Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Velkommen inn i stua våres. Ja, vi vet den er litt original, men vi er stolt av det. Her er det ingen vits i i å være crimehead og gjøre innbrudd; det eneste du finner av verdi her heter affeksjonsverdier.

La oss starte i midten. Det er jo her vi har inngangen til plommen i egget vårt.

Bildet av Snehvit kostet 25 kr på fretex, og bildet med stenene på kostet også 25 kr, på en av bruktbutikkene i Stjørdal. Keramikkslottet på glassbordet ble laget av min mor en gang i tiden. 

Sjekk den duken da! Nice, huh? Jeg har to av den, og de kostet 25 kr stk på den minste bruktbutikken i Stjørdal. Den ved rundkjøringen og minste Rema 1000. Brukt er coolt og bra for moder jord.

Ute på terrassen liker vi å dekorere til det bugner av vakre ting. Stener og planter. I dag har jeg brukt terrassen til å jobbe med romdelehengeren, og kost meg med vakre perler (bruktkjøpte smykker. Tar av perlene og bruker på nytt) Jeg fant meg ei bjørkegren som jeg bruker som holder øverst i dørkarmen.

Sånn. Nå er 3 på plass. Hvor mange vi ender opp med vil tiden vise. 

Fotbad:

På kjøkkenet har jeg en forkjærlighet for små skuffer og miniskap. Maleriet er malt av pappa.

Doen i midten er like sært som resten. Men men. We love it. 

Så rusler  vi en tur i kjelleren. Nå lyver jeg. Her “rusles” det sjeldent; det har jeg ikke tålmodighet til. Det løpes. 

Dette er gjesterommet, og til høyre for det er Mathias sitt rom, som jeg ikke skal vise frem nå. Noen her i huset må vel få være private også, hva?

I kjelleren er også spabadet vårt. Her spilles det musikk, lyset slås av og levende lys tennes. Her gråtes det, her synges det og her smiles det. Å ta et bad er hellig for meg.

Så løper vi opp trappa og opp neste trapp. Her har både Even og jeg soverom, så dette er det lille jeg viser av denne etg. Ja, det er et slags alter du ser her. Det er her jeg ber. Her er farmors parfymeflaske, blomstebuketten jeg fikk av Mathias da han løp mot meg med den i hånda som 2åring og ropte : “Maaaaaammmaaaaa!” Her er engelen jeg fikk av mammaen til lille Johnnis, og her er Madonnaen fra Nidaros. 

Ja her oppe på gladtoppen har vi tilogmed vår egen lille åker. Åker og åker fru blom, men det er vel et sted å starte. Vi har paprika, tomat, basilikum og mye mer, og hver dag vannes det med stor glede. 

Du behøver ikke det dyreste nyeste. Du behøver å verne om DIN stil. Den koster deg akkurat det du bestemmer selv!

Tips: Plukk stener og skjell på stranda og dekorer. Gjerne også nede i hjørner i f eks stuen. 

J

Sorry lille Even 3 år, men om noen år kommer du til å forstå oss. Og du var jo både på kino med mamsen, og på hyttetur med mormor nettopp, ikke sant? Rettferdig kommer verden aldri til å bli. Men ei granteill kainn itj sutter over at a itj vart ei bjørk, huh? Granteilla har sine fordeler, men det har jaggu bjørka å, saint? Vi vet du nussa pappa på kinnet av glede da du var på fisketur med ham i dag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Lille klompen 3årstrassebassen våres, så glad vi er i deg, men akkurat i går var det noe du ikke visste. Du trodde vi var hjemme og ryddet, du. Storebror og mamma i stua. Litt på kjøkkenet og litt på badet. Det var din verden, for den hadde vi skapt for å skåne deg.

 I virkeligheten sjekka inn på Clarion hotell i går for å bade på Pirbadet i dag, og før vi kom dit var vi på kino, innom Nidarosdomen og Mc Donalds. Utenfor Trondheim torg så vi en morsom mann som danset på rollerblades mens vi spiste maten vår. Mathias mente han minte om meg. I so agree.

Du er for liten enda, Even, fant vi ut forrige gang vi prøvde denne badehotellpakka alle tre. Ferie ble til uro.

Storebror trenger verdifull tid med mamman sin, og det i ro og fred. Mamma behøver diamantdager med sin eldste sønn som altså snart fyller ni, men på så mange måter er så “oi, var han ikke nettopp en stor mage?”

Så det har vi gjort. Vi kjøpte oss alkoholfrie barnedrinker, og Mathias sa det var det aller aller beste han hadde smakt. Vi utforsket det artige hotellet, og vi spiste deilig hotellfrokost i mårest. 

