Reklame | Shangri La

^^^Dette er ikke reklame, men produktene i hjemmet mitt er fra tidligere sponsorsamarbeid med Shangri La. I koronatiden støtter jeg den hjertevarme butikken i Oslo, ved å bestille spennende varer. Og i stedet for å jobbe for dem med bloggreklame, betaler jeg normale priser, jeg som deg^^^

 

Hva er egentlig lykke? Er det noe du skal jakte på? Lete etter? Finne? Og hvor; i et annet menneske? Hvor inni et annet menneske skal du finne lykke? Tarmen? Nyrene? Utenpå, som på kinnene? I leveren? Hjernebarken? Leggene? Tærne eller fingrene? Visste du forresten at leppene er den andre siden av endetarmen? (Sitat “Sjarmen med tarmen”)

Aller først litt om bakgrunnen til at jeg kan gi deg et par kraftfulle råd om lykke. Til slutt i dette innlegget vil jeg mer konkret forsøke å treffe din spiker midt i hodet. Jeg har ingen utdanning innen området enn livserfaring, men mener jeg godt kan viderebringe noen ord som kan bidra til dine valg om viktig retningsskifte.

FINNE ELLER VELGE GODFØLELSEN?

Finne den er umulig. Du må nok velge.

 

Bli med meg inn i veien til velvære og lykke. Denne sommeren har lært meg en del, og minnet meg på mye som gikk i glemmeboka under stress og jag etter å være goe nok mamma. Jeg har nok vært en altfor snill mamma, går det opp for meg, og glemt meg selv. Du blir så opptatt av å glede andre, at det spabadet ditt blir sjeldnere og sjeldnere. Bøkene støver ned, og likeså malesakene. Glassmalingen holder på å størkne. Det skulle bli så spennende å rydde i uteboden, men nå bare geiper den til deg hver gang du ser på den døra inn til skattekammeret. Som du liker å kalle skrotrommet der ute.

“Åja så du har med en kompis fra skolen hjem på overnatting (som vanlig. Sist drakk du og han tredje du hadde med, så mye milkshake på isbaren at det tøt shake ut av ørene på dere), ..og mormora hans brukte å gi ham loff med syltetøy? Da kjøper vi loff med syltetøy.

Åja, du vil ha alenetid med muttra bursdagsønske 2019? Gran Canaria, gutten min! Granca here we come. Oi stakkars lillebror med bursdag noen mnd etter: Come, let’s go to Mallorca, boy!”

Let us dessuten by a pool på flekken straks juni titter fram, you guys. Som mamma skal pese med å fylle i, tapoe ut og vaskeeeee. Nei, de mangler ingenting.

Men til slutt var det andre påkjenninger som skulle gi meg naturlige reaksjoner på at nok var nok.

Kjenner du deg igjen? Det behøver ikke å være sånn at du har barn. Du kan være så opptatt av å gjøre andre glad, at du glemmer deg selv uansett. Noen kan ha såret deg grundig, slik at du falt ned i stresshavet.

Våre urkrefter kan vi stole på, uansett. Å ta disse i bruk kan føles som å flytte fjell, men dette er tankefjell. Du kan egentlig lett moove’em akkurat dit du vil: TANKER. Det er tanker, dude, lette som fjær.

Jeg var altså langt nede for noen uker siden. Tårene rant og jeg isolerte meg en del. Jeg følte meg fanget, for jeg er ikke av den sorten som har mot til å forlate denne verden, og aldri i livet om jeg ville latt barna mine være igjen her uten meg. Så dypt nede var jeg. Samme hvor vondt og utfordrende livet var, satt jeg i det og gråt meg ferdig. Jeg ble mobbet og hengt ut på det verste lokalt, og facebook var arenaen.

Det gikk så langt at jeg måtte ta en prat med politiet og legge en strategi.

Ondskapen bak hetsen sendte meg rett ned i kjelleren akkurat da, for tankekraft kan bringe mer ulykke enn en tornado.

Du vet, den mobbetypen som aldri blir ferdig med å rakke ned på andre? Jeg var midt i denne personen’s fokus, og folk oppsøkte meg for å fortelle meg at de mente dette var helt uakseptabelt og at de støttet meg. Selv ville jeg ikke vite hva som stod skrevet i de mobbestatusene, selv om mange andre visste.

