Enda mer toppservice 👍

(Dette innlegget inneholder reklame og produktplasseringer)

…da vår babyEven skulle tilbake til meg i dag, mens Tore og Mathias skulle forberede seg til hyttetur, møttes vi alle 4 på Rema 1000 Evja for litt shopping.

Vi hadde etterhvert 2 grunner til å gå mot bladhylla der det stod to ansatte og ryddet blader; Mathias skulle få seg et hytteturblad av meg, og jeg skulle spørre om noe. Jeg spurte: “Unnskyld..”, og der snudde det seg det koseligste smil med de snilleste øynene, og et hyggelig: “Heii!”

Jeg spurte om det jeg skulle spørre om. Vi fikk imøtekommende svar, og Even fikk høre at han var en blid gutt. Mens Mathias lette etter et blad, sa jeg litt ut i lufta “…jaja dem har enda ikke fått inn bladet til mamma da Mathias..”

Birgitte Rønning, som den 23 år gamle trivelige ekspeditøren het, snudde seg igjen og spurte med en gang: “Hvilket blad e det?” Jeg fortalte at det var bladet Stella, the one and only. Jeg er bare litt utro med Kamille, og innimellom noen andre flyktige bladaffærer uten hell..

 Da sa superjenta: “Men du, æ trur vi fikk inn det bladet i dag æ, ska æ gå og se etter på lageret?” Jeg takket ja til det og funderte noen sekunder på at, jøss, ganske stor butikk dette. Langt til lageret og greier… snill assa! Jeg hviskesa til Tore: “Dæh! Derre va GOD service!” Han nikket. Jeg hviskesa:”Næmmen æ mene sånn SKIKKELIG god service…” 

Og slik gikk det til at jeg fikk lov til å skryte litt her på den for tiden svarte bloggen min om fantastiske Birgitte som du kan finne på Rema 1000 Evja her på Stjørdal. Er du i denne lille byen og leter etter dagligvareservice, kan jeg nå altså anbefale både Birgitte på Rema, og Siv og Hallgeir på Coop (som du kan lese om i mitt første serviceinnlegg).

Viktig det vettu. Du kan ikke risikere at din glade dag blir ødelagt av ikkehilsende surlepper. Eller at din litt tøffe tid blir trøkt enda lenger ned av ekle miner som skulle vært hyggelige og imøtekommende 😉

 

Dagens withOUT makeup 😛

Jepp, dette er dagens withOUT makeup. Ingen dagens OUTfit, men et sminkefritt face of mine, right in yours…  En 35 år gammel hud, heading mot innspurten av 40åra. Et tålmodig hår, ødelagt av uvettugt bruk av bleking for et år siden. I love it all. Dette er min venn, min klippe i havet, nemlig meg selv. Ha en fin dag 😉😉😉

SAY WHAT, MAMA?


I dag ser det ut til at jeg må hive meg på en trend her. De siste dagene har jeg ivrig fulgt den nye og flotte bloggen til  kona til.blogg.no. Hun fokuserer litt på dette med oss voksne som prøver å snakke engelsk iblant så barna ikke forstår, og jeg humra litt gjenkjennende da jeg leste om dette med å gi jernet for å huske engelsk fra en svunnen tid. 

Tore og jeg snakker Trønderengelsk, engelsk med input av noen erstattende norske ord i mangel på engelskkunnskaper, og noen ganger glemmer vi å hoppe av den engelske samtalen i det vi kommer inn på barnevennlige tema. I stedet fortsetter vi å jabbe det mixa språket våres inn i disse “ufarlige” temaene. Vi prøver classy å høres ut som folk fra Hollywood, med proff filmaksent og hele pakka. Samtidig er vi glade for at ingen andre voksne driver å fluer seg på veggene våre akkurat når vi har amerikansk filmshoot med bambuspraten vår foran 2 små flirfulle øyne langt der nede, samt to store babyøyne.

Akkurat dette med å glemme å peile seg inn på norske ord, skjedde i dag. Da vi hadde en trivelig hentesituasjon hvor lille Even skulle bli med storebror og pappa på guttedag.

