Hva er vel bedre på Valentines, enn en lang og fortrolig prat med en god venninne, et par lavkarbokaker, og skikkelig update?
En venninnedate.
Jeg er så heldig å være omgitt av mange gode spennende god damned awesome venninner, og hver eneste prat med dem er gull verdt, så denne valentines day er jeg glad for. Kanskje kommer det en prins ridende på hvit hest til helgen. Da får jeg peke mot sør, og nevne i forbifarten at det er der Mette Marit og Märtha bor. Men, kommer en freak of nature ruslende, da kan det hende jeg joiner.
Nå venter 7 dager med barnefri, og selv om jeg kommer til å savne barna, kribler det litt i magen. For det blir nok noe action, noe hvile og noe mer action, kjenner jeg meg selv riktig.
Når hjertet banker heftig og klumpen i halsen vokser seg enorm og smertefull, er gode råd dyre. Man ønsker seg et realt triks, og det kan kjennes ut som om verden raser sammen. Kanskje er det et dødsfall som har skjedd. En dårlig beskjed fra legen. En krangel med noen man er glad i. Man vil reagere, rope høyt, skrike, gråte og klikke.
Men før du gjør det; Dette er mitt råd, og det heter
SPEILBOBLA
Sett deg, eller legg deg. Lukk øynene og trekk tre rolige drag med luft på lungene, mens du lar de heftige følelsene fare forbi deg i det du roer litt ned. Nå skal du bruke din fantasi til å roe ytterligere ned, og ingen andre enn du selv skal få kontrollere din hjerne og ditt hjerte:
Se for deg at det danner seg en enorm (bevegelig såpe)boble med speil omkring deg. Dette er din beskyttende og trygge sfære, og du kan se for deg at den er ganske stor. Putt et par snille alver på speilet, som til enhver tid holder det rent. Alt ondt som kastes mot boblespeilet omgjøres til kjærlighet og kastes tilbake dit det kom fra. Alt godt slippes gjennom av dine hjelpere alvene. Her inne er du trygg, og det beste er jo at alt dette er usynlig. Dette heter VISUALISERING, og er godt brukt innen, blant meget annet, idrett, selvutvikling og business.
Nå har du laget speilbobla og dine hjelpere; alvene. Du skal nå videreutvikle den, og ved hjelp av din fantasi vil du nå fokusere mer på din speilverden enn det som skjer rundt deg i den virkelige verden. Du skal nemlig ikke være alene fra nå av.
Innom speilboblen er det vakker natur med rennende vann, en sofa, blomster og alt du synes er vakkert og beroligende. Så plasserer du dine nærmeste venner sammen med deg inni bobla di.
Når jeg sliter med vonde følelser, setter jeg meg inne i speilbobla mi. Der lukker jeg døren for alle som ikke respekterer meg. Så putter jeg mine nærmeste venner inni speilbobla hos meg, og ser og hører for meg nøyaktig hva de ville sagt. Hva hadde Solfrid sagt meg til nå? Jeg ser henne for meg, og hører hva hun sier. Siri, Christina, Helene, Raaya, Liz, Ankie, Grete, Liv og Janne sitter også der i sofaen og har et slags brainstorming råd. Så forteller de meg hva de mener. Jeg kjenner dem såpass godt at jeg vet jo hva de ville sagt. Liz, Janne og Raaya kjenner ungdommen i meg, Grete og Solfrid kjenner den bipolare delen ved meg, Ankie deler erfaringer med meg, Liv er mye eldre enn meg og Christina og Siri er mye yngre enn meg. Jeg har snakket veldig mye med dem alle, og vet godt hva de ville sagt i visse situasjoner.
Blant annet ville mange av dem oppmuntret meg til å finne styrke i situasjonen. Ei ville sagt at jeg burde gråte litt først, så ville ei annen sagt at jeg etterpå skal fortsette å puste dypt, før ei annen ei hadde bedt meg finne girlpoweren i meg selv og gønne på. Inni min egen lille trygge verden er jeg altså nå omgitt av gode venner som jeg kan stole på. Deres påminnelser og råd er verdifulle og får meg til å slappe av.
