Vi er mye lykkeligere enn det ser ut som her. Det er bare det at det er sĂžndag. Og helgene vĂ„re bestĂ„r gjerne av bĂ„de kĂ„kvask, barnevask, matlaging, lek, hopplasa, hupplasa, hipplasa, rattata, ruttatta, handling, jogging, fjellbestigning, aerobic, dans, storbyweekender, sircus, badekand, tivoli, stand up showâŠ. ja, nĂ„h, altsĂ„, det FĂLES som vi har gjort alt det der nĂ„r sĂžndag kveld ankommer vĂ„re kropper og topplokker. Iallefall. Alt det der pĂ„ ei helg. Gonatt fra lia med det rare i 
Klart jeg skal blogge om deg, Mathias, vĂ„r eldste, kule, tĂžffe sĂžnn. Som jeg lovte 
Du er noe av det fineste, vakreste og herligste som finnes for oss. Sorry, jeg vet at jeg ikke fĂ„r bruke ordene âfinâ og âvakkerâ for tiden. De ordene er visst ikke godtatt i guttegjengen âturbogjengenâ i barnehagen. Dette bildet er tatt i dag av pappa Tore. Mathias, vi er dine fans, du er vĂ„r superstjerne! Vi vet du digger Metallica, men for oss er du tilogmed stĂžrre enn dem. Hilsen Even, mamma og pappa
KjÊre pappan vÄres
Se sĂ„ glade vi er i deg pappa. Se sĂ„ stolte vi er av deg. KjĂŠre kjĂŠre papi, takk for fisketurer, bleieskift, skateboard, babybad, klemmer og babykos. Du er sĂ„ viktig for oss, du er han vi ser opp til, han vi kan lĂŠre treslĂžyd av, han som kan lĂŠre oss av naturen. KjĂŠre pappan vĂ„res, hvis du noen ganger trenger en klapp eller to pĂ„ skuldra, se for deg oss to om 20 Ă„r. Da er vi 20 og 25 Ă„r, og vi vil om kort tid fylle 21 og 26 Ă„r. Se for deg at vi heier pĂ„ deg. At vi klapper og heier pĂ„ deg. Klart vi stĂ„r pĂ„ sidelinjen og heier pĂ„ pappa som vi er sĂ„ glade i! Vi vet du gjĂžr alt for oss, âbabbaâ, sĂ„ vi vil se deg lage mesterverk innen treslĂžyd og fiske store fisker. For da vet vi at pappan vĂ„res smiler og har det godt inni seg.
Selveste pappa, vi er sĂ„ glade i deg, det ser du nok. Babykos og LegoLoydklem fra dine sĂžnner Even og Mathias 
Hvorfor jeg er avholds? Les teksten pÄ bildet. Derfor er jeg avholds. Blant annet. Jeg elsker Ä vÊre sammen med brisne venner, og skÄle i kaffe og brus. Ingen jeg kjenner er totalavholds som meg selv. Jeg bryr meg heller ikke om hva andre velger. Her kommer noen av mine avholdsgrunner:
1: Barna mine skal kunne vĂŠre stolt av mamman sin, og de skal aldri se meg hverken brisen, full eller fyllesyk. Jeg vil vĂŠre deres sunne forbilde og den trygge stabile mamman de fortjener.
2: aldri mer fyllenerver
3: Alle som kjenner meg, vet at jeg er meget humÞrfylt og passe oppfinnsomt gal. Dette forsvant nedi Þlglass og vinglass den tiden jeg ogsÄ var fragle pÄ byen, og jeg ble kjedelig og ordlÞs.
4: Aldri har noen sjekket opp en brisen fragleHelene pĂ„ byen. Har mine teorier om at ogsĂ„ alle ansiktsmuskler forsvant nedi glassene sammen med sunne hemninger⊠og iq âŠ.samt viten om at jeg bare kunne danse edru i aerobicsalen pĂ„ SpenstâŠ
5: Jeg har det mer morsomt og sosialt enn noensinne som edru og avholds
6: en god venn av meg dÞde av alkoholisme. Han dÞde i fjor og var den klokeste man kan tenke seg, men mistet seg selv til slutt. Alkoholen skal aldri fÄ meg inni den samme retningen.