Det kjipe for slike avsendere er at det de sender ut kommer tre ganger tilbake.

Time etter time brukte kloke ansatte i denne byen på veiledning. Fra forskjellige instanser kom setninger jeg virkelig trengte å høre. Påminnelser om viten jeg hadde fra før.

“Valg. Alt er et valg, Helene.” Ja det stemmer det. Jeg husker jo det.

-“En klok mann sa: Det er ikke mer synd i deg enn i andre.” Visst pokker. Sant det. Så hvorfor skal det være synd i meg i det hele tatt?

“Hekseregler. Stå opp kvinne, og la deg ikke dirigere.” Oh yeah, hvor mange ganger har jeg ikke blitt kalt heks. Med kortene, røkelsen og runesteiene mine.

De preppet meg. Herdet meg. Fikk smilet mitt til å nærme seg ørene.

Stresset stormet inni meg, men ordene sank inn som tusen anker i mitt sinn: Hvis jeg FØR kunne velge LYKKE og AKSEPT, så kunne jeg vel like så greit velge det NÅ også?

Vi har brukt tid. Vi har snakket på telefonen og jeg har blitt respektert som sterk mamma. Som kvinne med en snedig fortid, men hvem har ikke en? Ei som ikke ønsker å være et bittert offer.

Likevel: Behøver jeg egentlig å tilgi? Jeg trodde på det før, men hva betyr ordet “tilgi” som en hjerne en gang fant opp? Og er det noe jeg gidder å bruke tida mi på? Å tilgi en mobber som har hengt meg ut offentlig på det groveste, med tydlig henvisning til hvem “jeg er”? Nope!

Jeg har faktisk behov for å bruke tiden min på annet, så denne gangen kommer ingeb tilgivelse fra min side. Jeg er beintøff, lykkelig, tilfreds og bestemt. Aldri bitter. Bare med en viss dose selvrespekt.

NKS-senteret, familieteamet og legen min, var det som vekket opp meg fra min stakkarslige prinsessedvale. Jeg sov min offer-søvn, som en annen tornerose, bare at ingen prins skulle få vekke meg. Kloke koner, damer av 2020, ja kall dem gjerne ekte godhjertede hekser fra hekseideologien, ropte: “Våkn opp Helene, you’ve got stuff to do!”

For jeg er en versjon av hva Justin Bieber snakker om i sin dokumentarserie på Youtube: Jeg tør nesten ikke å stå opp sammen med sola. Hver morgen våkner jeg med et sjokk, og en angst for å møte folk. Treffe dagen. Være et bra nok menneske. Kall det hva du vil, men kaoset ser omtrent sånn ut i hodet:

Jepp. Ny dag. Livredd. For hva? For at jeg har ti fingre og tjue tær (skulle jeg til å skrive nå.) Ti tær. Tjue sånne rare greier til sammen, som stikker ut.

Med alle disse tjue greiene som står ut av fire utstikkere av den greia de kaller “kroppen min” skal jeg være en mamma som duger. Frokost. Tannpuss. Pust. Pust dypere. Aktivisering. Vaske klær. 4 tørketromlehauger på vent: “Legg oss sammeeeen, putt oss i skap og skuffer!” Akkurat det bare ler jeg av. No way! Tar det når det passer MEG.

Skrive handleliste. Glemte hele pustinga, more like snapper etter pusten. Det er gøy å leke tyven tyven med 5åringen på plenen, jeg får mer lattis enn ungen. Men det må i ferien vente til utpå dagen, da jeg tør å titte ut.

Handletur. Omg. Føler meg som en dinosaur med apehjerne. Hompetittentei.

Men nå må jeg altså VELGE. VELGE, VELGE, og atter velge. I am my boss, ingen andre styrer denne romskapningen her, så JEG er den som velger. Vi MÅ ingenting; vi velger.

Og jeg velger alt dette apete dinosaurtullet her BORT. Nå begynner min elskede lille rampetassebasse i første klasse, og uperfekt mamma får være bra nok. Lære meg å gi mer blaffen. Hoppe opp av sengekøya og henge på.

Hva angår forberedende faktor bortsett fra tynnull og uteklær, har jeg allerede valgt lykken. Etter påminnelser fra de smarte damene som jobber i kommunen her, som traff som spikeren på hodet, har jeg de siste ukene kjent meg glad og tilfreds.

