Hører du med til nittitallstøffingene som piercet øyenbrynene dine selv for å være enda tøffere? Da vet du at vi lærte noe nytt noen år senere: øyenbrynene ble aldri de samme igjen.
Det finnes løsninger hos Stine på salong Daisy, og nettopp øyenbryn er hennes spesialitet:
Mine øyenbryn er under behandling over tid i Salong Daisy, siden jeg mistet en del hårvekst da en kompis piercet øyenbrynene mine. Men Stine greier å ta tak i noen fjon og lokke frem litt bryn, med voksing, farging og styling.
Blant huldre og troll, mellom berg og fjell, bor eventyrlystne nordmenn som drømmer om å finne glitrende, fargede edelstener og gjennomsiktige bergkrystaller. Er du en av dem? Det er jeg og den eldste sønnen min. Vi er glad i ei real skattejakt. Derfor var det en fryd å finne ut at en av mine bloggsamarbeidere har drevet med steinhogging siden ungdommen, og reist på uttallige steinturer, på evig jakt etter edelstener og krystaller. Han har gjort seg kjent med Norges berg og fjell, og deler gladelig med dere hvor han finner de glitrende stenene.
Hans Christian Røgler har drevet med steinturer siden 1990, og er efaren innen feltet. På de geologiske eskursjonene rundt omkring i landet bruker han og turkameratene hammer, meisel og pirke. Han har i tillegg vært sjef for den spennende butikken Shangri La i Karl Johans gate 2 i Oslo, i 36 år. Der kan man kjøpe mellom 70 og 100 forskjellige typer bergarter. Alt fra edelstener til krystaller. De fleste er handelsvarer, og tromlet blanke og skinnende, og noen av de som ikke er tromlet har Hans Christian og hans gutta på tur, funnet selv. Men han samler ikke for å selge i butikken. Dette er en av de store hobbyene hans, og det er når han kommer hjem med 10 til 100-talls av kilo med stener at det er gøy å legge litt i butikken.
Steinguide under bildet.
Velkommen til Hans Christian Røgler`s Steinguide Norge:
-La oss begynne med bergkrystaller. Disse kan man egentlig finne over alt, men de flotteste og største (opp i 15 kg) har Hans Christian funnet i Hattfjelldal i Nordland. I Nordland kan man også finne Amazonitt.
– På Froland er det rubiner å finne, og det er bare på Froland det er rubiner å finne i det hele tatt.
-I Minnesund ligger Byrud gård, og der kan man betale en liten sum for å lete i smaragdgruvene der. Smaragder i Norge kan man bare finne ved Minnesund.
– Thulitt kan man finne i Trøndelag. Den var Norges nasjonalstein før. Nå er det Larvikitt som har overtatt tronen.
-På Svartisen og i Hurum er det Akvamarin å finne. På Hurum kan du også finne Topas.
-Granater finner du mange steder, og det er mye å finne på Hamarøy og i Fauske.
– Ametyster: Mange steder, men tilstandene er desidert best ved Stange i Hedmark.
Lykke til, og god tur 😉
….eller kanskje vil du heller gå på skattejakt inne i fantastiske Karl Johans gate 2, og la deg trollbinde av Shangri La`s vakre verden? Kanskje finner du Hans Christian der også. Slå av en prat da vel. Han kan så meget mer enn om edelstener og krystaller, blant annet om sommerfugler. Hvilket jeg lover å komme tilbake til.
I sidesynet ser jeg grønne marker danse i takt med røde hus, fjøs og stripete fart. Jeg har for lengst satt musikk på ørene. Lenge satt jeg her i restaurantvogna og forundret meg over en mann i dress som snakket i et sett med en annen mer stille mann. Snedig, tenkte jeg, at det finnes folk som skravlet mer enn meg. What happened to breathing, akkurat nå som jeg skulle nyte togturen min og masse spennende skrivejobber og bilderedigeringer. Så husket jeg spotify og øreplugger: Let`s Music!
Dette er et genielt og ubeskrivelig fantastisk kontor. Hver gang jeg setter haka mi i hendene for å brekke av og la tankene vandre, har utsikten endret seg. Fra vidder og fjell, til norske bygder og fossefall. Fra vann til dyrket mark, og biler på landeveier. Jeg ser små hvite strender langs elvekroker, mens toget suser over broer, og en traktor brummer trofast på åkeren sin. Grus har lagt seg ved fjellføtter, og den norske fjellheimen får meg til å føle meg hjemme med sine laftede hus og røde fjøs. Her i togvognene hører jeg hjemme. Her er jeg mer norsk enn noensinne.