Mathias og mammma. Mamma og Mathias. En gang i tiden var du en stor mage som jeg strøk på og snakket til. Nå kan jeg stryke deg på det fine lange håret ditt og snakke med deg. Herregud som jeg elsker deg Mathias. Hælledussan som jeg elsker deg Even. Som jeg gleder meg til du kommet hjem med trassekruttet ditt i morgen. 

Barna mine. 

I går satt en mor i Nidarosdomen og ba en bønn. Jeg sa: “Jeg vet du ikke tror på dette, min sønn, men det gjør jeg. Vent litt her, så skal mamma be en kort bønn.”

Og det gjorde jeg. En takknemlighetsbønn. For tenk å få lov til å være mamma for 2 fantastiske små kloke vakre vesener som jeg får elske over alt på jord? Så ba jeg om beskyttelse. Beskytt dem. For jeg elsker, elsker, elsker dem. Beskytt mammaen og pappaen deres så vi kan passe på dem, og beskytt alle vi kjenner. 

God sommer fra Lykketoppen

Hvem er vel bedre til å gi deg de beste tipsene mot depping og utmatting enn oss bipolare bippere? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette kan vi!

De siste to dagene har jeg vært fullstendig tappet, og helt tom. Det er en forferdelig følelse når det skjer, ikke sant? Tårene triller og man har ikke mer å gi, men har slitt seg ut. Det var ikke meningen, men man kjørte på for fort og effektivt. Den nye oppvaskmaskina er på plass, på lik linje med den nye vaskemaskina. Ja for alt røk jo på en gang. Du har løpt ræva av deg for å henge etter med klesvask og koppvask. 5 kattunger må lære seg å drite på doen sin, og kattemor er noe for seg selv. Diva, sa du? 3 etg skal vaskes vaskes vaaaaskeeees, og mellom skuringa skal konflikter innen vanskelige relasjoner som må deales med, læres, og derfor kurses det. Joggetuene blir en befrielse, og vennene? Du prøver å holde kontakten med dem alle.

Enkelte lurer på hvorfor jeg ikke har svart dem på sms, chat, pms og jatt, mens jeg undrer på om de kommer fra en annen planet med tjenere og slaver.

Men hvor er de når tårene triller og hjertet sukker fordi du til slutt måtte sende bort barna “på ferie” med mormor? Små barn som ikke vet at nå er mamma utmattet. Nå har hun ikke mer å gi. Det er empty, og alt hun ønsker seg etter hvilen, er masse energi.

Sorry mac. Men det er ditt ansvar at de ikke er der og tørker tårene dine. De aner ikke noe som helst før du sier fra. De er stjernene på himmelen din. De er der. Men du ser dem først når det er så mørkt at du velger å rope på dem. Så her er mine råd til deg:

La tåren trille, men vask så ansiktet og ta på velgjørende kremer mot salteffekten. Det er vondt i hjertet, men slik vil det ikke alltid være.

Finn fram alt godteriet til barna. Ja tilogmed det sammenklistrede gelegodteriet og de knuste oreokjeksene. Sugar, my dear, sugar! Bruk sukker som medisin. Legg all diett på den øverste hylla, og gå amok. Ha det på nattbordet.

Sett på en komifilm og sett deg i senga. Se den alene. 

Sukker gir høyt blodsukker, og høyt blodsukker gjør deg sløv. Forhåpentligvis sovner du innen filmen er ferdig. 

Så våkner du. Til en ny dag. Og hvis du fortsatt føler deg nedfor og trist, da er det på tide å ringe ei venninne. Ingen venner? Ring legen. Hormonelle som vi damer er, ja så er det faktisk ikke lett å takle livet bestandig.  Men jeg kjenner jaggu mange følsomme menn også.

Såh. Nå skal jeg spise opp nesten resten av godiset til barna, prøve å fjerne klumpen i magen med marshmallows, og ta ansvar for min egen psykiske helse ved å se ferdig filmen. Hvis jeg ikke sovner før.

Min psykiske helse er nemlig kun en person sitt ansvar. Og den personen, det er meg.

Jeg bare mååå skryte litt av den fine nye skriveboka mi. Sjekk så fin den er da! Når alt annet er utskrevet  må man som skrivegal penneholder skaffe seg en ny skrivebok på flekken. Og det helst med linjer. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg skriver mye, og det er så lite du får se. Jeg har en hverdag, og det er så ørlite du vet om den. 

Jeg skjuler meg gjerne. Men jeg kan avsløre at i dag har Even på 3 år, og jeg, vært på kino og sen den derre pærefilmen. Bra var’n. Søndag kommer Mathias til 2ukers ferie, og i morgen drar Even med mormoren sin på hyttetur i to dager. 

