Les hvordan ledelsen av kjøpesenteret reagerte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da den nye delen av kjøpesenteret Torgkvartalet i Stjørdal skulle åpne 2.november 2017, stod gravide Siren Eggen (19) framst i køen. Hun var svanger i uke 38 + 4 dager, og det var en lang hale med kø bak henne, siden det var lovt ut at de 100 første kundene skulle få hvert sitt gavekort på 500 kr den dagen. Siren hadde stått der siden kl 07.00 da klokken nærmet seg 10.00 og åpningstid. 

-“Jeg hadde avklart med ledelsen at det var trygt for meg og magen min å stå i køen. De sa de stolte på securitas. Like før kjøpesenteret skulle åpne kom ordføreren fram og holdt en tale. Klokken var da 09.40. Til slutt sa han at vi måtte komme framover. At vi ikke trengte å stå i kø. Da ble det kaos.” forteller Siren, som før det stod som nr 16 i køen.

Klokken 10.00 åpnes dørene inn til Stjørdals nye kjøpesenter, og folk løper inn. Barn springes ned; de blir liggende på bakken og gråte. Høytalere veltes, og damen som deler ut gavesjekkene dyttes over ende. Eldre mennesker får gåstoler ødelagt, og midt oppi det hele får Siren, som presses ut av køen, øye på en jente på ca 15 år.

-“Jenta lå på bakken og jeg så hvem som dyttet henne. Da jeg sa til hun som gjorde det at det ikke var greit gjort, nektet hun for at det var henne, og løp inn for å få gavesjekk. Jeg bøyde meg ned for å hjelpe jenta opp med en hånd utstrakt, og det var da jeg falt.” Siren synes det er skremmende å tenke tilbake på, og forteller om hvordan hun ramlet på den verdifulle magen sin, og ble liggende. 

I 5-10 minutter ble den unge gravide kvinnen liggende på bakken og holde seg for magen. Hun hadde store smerter; og klarte etterhvert å komme seg til Sabrura restaurant. Der ble hun sittende livredd og skjelve, med store, urovekkende smerter. Da en securitas vakt spurte om Siren ville til legevakten, fikk hun sagt til ham at hun bare ville til legen sin. Hos fastlegen fikk hun vite at fosterlyden var bra, men at hun måtte legges inn på sykehuset pgr av fallet.

Siren Eggen ble fraktet til sykehuset, og etter 3 dager gikk vannet. Ei lita pie kom til verden, og en stolt Siren ble mamma for første gang. Terminen var 16.november, men den lille jenta så dagens lys 5.november.

I ettertid viser senterledelsen en ydmyk holdning ovenfor Siren, og en gave er på vei til den nybakte mammaen fra senteret. 

Årsaken til at det er valgt å ikke bruke bilder av Siren Eggen i dette innlegget er fordi bilder av henne er misbrukt på nett etter at media tok fatt i saken. Siren ønsker å unngå at noen misbruker bilder av henne i ettertid.

Hva synes DU? Er det nok med en gave fra kjøpesenteret Torgkvartalet til den nybakte moren i dette tilfellet, og hva bør denne gaven i såfall inneholde?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kroppen din snakker til deg og sender deg signaler. Å ta disse signalene på alvor kan være avgjørende for framtiden din, og det kan være lurt å opptre våkent ovenfor beskjedene kroppen din gir deg nå som verden rundt deg aldri har vært mer hektisk. Du vil så gjerne henge med, men er det bra for helsa di?