Jeg har gledet meg til denne returen tilbake til Trondheim, så jeg ankom Oslo s med et smil som jeg ikke greide å skjule. I natt sov jeg over hos snille Lakhsmi, Ketil, og med gøyalt selskap av kompisen deres atle. For dere som undrer på om vi var fulle rett og slett, da vi lagde snapvideoen “Tabasco-Atle tar utfordringen”, er svaret: ingen av oss hadde rørt alkohol faktisk. Jeg er avholds, Lakhsmi er for tiden også avholds, og de to andre er måteholdne, så vi var alle helt edru. Det er gøyere sånn.
Restaurantogna er fylt med trivelige, blide folk som spiser og hygger seg. Hils på Airi Anneli og Martin Hagen, som koser seg på vei til Trondheim, og påstår at det å reise med tog er rett og slett trivelig. Jeg er enig.
I det jeg ser ned i et elvedyp med skarpe klipper og heftig strøm, kjenner jeg at jeg er glad jeg tar toget hjem i dag. Her kan jeg både jobbe, slappe av, spise, snakke i telefonen, skrive sangtekster, legge tarotkort, drikke kaffe, bli kjent med tognaboer, være meg selv; og ellers ikke være redd for å falle ned fra himmelen.
Jeg rekker å utvikle meg. Tenke. Fatte slutninger. Som det å spekulere på hvorfor jeg alltid automatisk innbiller meg at folk er mine enemies. Hvordan jeg automatisk tenker at folk er fiendtlig innstilte mot en freak fra nedrerste trinn som jeg før satt og dinglet med føttene mine på. Så jeg ser meg rundt i restaurantvogna og tenker at de alle er mine potensielle venner. At de kan være fiendtlig innstilt hvis jeg møter dem med sure lepper og flakkende blikk. At de også kanskje trenger et smil fra meg, for å avvæpnes i sine indre landskap.
Gamle vaner kan endres i ei restaurantvogn hos NSB. Varierende natur i sidesynet påvirker endringene på en behagelig måte. Stress? Hva er det? Jeg la der igjen hjemme før helgen da jeg dro.
Vi ruller mot Dombås og ler litt av en morsom konduktør på høytaleren. Her inne er vi alle på vei et sted. Mama is coming home 😉
August 2016; rockebandet Razika (bildet over) er på veg til RaumaRock. Det mange ikke vet i Norge`s land, er at markedsansvarlige i NSB har begynt å tenke i splitter nye retninger. Mens toget tøffer i sine vante spor, skapes ideèr i freshe baner innad i NSB. Fra gammel jord skal vakre planter gro, og grønnere marker får prege NSB`s nye konsepter. Nå skal det rockes! Det skal danses og det skal synges, gjennom vårt langstrakte land!
Derfor rigger Razika seg til i ei togvogn, og begeistrer de reisende med deilig musikk på vei til Raumarock. Aldri glemmer de reisende denne turen, og inntrykket av en togtur endrer seg til evig tid. Minner er kommet for å bli. Minner tar vi med oss videre, i det vi hopper av toget på endestasjonen, og rusler videre i hver vår retning.
På bildet under ser du gruppa Seljemark med Eden Brent på keyboard på Blues Train fra Oslo til Hell i september. Målet var Hell Blues festival, så hvorfor ikke bre festivalen utover norske statsbaner? (Teksten fortsetter under bildet)
22. juni 2017 braker det løs igjen. Klokken 08.18 tar toget av fra Trondheim stasjon, og suser i vei over Dovre. Da får du underholdring i form av rock. Det er et rocketog, rett og slett, der målet er festivalen Tons of rock i Halden. Det er festivalbandet Divided Multitude som spiller på toget, og kommer til å skape en opplevelse utenom det vanlige.
Bildet under: rockekonduktørene Rikke og Charlie. I midten: festivalsjef Svein Bjørge.
Rikke og Charlie er på plass 22.juni for å gi deg en glad rocketog-tur, med glimt i øynene og smil på lur. Velkommen ombord; tut og rock yeah!