Og sånn ellers? Vel, så skriver jeg en del da 😉

Ha en fin kveld  🙂 Klem fra forbipolene 

Damned – jeg bare Må Skrive dette!  For nå er jeg så fed up av flertall som går rundt og innbiller seg at denne bloggen er livet mitt. Mitt alt. Levebrødet mitt. Mitt mekka. FOR ikke å snakke om det vi bare ikke snakker om: JEG ER UFØRETRYGDET og har vært det siden  jeg som fresky outsider var ca 21 år.

Det er ikke alle rundt meg som er så stolte av meg pgr av dette. Aller helst slulle de sett at jeg ble psykolog, lege eller noe annet “respektabelt” slik at de kunne skrytet av å kjenne meg. Slik at jeg hadde vært “bra nok”.

Men JEG. Jeg er superstolt av meg selv, og DET er det viktigste.

Pgr av en sykdom er jeg altså uføretrygdet, og sånn er det. Det er inntekten min. Jeg har ingen jobb, selv om jeg for alt i verden skulle ønske meg en.

-“Du rykker opp og ned på lista nå hva, Helene?”

-“Hva tjener du på bloggen da?” 

-“Når kommer neste innlegg”? 

Hvilken listen  …åja den ja, blogglista? Den jeg sjeldent har til til å sjekke. Den jeg én gang ved viralt flaks havnet på 1 plass med, med rundt 80 000 lesere? 

Penger? Vel. Er det noe vettugt å reklamere for, så gjør jeg det, men penger har jeg aldri tjent på annent enn små summer de gangene jeg har havnet rent tilfeldig på topplistene  Og ja, selvfølgelig skulle jeg som du og alle andre gjerne tjent meg søkkrik. Why not? Would be hot!

Misforstå meg rett. Jeg er kjempeglad for at du vil lese det jeg skriver. Men jeg er en freak. En uføretrygdet og tidligere gjøkeredepasient med erfaringer langt utenom den naturen du er vant med.

Men jeg gjentar: Uføretrygdet. Sånn er det. Jeg behøver heller ingen status. Trenger ingen sympati. Gidder ikke angre på at det ble sånn. Slik smekket livet, og jeg er faktisk ferdig med å stå i skammekroken og tenke over hvorfor akkurat jeg må drive og vise honnørbevis og sånnt.

En ufør faen som elsker å skrive. Kanskje blir det bøker. Kanskje større blogger enn denne rufsetufsen. Hvem vet. Jeg vet bare at du ikke må forvente det av meg. Jeg er bra nok hvis det ikke skulle ta av med noen slags megaskriblerier heller.

Denne bloggen ble opprettet NETTOPP FORDI JEG TRODDE INGEN KOM TIL Å LESE den amatørmessige bloggen til ei fra lille Stjørdal.  Det viktige var å skynde seg å dokumentere gjøkeredefortida mi, så jeg ikke tok den med meg i ei evt for tidlig  grav! Det plaget meg hver dag. Jeg skrev for hånd på ark og ville leie bankboks. Det måtte ikke skje at mine etterkommere ikke skulle VITE. Om Stockholmsturen. Elektrosjokkene. Alt.

Jeg bryr meg ikke om blogglista di, pengene dine eller i det hele tatt det nedverdigende i å kalle seg “blågger.” Tro meg, jeg gikk i årevis med bøyde skuldre og unnlot å fortelle at jeg var uføretrygdet. Skal jeg nå også sette meg i blogg-skammekroken? Hell no!

Så lenge jeg og mine barn har penger nok til mat og klær, så lenge barna mine er friske og så lenge jeg selv er frisk, så skriver jeg akkurat når jeg vil og om hva jeg vil. Det vil også si både at jeg skriver hvor sjeldent jeg vil, og at jeg gir en lang fucker pokker i hvilken plass jeg ligger på på topplistene. Så lenge det ikke er helt på toppen. For det er selvfølgelig morsomt å rekke en liten rufsete grønn bloggskrivefunger til de perfekt opererte hudene der oppe. Neida. Sorry. Dere er flinke rosabloggere. Søtinger.

Skriving! Ja takk! La meg skrive!  Men la meg skrive i fred. Jeg er ingen SÅNN blogger som forplikter meg til å pøse ut blogginnlegg på blogginnlegg. Dette er ikke jobben min. Jeg ØNSKER meg en skrivekarriere. Javisst. Men samfunnet er ikke tilpasset kunstnere som meg.

Jeg er ikke Sraad. Jeg er ikke Sophie Elise eller Styleconnection som lever av dette. Jeg er Helene med bipolar 1, som er så glad i å skrive at hun hadde 20 brevvenner innen hun nådde ungfomsskolen. 

MEN! Jeg er med på å snu denne sykdommen til noe forbanna positivt. Bipolar 1, di uføretrygdet meg, tenk; så gal er jeg. Og galskap, det er bra det. Hvem vet hva framtida bringer? Jeg, for jeg drømmer om det om natta 😍