La oss si du sitter på et møte og beklager på det dypeste. Du har glemt dette møtet for flere uker siden. Da fikk du nytt tidspunk. Så glemte du på ny tidspunktet den dagen, og møtte opp en time for sent. Du bruker både kalender på telefonen og veggkalender, sier du. Men du glemmer og glemmer. Ikke ser der ut til å være tidlig demens heller, for du har allerede tatt en test, og ansikter og landskap kjenner du godt igjen. Du er heller aldri forvirret omkring hvor du er. Fortvilet prøver du å huske avtaler. Å gå inn på kalenderen på telefonen fører deg dessuten inn på ville veier kalt sosiale medier, hvilket venner hjernen din på å avledes fra det du tenker på

Det er ikke sikkert du selv opplever hverdagen som at det er for mye for deg, men det kan faktisk rett og slett være slik likevel; at alle ballene du forsøker å sjonglere i lufta på en gang, har blitt for mange, akkurat som denne setningen inneholder altfor mange ord til at du orker å konsentrere deg. Maybe we should keep it simple. Det enkle er jo ofte det beste.

Du tenker at alle andre har mer å gjøre, men hva om akkurat du stresses på en helt annen måte når du først skal gjøre noe, huske på mye, og forholde deg til alt på en gang?

Før oss har mennesker ventet på brev i ukesvis. Så har de brukt tid på å skrive svar, før de sendte brevet, for så å vente tålmodig på ny. Nå går kommunikasjon på avstand i en rasende fart, og du går ikke lenger rundt i en åker og høster det du sådde i fjor. Du høster det, og 100 andre greier i en hektisk butikk full av tusenvis av andre mennesker som har det like travelt som deg. For å rekke ditt og rekke datt.

Og du glemmer avtale etter avtale. 

Så overser du tegnet glemskhet, og kjører på som før.

Deretter kommer smertene i brystkassa di, og du ringer legevakten. Det er bare det at smertene var der i går også, og det er verst når du puster inn og prøver å slappe av. Det er ikke akutt, så de kan ikke hjelpe deg. Smertene har ikke eskalert til nye høyder på et minutt, så du får beskjed om å hjelpe deg selv. 

Nå må du roe ned, og ta kroppens signaler på alvor, får du streng beskjed om. Hvis ikke kan det gå galt til slutt. “Til slutt” kan være om et halvår, eller aldri. Det er opp til deg selv. 

Det handler mye om hvile, men også om så mye mer. Dette med å lære seg å puste mens du er i gang med dagens to doo kan være en utfordring, når du er vant til å pese hastende av sted, alltid for tidlig, or a little bit too late. 

Kroppen snakker altså til deg med å gi deg tegn. Tegn som glemskhet og smerter der du blir redd av å ha smerter. Kroppen sier: “Ro ned lunta, ellers blir du glemsk som en zombie; cool down, or I’ll give you pain!”

Det er selvfølgelig beroligende at det ikke er noe akutt alvorlig på gang når du kjenner brystkassen din gråte små smertetårer, men du bør ikke fortsette i samme kjørebanen som før. Tvert imot bør du komme deg inn på landeveien og ta i bruk gode gamle mentale teknikker på et piknikpledd i ooohm-stilling. Med en eneste gang. Avlys de avtalene som du vet kommer til å pese deg, og legg deg på lading.

Du er her for å kose deg også, ikke bare for å løpe gjennom livet som en livredd hare. Det finnes gode kurs innen mindfulness og meditasjon, hvilket er to litt forskjellige måter å nærme seg det indre landskap på. Man kan bli overrasket over hvordan en faktisk behøver kursing for å roe ned. Men en forsvunnet pust som heller ser ut til å snappe seg gjennom skogen som den redde haren, trenger oppmerksomhet.

Verden har hastverk, og det kan hende ditt sinn vil av og din kropp er klar for forandring. Alle er så “travle og opptatte”, hva? De ønsker tilogmed at barna sine skal være like “opptatte og flinke”, ikke sant. Men er det en sunn og cool trend? En ting er sikkert; ditt sinn og din kropp vet det bedre enn noen uskreven regel og usynlige trender.