7: Joggeturene er lettere enn noensinne!
8: à gÄ edru kaffedrikkende ut pÄ byen med gode venner mens Tore fÄr vÊre sammen med lille beibi, er sÄ morsomt og sÄ mye mer givende enn det var fÞr.. Det er en slik tur ut jeg har skrevet om pÄ bildet.
9: Alle rundt meg liker meg bedre klin edru, og de vet at jeg har partyhumÞr fra jeg vÄkner om mÄrran til jeg legger meg om kvelden, samme hvilken dag der er. Livet er en edru fest
10: SĂžndagene mine er hellige. De er ikke laget for at jeg skal ligge der og huske bruddstykker av lĂžrdag, og angre med hodet klint inn mot skjelvende hender. Livet mitt er til for Ă„ leves.
âŠâŠ11: âŠdette passer for MEG, og det passer meg like ypperlig at mine venninner og kompiser koser seg med pilsen sin og skĂ„ler vinglass mens jeg blander flĂžte og litt sukker i kaffen min. Alle er vi noen snedige individer, og det som passer for meg, passer hĂžyst sannsynlig ikke for andre.
Fram til nÄ har jeg mest rettet bloggblikket mitt ut mot verden omkring meg. Og jeg har utsatt litt dette med Ä vÊre Äpen og Êrlig om meg selv. Ikke fordi jeg skjemmes, men fordi det kan vÊre et tiltak. Det er her skrivesperra har gnagd i Ärevis. Dette med Ä gidde, orke, makte Ä skrive om det. Det er bokmaterialet mitt, og det er fingrene og hendene mine jeg tenker pÄ. At jeg kommer til Ä fÄ vondt i fingrer og hender av all skrivingen. For det er sÄ veldig mye Ä fortelle om, fra en tid der fortellingen GjÞkeredet er fra, kun var en snartur innom noen tiÄr fÞr oss. SÄ slike konkrete opplevelser som utgjÞr viktige deler av min bokmateriale-bagasje, kommer senere. Alt skal ogsÄ tilpasses to smÄ gutter som skal vokse opp og bli klÞppere til Ä lese en vakker og solfylt dag. VÄre sÞnner.
Jeg holdt foredrag om livet med en kronisk diagnose for en ambulanseklasse noen Ă„r tilbake. Jeg sa: âDet e LOV Ă LE! Om ĂŠ sĂ„ stĂ„r foran dĂ„kk med tĂ„ra Ăžyan, sĂ„ har dĂ„kk til lov Ă„ le.â
For dette er ikke en nitrist tilvĂŠrelse. Og det jeg kommer til Ă„ fortelle om siden, er heller tidvis urkomisk, inni noen tragiske hendelser. Har du dessuten denne diagnosen, er riktig medisinert og har lĂŠrt Ă„ leve med den, er du utstyrt med smil, latter, styrke og kreativ glede.
Det tok meg nĂžyaktig 30 Ă„r Ă„ lĂŠre meg, innse, godta at jeg har, og i samme slengen: slutte Ă„ skjemmes over, diagnosen Bipolar. Mitt siste trumfkort innen litt stolthet, var at jeg trodde jeg hadde en av de mildere utgavene, bipolar 2. Den med rapid cykling, raske svingninger gjennom dagen. Helt til en telefonsamtale med en dyktig psykiater jeg hadde begynt Ă„ bĂ„de like Ă„ samarbeide med, og respektere. Jeg sa:ââŠja for ĂŠ har jo den milde versjonen, bipolar 2.â Han sa: âNĂ„nei, du har den alvorligste. Bipolar 1. DET e ĂŠ rimelig overbevist om ja heheâŠâ
Jeg satt pÄ den tiden ganske sÄ langt nede pÄ stigen, etter flere tÞffe og beinharde utfordringer. Som jeg altsÄ kommer til Ä skrive om pÄ et senere tidspunkt. SÄ jeg samla mot og tÞrka tÄrer. Begynte pÄ kurs om diagnosen og mÞtte 8 andre Helener. Begynte pÄ den saltmedisinen alle rundt meg mente jeg burdte gi en ny sjanse. Lithium. Liiiithium, min reddende saltengel. Min livsbÞyle. SÄnne som meg kan ikke ta anidepressiva. Da blir vi aaalt for glade, med fare for mani. Og jeg rÞrer ikke beroligende midler, da dette fjerner halve meg og erstatter meg med noe jeg ikke kan stÄ for. Lithium merker jeg ikke, annet enn at jeg blir hel. Blir den jeg er.