Tore og jeg satt der og kakla noe engelsk skvip som Mathias ikke skulle få med seg, og vi glemte altså å tone oss inn på norsk trønder, i det jeg skulle fortelle Tore om at formen min ble så mye bedre etter jeg jogga i går, og etter at Monica var på besøk. Å uttale engelske ord kan være en utfordring for oss fra 70 og 80-tallet. Så jeg sa: “…and then I felt better after I “djåøgded” yesterday. Yeah and after her visiting me”

Tore satt som forstenet og bare glodde på meg med tallerkenøyne. Så utbrøt han høyt: “….you DRUGED yesterday???!”

-“No I JOGDED yesterday, and I don’t know how to say it! Jogg, jogged, jogging, you name it. Say what?”  Så braket det løs med altfor høy foreldelatter, og to smilende små gutter sin lille uforstående humring. Tror vi iallefall. At eldstemann ikke forstår bare biiiitte litte av det engelske skvipet til mamma og pappa…  

Din tur, kona til 😉


 

Minstemann’s morgen 👶🙈🙉👐


Nede i giraffenland, der var det tidlig morgen, og blant de gule langhalsene fantes ikke sorgen, oia oia ahhahha…  


Sånn ser det ut her i 7tida på morgenen. Sola skinner i hele kåken og gliser mer enn noen.


Vi har hatt en mammababy-morgen, mens Tore og Mathias hadde en guttemorgen hjemme i Hommelvika.


…snart kommer sååå store storebror og henter lillebror han! Even skal også være med på guttedagen i Hommelvika hos pappa. 


Men først leke litt, spise litt og sove en blund…


Og kose mammasin 💙💙💙


…og bare være søt 💚💙💚


…og snill..


Endelig kom storebror og pappa for å hente lille sjarmtroll. Gleden var til å ta og føle på da brødrene fikk holde omkring sin kjære broder. Snakk om søskenkjærlighet, kiss my heart!

 

Jaggu ikke lett når to sånne søte små skal dra fra mamma for en hel dag, hverken for lekedyr, mammaer eller giraffer. Tilogmed dinosaurene må trøstes med smokke i følge Mathias. 

Nå er kåken stille og tom, og det er duket for Trondheimstur med Monica! 😉

Mina’s mamma

Jeg presenterer: Monica, min venninne’s venninne 🙂 

Dette er Monica, hun ble jeg kjent med gjennom min gode venninne Christina, og etter en del kaffebesøk har jeg virkelig fått sansen for denne dama.

Folk som forteller om tøffe erfaringer og opplevelser, får meg til å nesten gråte. Jeg fylles med respekt for slike helter, trykker sannheten til mitt hjerte, og kaster ryktet i søpla sammen med alt annet det hører sammen med. For noen ganger har jeg hørt om folk på forhånd. Men et rykte er bare uskrevne ord. Jeg vil aldri dømme noen, jeg vil bli kjent med dem.

Monica og jeg sitter her og spiser is og drikker mamma’s plommesaft, mens hennes lille Mina blir ivaretatt av mormora si, og min lille Even sover søtt her og drømmer om Mina.

Tenk at de møttes på barsel, Mina og Even. Du kan se bilder av dem to på bloggen her ☺

Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med mamman til min sønn’s store lille flamme ☺ 

Første møte med et NETT-TROLL 🐾

Wuæ! Jeg møtte nettopp et NETT-TROLL for aller første gang inne på kommentarfeltet. Der lå det og lurte med noen frekke slibrige kommentarer. Jeg skvatt, for jeg er redd troll etter den filmen med Jespersen. Kjenner det rasler litt i topplokket enda, og det klirrer litt i magen..  For hva gjorde jeg?