Du bør lytte til glemskhet og smerter i brystkassen fordi det kan være tegn på at det er for mye for deg å gjøre og å holde rede på. Stress kan også gjøre deg lett irritabel, og det kan være vanskelig for deg å legge merke til tegnene før smertene dukker opp som skremmende alarmer. Kroppen din trenger pauser og variasjon, og at du husker å puste og stresse ned mens du holder på med hverdagens mange gjøremål.

En vennlig påminnelse med et friskt pust, fra forbìpoléne på Lykketoppen, liggende på sofaen; doing NOTHING. Del gjerne med dine venner, make them cool down. Sh@ring is c@ring.

Kommer ditt nettverk til å stå klare med medalje til deg straks du er ferdig med den utdannelsen, som du forøvrig egentlig ikke ønsker å gjenomføre selv? Og hvis de gjør det, er det kun for den timen, eller står de ved senga di hver morgen og klapper deg inn i dagen din? Er det premie på gang fra familien din når du sitter i den kontorstolen og har fått deg den jobben, selv om du i virkeligheten drømmer om å jobbe som profesjonell danser? Og hvis du får en premie, har du helt glemt at de har egne liv å leve?

Bli med meg og stans tiden. Stopp opp og tenk. Hva i alle dager, timer og minutter er det som gjør DEG lykkelig? Hva er det som får deg til å danse deg syngende ut av senga, fordi du gleder det sånn til dagen din? Hva VIL DU?

Jeg som skriver dette, har flere ganger hatt press på meg fra et spesielt hold. Det eneste jeg vil er nemlig å skrive, male bilder og male glass. Slik ble det, at jeg aldri fullførte noen utdanning. Jeg fikk tidlig følelsen av at jeg ikke var bra nok. Karakterene holdt ikke, og ingen ga meg ros da jeg var ung og hadde veiskiller foran meg. En av de som skulle vært mitt forbilde mente at jeg burde bli psykolog. Jeg skjønte aldri hva vedkommende bablet om, og hadde ikke denne drømmen selv. Jeg ville utdanne meg til journalist.

Men så ble jeg syk av bipolar, og i år 2000 var “fiaskoen” fullbyrdet, i form av uføretrygd og en utdanning lagt på hylla. Dvs jeg prøvde å imponere med gode karakterer et skoleår, men hadde forlengst mistet troen på meg selv. Når det eneste som driver et menneske er å imponere et annet menneske, mister det presterende mennesket gløden og viljen til å lykkes. Å leve sitt liv for andre er dømt nord, ned og under.

Guess what? Jeg skammer meg ikke lenger, men har akseptert utgangspunktet mitt, som er en diagnose jeg ikke kommer unna. Å akseptere uføretrygd i seg selv vil nok kreve litt mer av meg, men jeg har iallefall tid til å gjøre det jeg virkelig digger: å skrive! 

Nei, det imponerer ikke mange at jeg hverken har utdanning, bil eller fast jobb. Men det imponerer heller ikke meg at de faktisk har den primitive tankegangen som går ut på sin egen fasade. Som handler om at dem de omgir seg med må være “bra nok” i form av å ha papirer på at de duger til noe. Først da kan de skryte av å kjenne dem. Først da matcher de fargene i de falske fasadene.

Ville det gledet deg å matche disse fargene? Sånn for real? Når du vet du ikke ville vært bra nok bak kassa på dagligvaren, eller som renholder på apoteket?

Lever du livet ditt for alle de andre, eller er du her for å ta egne, private, selvstendige valg? En akademiker er ikke bedre enn en praktiker, og du skal vite at du er god nok akkurat som du er. Om du liker å jobbe innen renhold så er det bra nok. Om du liker å utdanne deg høyt fordi du brenner for å bli lege, så er det også bra nok. 

Se for deg en framtid der du er så heldig å få bli besteforelder. Barnebarna dine kommer bare til å bry seg om en ting, og det er om du er ekte og tvers gjennom snill.