I speilboble-visualiseringen tillater du altså besøk av gode, varme, kloke venner som ønsker deg bare godt. Mens idrettsutøvere visualiserer at de vinner konkurranser, holder pokalen i hånda og stiger opp på pallen, visualiserer du en samtale med flere gode venner på en gang, i en trygg speilbobleverden. Dette for å deale med altfor mange følelser på en gang.
Jeg skiller samtidig andre’s negative følelser fra min egen følelsesverden, mens jeg sitter i fantasisofaen og mottar kloke råd fra vennene mine.
For deg som har ekstra utfordringer pgr av diagnoser:
Å leve med en diagnose handler mye om to m’er. Mestring og medisinering. Samme hvor stabilt medisinert man er må man lære seg å mestre følelser, hjertebank, klump i halsen og impulskontroll.
Det er så mye mer som sårer for en bipolar enn en uten. Så mye mer som setter konsen ute av spill for ei med ADHD enn ei uten. Verden er så mye mer komplisert for en med scizofreni enn en uten. Detaljene skinner så mye kraftigere for de med asberger enn for de uten.
Jeg har bipolar 1. Psykiatri og venner mener jeg har ADHD i tillegg. Jeg gjør alt, og da mener jeg ALT; for å holde meg frisk. For jeg har vært så sjuk at tvangsinnleggelse var det eneste rette, da jeg trodde radioen spilte alle låtene spesielt til meg. Så sjuk var jeg, at jeg trodde noen skulle forgifte meg, og P3 skulle redde meg over grensa ved hjelp av en lastebil. Ren paranoia i tynn forkledning, og alle tvangstanker som finnes, på en gang.
Jeg kan lett falle et par hakk tilbake i denne verdenen dersom jeg inntar all falsk stimuli unntatt koffein. Derfor rører jeg ikke alkohol, og holder meg ellers unna all rus. Koffein bruker jeg til å gire meg opp for husarbeid og party.
Jeg mestrer det å ta valg som medisinering, kosthold og avholdenhet. Men det holder ikke. Jeg er fortsatt et følelsesmenneske, og jeg blir mer såret og mer glad enn gjennomsnittsmennesket. Bipolar betyr sårbarhet, og når medisinen lithium gir strålende beskyttelse, og løfter meg; forsvinner overtolking, men ikke følelsene mine.
Det må visualisering og mindfullness til for å deale med de store følelsene. Vi som lever med diagnoser har også god fantasi. Bruk det. Visualiser og påvirk pust og hjerterytme. Skjerm deg fra folk som kanskje ikke er helt bra for energien din, og ta kontroll på følelsene dine inne i ei speilboble sammen med gode venner. Prøv det. Det er verdt det 😉
Da jeg var på fest i går opplevde jeg noe helt snodig, nemlig tidenes linselus. Jeg knipset noen bilder, og da jeg så gjennom dem i dag, holdt jeg på å le meg ihjel. Jeg snakker selvfølgelig om denne ballonglignende greia på kjøleskapet hjemme hos Christina. Oh my lord. Harru z.
Å, den rumpa der? Det er helt vanlig på fest her i Trøndelag. En såkalt assie, i stedet for selfie. Hvem sin det er får du derimot ikke vite. Uheldigvis er den ikke min, for min har krympet i lavkarbovask og egner seg ikke på assiebilder Heldigvis har ingen blottet seg her nå; det der er jo ei tynnstrømpebukse, må vite.