Jeg har diagnosen i remisjon nÄ. Hvilket betyr at siden jeg er riktig medisinert og har den rette livsstilen, har den trekt seg tilbake. Hvilket betyr at jeg er symptomfri. De eneste restene som ligger tilbake og flyter i min bipolare innsjÞ, er mye energi, sosiale antenner og jevnt over friskt og godt humÞr. Hvis noen nÄ hadde gitt meg muligheten til Ä bli kvitt diagnosen, hadde jeg aldri i verden takket ja til det. Da ville jo all kreativ energi forsvunnet.
Bipolar er som âden derre bilenâ. Du kan sitte i den og stĂ„ helt bom fast. Eller du kan fylle pĂ„ bensin og ikke diesel, starte motoren og kjĂžre i vei. Akkurat som jeg skrev om i âĂŠrlig bokmĂ„l fra TrĂžnderineâ. Jeg har erfaring, oh yeah jeg har mer enn nok erfaring til Ă„ kjĂžre den bipolare Ferrarien min, i akkurat den farten jeg behĂžver for Ă„ nĂ„ mine mĂ„l.
Stemmen inni meg hvisker ofte: âForbi polene, Helene. Du var forbi polene og sĂ„ rett inn i universet med drĂžmmeĂžyne. Fortell dem hva du sĂ„, og hjelp dem som fortsatt ser gjennom drĂžmmeĂžyne i dagslys. Vis de strenge sykepleierne hvordan man mĂ„ snakke til en geleklump som helst vil vĂŠre usynlig, som tvangsinnlagt ikke lenger er sikker pĂ„ om han eller hun i det hele tatt fortsatt er i live, eller er pĂ„ en plass pĂ„ jorden der man gjemmer bĂ„de Marilyn, Michael og Kurt⊠Fortell de fantastiske superdyktige psykiaterene, sykepleierene og psykologene at det de gjorde var Ă„ tre varsomt inn i drĂžmmeverdenen forbi polene, og profesjonelt sveve sammen med en noen minutter eller timer, pĂ„ en mĂ„te som fikk angstene til Ă„ forsvinne en stund. Gi dem all ĂŠre for sĂ„ mange liv reddet.â
Bipolar 1 er den typen der manier og depresjoner kan krysse grenselandet og drive deg inn i psykoser. Det er fakta. Jeg kan og skal gÄ forbi fakta. Og mens jeg gÄr, skal jeg plukke opp erfaring pÄ erfaring og dele hendelse etter hendelse.
Mange ganger later jeg som om de er her omkring meg. SÄ inderlig at jeg ser dem i tankene som om det var i gÄr. Une Therese, Eivind, Thor, Nina, Lisa og alle de andre. PÄ den andre siden. De som dro. De som rett og slett plutselig ikke lenger kunne sees, fordi de ikke lenger ville mer eller i det hele tatt kunne holde ut.
Vi som gikk videre, vil fortelle. Jeg kjenner sĂ„ mange som vil fortelle om innsiden, bak de lukkede dĂžrene. Fortelle hvorfor noen av oss har slike hukommelsestap at det er derfor vi ikke hilser, og du trodde vi kjente deg igjen⊠Vi Ăžnsker Ă„ vĂŠre Ă„pne og berette historiene som vi vet vil fĂ„ dere til Ă„ svime. Vi Ăžnsker Ă„ si dere alt som vil fĂ„ dere til Ă„ le. Humre og le som om dere var der sammen med oss, bak nittitallets lĂ„ste dĂžrer. Og i neste Ăžyeblikk, fĂ„ dere til Ă„ felle noen verdifulle tĂ„rer for vennene vĂ„re som finnes langt der ute, forbi bĂ„de poler og lĂ„ste dĂžrer, friere enn drĂžmmeneâŠ
En nydelig situasjon som en mor aldri glemmer
Even runder snart 8 mÄneder, og bÄde han og storebror Mathias som snart runder 6 Är, har lagt seg for kvelden. De fÄr ligge i mammasenga en stund og vi leser om romferger og raketter i barnas leksikon. Mathias og jeg undrer pÄ hvorfor raketter kan brukes kun en gang, mens romferger kan brukes flere ganger.