Jeg vet du vil det. At du ønsker det så inderlig. Det klør i fingrene dine, men du får ikke røre henne.Hun er fredet, and you can`t even reach her. Fingrene av fatet, og føttene på landeveien, bye bye, now hit the road!
Hun er freaken som bor i meg, og du har så lyst til å vrenge av henne batikkjumperen, ta ut nesepiercingen, og kle henne i de rosa prinsesseklærne dine. Du vil få henne til å forsvinne fort som fy, fikse meg og plukke bort hippie pippi og ronja røverdatter på en gang.Du har det klart; akkurat hvilken stil du mener ville kledd meg. Du ser meg sitte på en kafe og taste på en pv. Greit nok det, men fydda, jeg sitter der og småtramper takt og vugger rytme til musikken på ørene. Du har så lyst, men får ikke lov til å kle av meg energisk adhd og glad bipolar. Du har ingen tilgang.
Og nå blir det verre for deg, din A4. Min store drøm om et samarbeid med min yndlingsbutikk har nemlig gått i oppfyllelse, og jeg føler meg rent forelska! Tenk å få fronte selveste SHANGRI LA, Oslo`s skatteste skatt, her inne på forbipolene!? Dette er stort for meg, I promise you that!
Hils på verdens kuleste, snilleste, råeste gjeng: Christian, Hussain og Chandra:
Er du noe for deg selv, du også, kanskje? Litt freakete, glad i røkelse, tarotkort, tribals, yin jang, alver og Shiaskjerf fra nittitallet? Og god service, glad i det også? Men du bor ikke i Oslo og kan stikke innom butikken som ligger nederst ved Karl Johan mot østbanehallen? Da er det supert, ikke sant, at dette skattekammeret har egen nettbutikk:
Bli med meg på min reise innover til freaken i meg selv i ukene og månedene som kommer. Jeg skal teste ut røkelse og erotisk olje, orakelkort, stener og jeg har vakre drømmefangere og klær å vise dere. Den fine batikkjumperen dere ser på bildene er selvfølgelig fra Shangri La, og den lille pungen rundt halsen inneholder tre forskjellige stener og små piercinger. I`m in heaven!
Her i Oslo er det en uterestaurant som er dagens kontor, og fingrene begynner å bli kalde; Queen summer where are ya?
Til slutt en liten titt på Shangri La. En LITEN titt, vi har så mye mye mer å vise dere. Kom innom da vel, og bli oppslukt av en lang gruve fylt med eventyrlige skatter i mengder:
Det hele begynte slik: Jeg tok kontakt med superLinn fra Stjørdal, som altså bor på Lillestrøm, og pep om at jeg skulle til Oslo. Om jeg ikke kunne gjøre unna snorkinga hos henne og familien. Of course could I!
Hvordan skal man forklare med ord, gjestfrihet av type godhjerta? Linn og jeg kjenner ikke hverandre sånn kjempegodt fra før nemlig, men noen ganger bare vet du at du oughta get to know the person, you know! Og for en kjemi! For ei dame, jeg digger henne, she`s awesome! For ikke å snakke om den utadvendte mannen hennes og de herlige barna deres! Jeg følte meg skikkelig velkommen, og kommer til å savne dem. Må bare treffe dem alle igjen!
Vi var over hos naboen hennes i går kveld, og der var alle Lillestrøm`s real ladies samlet i ei stor stue. Kjempegøy. Som vanlig likte jeg å unngå oppmerksomhet rettet mot min avholdenhet, så jeg laget funlight fruktsaft på ei ølflaske jeg fikk av Linn. At det er saft, er det mer morsomt å røpe sent på kvelden.
Jeg vil takke gjengen på Lillestrøm, supertøttene glade fruer of the little streem, you rock bad ass! Og jeg skulle så gjerne festet natta lang sammen med dere og kaffekoppen min, men jeg måtte krype både til korset og senga allerede i tolvtida i går.
(overskrifta? Åja den ja. Joa, kommer tilbake til den helt nederst her…)
I mårest fikk jeg tatt en varm dusj, og da jeg kom opp på kjøkkenet hadde Linn laget deilig omelett, og jeg fikk en kaffekopp i hånda; at det går an! Jeg ble så lykkelig av å sitte der og spise omelett laget med hjertet og drikke varm kaffe !