Hva du har å fortelle fra gamle dager er ærlig talt koselig det, men barnebarna dine kommer bare til å være opptatt av nåtiden sin. Og om bestemor og bestefar fulgte sine drømmer. 

Stay true to yourself. Dette livet ditt handler om deg selv, og det er kun dine egne veier du skal gå. Hvis du tråkker over i andre sine spor, vil du garantert bli påkjørt. For ikke å snakke om overkjørt. 

Min livsgnist er stor nå som jeg er sann mot meg selv. Jeg har sluttet å plage meg selv med tanker omkring dårlig samvittighet. Vonde følelser fordi jeg velger å ikke utdanne meg, er borte. Hvorfor? Fordi de ikke var mine følelser, eller mine tanker i utgangspunktet. Jeg er ikke her for å utdanne meg slik at jeg i noen minutter kan imponere mennesker jeg ikke engang liker. Og som ikke liker meg så lenge jeg ikke gidder å imponere dem. Jeg er her for min egen del. Og du er her for din egen del.

Vi som har barn, har et ansvar for å behandle deres mentale helse med aktsomhet og varsomhet. Vi kan gi dem bistand siden det alltid finnes noe å rose dem for. Der er måter å vise dem at de ikke trenger å imponere noen, og respektable veier å gå sammen med dem uten å forstyrre deres fantasifulle idéer. Barna og ungdommen er gode nok som de er, og den dagen de flyr ut av redet, gjelder det å huske på at vi fortsatt er deres foreldre. At vi ikke bør komme med pekefingeren og kritikken, men rose dem for å tørre å velge egne veier. 

I’m an outsider, but a good enough one in my heart and my goal.

You are a star upon your own road, and I’ll leave you alone there. 

We can meet by the sea, you and me.

But only in respect and harmony.

Du kan riste av deg alle andre’s forventninger. For hvem er du her for å imponere? Deg selv, og bare deg selv. Å fjerne andre’s tulleforventninger skaper den roen du behøver for å gjenomføre dine mesterverk. Og kjære danser: jeg vil heller se deg på en scene under en Pink-konsert sammen med de andre glade danserne, enn på et grått kontor sammen med rotter du ikke hører sammen med. Den som påførte deg kontordrømmen sin skal liksom bli trist av å se deg glad på den scenen, eller? Er det kjærlighet?

Det ligger bak meg som et mørkt tjern, og jeg kommer aldri til bunns i det, for det er forsvunnet for alltid. Få forstår hvorfor jeg har glemt så mye, og det er ikke sånnt man snakker om. Aldri. Man forteller ikke om sånnt. Man bare tier.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kan se meg tilbake og undre meg over livets mange krumspring. Sitte her og fange noen minner, tygge litt på dem og fordøye dem. Jeg kommer alltid fram til at jeg kom vel i havn. Fortid og nattens drømmer kan brukes til mye. Jeg ser mønster, og for meg er det interessant å få peiling på disse mønstrene. Faktisk er det en ting jeg angrer på, som jeg kommer tilbake til helt til slutt i dette innlegget.

Jeg skulle aldri gjort det, og nå er det for sent. Tjernet er mørkt, dypt, ukjent og ufullstendig.

Jeg kunne tenkt det samme om starten på år 2000. At jeg aldri skulle bodd med en voldelig mann i 3 år, og at det er for sent å gjøre det om. Men hva skjedde etterpå? Ville jeg begynt på aerobic og kickboksing, sluttet med nikotin og vokst meg sterk psykisk hvis jeg ikke hadde opplevd å bli banket gul og blå, nedverdiget og identitetsløs? Svarer er nei. Dette ble en helomvending i livet mitt.