NÄr vi klapper igjen boka og legger den vekk, ruller Even over mot storebror. SÄ starter den gode lille beibin en kosemose uten like. Han gnir nese og kinn mot panna og kinnene til Mathias, som blir kjempeglad og holder rundt lillebror. En lillebror som stryker hÞyre hÄnd over storebrorhÄret og holder seg fast med ei lita venstrehÄnd. Synes nesten jeg ser tÄrer i Þynene pÄ Mathias.
Selv fÄr jeg tÄrer i Þynene hver gang jeg ser dem kose og klemme, for jeg ser to brÞdre sÄ innmari glad i hverandre. De behÞver ikke ord. De bare vet det. At de er brÞdrene hjertehjerte.
Dere er ren pur inspirerende kjĂŠrlighet, mine sĂžnner, og jeg elsker dere grenselĂžst!
Dear sister
I know you struggle theese days
in some difficult waysâŠ
Now, be your own keeper,
go deeper and deeper.
In your inner landscape, thereâs a wood.
There youâll find words from our childhood.
Words from a dad,
wich important wisdom had.
Go deep, and remember what he did
To be strong when you were a kid..
I can see your tears
and I can feel my sisterâs fears..
In a week it will fade in fog,
in a month you will kiss a frog
In a year it is all adventure
I promise you, that Iâm sure!
Skrevet til min sĂžster, 13.juni 2015, av Helene Merethe Dalland
Solfrid er ei beintĂžff krutt-tĂžnne med humor fra hardfĂžre nord, som du ikke bĂžr kalle nordlening. âNĂŠi for ail del, ka du SIR? Ă e fra Finnmark, og da e ĂŠ SĂLVFĂLGELIG Finnmarskingâ, uler det sĂ„ i nordlandstrompeten, unnskyld, Finnmarkstubaen⊠Som om alle sĂžr for Mo i Rana vet om reglene omkring hva leningen og marskingen skal og mĂ„ kalles oppi derâŠ
Solfrid er innimellom mer populĂŠr for min egen baby enn hans egen mamma⊠Derfor heter hun âtante Solfridâ.
Hun har alltid noe gĂžyalt Ă„ fortelle, for selv om hun tror hun âbĂžr bynne Ă„ skaffe sĂŠ et liv noâ, sĂ„ lever hun i realiteten et spennende liv med masse historier Ă„ fortelle fra verden, for en alenemamma med beibi under Ă„ret
Solfrid har tre herlige âbarnâ pĂ„ 12, 14 og 19. Disse er de mest sjarmerende smĂ„ mennesker man bare kan tenke seg, og en sommerdagstur til nydelige Svartlamon i Trondheim, kan og vil utvikle seg til den rene actionkomedien med terningkast 6. Selv om Jan Thomas ville gitt oss en ener, gjĂžr jo det ingenting, nĂ„r tilogmed togturen vil fĂ„ magen til Ă„ krible, hĂ„r til Ă„ reise seg og latteren til Ă„ lage magekrampe.
Tilbake til selve dama Solfrid. Hun er nesten aldri enig. Hvis man pĂ„stĂ„r man ikke bĂžr slippe en fjert pĂ„ date hjemme hos seg selv, vil svare alltid vĂŠre: âkoffor ikke? Kan du vĂŠl! Det e ditt hjem. Det e din fjĂŠrt!â
Sola mi, sola mi, hva var min verden uten deg?
Gay eller ei, samma det, vi skal alle samme vei, bÄde du og jeg
Se for deg fÞlgende: Et party, mange i rommet, sÄ dukker en mann opp som alle vet er homofil: plutselig blir nesten alle menn innbilske. PÄ en to tre tror de alle sammen at den kjekke homofile mannen synker ned til deres klasse og faller for dem alle sammen. De tror at han, som en edderkopp, kommer til Ä hoppe pÄ akkurat dem, og spise dem opp i det homofile nettet sitt.