Jo, mohaha, jeg sletta kommentaren og så bort. Skulle jo ikke gjort det, tenkte jeg etterpå. Burde jo ønska mitt aller første søteste lille Troll velkommen til bloggen. Vel, jeg får svare det her da: 

 

Kjære grønne hissig proppe nett-Troll  

Beklager at jeg sletta deg og dine sinte fyfy-ord, søte lille troll med altfor mye tid for deg selv. Du skjønner, den “stumpen min” som du skrev så hånlig om, den er ikke videre “snerten og tight” (Troll-siterer), etter 2 svangerskap altså. Der bak finnes både celliliter og ujevnheter, og jeg elsker dem alle. Gjør da ingenting. Alle som har lest bloggen min, vet at jeg fokuserer mye på det usminkede, levde, naturlige og sanne, og derfor gjerne viser at det er helt ok med store romper.

Men takk for at du tror den svære tingen er “snerten og tight pressa inn i et pølseskinn av en treningstight. Det er tightsen som er “tight” skjønner du. Lille troll, sånnt må du ikke la deg lure av vettu. Og lær deg selve poenget med “flashingen”, som i dette tilfellet var: Det er heeekt ok med store rumpestumper 😄

Jeg har ikke tid til å ha ei tight rumpe for tiden serru. Har en baby på 9 måneder og en gutt på 6 år. Grunnen til at jeg jogger, som innlegget handla litt ironisk om, er at jeg lever med diagnose bipolar 1 og bør trene for å “blåse ut” litt i blant. 

Siden du, Troll, føler du kjenner meg og min blogg godt nok til å kommentere kritiserende på et av mine innlegg, regner jeg med at du har lest mitt innlegg der jeg går i dybden av Aksel Sandemose og hans Jantelov? Hvis ikke, vennligst les det, og kommenter der, så tar vi den diskusjonen du så åpenbart har tid til. Men ikke bli Trollsur dersom det tar ei stund mellom svarene mine da. Du vil vel ikke være på feil side av byen Jante?

Oh yeah, nå skal jeg “flashe deg” på nettavisen, som du så Jantelovisk kritiserte meg for å gjøre her i dag. Det er slik serru, at alle bloggere gjennom blogg.no kan promotere seg selv. Helt vanlig det. Og det er helt vanlig at sånne som du hissepropper seg opp over det. Vi ønsker å nå våre lesere med budskapene våre vettu, Troll trollere trollest. 

Ha en Trollfin kveld, og ta nå hensyn til det lille trollhjertet ditt i det du hissigproppetroller deg gjennom kvelden over de feilene du mener alle andre gjør.

 😊 Kos 😃 fra 😄 Trønderine ☺Forbipolene 😉

Big big booty på “joggetur”! 😀😤💪


 

Mamma mia altså, jeg har noe å tilstå. For mamman min skulle passe lille Even i dag, så jeg kunne få jogget en tur. Poker face dro altså ut på ferd tidligere i dag med sin big booty for å pump it litt. Men jeg møtte en del fristelser på turen som gjorde dagens joggis annerledes enn vanlig. Jeg skal fortelle det her. Nå. 😕


Først møtte jeg Kasper og Adrian. Kan ha vært mellom 10-12 år de to, jeg turde ikke spørre. Men det er assa såå lenge jeg spilte fotball på ei digg gressmatte.. Say no more  

 

Så er det denne benken da. Hver gang jeg varmer opp forbi denne, er det så fristende å slenge seg nedpå litte… ligge der og se på himmel’n og nyyyte livet…

..så i dag varma jeg opp her i sola på benken…


Har lest at det er in å gi trær en klem. Ja jeg vet ikke hvorfor. Men at det skal gi en slags ro eller noe..  så jeg testa det i dag da. Ble litt urolig av det. Sånn i tilfelle noen så meg klemme et sandskogtre da. Kremt.

Godt i gang med joggisen ble jeg så skremt av denne fjæra at det pep litt i meg. Iik. Trodde det var et dyr..

 

…så jeg roa ned med litt lek jeg. Klatra litt og sånn.


Egentlig beregna for ungdomsskoleelever dette skjønner jeg. Altfor vanskelig for meg.


Så fikk jeg meg ei foxy venninne. Hun heter Foxy og er kjempefoxy. Skal alltid hilse på henne hvis jeg ser henne heretter. 


