kan være noe annet enn realiteten. Inne på Torgkvartalet så vi sånn ut: Mathias fortsatt på sparkesykkel, Even i bæresele på magen min, jeg svett foran vogna med handlelista i den andre hånda. Jeg hadde på meg vaniljeparfyme, og var en vandrende vanilje med bred last.
Vi gikk innom brillebutikken i den ene enden av kjøpesenteret, for at Mathias skulle få se på nye skolestartbriller. Hyggelig herlig serviceinnstilt dame der gitt. Alle som har vært på Torgkvartalet vet at du går et lite stykke forbi en del butikker og noen kafeer, før du når bort til bokhandelen. Der stod vi, etter å ha vært innom netcom butikken og så krysset over til gullsmedbutikken.
Der stod vi altså, husker ikke hvorfor. Men jeg husker den hyggelige herlige brillebutikkdama som plutselig dukket opp i synsfeltet, der hun smilte og kavet litt med armene og pekte hit og dit, mens hun snuste opp i været med nesa, idet hun sa: “Der e dåkk ja! Dåkk har vært på netcom butikken, og så har dåkk gått dit (hun pekte mot gullsmedbutikken), og her e dåkk altså! KÅSS PARFYME BRUKE DU? Det dufte altså så deilig :)))? Hun strålte mens hun spurte.. Jeg kunne svart en parfyme til tusen spenn. Men sannheten måtte frem, og jeg gledet meg til å si den: “hehe, kremt, takk, det er vaniljeparfyme til H&M og den koster rundt 40 kr..” Jeg kunne se hun falt litt, bitteliten, sammen. Ble nok litt overrasket.
Men ikke mer overrasket enn en litt sliten alenemamma på vaniljevift i farta, med et mål: å bli ferdig med handlerunden og komme seg hjem, lage mat, stelle barn, synge, lese, guide dem inn I drømmeland, for så å vaske av både vaniljedufter og makeup 🙂 😉
Tips: undrer du på om parfymen din er god? Gå innom brillebutikken på Torgkvartalet her i “byn”, gå så kjapt videre og se om ei blid og glad dame følger etter…
Når klokka er 06.00, Norden er i ferd med å våkne, og vi ligger her på lekemattene og ruller og ler… Før ansiktet er blitt spaklet på, mens det fortsatt et bare å gni ut søvnen av øynene. Før babygrøt og banan nytes av en liten kropp.. lille venn, den stunden er hellig 💙
Kjære Mathias, når du blir gammel nok til å lese denne bloggen: Nå skal jeg forklare hvorfor mamma plutselig en dag da du var på kanten av 5 år, mer nesten seks, stod i verandadøra og betalte mammaen til jenta på 4 år som følte seg for stor til dette dukkehuset, penger, og tok med det lille huset inn til oss. Hvorfor jeg kjøpte dette nusselige fine lille huset og plasserte det midt i stua. Kjære Even, når du en dag blir stor nok til å lese dette: Nå skal jeg forklare deg hvorfor du vokste opp med mammas dukkehus med disse to pinnsvinet inni, de søte møblene og den lille keramikk-katten som alltid sov.
….gutter, det var ikke tull, det var til meg selv jeg kjøpte dukkehuset, av mamman til jenta på fire som mente hun hadde voks fra det for lengst. Jeg fant dukkehuset på kjøpe bytte selge, Stjørdal, på facern, og bydde entusiastisk. Tror der kosta meg 175 kr. For jeg var elsker å leke med dere, men jeg eeeer så lei av ninjago, chima, pow, wow, monster, babyleketuuut tuuut, dilledillediiill rattata. Sorry.
Den dagen jeg kjøpte dette herlige lille huset, trumpa jeg gjennom min stille lille idé. Og flere enn en idé. Jeg kan sette huset mitt på gulvet, så kan dere parkere bilene deres utafor. Vi kan bygge legohus ved siden av. Vi kan kjøpe flere rare hus i alle slags fasonger OG LAGE EI GATE??? …Vi kan ta med huset utpå plena når sommeren endelig kommer i slutten av august, og LAGE MINIBASSENG VED SIDEN AV? Vi kan tilogmed lage små figurer til huset i cernitleire. Og jeg tror det var pappan deres som nevnte at vi må jo pynte det til jul med lys i vinduene… Jeg elsker å leke med dere søte små herlige vidundermennesker, men dere skjønner: en gang, i 1985 var mamma selv 5 år, og det var på den tiden jeg forelsket meg i alt i miniatyr. Og slik kjærlighet i plast, tre og keramikk, ruster aldri ser dere 😉
Og vet dere hva, mamma er et individ, jeg kan ikke være robot og late som om det er monstre jeg digger å bygge i lego, når det er alvelego jeg drømmer om å bygge. ….Ja vi hadde jo denne praten Mathias, hehe, du gleder deg jo sånn til mamma skal unne seg alvelego. Så skal vi sitte der og bygge; du chima eller ninjago, jeg alvelego 😉
Kari Anne er en av Christina’s venninner, og jeg møtte henne første gang på babyshoweren. En sånn smart, stilig, kul dame som man ikke glemmer. Da jeg møtte henne på barsel besøk hos Christina i dag, ble jeg til en titter. Jeg glodde og glodde på den fine hårfrisyre hennes, og fikk heldigvis lov til å dele den med resten av verden.
Kjære lille søte Iver Mathias, som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg. Da du flytta inn i mammas mage, bodde Even i min mage. Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk vite om deg. For da var din fine snille mamma nemlig med meg på ultralyd 💙💙
Christina Christina, herlige snille Christina 💖 Til venstre på bildet, verdens koseligste Christinadame. Christina er ei fresh ung venninne av meg, med humor og sjarm. Hun er en sånn som legger igjen surprisegaver uten avsender på terrassen din. Hennes faste frase når hun titter innom, er: “Æ bære tok med nåkka æ, det e bære nå småtteri”, før hun plasserer is, hjemmebakte kunstverk og gudene vet hva, på ikke bare mitt stuebord, men hvor enn hun ferdes på sine eventyr. Miss nice. Christina er mamma til Ciljan på 5 år og lille Iver på 18 dager. Alle skulle hatt en ekte Christ i livet sitt, I promise promise you that 💜 Gleder meg til å blogge mer om denne dama 💪💪💪 PS: til høyre på bildet er ei dame jeg ikke lenger kjenner så godt, nemlig meg med mørkt hår.