Det kjennes som stress å som alenemamma ikke ha tid til alt jeg ønsker å gjøre utenom husarbeid, matlaging, hygienestell, sosiale greier, legobygging, lesing for minsten og alt det andre som følger med. Pokker, vinduene. Vaske. Ja come on, du greier det også. Men “Lykke” hva er altså det?

 

 

….en ting kan jeg love deg. Du kommer aldri i verden til å finne lykke inni et annet menneske. Bare å se det for deg er grotekst, ikke sant? Stikke hånda di hvor inni denne personen for å finne den lykken, ta den ut og putte den inn i øret ditt eller?

Du må velge den. Velge lykken. Så kan du DELE den med et annet menneske.

Og ja, det er litt av en snuoperasjon, men det er altså ikke mer synd i deg enn i andre. Så hvorfor ikke ta det valget som krever mest jobb, minst tid og et velvære du kommer til å sette umåtelig pris på om et par uker? Og for all del; ikke LAT som at du er lykkelig. Vi trenger kontraster for å kjenne på godfølelsen.

Du blir naturlig sint, redd, skuffet og trist. Men du kan VELGE å reise deg igjen etter hver eneste gang.

Du vet hva du må gjøre? Ikke? Affirmasjonene, de er mer kraftfulle enn ti vulkaner: stå foran speilet. Si det i nåtid: “Jeg er nå lykkelig. Jeg velger nå positive tanker. Jeg er NÅ takknemlig for…”

Å skrive det for så å lese det foran speilet, hadde kraftfull effekt da jeg testet ut affirmasjoner på matematikk. Der jeg tidligere så og si strøk, oppnådde jeg kun 5+ til 6 hele året. Toppkarakterer.

Du kan innbille hjernen din at du liker noe du egentlig ikke liker. Og når du liker noe, blir du god på det. Jeg likte plutselig alt ved matematikk i et helt år.

Pusteteknikkene, du vet om dem? Ikke? Ok.

Vær helst naken og alene i et stille rom, eller ha klær på som ikke irriterer eller strammer.

Ta firkanten først: senk kjeven i avslappende stilling mens munnen fortsatt er lukket. Pust inn mens du teller til 4 inni deg. Hold pusten mens du teller til 4. Pust ut på 4. Hold pusten i 4. Osv. Prøve deg på 6?

Videre vil dette bringe deg inn i mindfullness. Slutt å kjeft på deg selv, det er det som er så lett med mindfullness i forhold til det jeg anser som strengere meditasjon. Du fokuserer på nuet. Alle lydene og luktene, alle kroppslige vondter og godter er med. Du trenger bare å være til stede her og nå, puste i kant, eller…. vil du ta pustingen til høyere nivå? Ok:

Snyt nesa di. Senk kjeven. Munn lukket. Tett høyre nesebor med finger, pust inn på 4 inn venstre nesebor. Hold pusten i 4. Tett venstre, pust ut høyre. Hold pusten i 4 før du puster inn høyre igjen. Hold 4. Tett høyre, pust ut venstre.

Fram og tilbake, inn det ene neseboret, ut det andre. Tilbake inn det andre og ut det første.

Du kommer til slutt til et stadium der du kjenner velvære bre seg, og så lar du pusten få være naturlig mens du er mindfull en stund. Så kan du bevisst se for deg alt du har å være takknemlig for. Har du ei dyne? En sovepose? Et måltid? Vann å drikke? Da er du heldig. Det finnes detaljer å være takknemlig for. Du kan være glad for en stein du fikk av et barn i dag. Eller en blomsterbukett?

Snuoperasjonen min har krevd all innsats. Men nå er jeg i kontakt med mine sterke urkrefter, og føler at jeg kan takle alt. Uflaksen har også gått over, så kanskje har den snudd seg 3 ganger tilbake dit den kom fra? Til riktig adresse.

That my dear, is more than I know, men jeg vet iallefall at ordet tilgivelse ikke helt passer for meg lenger. Man behøver ikke å bli bitter selv om man ikke gidder å drive og tilgi hele forbanna tida. Hittil har for min del tilgivelse og underdanig atferd kun gjort at folk har utnyttet det.

So let’s go witchy happy lucky:

-Velg!

-Det er ikke mer synd i deg enn i andre!

-Pust, og det med kontinuerlig deilig øvelse og ny kraft!