Jeg skulle aldri sluttet med medisine mine da jeg ble gravid første gang. Skulle jeg ikke? Ok så ble jeg alvorlig syk mentalt rett før babyen kom til. Ok så lå jeg på en institusjonsseng og gråt enorme tårer mens jeg savnet mitt nyfødte barn, i ukene etter et keisersnitt jeg aldri glemmer. Men hva om dette hadde hendt nå i stedet; enn om jeg heller hadde blitt syk av bipolar nå i 2017? Nå er han 8 år og ville fått med seg det hele. Han og lillebroren ville sett mamman sin syk og ustabil, og heldig hadde det ikke vært. Jeg måtte en gang i tiden helt ned på bunnen for å lære hvert eneste steg opp mot en frisk psykisk helse og et liv som stabil mamma. Måtte gå kurs om bipolar både for å skjønne at jeg har diagnosen og for å lære å leve med den. Måtte begynne med metallmedisinen lithium, slutte å drikke alkohol, og begynne å leve et sunt liv. Å nå bunnen er som å føkke til sausen; det beste er å starte med blanke ark og nye ingredienser.

Jeg skulle aldri fått svangerskapsdiabetes under svangerskap nr 2? Jovisst skulle jeg det. Dette endret hele mitt liv på måter jeg virkelig hadde godt av. Jeg lærte meg om karbohydrater og hva de faktisk gjør med kroppen min hvis jeg får for mange av dem. Om livsfarlige fedmesykdommer og om lavkarbo. Jeg endret retning, og ser nå i ettertid hvor tragisk det kunne endt med søppelmaten jeg spiste før.

Nei, det er svært lite jeg angrer på.

Men det er en ting jeg helst virkelig aldri i livet skulle gjort. Fra jeg var 18 år endret alt seg for evig og alltid. De tilbydde meg elektrosjokk, og jeg var bare jenta. De snakket om at det var som å få kontrollerte epilepsianfall. Som om det ikke var store greia. Som om alt var både greit og moderne. 

(Les mer om det i linken: http://m.forbipolene.blogg.no/1461666893_sjokkene_etter_elektr.html )

Og da forsvant mange av minnene mine. Jeg vil alltid føle meg litt utenfor når ungdomsgjengen møtes, fordi de andre husker minner fra ungdomstida våres som er slettet i hodet mitt. De tok fra meg store deler av tiden i min verdifulle ungdom, og det ville vært en løgn å si at jeg ikke angrer på at jeg en gang i tiden var så svak at jeg lot dem gjøre det. Psykiatri utvikler seg, og det er bra. Veldig bra. For det er ikke meningen vi skal slette store deler av livet vårt, for en kortvarig effekt av ECT-behandling. 

Derfor tenker jeg sjeldent på det. Svært sjeldent. Når jeg skriver innlegg om det her inne på forbipolene, lar jeg tårene trille og tankene løpe, og det er ren terapi. Så legger jeg fortidens gjøkerede langt bak i arkivet mitt. For det som er verdt å tenke på, er nåtiden som tross alt ble til av fortiden. It’s pretty god damned good. Jeg kan leve med sorte, dype tjern. Tross alt er alt det andre i livet ikke noe jeg angrer på, og alt gikk bra til slutt. 

Her på lykketoppen har vi hatt magisk stemning i dag, siden vi har feiret the superdad nr 1: Tore!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ordnet med bolledeig, horndeig og lavkarbo bolledeig, og så satte vi oss sammen rundt stuebordet; store og små, og koste oss med baking. 

En far som pappaen til barna mine, fortjener kun det beste. Han har to fokus i livet sitt, og handler ut fra dem; nemlig gutta våre. Hva mer kan en alenemamma ønske seg?

Vi kan ikke ta fra dem familielivet selv om vi er to hjem i et foreldresamarbeid. Det var stort for 3åringen og 8åringen å få gi duftlys fra Ikea til pappan sin, og bake sammen som familie, i dag. Like stort var det for dem å la pappa hvile i fred på mamma sitt gjesterom i går, mens vi laget lasagne, pizza og salat, tente levende lys og dekket på bordet. De var spente som tente lys da de hentet pappaen sin og førte ham til middagsbordet for å feire farsdag på forskudd.