Nå sitter jeg på dagens kontor ved Karl Johan, og her har jeg laget et innlegg som publiseres i kveld. Min store drøm om det ultimate bloggsamarbeid, har nemlig gått i oppfyllelse: følg med, følg med!
Snart går ferden videre til enda ei grepa dame, som jeg håper jeg får blogge litt om senere 😉
…men waitaminute! Vi må ta en titt på Linn`s fantastiske interiør-ideèr:
en stokk til å henge kjoler på! Must have ….and it`s free! Sjekk lampeløsningene forresten! Drømmefangeren har Linn laget selv.
På rommet til gogutten på 8 år har Linn sendt inn et bilde som hun printet ut fra internett, til ,et selskap som lager tapeter. Hvor kreativt er ikke det? Takk for meg, trivelige familien, I miss you allready.
Noen mennesker bråker mer enn andre, tar mer plass enn de fleste og irriterer enkelte. Disse ler høyere og bruker litt vulgære ord og setninger.
Hvordan tåler en restaurant slike som oss? Bli med da forbipolene og Nandita testet service og mat på sushirestauranten “Sushi me” ved Solsiden i Trondheim.
Vi er alltid overalt, med en enorm energi. Tar bilder, snakker høyt og ler så det koker. Likevel fikk vi strålende service og nydelig mat av denne superdama:
Jeg må bare bøye meg i støvet: å teste en for meg, ny sushirestaurant i Trondheim var en fantastisk opplevelse.
Det var rom for latter, liv og røre…
…og maten smakte aldeles nydelig.
Jeg tilogmed likte det spesielle badet de har på Sushi me. Faktisk verdt å stikke innom bare for å få med seg tidenes mest elegante toalett 😊
Innerst inne er jeg en rømling. En reisende. Jeg elsker å legge tusen tanker igjen der jeg bor, sammen med følelser jeg ikke behøver å ha; og stikke. Jeg setter meg på toget, og vet at byen forsvinner bak meg. Men jeg setter meg med nesa mot målet, og ser meg ikke tilbake.
Her sitter jeg på en sovelugar i NSB’s deilige nattog. Små knirkelyder er velkjente, og da vet jeg at jeg er på eventyr. Jeg er så lykkelig at tårene presser på, for dette er nettopp hva jeg behøver: å stikke av langt til pokker alene, og suse i vei. Skribenten i meg trenger den roen og freden som en lang togtur kan gi meg. Jeg sitter i senga og skriver, og det er bare å gi seg hen inn i natten. Jeg skal til Oslo. Naboene mine er fra Atlanta i USA, og Christian forteller at han var i Norge da han var 6 år gammel. Kona Maddie derimot, har aldri vært i Norge før. De to og Wendy har reist med hurtigruten, og er nå på vei hjem. “Norway is beautiful!” Sier de og smiler. Jeg kan høre dem le på den andre siden av veggen når jeg setter meg på sengen for å jobbe med dagens bilder. Det er tydelig at de liker å ta toget. Jeg møter andre med like mye flyskrekk som meg, og de koser seg like glugg, de også.
There’s power in fredom. Og er det noe denne dama behøver, så er det frihet.
Jeg trenger å bringes mot målet i mitt eget tempo. Bli kjent med folk, skrive, se på naturen som suser forbi, og legge meg og sove i ei deilig seng.
Før jeg kom meg hit i lugaren min, hadde jeg også et lite eventyr i Trondheim by sammen med to flotte fotografdamer som jeg er så heldig å kjenne. Nandita og Marte er to like snedige skruer som meg, og noen timer med dem er rett og slett muntert! Nandita er hun som har fotografert de bildene bakfra der vi vandrer, og hvis du er nysgjerrig på hennes fotooppdrag, finner du henne her: https://www.facebook.com/nmpfoto/
Dere som følger meg på snap (forbipolene), har allerede møtt Nandita og Marte i dag 😉 Mye kan skje når vi er ute og surrer. På bildene under kan dere se oss sammen med folk vi ikke kjenner, men som vi skravlet en good talk med likevel.
Så mange ganger i livet mitt har jeg sverget til toget. Da jeg rømte til Stockholm som 18-åring, var det toget som var min venn. (Les gjerne den historien her: http://m.forbipolene.blogg.no/1453157975_18012016.html )
Noe av det beste jeg vet er å våkne opp en time unna Oslo, stelle meg, spise, og se byen åpenbare seg utenfor togvinduene. Det vakre er at det er tidlig nok til at Tigerstaden ikke har våknet helt enda. Men det har jeg; våknet fra hverdagens stress, kjas og mas, og reist meg lykkelig fra ei søt lita seng i en akkurat passe stor lugar i et tog.