-Affirmer! Skriv det, si det, i nåtid! Hvis ikke skyver hjernen det for alltid fram i en framtid du aldri rekker å nå. Som i : “Jeg elsker meg selv …når jeg blir sprekere, mer sosial… osv”

Nei! “Jeg elsker meg selv NÅ!’ For likt tiltrekker likt. “Nå” tiltrekker ar det skjer snarest, nemlig nå. Dette er hverken religion eller overtro. Sånn er det bare: Likt tiltrekker likt.

-Kjenn etter om du har tid til å drive og tenke over om du i du i det hele tatt gidder å forstå hva ordet “tilgi” betyr. Andre’s gjerninger tilhører dem som valgte å utføre dem, og du eier ikke andre sine ansvar. Tid er alt du har. Har du tid til å dvele ved “tilgivelse” for så å utvikle upraktisk snillisme?

-Let us give a damned om hvordan vi ser ut, vi behøver ikke å være service-innstilte. DEM ser deg. Men DU får kun gleden av å se deg selv de få minuttene du ser deg i speilet. Utseendet har intet med lykke å gjøre. Du skylder ingen den service å se så innmari bra ut. Er du bra inni deg er det NOK!

-Pynt deg for deg selv, da kommer det innefra.

-Elsk deg selv og bli din egen beste venn.

-VÆR TAKKNEMLIG °•○●●○•°

Er det så enkelt? Nei. Enkelt er det ikke. Handlingene ut fra hva jeg nå har skrevet, krever sin kvinne og sin mann for å gjennomføre. Men det er så enkelt i ordform, som at alt er DINE VALG.

Du kan sette deg opp og tørke tårene. Og selv om du ikke gidder å gå i dusjen, ja så sett deg i dusjen da, og grin litt mer der. Men ved tredje gjentakelse: Det er ikke mer synd i deg enn i andre.

Du er power, du er stjernestøv, du er muligheter, du er alt hva du velger og bestemmer deg for å være.

☆☆☆☆☆☆

Det må tilføyes at i diagnoser’s tilfelle, kan det hende slike valg handler om medisinsk behandling i samtale med lege eller annen kyndig, som psykiater.

Med rette utgangspunkt: Sky is the limit🤸‍♀️🏋️‍♀️

 

 

 

One night stand kan inneholde mange pinlige sider. Personlig har jeg forlengst sluttet med fenomenet, siden jeg ikke drikker alkohol. Vis meg den fulle mannen midnatt lørdag kveld som er tiltrekkende nok til å bli med hjem, sett med edru øyne sådan. Men kua har vært kalv:

Damer. Her er listen over de godeste grunnene til å stikke av når du våkner etter en one night stand:

 

1. Han kjører old fashion toilet style, og siden det er en halvmeter opperom mellom dodøra og terskelen, er det umulig for deg å få fjertet ut gårdagens megataco uten at han hører det i den lille kåken sin, så du holder på godene. Når dere ligger i skje i senga hans dagen derpå, kiler han deg så det går helt ille. Den enorme prompen din er utilgivelig, og det er bare å fordufte raskere enn den lukta du etterlater deg. Stikk! Asap! He will never forget the smell of you.

 

2. Han vekker deg for å spørre om dere skal gifte dere og undrer på hvor mange barn du er villig til å bære fram for han, samt om du ser for deg delt økonomi eller separat ordning med kontoer og det hele. Ringen ligger klar på nattbordet; og han nevner i samme slengen hvor mange som har takket nei til den ringen.

 

3. Ingen tyggis? Stålånde? Verre enn noensinne? Løp for livet hvis tyggis er ute av rekkevidde.

 

4. Moren hans kommer inn og sier: “Vennen, stå opp, nå er det frokost!”

 

5. Du ser ut av vinduet og oppdager at du er i Bergen. Og du bor i Trondheim. 

 

6. Sengeklærne dine er full av noe du ikke kan lokalisere. Men at det lukter ufyselig, det kan du skrive under på. Anyway; før du skriver under på noe som helst; løp.

 

7. Du finner 7 personer til i senga, og alle har fylleånde og k-sveis.

 

8. En papegøye vekker deg med alle lydene du lærte den i natt, mens en svær hund slikker deg på tærne, og en gekko ser deg dypt i øynene. Hva er det neste? Pippi Langstrømpe og gjengen? Just run like Forrest!

