Fra låste dører til Stockholms favn del 1 og del 2, Fra Stockholm til tabuland og Reisen forbi polene del 1 og 2 er skrevet og fortalt. Nå gjenstår kun de siste delene, og det å eventuelt tette hull i historien som jeg har ventet med.

Jeg har en liten pause. Det var nemlig ikke helt slik at jeg gledet meg til å dykke langt nedi fortidens skrekkhistorier og sammensatte hendelser. Det var litt som både å orke, gidde og makte på en gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal jeg fortelle grunnene til at jeg velger å være åpen på en blogg, 17 år etter jeg rømte til Stockholm, 16 år etter jeg lot meg overtale til ectbehandling, og 6 år etter jeg høygravid gikk inn i psykose. 

For det første. Da jeg var 17 år ble jeg båret over dørstokken og rett inn i psykiatriens tvang, strittende mot. Som så mange andre på min alder på nittitallet.

Men kanskje til deres motsetning, hadde jeg en pappa som ba meg være åpen om det. Han sa: “I går gikk æ på jobb, samla mine kollegaer og sa: I dag har æ det ikkje så bra. For min datter e innlagt med depresjon”. Han oppmuntret meg til å fortelle og være åpen. Til å ikke skjemmes. Jeg skjemtes likevel, men han sa jo i samme slengen at han var stolt av meg selv om jeg plutselig var blitt en “gal psykiatrisk pasien.”

Jeg skal endelig være helt åpen, pappa. Jeg er i gang med å fortelle det nå, og bidra til den åpenheten du alltid ønsket. Og selv om du måtte se det fra himmelen, ja så er det jo aldri for sent at jeg tar det rette valget. Og jeg lover å fortsette å ikke bry meg om hva mange måtte mene om min open mind.

For noen uker siden kjente jeg at jeg fikk nok av det å alltid vite at jeg var den eneste som visste hva som hendte i Stockholm, hvordan jeg opplevde å være pasient da de ga meg ectbehandling, og hvordan jeg opplevde verden i psykose. Hva om jeg døde før jeg fikk fortalt alt? Jeg er jo et menneske, og vi vet aldri når skjebnen mener at våre dager er talte. Det jeg opplevde, ville jeg ikke tatt med meg i graven.

Vi lever i 2015. Ikke i 1945, da man hadde lobotomert pasienter i Norge siden første mann ute, en skogsarbeider, ble lobotomert på Gaustad asyl. Han ble bedøvd med elektrosjokk, og måtte holdes nede så ikke ben i kroppen hans knakk underveis.

Jepp. Vi lever i 2015. Alt tabubelagt og feilbehandling burde vært luket ut BY NOW… Ikke sant, eller?  Hvorfor skulle psykiatrien lovlig behandle meg med elektrosjokk som 18åring og gi meg 28 forskjellig typer medikamenter på 12 år mot min vilje, dersom det ikke skal kunne snakkes om? Jeg prøver å stole på at her ikke er gjort noe mot meg som er så feil at det skal holdes hemmelig. Så jeg tier ikke mer nå. 

Skal psykiatrien utøve behandlingsformer i dette langstrakte land, så regner jeg med at det er såpass akseptert, trygge og legale former for behandling, at det på lik linje med kreftbehandling og behandling av brukne ben skal kunne snakkes om i all offentlighet. For dem mener det ikke er illegalt det dem bruker av behandling i Norges psykiatri. Jeg har jo ikke gjort noe galt. Så hva skal jeg tie om?

Familie og venner har som alltid vært fantastisk, nå som før. Deres støtte i å at jeg velger å gjøre som pappa anbefalte meg i 1997, kjennes like trygg og god som jeg er vant til fra dem.

Så, dersom du ikke trives med åpenhet omkring forskjellige behandlingsformer innen norsk helsevesen: Silence! This is a page for an open mind 😉 

Jeg lover å snart fortelle videre fra år 2009, der del 2 av Reisen forbi polene sluttet, og del 3 begynner. Jeg lover å beskrive videre hvordan jeg ble nektet vann fra kjøkkenvask av Eli ved Levanger psyk post 2 , og måtte drikke vann fra springen på et urenslig toalett. Jeg lover å fortelle om hvordan han ene ropte til meg, illsint, og hvordan jeg nektet å gjøre som han sa. Jeg lover å fortelle om et par meget snille engler som jobber innen Psykiatrien i dette landet. Blant annet dere, Ole Martin ved psyk post 2 Levanger, Inger og Arvid ved DPS Stjørdal. Og Anne fra oppfølgingstjenesten Stjørdal. 