De elsker pappan sin, og det er så godt å se. Disse sterke båndene de har mellom seg, kan nesten tas og føles på. 

Ingen av oss er utstyrt med et garantipapir. Vi aner ikke hvor lang tid vi får her på jordkloden. Hvis jeg måtte reise min vei for alltid i morgen den dag, kunne jeg sovne inn med viten om den eneste garantien  jeg har; en superpappa som tar vare på ungene våre på den beste måten en kan tenke seg.

Derfor fortjener Tore magisk stemning på farsdagen. Han er en ekte PAPPA. En far som alltid gjør sitt aller beste.

Heldige Even og heldige Mathias.

Heldige meg som har fred i mammahjertet mitt. Fordi en superpappa for barna er en mammas høyeste ønske.

Når kontoen bugner og rikdommen renner over; da er det ikke lett å være til. For frykten for å miste det man har, er stor, når man er styrtrik. Så mye misunnelse, og så mange som skulle ønske de hadde hatt det du har. Ikke sant. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg snakker selvfølgelig om kontoen i hjertet mitt. Snakker om rikdommen i de glitrende øynene til mine sønner Mathias og Even. Jeg sier til dem at jeg elsker dem akkurat som de er. Akkurat, akkurat, akkurat som de er. Ingen penger kan kjøpe følelsen av å elske noen så himmelhøyt. Intet bankkort kan handle alle de minuttene jeg får se inn i de vakre øynene deres. 

Men så må man forholde seg til den store frykten. Skjer det noe farlig med dem i dag? En ulykke? Et uhell? Man må kjempe for å legge bort de tankene der, og prøve å leve i nuet. 

En lørdagskveld med barna og pappan deres, i ei lun og varm stue. Og selv om vi er rimelig blakke, spiser vi både pizza og lasagne, mens vi drikker saft og hjemmelaga brus. Underholdning fra en 8åring og en 3åring er bedre enn noe show du kan kjøpe for penger. 

Vi må stenge ute misunnelse og frykt, og prøve så godt vi kan å ikke tenke på det. For det er ikke lett å være så rik som vi er. Det er tvert imot veldig vanskelig, for nei; jeg hadde aldri holdt det ut, dersom det skulle skje dem noe. Jeg er livredd for brann og andre ulykker, og våker over barna mine som en løvemor. 

Det bugner over i en mamma’s brystkasse i kveld. I kveld som alle andre kvelder. Kjærligheten sprenger på, og alt jeg kan gjøre er å takke ydmykt, til høyere makter; for nok en dag med verdens største skatterikdommer: to gutter som har stjålet mitt hjerte og tatt all pust fra meg, for evig og alltid.

❤😍🌎 Mathias og Even, dere er alt, alt, alt for meg, og jeg kommer aldri aldri til å svikte dere. Dere har gjort meg styrtrik, og alt jeg vil er å klemme dere og gjøre dere trygge. Men jeg kan bare være en mor. Mamma’s klemmer kan ikke gi dere mer enn følelsen av evig trygghet. Vi har bare nåtiden, og den er verdt mer enn noen penger, gull og diamanter noensinne kan måle seg med  🌍😍❤

En ung mann fra Sverige forteller at han rotet seg bort inne på Ikea Trondheim her om dagen. Akkurat da var alle ansatte opptatt med å hjelpe andre kunder, og fortvilt prøvde svensken å følge pilene, til han innså at han gikk i firkant. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

-“Jeg måtte også på toalettet, så det begynte å haste.” forteller den ille berørte mannen, som kommer fra Skåne i Sverige. 

Da han for andre gang stod foran restauranten, begynte han å klø seg i hodet. Han la ikke merke til heisene, og ante ikke at det var toaletter ved siden av restauranten, så han fant frem GPS på mobilen sin, og begynte å gå med pilene igjen. 