 

9. Du ser deg i speilet etter å ha listet deg ut av den ukjente senga, og får øye på noe som skremmer vettet av deg. Når du selv skremmer vettet av deg selv fordi øyenbrynene dine har forsvunnet i løpet av natta, er det på tide å fordufte. Kanskje på tide med microblading av de manglende øyenbrynene dine? Visste du at du akkurat nå kan vinne perfekte øyenbryn til verdi av 4000 kr? enkelt! Trykk deg inn på linken, og delta: 

 

http://m.forbipolene.blogg.no/1511737204_stor_konkurranse_vinn_semipermanent_make_up_verdi_4000.html

 

10. Fortsatt ikke skaffet deg fancy øyenbryn, slik at du slipper å gjemme deg om morgenen? Har du enda ikke sikret deg natural looking eyebrows så du kan dra å bade i basseng med daten din uten å bekymre deg for at brynene er borte etter tre svømmetak? Les mer om semipermanent sminke i linken:

 

 http://m.forbipolene.blogg.no/1511782125_magisk_forvandling_av_yenbryn_semipermanent_makeup.html

 

 

Annonse

 

Hun har vært sjefskokk på Sabrura Byhaven siden 2012, og har på de årene opparbeidet seg et godt rykte. Diana Zaleski kan dette. Det er hennes bord, hennes hylle, og hennes stolthet. Hun er arbeidsom og ydmyk, og den gode sushien som lages nede i byens oase bærer preg av kvalitet. Her finner man roen.

 

Så hva passer vel bedre enn å ta et møte i foreldresamareidet med mine barns far her nede? 

 

Som mange av mine lesere vet, bor pappan til barna mine og jeg fra hverandre. Vår eldste sønn har hverdagen sin hos pappan sin, mens vår yngste sønn har fast base hos meg. Annenhver helg samles begge barna hos oss, og vi har forlengst bestemt oss for at dette foreldresamarbeidet skal fungere ypperlig. Vi snakker om det meste, og stiller opp for hverandre når det trengs. 

 

 

Her om dagen var vi i Trondheim for å handle gaver til minstemannen våres som fylte 3 år denne uken. Vi gjorde unna Trondheim på et blunk, og før vi dro innom Ikea, tok vi oss en matpause og et aldri så lite foreldremøte på Sabrura Byhaven. Vi snakket om siste nytt innen barneoppdragelsen, skole, barnehage og hvor digg det er å slappe av nede i kjelleren på Byhaven, der byen står stille. Vi får oss alltid en god latter når vi oppdaterer hverandre om morsomme replikker fra barna, hvordan de har blitt to små humorister, og inad skole og barnehage.

 

 

Å spise deilig Sushi i rolige omgivelser mens vi planlegger hverdag og framtid rundt barna våre, er perfekt. Det er flotte rammer rundt et foreldresamarbeid som funker som det skal. Jeg liker pappan til barna mine fordi han elsker ungene sine og gjør alt for dem. Da er Byhaven Sushi det riktige stedet å innta for å ta et hverdagsmøte. 

 

Som foreldre i samarbeid var vi en gang i tiden underdogs. Ingen trodde vi skulle få til dette foreldresamarbeidet, like lite som at en hund og en katt skulle ta hverandre i hendene. Det er lenge siden nå. Årene har gått, og vi har brukt hver eneste time på å endre innstilling, så godt vi kunne. Et steg frem, to tilbake. Til slutt kom vi frem til et slags vennskap, der vi viser hverandre respekt, og velger takknemlighet foran bitterhet. Nå er jeg takknemlig for alt han gjør for ungene våre, og det er fokuset vi har bestemt oss for å ha. Samme hva, så har barna best av å se foreldrene sine være snille og vennlige mot hverandre. Noe annet er uaktuelt. 

 

Og da er det verdt en tur innom Byhaven for å spise Trondheim’s beste sushi, hos Diana og gjengen.

 

Og hva angår foreldresamarbeid: Kan vi, kan dere! La meg inspirere dere med et av flotte Lotte Hoel sine kloke innlegg: http://m.lottehoel.blogg.no/1492689441_et_barn_trenger_ingen_pappa.html

 

 

 

 

 

 

Det var onsdag 9.august, og man kunne ane høst i lufta. Det var på tide å inngå et aldri så lite veddemål med NSB. Nærmere bestemt med markedsansvarlig Terje Fossum. 