De neste fem årene kommer jeg visst faretruende til å nærme meg 40årskrisa. Hva gjør man for å unngå slik krise? Jo man henger litt med Emil, Sander, Thomas og Tom på 16 en stund, og later som om de ikke synes du er helteit. Noe de garantert synes. Og akkurat i det krise blir ei svær kvise, undrer de på om du er helt i water… Og midt oppi det hele, mens man vet at det har man jo papirer på at man slettes ikke er, later man som om man er 16 år noen minutter. Selv om  man kunne vært mamman derigården. De minuttene drar alderen din ned ca noen år.. Kan du tro ja, men jeg skal love deg at de minuttene bare får deg til å føle deg eldgammel 😳


I tvangstankebakken min (siste bratte bakke, nei, eneste bakke. I tvangstankebakken er det ikke er lov å stoppe) , stoppa jeg for aller første gang. For å filosofere i 20 sekund. Om hvorfor hundeeiere må ha med seg miniposene sine, bøye seg og plukke bæsj.  Når hesteeierene ikke må ha med seg søppelposer og spade? For å hoppe ned av hingsten eller hoppa, og plukke opp dette her sånn… 

Ah! Dagens joggetur var spennende, og jeg møtte mange koselige folk jeg aldri har møtt før. Det er sant som de sier: Alle fremmede er potensielle venner.

 

No fake up 👧👱💇💅💄


 

Til ungdommen. Denne er først og fremst til dere. Jeg skal nå blogge et innlegg om mote, stil og sminke, og jeg kommer til å gjøre det rett fra hjertet.   

La folk gjerne fortelle deg hva du kler. Men la ingen fortelle deg hva du ikke kler. Du kan tone deg inn på akkurat hvilken hårsveis og klesstil du vil. Du kan også lett tone deg inn på den måten du ønsker å sminke deg på. Prøv å plukk ut det du liker innen moten, men følg den ikke slavisk.

Kjenn deg selv og vær tro mot den du ønsker å være. Vil du variere, så gjør det. Bruk din kreativitet, du skylder deg selv å tenke sjæl. Jeg hører dere kler dere mye likt nå til dags, ungdommer… Og jeg hører dere stort sett har samme type hårstil og måte å pynte dere på. Føles det bra? Å fortrenge den gudinnen du er til fordel for en slags “wanna be my friend and her friend, and hers friend too..” ?

Mange sa til meg at jeg aldri burde ha annen hårfarge enn de fine lange sorte lokkene mine. Så ble jeg red head. Jeg lærte dem at det var helt ok at håret mitt skulle være knall rødt den perioden. Folk sa til meg at jeg aldri ville passe til blondt hår, jeg med mine trekk. Så det måtte jeg jo sjekke. Testa ut om det stemte, og dem tok feil. Andre tar stort sett feil om deg skjønner du, og du må vise dem hva som stemmer. For kun du vet. Bare du kjenner deg. 

Jeg er 35 år, og mine venninner ville ropt høyt i forferdelse dersom jeg plutselig kledde, sminket og hårfriserte meg likens som en av dem. Langt verre, at vi alle var tro kopier av hverandre… 

Du er ung. Du er ca 15 år eller deromkring. Da vi var 15 år i 1995 ville det samme skjedd dersom noen prøvde å kopiere noen: ramaskrik.

Torgersen sang oss gjennom 80tallet: “Du må tenke sjæl.. !” På tide å rocke opp den låta kanskje? På tide å rocke opp hele deg på DIN måte, og finne ut hva DU liker? Come on, kid, klore de dongeribuksene, sy på de kule lappene, perl de smykkene, farg eller blek det håret og dra på loppis. Vis dem hvem som bestemmer inni deg, på ditt ytre.

Det DU liker, det er din stil det serru. 50% av verden’s befolkning kommer til å like den, og 50% av dem kommer ikke til å like den. Men ingen av dem kommer til å ha tid til å tenke over om de liker stilen din eller ikke. Iallefall ikke de kule, selvstendige med sin egen stil. De kommer til å være for travelt opptatte med å leve sine spennende liv. De som har tid til å kritisere stilen din er uansett for kjedelige til å gidde å bli videre kjent med. 

“Free your mind, and the rest will follow. Don’t be so shy, and don’t be so shallow!”