-“Det var bare pinlig” forteller den unge herremannen -“for stemmen på telefonen begynte å snakke høyt om å ta til høyre osv, og det funket jo ikke.” 

Til slutt holdt det på å gå riktig ille, for siden han er Svensk var det ille trasig at han ikke greide å finne fram. Men han tok mot til seg og spurte en av kundene hvor toalettet var. Kunden kunne fortelle at toalettene var 10 meter unna, og at det bare var å ta heisen ned, før han så svensken løpe mot WC i en rasende fart, mens han ropte: “Takk for hjelpen!”

Det er visst deilig å være norsk i Danmark, men ikke helt enkelt å være svensk i Norge.

Du spiller kanskje lotto? Skraper flakslodd? Spiller på Casino? Skjønner; du tar danskebåten og spiller på kroneautomat. Spennende er det iallefall, ikke sant? 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Selv har jeg en guilty pleasure hva angår slik spenning: jeg samler opp singelsokker i huset, legger dem i en svær pose, og innimellom sorterer jeg for å se om jeg treffer par. Det er, tro det eller ei, veldig spennende. 

Eller jeg danser med barna mine til rappemusikk:

…eller jeg drar ut på eventyr sammen med pappan til barna mine. Det skal vi forresten i morgen, etter vi har levert ungene i barnehage og på skole, så her er det bare å finne drømmeland for å være mest mulig uthvilt til morgendagen banker på døren.

Minsten og jeg ligger på loftet, pusekatten Evine i stua, og nede i kjelleren sover 8åringen på rommet sitt, mens barnefar låner gjesterommet. Vi har skikkelig koselig hyttetur-stemning. Det er nok mest av alt min guilty pleasure, foran sokkesortering og rappedans: å samle hele familien. Smiley til deg fra oss på Lykketoppen. 

Tagg en du tror burde lese dette..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

…eller har du mistanker om at du selv er mer godtroende enn du tror? Kan du sense enn rosa sky, og ane en verden uten grenser? Her er 10 tegn på at du er godtroende og naiv. Hvor mange av dem kjenner du deg igjen i?

Det kan hende du er litt naiv dersom…

1- …du tror at det å tenke positivt betyr at du skal ha glade tanker i hodet hele tiden. I fare for å fornekte din egen realitet, vil slik overeksponering drive deg til å eksplodere i fortvilelse. Man trenger kontraster for å se klart.

2- …du later som om fortiden ikke eksisterer, og har en forestilning om at “man ikke snakker om fortiden”. I virkeligheten er fortiden opp til for et sekund siden, nettopp det som jorder deg her.

3- …du undertrykker følelser som sinne, sjalusi og tristhet, i den tro at det er galt av deg å føle på den slags naturlige utfordringer og belastninger. I virkeligheten vil det belaste deg å ignorere disse delene av deg selv. Det vil føre til sykelig sjalusi og eksplosivt sinne dersom du undertrykker din natur, og det vil dessuten gi deg et naivt preg å tro du slipper unna disse følelsene.

4- …ditt fokus på utseendet koster deg mer tid og penger enn du har. Skal du ikke se verden mens du er her? Er det viktigst for deg å ta hensyn til hva alle andre ser når de hviler blikket på deg, eller er det mer important å bruke tida di på å se deg rundt? Hvis ditt utseende spiser opp bankortet ditt; mat deg selv med positive affirmasjoner foran speilet. Ingenting gjør deg så vakker som det du fisker fram fra ditt indre landskap. Og det er naivt å bruke mer tid på uteendet enn noen strengt tatt kommer til å bruke på å se på deg.

5- …du opererer med lyserosa grenser og forventer at folk rundt deg skal tyde disse usynlige grensene dine. Ingen endrer atferd mot deg uten at du setter ned foten og viser hvordan du bestemmer at de skal behandle deg. Og dersom de nekter å endre kurs, hvorfor beholde energityver i livet ditt? Enkelte mennesker er bare nasty, og de trenger sorte linjer for å se grensene dine.