 

Fossum veddet på at jeg, siden jeg hadde med meg mine sønner Even og Mathias på henholdsvis 2 og 8 år, ikke kom til å få særlig tid for meg selv på togturen fra Trondheim til Hunderfossen. Jeg kom til å få mer enn nok med å holde følge med barna, mente han. Jeg veddet imot. Men dog usikker; hva om han hadde rett? Enn om hele turen ble et eneste langt og hektisk surrisarium av barnegråt, løpeturer hit og dit og stressetistress? Jeg håpet inderlig at jeg vant dette veddemålet.

 

Mitt vitne ble togkonduktør Jan Erik Strøm, som du på bildet over kan se holde Terje Fossum og meg i en thumbsup.

 

For her sitter jeg i familievogna og puster rolig og avslappet. Barna er sammen med de andre ungene borte i lekerommet, der de tegner, klatrer, leker i tunnell, ser tegnefilm og koser seg. 

Jeg drikker kaffe, skriver og nyter utsikten.

Vi har passert Oppdal, hvilket betyr laftede hus, bekker, elver og grønn flora. 

 

 

 

Jeg vant altså veddemålet, selv om jeg selv trodde jeg kom til å tape. Her inne i familievogna står tiden stille, mens toget suser gjennom Norges vakre landskap. Alt jeg som mor behøver å gjøre, er å skifte bleier og gi dem mat. Utover det kan vi bare kose oss til hunderfossen alle tre.

Innimellom kommer de bort til meg og sier: “Mamma, kooos!” For de er så glade og fornøyde at de strør rundt seg mer mammakoser og mutternklemmer. Aaah! Livet er skikkelig digg! Den eneste rampestreken jeg har vært utsatt for hittil var da lille Even absolutt skulle være med mamman sin på toalettet. Bare for å trykkåpne døren før jeg var ferdig, til stor glede for køa utenfor.

 

Bestill deg en tur med NSB, og smak på Norge bit for bit. Kanskje beat for beat med musikk på ørene? Uansett er du velkommen til å reise på den mest miljøvennlige måten du kan, bare klikk deg inn på lenken under:

https://www.nsb.no/

 

 

…og en gutt på 8 år glemmer det aldri. 

Møtet med familien Hang fra Vietnam, satte spor i minnet til skolegutten Mathias fra Trøndelag. Det var rett før stengetid i tivoliet Tusenfryd, og vi skulle bare løpe bort til badelandet for å ta en dukkert. Der møtte vi familien Hang, og de hadde vunnet mange Minionsbamser. Som mor tenkte jeg kjapt. Både Mathis og lillebroren Even på 2 år (som da var hjemme hos sin far i Trøndelag) elsker minions. Jeg spurte om de hadde lyst til å selge to bamser, og fikk positivt svar. Så var det prisen da. En sånn stor bamse koster opp mot 400 kr, så jeg ble for sjenert til å foreslå en pris. Da sa pappa Hang: “Hundre kroner stykke.” Jeg spurte om han mente de største bamsene, for real? Oog det var nettopp dem han mente. Vi jublet, og jeg kjøpte de to bamsene dønn. Jeg ble like glad som Mathias, og kunne ikke tro kuppet. 

 

 

Kanskje var det karma, siden vi ga bort en gratisbillett til heldige Petter Ruud, som vi møtte ved inngangen? Han ble skikkelig glad illefall. 
 

Aaah Tusenfryd er deilig, på en varm sommerdag…

Vi kommer aldri til å glemme den deilige dagen i tivoliet, eldstesønnen min og jeg.

 

Lyst på en morsom dag i fantastiske Tusenfrys du også?

Gå inn på http://tusenfryd.no/ og se om du finner et tilbud som passer deg alene, deg med familie, eller deg og dine venner 😉

 

Kanskje møter du også noen heldige bamsevinnere der inne, hvis du ikke.. 

 

 

…vinner deg et par bamser selv 😉
 

 

 

 

En familie hadde i sommer en spesiell opplevelse på Norges stolthet i Østfold.

Etter opplevelsen på tivoliet har Tonje Gravdehaug Vesnes og Daniel Nilson med barn, følgende å si om Tusenfryd i sin helhet: “Vi kommer til å måtte komme tilbake dersom ungene ønsker det, for dette var en særdeles bra dag!” 

