Hold handa mi en siste gang vakre fine

Se på meg med de kloke øynene dine

Takk for alt for denne gang

kom, la oss nynne en siste sang

Farvel, farvel, nå skal du reise for godt,

ja sånn er livet, mystisk og rått.

 

Du er den klareste stjerna som blinker

og jeg står her nede og vinker

Jeg lover å være god som gull

til vi sees igjen; ikke no tull.

 

Jeg kan aldri aldri glemme

en mormor utpå øya der hjemme.

Takknemligheten fyller meg,

for alt jeg fikk av deg.

 

Knerten og Donald leste du på mormorsenga til jeg sovnet, is på stabburet og katten Røder der han murrer og dovnet, fjøsstell og lek i fjæra, klatre og spikke, bake og sortere potet; mormor mormor, jeg er så beæra.

 

En gang i blant stakk det av ei ku, og da var det jeg og du, mormor, ut på eventyr. Ut og lete kyr. Sånn var det å være ditt heldige barnebarn skal jeg si deg; is på stabburet og mormorbil på vei.

 

Din tøffing, din snille snille goklem, du mormor du mormor, så snill og god.

 

Tusen millioner stjernehimmeltakk for alle minnene vi får bære med oss videre. 90 år med ren kjærlighet, humor, klokhet og styrke legger du igjen her hos oss.

Jeg sitter igjen med tårer i øynene etter vi i dag har fulgt deg til din siste hvile. Alt du har lært oss om godhet, styrke og det å være gjestfri, velter opp som klare minner. Jeg forstår du var sliten. Du trengte hvile, og han ventet nok på deg.

Det er en slik sorg der jeg virkelig unner deg av hele mitt hjerte at du får fred nå. Samtidig er det du, farmor, farfar og pappa som var mine store forbilder. Og nå er dere alle sammen samlet i din egen velkomstfest i himmelen, der dere feirer gjensyn med brask og bram.

Jeg unner deg det, men jeg savner å lete etter den kua sammen med deg. Huset til henne du kjente på andre siden av skogen ble til et slags eventyr pepperkakehus i mitt barnesinn. Jeg savner å ta Donaldbladet fra deg fordi du sovnet mens du leste det, og krype inntil deg i mormorsenga, under ei dyne med krepptrekk på. Mens det surret ei flue i vinduskarmen, og måkene der ute var så mange flere enn nå.

Å ligge der og glede seg til å sjekke måsereiret ved åkeren dagen etter. Etter fjøsstellet, da skulle jeg sjekke om måsungen hadde kommet seg ut av det siste egget.

Hvordan kunne du få meg til å føle meg så bra, der jeg ruslet rundt i fjøset og måkte skit bak kuene, strødde strøssel, striglet kyr, målte opp pellets og lot kalvene sutte på fingrene mine? For du fikk alle barnebarn og oldbearn til å føle seg så verdifulle. Hvordan fikk du det til?

Jeg savner å dusje i vaskerommet i fjøsen.

Jeg savner at du var nissen bak maska på julaften.

Jeg savner at du satte ut grøten til fjøsnissen, og at du lekte med lego sammen med lillebroren min da han ville bygge garasj med mormora si. Nå er han stor og har bygd mye mer.

Jeg savner å sitte i stua di og prate, og drikke kaffe. Hjelpe deg og rydde opp kopper og fat. Skravle. Flire. Være sammen.

Jeg savner deg, savner deg, savner deg.

Minnene fra barndommen med deg på øya har jeg jo savnet lenge, så nå er det på tide å lære av deg.

På tide å bli mest mulig lik deg, mormor med alle du var så glad i. Tilogmed barndomsvenninna mi fikk kalle deg mormor, og du lo da vi låste oss inne på stabburet og måtte rope ut av vinduet i 2.etg.

For en barndom! Alt du ga oss, som vi nesten ikke får til å beskrive. Ja du, du må virkelig ha fått deg en flott plass i himmelen. Jeg kan ikke love deg at jeg havner i nabolaget, for like god som deg er jeg ikke, mormor. Men jeg lover å prøve så godt jeg kan resten av mitt liv.

Kanskje jeg skal starte med bakverk. For du hadde alltid noe ekstra godt å servere. Jeg skal skjerpe meg, jeg lover. Flere serveringsfat og mere baking, mormor. Watch me, jeg skal skjemme bort gjestene mine like godt som du lærte oss.

Bare ved å se deg være deg, lærte vi så mye.

Tusen takk, jeg er deg så uendelig takknemlig for alt fra kalvefødsler, kaninunger i fjøset, frokost med hjemmebakt brød, bremykt og nøkkelost, og Donald Duck på senga.

Nå er natta her, og jeg skal også sove. Men jeg skal våkne til en ny dag i morgen. Og jeg skal aldri aldri glemme å takke hver kveld for all rikdommen vi har arvet fra deg i våre hjerter.

 

Fly av sted, hvil i fred, men vent parat, på vår himmelske kaffeprat ♡♡♡