Jeg lo meg gjennom kvelden i går takket være disse sjarmisene:
(Teksten fortsetter under bildene)
Etter festen dro jeg hjem, og Tore og jeg spiste rakfisk klokken halv ett på natta. Livsnyter er mellomnavnet mitt, mmm. I dag? Vel, da vi skulle hente kidza hos mormora, kom vi ut for en aldri så liten søndagskonkurranse. Sunday better be funday, ikke sant? Vel, slik er det værtfall for meg som aldri rører alkohol: fest er det hele uka lang. Mormora bruker å ha et par slike konkurranseidéer på lager (som egg på skje, rockering osv) og da er det no mercy, iiiha! Her er Torefar i full gang (og han vant nesten konkurransen, slått overlegent av en godt trent mormor):
1. Tissetrening 🚽 Foregår slik: Man øver seg på å tisse (på do) mens andre er til stede i rommet, i ren feministisk antirosa felles-ånd. Hvis man promper 💥 bare ler man høyt 🤣😂😅 slik at de andre ikke hører. Eller fyr løs som bare en ekte lady kan.
2. Selfis. Eller selfies om du vil 📸 Inne på badet kan man i full forståelse plutselig act like teens, og ta bilder med mindre pinlig følelse enn ute i stuggu blant resten av festen.
3. Parallelt multitsnakk. Man får unna 3 serious talks på en gang, og på under 10 minutter, dersom man er 6 damer presset inn på et toalett 👭👭👭 Hvordan dette foregikk på utedoens tidsalder? Aner ikke.
4. Latterkramper. Fnising. Lattis. Fliring. Med andre ord: livsforlengende tiltak i trygge omgivelser. 🤣🤣🤣
5. Drastiske forandringer av utseendet. Oversminking, styling, rasering av hårsveiser, banning og fresing foran speilet 💄👢👒💅
6. Show off. Som for eksempel hvis du føler for å kvitte deg med hele den forbannade “hold in” (more like “hang out”) hudfargede mega trusa, når det er din tur til å tisse som i punkt 1.
Hvilket bringer oss til punkt 4: Show it to the ladies, og de får noe å le av. Du også, for du har selvfølgelig selvironi så det holder i mengder. Og du tåler tilbakemeldinger som at den megatrusa er “prevensjonsmiddel i seg selv” 🚫
7. Sextalk! 🙆♀️ real much bader👌 than fifty shades darker💋Noe more to say.
8. “Hvem skal ut?” rekkopphånda! Hvem skal ikke, rekknedhånda!🤚🤚🤚🤚🤚🤚
9. Av med kjolen, på med trash. For plutselig gidder man ikke være vakker lenger. Nå er sminken long gone med latterkrampene, håret is a mess, og det er best å matche med klær som står i stil med toppen. Dessuten: dette doshowet er det beste med festen, så nå har du hatt moroa di. Beautiful, hot, or not? Who cares?
For sannheten er at jeg tåler gluten, men så tåler jeg ikke gluten, og så tåler jeg gluten lell!?!
Barnefar Tore og Mathias 8 år bruker å tulle med at de har glutenfriallergi; kanskje er det noe i samme gata jeg lider av.
Lavkarboguri sjøl her, spiste burger på fredag sammen med Tore. Så fortsatte jeg å spise gluten på innflytningsfesten til Christina (som jeg kommer tilbake til senere) ….og HVA skjer? Jo! På et av våre many ladies in a bathroom events i løpet av kvelden, kunne vi se min magiske glutenmaga strutte fram som ei rund gudinne!
Hvorfor den er magisk? Fordi den kan slippe meg forbi lange køer, få folk til å ville hjelpe meg å bære stuff, få en klapp eller to på magen, motta mange forståelsesfulle smil, nyte deilig omsorg, og ellers kan jeg kose meg med å lure folk med at “jaggu er jeg halvveis nå hoho!” Og folk tror meg, ingen tvil omkring min kjære glutenrunding; i går lurte jeg ei, og hun gikk rett på glutenpinnen.
Tilbake til morsdag. Jeg vil gratulere mora mi med dagen. Hun har i gave begge gutta på overnattingsbesøk. Så vil jeg gratulere Torepappaen til småtrollene mine med at han har sørget for at jeg stolt kan delta i denne dagen som M@MM@! Og tusen takk Tore, for de to største gavene i livet mitt: Even 3 år og Mathias 8 år. The party begins with being parents! Jeg så forresten The mummy her om dagen og lærte at jeg alltid har skrevet feil: Det skrives ikke “mum”, men “mom” eller “mam” for pokker.