 

Familien storkoste seg på Tusenfryd dagen lang, og vil altså si ja dersom barna vil tilbake for å kose seg med de fantastiske karusellene. Hvordan kan man stå i mot et tivoli som er like morsomt for voksne som for barn? 

 

Man kan lett tenke; “Søren at de måtte lage noe SÅ bra som Tusenfryd, og med så lettvindt ordning der man betaler for hele pakka i inngangen, og koser seg så mye man vil hele dagen. Eller sesongen. Man vil jo tilbake gang på gang. En stakkars voksen blir hekta, og greier ikke stå imot et tivoli som dette!”

 

Har du testet ut nyheten Ragnarok i Tusenfryd? Gigantisk og mektig; en attraksjon rett tilbake til Vikingetiden. Les mer om Ragnarok her: http://m.forbipolene.blogg.no/1498571626_tusenfryds_nye_storsatsing_kostet_55_millioner_kroner.html

 

Tusenfryd’s hjemmeside: http://tusenfryd.no/

 

Bli med når jeg avslører noen reelle fakta rundt den enorme nye storsatsingen på vår alles kjære Tusenfryd. Du vil ikke gå glipp av sommerens beste tivoliopplevelse!

 

Det buldrer. Det suser. Det er Ragnarok, og det er bare å holde seg fast mens magen kribler og du virkelig lurer på hva som venter rundt neste sving. Men hey! Det er ikke en sving; det er en virveltrakt!

 

1,3 millioner liter vann renner fyller det detaljerte elveleiet i Tusenfryd’s nye storsatsing Ragnarok. 4400 liter vann pumpes ut i sekundet, og den spennende og vakre familieraftingen åpnet 1.juni 2016.

 

55 millioner kroner kostet det tivoliet å satse på det ledelsen lenge hadde drømt om å kunne tilby sine gjester, og nå har Ragnarok blitt en stor suksess. Det strømmer på med gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder, og det er ikke så vanskelig å forstå når man tester ut herligheten. 

 

Visste du at det er gratis å benytte seg avTusenfryd’s karuseller, badeland og andre attraksjoner inne i tivoliet, når du først har betalt deg inn i parken? Også Ragnarok. Det er bare å reise tilbake til vikingetiden så mye du vil 😉 Kun en av de aller største attraksjonene koster penger i tillegg, ellers er det bare å kjøre på. 

 

Min sønn og jeg bare MÅTTE teste Ragnarok, og den får terningkast 6!

 

Med sug i magen setter vi oss oppi de runde små vikingeskipene og flyter ned i elva. Vi ser mektige vikingelandskap langs bredden, og dras tilbake til tider med eldgamle hus og trebåter, som i et slags levende museum. Kom bli med og nyt bildene. Or order fun for real: http://tusenfryd.no/

 

 

 

 

 

Gira på moro i ferien? Sjekk ut Tusenfryd’s tilbud her: http://tusenfryd.no/

 

Det er få timer før det braker løs på Tent stage i Halden’s Tons of rock, nærmere bestemt kl 16.10 -16.50, og Diamond head sitter nede ved resepsjonen på Quality og er klare. Eller er de det? De mangler trommisen Karl, og vi venter en stund på ham, før vi får beskjed om at Karl ikke er helt i form. Så vi tar både bilde og en prat uten ham. Han trenger nok bare en stund, så er han klar for flere tonn med rock, han også. Gitarist Brian låner gullspinneren til min sønn Mathias, og påpeker at han har uvanlig hårfarge. Jeg påpeker at Mathias har uvanlige foreldre. 

 

Diamond head er anerkjent av Metallica og Megadeath som en viktig innflytelse, og har innslag av Danmark i form av låtskriver og vokalist Rasmus. Han og jeg får en del å prate om, siden jeg skriver tekster selv. Vi snakker dessuten litt om spinner-take off både her, i Danmark og ellers i verden, og at det er bra for oss med ADHD å holde på med den. 

Nå skal vi ordne oss klar for rockefestival. Er DU klar? 

(Bilde, fv: Brian, Rasmus, Abbz og Alex. God bedring Karl 😉)

 

Annonselenke

 

På vei til rockefestival sitter en glad og fornøyd gjeng i NSB’s bakerste vogn. Heavy metal runger rått gjennom kupéen, og alle er med. Det er Divided multitude som holder små konserter på rocketoget som er på vei til rockefestivalen Tons of rock i Halden. 

