Kjære Kari Jaquesson.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du titter fram både her og der på min facebookfeed, og siden du gjør det, regner jeg med at du vil prate. Få svar. Spille litt ball. Slapp av, jeg skal ikke gå løs på deg med hvordan det hamrer omkring alle eldre jeg kjenner, mine venninner med diverse sykdommer og, yeah. You know.

Og med all respekt. Dette er ikke noe hårete og hånete ball jeg kaster tilbake til deg. Dette er dypere enn tall, statisikker og et grumsete verdensbilde i en imaginær kinosal.

Vi skal alle dø, ja vi skal det. Du har rett. Vi skal visst alle daue på et eller annet tidspunkt som passer meget dårlig.

I fjor døde en 22 år gammel sjel jeg kjente godt, og etterlot seg ei lita pie. Vakra snilleste ble 22 år, og var dattra til min venninne. Døden kan være ekstremt traumatiserende, det kan jeg etter mange erfaringer skrive under på. All ære til min venninne som fortsatt orker å stå opp om morgenen.

Men ja. Du har rett. Alle skal vi “poff”. Forsvinne. En dag. Hver vår dag.

Kari. Jeg vet at det ikke var i denne sammenheng du nevnte døden.

Denne uken arvet jeg et nydelig maleri, en kopp og fem bøker etter henne som bare ble 22 år. Du vet, hun som ble en av verdens yngste engler.

Så begynte jeg å lese.

Samme hva, Kari, la oss sammen lære av hva døden ønsker å nå oss med, i bokform.

Den tredje komponenten ved Loven om minste motstands vei, er forsvarsløshet. I det hele og det fulle handler det om aksept. Men altså, det å ikke bry seg om behovet for å forsvare sitt syn. Det å stille seg åpen for alle synspunkter i stedet for å tviholde på et av dem.

Se på bildet av Sibirkatten Diva Blue Luna under her. Hun er stille. Ergo er hun klokere enn deg og meg. For det er ved taushet at du hører universet hviske til deg. Det er ved meditasjon at du utvikler deg. Det er stillheten som er ekte.

Å være taus og slå av alt av elektronikk, samt legge bort bøker, og bare være. Er. Vanskelig. Men ikke mer trasig enn den første gangen. Pust inn på fire, hold på fire, pust ut på fire, hold på fire, pust inn på fire.

En. To. Tre. Fire.

Nåtid.

Vi skal være rene i ord, og det tror jeg at du tror på.

Husk det også, er du snill.

Sånn flott og energisk dame som du i realiteten er; glem ikke at vi skal være rene i ordene våre.

Nåh. Jeg skal ikke påberope meg evner jeg fortsatt jobber med her, for det å være rene i ord betyr jo også å ikke banne, og å ikke snakke ned seg selv.

I am working. Trust me.

Vi skal ikke ta noe personlig, noe som de aller fleste har en jobb å gjøre med.

Vi skal la være å forutsette ting.

Vi skal alltid gjøre vårt beste.

Så gjør nå ditt beste i å tåle tilbakemeldingene fra internett i ditt hjerte, etter å ha lagt ut ord. Kanskje er det rene ord, hvem vet? Er det ikke det, så vask dine karmafrø i elven din ved å legge ut en ny og renere video.

Husk, vi skal aldri ta noe personlig. Alt andre eier, eier de. Og du har ikke mottatt noe før du har mottatt det.

Alt jeg vet er at der er noe etter døden, og at døden stadig forsøker å utdanne oss som best døden kan.

Din oppgave er ikke å meddele alt mulig om en pandemi som har drept mange mennesker. Og har den drept mindre enn influensa har drept, så er det pgr av ekstremt inngripende tiltak.

Din oppgave, Kari, er å sette deg stille under månen og gjøre pusteøvelser i firkanter. Meditere. Slappe av. Ta alt helt knusende med ro, og ikke være en av ringene i vannet etter en stor stein i tjernet.

Siden jeg lærer i bøkene etter den unge engelen våres å ikke dømme, dømmer jeg deg ikke. Tvert imot tror jeg at du ikke mente å tråkke noen på tærne, men få oss til å vasse kun ned til knærne, og ikke lenger ned enn det.

Jeg mener at du forsøker å få oss til å våkne. Men vi er langt ute på dypet, og vi er våkne som aldri før.

Kom deg på land, og ta imot vinden sammen med oss andre.

Disse to bøkene er noe av den verdifulle arven jeg sitter igjen etter young angel, bøker sitater i dette innlegget er fra :