Hei folkens, whazzup?
Even is in da house! Ja nå er det jaggu på tide at jeg tar over denne bloggen til mamma, ikke sant? All denne kjedelige voksenbloggingen hu driver med mens jeg er ute i the real world og opplever livet der det skjer: nemlig barnehagen. Hittil har jeg ikke sett noen hage der. Men den er kanskje gjemt under snøen. Anyway, mamma bringer meg dit så og si hver morgen, og jeg digger det, men det må ikke mamma vite. For det er litt gøy å late som om jeg griner. Morsomt å se hvor patetisk golligolli-mamma reagerer da, mohaha. Skulle tro jeg var en baby!
Brorsan kom hit i dag, derfor er jeg litt ekstra tøff, for hverken brødhue mamma eller bigbrother merker at jeg gjør meg til litt ekstra og tøffer meg for Mathias. Han er så stor og cool, og jeg bare dååner assa, han er helten min. Så jeg løper rundt her og bare: “Å ÅO!”, “Kjar fejddi GÅH!” og så løper jeg som en gangster hit og dit. Mamma ler. Aner ikke hva hu ler av. Hun ler av alt liksom så.
I dag vet jeg at mamma har jogga. Merker det på hele hu. Hun sprudler og stinker nydusja. Æsj. Damejordbærlukt! Hun skulle brukt den digge biler-såpa til storebror heller, den lukter det mann av ass! Dessuten. Hvem jogger i snø liksom? Jo mamma. Ikke har a coole joggeklær heller, men piper i at “jeg jogger ikke catwalk heller da!” Som om jeg ikke vet at bakken heter kætvåk. Håper ingen ser at det er min mamma som driver og løper der ute i karnevalklær!
Tror dere det ble fredagstaco i dag da folkens? Yndlingsretten min siden det er favorittmaten til Mathias.. Neida. Mamma skulle lage OMELETT heller, og vi skulle alle 3 lage den sammen faktisk. Og så laga vi grønnkålgull i stedet for å namme potetgull. Hun har plutselig fått for seg at hun skal ha en sånn sunn periode. Hah. Trenger det å gå utover oss stakkars små uskyldige en etterlengtet fredag da? Ja det behøver visst det! Takk mamma.
I skrivende stund driver jeg og taster fra drømmeland. Da vi skulle legge oss fikk mamma plutselig for seg at hun skulle gjøre 10 ting på en gang. På soverommet oppe på loftet! Hun skulle legge på poser med tøy på sengene (siden jeg spydde i natt mohahaaa arrrgh!) Vi kunne liksom ikke legge oss i hvite dyner. Why? WHY?), henge opp klær (skjønner ikke greia jeg, hvorfor ikke bare slenge klærne på stativet heller? mye enklere, så jeg prøver å vise henne ved å “hjelpe til”, men hun tar ikke poenget. Vil ikke såre henne heller, så la oss bare la henne holde på..) flytte det ene skuffestativet fra Ikea (mens hun pep om hvorfor hun ikke har tenkt på før nå at det stativet jo stod i veien foran senga og gjorde rommet trist. Seriøst mamma? Ikke sett det før nå? Rommet var jo deppa. Det gråt hver dag.) og rydde i klærne sine (…er det tellekanter det heter hos andre folk? Vel, det har mamma aldri hørt om.)
Det funka. Hun fikk det som hun ville! Hele greia var skikkelig trøttende. Jeg gadd bare å plage henne tre ganger med å sprette opp og åpne døra. Hehe, hun kommer alltid opp og later som om hun blir litt sint, men det ender med at jeg får kos og klem med en gang og en sang i et fang. Lettlurt sa du?
Nå sitter sikkert mamma og peser i den derre sofaen sin, og spiser sånn sukkerfritt godteri. Get a life? Nei hun mener hun har et. Så har hun sikkert slutta og stressa, slik at hun endelig legger merke til at jeg har bidratt bigtime i dag, med pynting av den kunstige stælken hun har på stuebordet. Klarer dere å se det? Mamma driver og henger på en sånn elefant (som jeg egentlig fikk låne som leke da men) og nå har hun satt på en ødelagt rosa sommerfugl der også.
Igjen tar jeg i bruk hintemetoden. “Kanskje hun skjønner greia hvis jeg henger på en smokk.” Uansett, hvis hun får henge på dilldall på den latekvisten, må jo jeg også få henge på smokken min. Rettferdig det vel?
Yeah! I mårra skal jeg tøffe meg enda mer for storebror, og kose massevis. For jeg elsker kos og suss og nit. Jeg mener. Jeg later som det. Kremt!
Yo yo yo fra toåringenes tivoli i drømmeland, Even Superleven bloggs ya!