Av alle ting kaller de dette âhomofobiâ⊠Fobi? Hah, nĂ„nei, dette kalles Ă„ vĂŠre urealistisk innbilsk. For hva i alle dager er det den homofile kan gjĂžre mot dem som plutselig opp av intet skal vĂŠre sĂ„ fryktinngytende? Noen som kan fortelle meg dette? Hva er det som gjĂžr at alle menn som skal vĂŠre maskuline tĂžffe menn, pĂ„ dette partyet, plutselig forvandles til smĂ„ forsvarslĂžse pingler med âstore fobierâ Og det latterlige er at de homofobe mener de har noe Ă„ gjĂžre med de homofiles private intimliv. Noe sĂ„ frekt. Som om alle vi andre har noe Ă„ gjĂžre eller noe vi skulle ha sagt med/om DERES private, sĂ„kalte heterofile privatliv⊠Hva de liker og ikke liker Ă„ gjĂžre intimt er bĂ„de privat og totalt uinteressant. âŠ..Hva mer kan de vĂŠre redde for disse homofobe? KlĂŠr? Gulv? KjĂžleskap?
Ja hva kan vi forvente av disse âhomofobeâ menneskene? Ikke sĂŠrlig mye spĂžr du meg. Annet enn at de mĂ„ vĂŠre livredde sĂ„nne skap, og at de egentlig burde komme ut av dem, det er sikkertâŠ
Jeg kjenner homofile, bifile og lesbiske mennesker. Og jeg tĂžr pĂ„stĂ„ at de er tĂžffere enn de med slike urealistiske innbilske holdninger som âhomofobiâ! De tĂžr Ă„ stĂ„ i det jeg vil kalle massiv mobbing fra samfunnets smĂ„ pingler. Jeg kaller det pingler, nĂ„r noen helt uten grunn pĂ„beroper seg angster og fobier for Ă„ oppnĂ„ sympati.
En annen greie dem forsĂžker Ă„ pĂ„berope seg ved Ă„ kalle seg âhomofoberâ er fĂžlgende, og herved avslĂžrt: Den feige holdningen og klare talen om at DEM, nei DEM, dem er ikke homofile! For en hver pris ER de IKKE det. For DET, det ville de ALDRI turt. De er jo ikke tĂžffe nok til Ă„ stĂ„ alene. StĂ„ alene mot resten, og tĂžrre Ă„ si: Jeg er ikke som dere! Fobien gĂ„r altsĂ„ ut pĂ„ at dem for alle del aldri ville turt Ă„ gĂ„ ut av skapet sitt engang om de var det. Fordi de er puslete, svakelige, stakkarslige. Livredde for om noen mĂ„tte finne pĂ„ Ă„ tro at de var en som mĂ„tte stĂ„ alene.
Jeg er ikke lesbisk. Men jeg har noen ganger i livet mÄttet stÄ alene av diverse grunner. Med mange venner, og stor familie, men alene med mitt likevel. Vet hvordan det kan vÊre nÄr livet gir deg oppoverbakke pÄ oppoverbakke. Vet hvordan fordommer mÄ omgjÞres til ubetydelig vÄs, heve hue over det, og reise meg opp.
Vi vil ikke vÊre pingler med urealistiske forventninger og usanne fobier. Hvis noe heter homofobi, mÄ ogsÄ noe nemlig hete heterofobi. Men ingen homofile er sÄ svakelige at de pÄberoper seg heterofobi. De sparer klokelig frykten til noe realistisk.
En ting er sikkert: Hvis jeg dater en mann, og han pĂ„stĂ„r Ă„ vĂŠre âhomofobâ, er neste date avlyst. Jeg liker maskuline, tĂžffe menn. Gjerne sĂ„ tĂžffe at de har en homofil kompis eller to, og noen lesbiske venninner!
Vennligst stopp hysteriet, og vis barna vĂ„re hvordan man behandler sin neste, og lĂŠr dem om mangfold, takk. Sannheten er uansett at jeg heller Ăžnsker at to homofile ektemenn eller to lesbiske ektefeller, skal oppdra barn av morgendagen. Fremfor at âhomofobeâ mobbere oppdrar framtidens skjĂžre spirer