Jeg lover alle psykiatriske pasienter i dette landet å bidra enda mer til åpenhet, så godt jeg kan, og sette fokus på hvordan det er dere blir behandlet, hver bidige dag. Ja hvorfor skulle jeg ikke? 😉😉😉

Mvh Helene Dalland

Solfrid, nå må du slutte å skinne over feil landsdel, come home, come home…  Sola mi, du har vært altfor lenge på ferie, og der er på tide å vende nesa si hitover 🌞 …just saying…

Å få nusse deg, holde deg, se på tærne du viser meg, synge til deg og gjøre deg glad, god og mett… Det skaper en takknemlighet inni meg som jeg ikke får til å beskrive. Vi gleder oss til storebror våkner, og vi har gull og i munn. Dagen smiler og hilser med sol, og jeg vil bare være i dette nuet for alltid. Barna mine, barna mine, en liten og en store bror, og i hjertet en søster så stor, hvordan kan jeg vite at jeg virkelig er bra nok for sånne engler som dere? Jeg hilser nye dagen med tanken på at fine ting og tang verdt en formue, det behøver jeg ikke. Jeg behøver kun å vite at barna mine har det skikkelig skikkelig bra! Ha en deilig dag :☺  Hilsen Helene og gutta 😉

Hei folks, whassuup? I dag har vi to rakkerungene kosa oss sammen med pappa, mens mamma jogga seg varmere enn varmest i heten. Pappa laga amazing grillmat, så mamma kunne jogge rett til deilig middag på plena. Pappan våres er grillmester han.  Versegod, her kommer noen bilder fra våres dag oppi lia. Sommerklemmer fra Mathias og Even 👬

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ps: ja, mamman og pappan våres er kompiser. Verden’s beste venner er de. Og takk og pris for at de ikke er kjærester, for sånne kjærester nusser og det er klisj og æsj og fy…  Jepp, vi har hele TO hjem å boltre oss i, og foreldre som smiler dagen lang, fordi de har noe de kaller “speis”…  Vi har ikke sett noen peis, så det må bety noe annet. Uansett er dem heldigvis bestevenner, de to raringene…

Fitnessjentene våre

Mine blogglesere vet hva jeg mener om gullgruven trening. Hva jeg føler trening gjør med kropp og sinn. Trening endrer liv, helbreder og mediterer sinnet.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Mer og mer utbrer seg en sport ala trend her til lands. Fitness for damer. Tøffe, sterke ladies som er helt rå på styrke og utholdenhet. Dyktige innen kosthold som en kan bli. De tør å vise styrke, og hiver seg uti tabuland. 

Men hvor er medsøstrenes fokus? Joda, på dette: Fy fy, atte går an, hvem tror du atte du eeeER?

Ja jeg leste tilogmed et blogginlegg der bloggerdama skrev rett ut at hun “synes det er stygt” når damer har musker på det viset. Akkurat som om Northug er så himla vakker i det han spurter rød og hesblesende inn over målstreken. 

Jeg ser ikke ut når jeg trener. Og gidamei assa, jeg lukter ikke godt heller. .

Jada masa, jeg skjønner, I hear you: atte dem trener ikke akkurat innspurt der dem står på scenen og viser hva dem har oppnådd av muskler og mye mer som jeg ikke har peiling på. Og poenget ditt er? At du er kul dersom du netthetser dem og mobber dem pgr av kroppen deres?

Se deg tilbake jente! Se tilbake på mormor’s ungdomstid. Hva enn ei dame gjorde som “kun menn gjorde”, fikk alle til å gispe og oie seg. Jeg så en film fra reality om da damer i England måtte kjempe for likelønn på 60/70tallet. Damer som kjempet for å gjøre det menn gjorde: tjene en viss samme type sum penger. De kunne det, damene. Det var mulig å tjene like mye som menn. Derfor ville de det. Of course…

En annen ting som rent faktamessig er mulig, er å trene opp musklene våre som menn.

Hva? Hva sutrer du om? …åååja, hehe, du trodde vi damer var født uten muskler? Aa jeg skjønner. Trodde det var plastikk eller noe, du da? At bare mannfolka var født med slike? Kremt… 

Det er helt ok at du mener og synser at muskler er stygt på damer. Det som ikke er ok er at du bruker opp tiden du heller burde bruke til å ta like godt vare på kroppen din som dem du burde bli inspirert av, på å faktisk tro at din mening om stygt kontra fint, har noen betydning 

For vi må jo innse det. Disse jentene hadde tatt deg i håndbak så det hadde dundret. De hadd løpt milevis lengre enn deg. De har et renset system som gjør at hjernen deres er på det smarteste. De er kvikke, veltrente og spretne i kroppen.

Plager det deg? 

Hva om menn kritiserte Northug på en slik primitiv måte: “…ååååh assa! Petter eeeeER så stygg i det han suser i mål..  og han er litt for tynn assa, burde hatt 20 cm ekstra rundt midja JAFFAL!”

Hverken Petter eller fitnessjentene trener for å være vakre, søte og yndige slik at det behager akkurat deg. Like lite som du sitter der og gumler og junker for å være sexy for DEM. 

La oss nå slutte å for enhver pris forsøke å bremse damer med suksess. Vi kan synes hverandre er rare, og leve med det. Men vi kan ikke bidra til å skape en verden med nettmobbing av pur misunnelse, og samtidig klø oss i hue over hvorfor barna mobber og mobbes i skolegården. 

Du skal tro at du er noe, fitnessjente, du skal ikke forklare noen noe som helst, og du er original, kul og meget inspirerende!

You go, girl! Hilsen Forbipolene.