Ps: Takk for deilig kake med gluten i, nå kan jeg være wannabe-gravid i noen timer til, you rock daddy T!
La alle som snur deg ryggen få din tilgivelse. La dem vandre, og husk at kloden er rund fordi det er meningen dere en dag skal støte på hverandre igjen og skvære opp. Vær like rund i kantene som Moder jord, og aldri glem at stjerner så langt unna vises i vannet her på jorden. Du vises du også. Du er viktig, du også.
Har du noen gang twerket i dusjen til Ringdans med Terje Tysland? Ikke det nei? For, for det har jeg. Hvor går grensene, kan man spørre seg. Ikke ved Terje eller hans dans rundt lillefingeren iallefall. Det er nemlig et glatt badekar under den dusjen våres.
Dusjdansen begynte så fint med French Montana, juicy J, Belly, Asap Rocky og G-eazy i en skjønn No limit REMIX, i verdens korteste Spotifyliste. It aint safe, it aint safe, rappet de, og jeg må bare innrømme at når ingen andre ser meg, da er jeg litt av en dusj-twerker; Oh yeah. Men er det “safe”? Nei jeg vet jo av erfaring det. En skulle tro slike blåflekker bidro til klokere etter, men jeg danser bare litt mer forsiktig. Som om det gjør noe når bare veggene ser meg.
No limit remix altså.
Men av en eller annen grunn hadde jeg lagt til Terje Tysland’s Ringdans i samme spotifyliste.
“Og blir det stooor suksess, så får vi lov te å værra med å dains dains rundt lillefingern hans.” Æh. Det gikk an å shake balsamen inn til Tysland’s bitre ringdans!
Men det begynte jo ikke der. Det begynte ved en pinlig høy stabel med oppvask (som jeg hadde tenkt å legge ut bilde av her, i et kvart sekund.) Jeg visste at jeg trengte en real joggetur først, cuz it’s my headline medicine.
På kunstgressbanen her oppe i strøket (på landet) er jeg trygg for elg og sånne troll, så der satte jeg i gang med noe som skulle ende i 10 runder. Egentlig SOM OM jeg hadde både elg, troll, askeladd og hissig prinsesse etter meg. En sånn rosa bloggprinsesse. Moha. Ha.
Det er sånn med livet for min del, at det skal et par runder til før det funker / før jeg fatter det.
Som lavkarbokaker. Det må en mislykket bakst til før jeg skjønner at eggeplommene skulle oppi de også. Ikke bare eggehvitene. Før jeg begriper at jeg hadde glemt bakepulver. Eller at 60 gram fibersirup ikke er to svære dærter fibersirup in the fart (🤔)
Eller som chat. Det skal et par meldinger til før jeg skjønner at jeg bør ringe heller, siden min direkte skrivemetode skaper store misforståelser.
Den første joggerunden i dag var et eneste langt knirk. Jeg kunne ikke engang løfte knærne litt høyt i kulda før jeg ble til Pinnockia uten paracet. Det måtte f.. meg være bein og marg, for jeg var innpakket i ull, fleece, ull og fleece. Det var bare å løpe for livet til man har fått varmen i seg, ja det sies man har franskblod i årene, så det forklarer nok den hutreskrotten her.
Anyway, how to say; joggetur ble det. Teit aerobic i stua også. Styrketrening og. Så tok det helt av med pirking av flekker på gulvet, vindusvask, gulvvask, kjøkkenvask, dassvask og dovaskevask.
Og da er det jaggu ikke rart man gir blanke i om rap går over i Ringdans med Tysland: da er man så endorfinert glad for en hot shower at man TWERRRRKER LELL!