I løpet av helgen kommer jeg tilbake til vårt kjære NSB, og dere kommer til å bli overrasket over hvor mye dere ikke visste. Jeg kan røpe et par ord: “Rocketoget”, hørt om det? Eller hva med “Dansetoget”? “Sommertoget”?
NSB er faktisk mye mer enn du vet fra før. De siste 4 årene har så mange kreative endringer skjedd i kulissene, at det spennende nok er verdt å ta en nærmere titt på. Her er action, spenning, veldedighet på høyt nivå, og litteratur blandet med musikk og fokus på barn. Når jeg får tårer i øynene av å skrive dette, forstår du sikkert at jeg har fått vite fakta om noe stort og rørende. Derfor vil jeg dele det med dere i løpet av helgen.
Nå skal jeg rusle en tur bort til restaurantvognen, skrive litt dikt, kanskje bli kjent med resten av restauranten som vanlig (😂) og så skal jeg krype til køys og sove meg til hovedstaden. Der skal jeg treffe noen supre folk som jeg kommer tilbake til 🙂
Dere fortjener en oppdatering. Som dere kanskje har forstått, er jeg til enhver tid omgitt av et rikt nettverk. Med “rikt” mener jeg at det er variert, og bestående av ja-mennesker som jeg respekterer, og som respekterer meg. Det har jo lenge vært slik at jeg kutter ut de som ikke faller innenfor denne kategorien, og sitter igjen med de fantastiske ildsjelene. De som ønsker å faktisk LEVE livet, uten misunnelse, men med inspirasjonen i behold.
Nå skal bloggen berikes; dette blir en spennende sommer. Den siste uka har jeg jobbet med å bygge enda mer nettverk, og flere flotte samarbeidsavtaler har blitt inngått. NSB ønsker å bli med på reisen, favorittbutikken min er med, og neste uke får dere hilse på et velkjent band.
Men først skal jeg innta mitt nye kontor, nemlig NSB’s togkupéer. I morgen kveld går jeg ombord på natt-toget fra Trondheim til Oslo, der jeg har bloggting å gjøre og folk å treffe. Jeg kommer til å skildre selve reisen på den måten dere kjenner til, og kanskje har NSB og jeg et par hemmeligheter å dele med dere, som dere ikke visste om fra før. Søndag ankommer jeg Trøndelag igjen, med et deilig dagtog for en skribent som meg.
Når forbipolene er på tur, er hun fri som fuglen, og alt kan skje. Noe er planlagt, men mye er uant. Come join us 😉
Jeg la meg til rette med musikk på ørene i Stine Walskrå Iversens Salong Daisy på Stjørdal, og hørte deilige låter mens jeg ble dullet med. Man må ligge stille og rolig lenge, derfor anbefales musikk eller lydbok på ørene.
Hun brukte en blanding av singelvipper og faner for å tilføre volum på de stedene jeg ikke hadde så mye naturlige vipper. Jeg skulle få vipper på 9-12 mm med en tykkelse på 0.07mm omkrets per vipp.
Okay, jeg er en coctail av ADHD og bipolar 1. Å ligge stille på denne måten gir meg mange idéer. Hun var kommet halvveis da jeg tok av meg ørepluggene og mumlet “Næ! No må æ stikk, æ, så…”
Stine satte seg opp, og sa med mer volum i stemmen enn noen vipper har i formen: “Hæææ? Kødde du no? Æ e bærre kommi halvveis!!” Hun spratt opp i vinkel og slo ut med armene mens hun hoppet opp og ned. Ok, hun gjorde ikke det. Ikke nesten engang.
Man må la det gå et sekund eller to, før man avslører spøken. Ellers blir det ikke like mye gøy over rampen. Anyway. Lettet kunne Stine fortsette mesterverket sitt, og jeg ble kjempefornøyd!
Stine fikser også øyenbryn, spraytan og voksing i salongen sin, og hun er skikkelig nøye; just saying 🙂
Har du fått med deg vår kampanje? Salong Daisy gir deg 30 % avslag på vippe extensions i 30 dager. Er du interessert; sjekk ut linken under for pris og videre info