6- …du følger alltid alle andre’s uskrevne regler. Hvis mengden gifter seg og bor sammen to og to, gjør du det samme, uten å selv filosofere over om det i det hele tatt er riktig for deg å bo sammen med et annet menneske. Du vet, selv om alle andre kjøper miljøfiendtlige poser i kassa for å pakke matvarene oppi, så kan du bruke sekker og bager, ikke sant? Tenke sjæl, tenke sjæl. 

7- …du tar rykter for å være sanne ord. Just …don’t. 

8- …du tror det er en shoppingrunde som må til for å bli glad, totalt på villspor fra verdens naturlige ingrediens, nemlig takknemlighet. Rydd i det du allerede har hjemme, og gå på shopping i boden. Vær takknemlig for det du har; alt fra rent vann i springen til fine klær og sengetøy. DET vil gjøre deg glad på ekte.

9- ..du venter at kjipe folk skal endre seg. I den tro at du kan hjelpe dem å forandre seg fra det verre til det bedre, bruker du masse tid og energi på å endre tankegangen til et menneske du mener behøver din forandring. Hvor tenkte du å krype opp til den hjernen for å skru på disse knappene du mener kan endre denne personen? Inn nesa? Ørene? Munnen? Porene? Hvor er det magiske krympestøvet ditt? Innse at alle mennesker selv har siste ord i sin verden. Du kan kun styre deg selv.

10- …du ikke kan huske sist du kjøpte deg tid. Eller du har kanskje aldri kjøpt deg tid? Du føler at du må svare ja eller nei med en gang, hvilket fører til en miks av rare valg som du egentlig ikke ville? Ha selvrespekt. Si: “La meg tenke på det” Tenk en time eller en uke, eller en måned. It’s up to YOU!

Han titter opp mot meg og strekker de små hendene sine oppover. “Bær mæ, mamma?” 

Og hver gang må jeg skuffe den lille gogutten min. Jeg kan ikke løfte ham på noen uker enda, men må være forsiktig.

Han er opptatt av at “mamma er delt i to”, og vil sende meg til legen på sykehuset slik at den dumme legen kan fjerne det like dumme arret. 

Han vet ikke hva keisersnitt er. Ikke hva intertrigo er, heller. Han vet bare at en lege på et sykehus har sørget for at mamma har en lang strek på magen sin, slik at hun ikke kan bære ham lenger. Teip er det på arret også, noe han ikke kan fatte og begripe er nødvendig. 

Nei, magen til mamma er ikke særlig pen lenger, men operasjon var nødvendig, lille venn. Noen ganger må man ofre skjønnhet for velbehag, og derfor er mamma sin mage skikkelig ugly, selv om mamma selv synes arret er råtøft. Kanskje vil den aldri bli særlig fin, den magen. Men snart skal jeg bære deg rundt i et varmt julehjem, og når våren kommer skal jeg bære deg mot sommeren. Derfra skal jeg løfte deg over til høsten, og bære deg gjennom en ny vinter. Masse. Jeg skal løfte deg masse. Og så skal sår gro og bli til hvite arr. 

En vakker dag kommer du til å spørre: “Hvorfor har du arr på magen din, mamma?”

Og jeg skal svare deg: “Fordi det var jeg som bar deg inn i livet, min sønn. Det er det vakreste arret mamma vet om, og vil alltid minne meg om deg og storebror. Langt der tilbake i tid kom to gutter til verden akkurat der arret er, og da fikk jeg de to beste gavene det er mulig å få.”

Så vent lille venn. Selvfølgelig skal mamma løfte deg igjen. Løfte deg opp, og bære deg gjennom gråt fordi du falt, bare for å gi deg en klem og for å leke karusell mens du hyler av fryd. Et par uker til nå, så skal jeg gi deg det beste du vet: en mammaklem her oppe i høyden.