Og ellers? Hvordan det står til her på toppen av byen som er kåret til landets styggeste, som jeg forøvrig synes er dødsfin? Well. I’m hangin’ in here ⤵↙️⏬↘️⤵️
I går var jeg hos Christina og beundret hennes lilla hår. Hun viste meg flere hårvoksfarger som man lett vasker ut i en hårvask. Genialt. Jeg fikk med meg en dært blått hjem, siden Christina er så snill. Even og jeg pyntet oss med blått i håret utpå ettermiddagen, og det ble litt latter foran det speilet.
Alt av idéer som er originalt og annerledes, er velkomment her i huset. Rare hårfarger, malplasserte middager, spise kvelds på gulvet som en spennende bushfamilie (var ingen suksess, da Even var en kravledall på 1 år akkurat da, og meiet ned halve måltidet) (…men vi fikk oss en god latter), og hva med å sove i stua på madrasser, det har vi enda uprøvd.
Her i huset bestemmer vi, ikke normene.
Blue or not; life rules and rocks!
…jeg kommer nok til å bestille meg sånne hårvoksfarger jeg også. Dønn!
Å spise middag med Even er litt av et prosjekt. Biler, lego og figurer skal være med de også, stakkars, ellers blir de jo lei seg:
Og vet du hva? Denne mammaen er helt enig med 3åringen sin: Bilen og legoen og figuren kan godt joine midda’n. Hvorfor ikke? Og håret mitt kan være fargerikt iblant, så kan storebror Mathias få spare til langt hår. Vi kan lage hytte i stua og vi kan spise taco på en tirsdag.
Vi kan tenke selv, og trenger ikke å følge alle mammapolitireglene her og der. Ikke du heller.
Tør du å være original?
Jeg for min del tør ikke annet. Tør ikke kaste bort verdifulle sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder og år på å følge såkalte regler. Regler jeg ikke er enig i. Som at man ikke har leker på middagsbordet. Som at det kun er ungdommer som farger håret sitt knall, og taco er forbeholdt fredager. Som at man bare har venner på sin egen alder, når man kan være bestis med en person på 80!
Normeregler er tull, tøys og fjas: I’m living MY life. Are you living yours?
Hva var vel livet uten gode venner som man kan prate med om alt? Gode varme sjeler det var som om det var i går med. Det kan gå måneder eller bare timer, men man finner alltid tonen med en gang man treffes igjen.
Jeg har venner som er 10 år yngre enn meg, venner som er på min egen alder, og venner som er 40 år eldre enn meg. De har alle til felles at de er til å stole på, med god humor og med kjærlighet nok til en hel klode. Empati? Nei mer det, vennene mine har superempati.
Hils på Liv, min gode venninne som får meg til å smile bare jeg tenker på henne, og som gir ærlighet og godhet ny betydning. Jeg var innom henne i dag, og hun syntes jeg kledde blått hår. Vi snakket litt om politikk, barna, me too og Giske, samt mye annet som ikke tåler dagens lys. Vi kniser når vi ler, for å si det sånn. Mandag tar jeg Even fri fra barnehagen, og så drar vi til Liv. Slikt nøler jeg ikke med å avtale, for det er godt for oss alle å prioritere tid sammen.
Enkelte har kanske et trangt syn på dette med vennskap, som at “man bør kun ha venner på sin egen alder’. Jeg føler at jeg har et annerledes syn på dette, og slik har det lenge vært. Jeg ser menneskene, ikke alderen, og jeg blir så innmari glad i dem.
Ja, jeg spør gjerne både Siri og Christina på under 30 om gode råd, som Liv på 80, som Solfrid på 40. De er like smarte alle sammen. For å nevne bare et par stykker.
Venner er livets farger mener jeg, og man kan kjenne alle nyansene dersom man vil det. Jeg mener man blir klokere og gladere av mangfold.
Men det er en ting jeg ikke tåler så godt, og det er hvis mine venner lider. Da lider jeg med til de smiler igjen. Så enkelt er det, og så verdifullt er det også.
Se som vi stod i stil i dag, the blue ladies. Vakre flotte tøffe kule Liv 💙