(Bilder over er knipset av NSB’s ildsjel og markedsansvarlig Terje Fossum)

 

Vi har lenge vært spent på denne turen, 7åringen min Mathias og jeg. Tenk å oppleve konsert på tog? Wow! På perrongen i Trondheim møtte vi en like klar gjengmix bestående av rockere fra Sandesjøen, Steinkjer og Nordnorge. Fra høyre: Tor, Simen, Silje, Arnt, Emil og Stian. La oss si de var like klare for rocketoget som oss:

 

På Oppdal var det klart for første konsert, og vi fikk bakoversveis av hele opplevelsen. Jeg finner ikke ord. Bandet er rett og slett råbra, og stemninga kunne ikke vært bedre. Mens trær og innsjøer suste forbi togvinduene, kunne vi nyte tidenes mest originale rockekonsert. Vokalist Sindre Antonsen ledet an med power i stemmen, og man kunne merke at disse gutta kjenner hverandre, i et progressivt melodisk metal band som har eksistert siden 1995. De spiller både cover og egne låter, og resten av bandet består av Christer Harøy, Anders Vinje, Rayner Harøy og Eskild Kløften.

 

 

Nå lurer dere sikkert på hva som går av NSB? Rockekonsert på toget? I alle dager. Men fakta er at siden markedsansvarlig Terje Fossum gikk inn i sin stilling i 2014, har NSB gjennomgått store forandringer, med faste innslag av trekkspill, fløyte, troll, dronninger og brannbamsen Bjørnis. Utover det et helt spekter av spennende innslag av dansetog, litteraturtog og mye mer innen kultur. Det skal nå være kult å ta toget. Jeg kommer tilbake til dette i et senere og mer detaljert innlegg.

 

 

Hils på (f.v.) Anders, Emil, Stian, Ola, Simen og Rolph. De er strålende fornøyd med rocketoget og stemninga:

 

 

Nå sitter vi her i restaurantvogna med et muntert band og en trivelig dj, og vi suser snart inn på Oslo S.
Ønsk oss god tur videre: ROCK ON!

 

Annonse

 

For 10 år siden var jeg så plaget med mareritt at jeg “våknet” i drømmene bare for å oppdage at jeg var midt i marerittene igjen. Så “våknet” jeg igjen, “gikk ut på stua”, og der var de fortsatt, alle de grusomme folka som skulle meg fra drømmeland. Da jeg endelig våknet ropte jeg og var livredd. Det var helt forferdelig slitsomt, og jeg var aldri uthvilt. Skeptikeren meg hadde i tillegg ikke tro på drømmefangere og sånnt. 

Men jeg syntes de var fine, så jeg begynte å kjøpe med meg en eller to hver gang jeg var i Oslo og innom favorittbutikken min Shangri La. (Ikke i nærheten av Oslo? Stikk innom nettbutikken: http://www.shangri-la.no/shop/http://www.shangri-la.no/shop/ ) I den butikken selger de skikkelig ekte vare innen drømmefangekunsten, og jeg startet å samle på dem.

 

Jeg hang dem opp omkring senga mi og rundt i hjemmet mitt. Plutselig satt jeg der en dag med senkede skuldre og et smil, mens jeg tenkte på det deilige faktum at jeg kun husket gode drømmer fra nettene bak meg. De grøssende marerittene hadde forsvunnet. Jeg var fri. Ikke vet jeg, om det kan være fordi jeg var og er omgitt av vakre drømmefangere, men jeg har en mye bedre livskvalitet, og vil iallefall ikke kvitte meg med drømmefangerene mine.

 

Nå har jeg et intenst og vakkert forhold til drømmene om natta. I hverdagen opplever jeg ofte å stå midt i noe jeg har drømt forut, og jeg er aldri redd under REM-søvn. 

Så hvorfor ikke prøve? Christian og gjengen på Shangri La kan guide deg gjennom jungelen av real stuff fangere av drømmer, og du vil bli imponert over utvalget.

 

Vil du vite mer om drømmefangere? Da har blogger Linnimalie skrevet et lang og lærerrikt innlegg om emnet. Linkilink: http://m.linnimalie.blogg.no/1286021996_hva_er_en_drmmefanger.html